Johan L. Fløan - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:06:28Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:06
Linje 148:		Linje 148:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	~~{{reflist\|4\|refs=~~		<references />
	<ref name="Avis">Avisartikkel i anledning hans 70-årsdag, 5. januar 1929: «Den aktverdige og kjente bonde Joh. L. Fløan på Skatval fyller imorgen 70 år. Han er den yngste av 2 sønner, som begge fikk en halvpart av den store farsgård. [...] Joh. L. Fløan har vært en driftig jordbruker som gjennom tradisjonell drift har øket gårdens avkastning fra år til år. Han har opført nye huser så gården ligner et herresete hvilket, ifølge historien også har vært. Som skogmann har også Fløan vist stor interesse. Han har kjøpt skog både i Aasen og Hegra og lagt den til gården sin. Han har forståelse av hvilken betydning det har for en bonde å ha skog å ta av. Men også sjøen har vært edel av Fløans liv. Han driver også fiske når han har tid og anledning til det. Selv er han også med i fiskeriopsynet. Fløan har innehatt en rekke tillitsverv i sin bygd. I henimot en menneskealder har han vært med i herredsstyret. Han har sin egen lune og ofte spøkefulle måte å debattere på. [...]»</ref>
	<ref name="Holan">[[J.P. Holan]] (1825–1894) skrev i 1884: «At Fløkirken blev ødelagt, har vi en af de dummeste Læsere at takke for. Annas Kristoffersen Mellemflø kunde ikke bekvemme sig til at modtage fuld Godtgjørelse for Kirken med indhegnet Grund, som ‘Selskapet til Fortidsminders bevaring’ bød ham, men rev den i 1847. [...] Tømmeret [...] indeholdt bare ren Furual, ligesom den muligens skrev sig fra [[Ivar av Fljoðar\|Ivar]] og [[Sigrid Ranesdatter\|Sigrid]] Fløs tid, saa vilde den lige saa mulig, med god Tænkning staat lige rak om tusinde Aar herefter.»</ref>
	<ref name="Invitasjon">Invitasjon sendt som brev: «Styret for Folkemuseet for Trondhjem og Trøndelag gir sig den ære at indby Dem til at overvære nedlægningen av grundstenen til museets permanente utstillingsbygning ved Sverresborg søndag den 3die februar 1929 kl. 1.»</ref>
	<ref name="Koren">Brev fra Kristian Koren, datert til 24. juli 1909: «Kjøbesummen for Lo Kapel skal indbetales inden 1. August. Vilde det ikke være bedst, at jeg fra den, som forrettede Auktionen, faar en Regning paa Beløbet. [...] Paa regningen skulde jeg gjerne have paaført, at Budet er gjort af Dem paa Vegne af nogle Mænd i Trondhjem, som ønskede at bevare Kapellet. Ligesaa vil jeg gjerne, for at alt skal være i Orden, faa en Erklæring fra Eieren af Saltøen om, at Huset kan blive staaende hvor det nu er, i to Aar fra 1. August at regne uden nogen Afgift, og at han vil have lidt Tilsyn med det saa det ikke liver misbrugt af uvedkommende. Jeg vil fra 1. August lade Bygningen assurere. Naar man ønsker at have Adgang til at lade Bygningen blive staaende hvor den er [...], er det af Hensyn til den vordende Tomt her i Byen. [...]»</~~ref~~>
	}}

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T13:34:12Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 13:34
Linje 174:		Linje 174:
	[[Kategori:Lokalhistorikere]]		[[Kategori:Lokalhistorikere]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Stjørdal kommune]]		[[Kategori:Stjørdal kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1859]]		[[Kategori:Fødsler i 1859]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1945]]		[[Kategori:Dødsfall i 1945]]
	{{f2}}		{{f2}}
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2020-04-16T10:38:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2020 kl. 10:38
Linje 178:		Linje 178:
	[[Kategori:Dødsfall i 1945]]		[[Kategori:Dødsfall i 1945]]
	{{f2}}		{{f2}}
			{{bm}}

Cnyborg: lenkeretting

2019-08-29T08:58:01Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2019 kl. 08:58
Linje 20:		Linje 20:

	=== Seilerulykken ===		=== Seilerulykken ===
	I 1888, da Johan var 29 år gammel, kjøpte han en båt for å frakte poteter til Trondhjem. En lørdag i oktober satte Johan og noen andre ut på [[Trondheimsfjorden\|Trondhjemsfjorden]] for åttende gang med poteter. Da de var utenfor [[Lade]]hammeren havarerte en båt, etter at båten (ført av to unge menn) hadde seilt uforsvarlig med tanke på vindforholdene en liten stund. To ungpiker ble revet ned fra dekk, og personene som var til stede fikk bragt den ene av dem, Pauline Saltbuen fra [[Åsen]], på land. Etter fem timer med oppvarming og tørking fikk de liv i Pauline, men den andre piken ble aldri funnet.<ref>Pettersson 2007, s. 48.</ref> Det ble senere klart at de to ungguttene som førte båten hadde vært beruset. Johan beskrev episoden 45 år senere, og opplevde da fortsatt det hele som et sårt minne (selv om de reddet Paulines liv), da den andre pikens mor måtte selge hjemmet sitt.<ref>Pettersson 2007, s. 49.</ref> Han besøkte dessuten Pauline Saltbuen i oktober 1913, og beskrev det som en «regtig hyggelig tur», og at han «gav hende lit penger og det forhøiet ikke så lidet høitideligheden.»<ref>Pettersson 2007, s. 49.</ref>		I 1888, da Johan var 29 år gammel, kjøpte han en båt for å frakte poteter til Trondhjem. En lørdag i oktober satte Johan og noen andre ut på [[Trondheimsfjorden\|Trondhjemsfjorden]] for åttende gang med poteter. Da de var utenfor [[Lade]]hammeren havarerte en båt, etter at båten (ført av to unge menn) hadde seilt uforsvarlig med tanke på vindforholdene en liten stund. To ungpiker ble revet ned fra dekk, og personene som var til stede fikk bragt den ene av dem, Pauline Saltbuen fra [[Åsen kommune\|Åsen]], på land. Etter fem timer med oppvarming og tørking fikk de liv i Pauline, men den andre piken ble aldri funnet.<ref>Pettersson 2007, s. 48.</ref> Det ble senere klart at de to ungguttene som førte båten hadde vært beruset. Johan beskrev episoden 45 år senere, og opplevde da fortsatt det hele som et sårt minne (selv om de reddet Paulines liv), da den andre pikens mor måtte selge hjemmet sitt.<ref>Pettersson 2007, s. 49.</ref> Han besøkte dessuten Pauline Saltbuen i oktober 1913, og beskrev det som en «regtig hyggelig tur», og at han «gav hende lit penger og det forhøiet ikke så lidet høitideligheden.»<ref>Pettersson 2007, s. 49.</ref>

	=== Bryllup ===		=== Bryllup ===

PaulVIF på 9. jul. 2018 kl. 14:30

2018-07-09T14:30:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2018 kl. 14:30
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|JOHANFLOAN.png\|Johan L. Fløan}}		<onlyinclude>{{thumb\|JOHANFLOAN.png\|Johan L. Fløan}}
	'''[[Johan L. Fløan\|Johan Larsen Fløan d.e.]]''' (født [[6. januar]] [[1859]] på [[Skatval]], død [[21. juni]] [[1945]]) var gårdbruker og lokalpolitiker ([[Bondepartiet\|B]]). Johan L. Fløan drev hjemgården [[Fløan østre]] på [[Fløan]] til å bli et av [[Stjørdalen]]s største mønsterbruk, og var også en betydelig skikkelse i lokalsamfunnet. Han var medlem av [[Nedre Stjørdal]] og [[Skatval]] herredsstyrer i tilsammen 44 år, og var i like mange år tillitsmann i sparebankene på de nevnte steder. Han var formann i skogutvalget, kretssykekassen og almenningsstyret, samt fiskerioppsynsmann, hypotektakstmann, og skjønnsmann ved remonteringen av [[Hæren]]s kavaleri på [[Levanger]]</onlyinclude>. Han var dessuten en av hovedorganisatorene bak de første landbruksutstillingene på [[Stjørdalshalsen]] i 1925 og 1935.<ref>Pettersson 2007, s. 67.</ref> Han var en av stifterne av [[Trøndelag Folkemuseum]] i 1913, og ble opptatt som medlem i National Geographic Society i 1929. Han var forøvrig svært interessert i naturen, og da særlig skogsaken. Omkring 1918 var han i besittelse av 670 [[Leksikon:Mål\|mål]] jord og 3 000 mål skog.<ref>Skappel 1918, s. 102.</ref>		'''[[Johan L. Fløan\|Johan Larsen Fløan d.e.]]''' (født [[6. januar]] [[1859]] på [[Skatval]], død [[21. juni]] [[1945]]) var gårdbruker og lokalpolitiker ([[Bondepartiet\|B]]). Johan L. Fløan drev hjemgården [[Fløan østre]] på [[Fløan]] til å bli et av [[Stjørdalen]]s største mønsterbruk, og var også en betydelig skikkelse i lokalsamfunnet. Han var medlem av [[Nedre Stjørdal kommune\|Nedre Stjørdal]] og [[Skatval kommune\|Skatval]] herredsstyrer i tilsammen 44 år, og var i like mange år tillitsmann i sparebankene på de nevnte steder. Han var formann i skogutvalget, kretssykekassen og almenningsstyret, samt fiskerioppsynsmann, hypotektakstmann, og skjønnsmann ved remonteringen av [[Hæren]]s kavaleri på [[Levanger]]</onlyinclude>. Han var dessuten en av hovedorganisatorene bak de første landbruksutstillingene på [[Stjørdalshalsen]] i 1925 og 1935.<ref>Pettersson 2007, s. 67.</ref> Han var en av stifterne av [[Trøndelag Folkemuseum]] i 1913, og ble opptatt som medlem i National Geographic Society i 1929. Han var forøvrig svært interessert i naturen, og da særlig skogsaken. Omkring 1918 var han i besittelse av 670 [[Leksikon:Mål\|mål]] jord og 3 000 mål skog.<ref>Skappel 1918, s. 102.</ref>

	== Tidlige år ==		== Tidlige år ==

Cnyborg: hbr

2016-03-07T08:38:35Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2016 kl. 08:38
Linje 164:		Linje 164:
	*Skappel, Simen (red.): ''Eiendomsbesiddere i Norges landdistrikter'' (1918).		*Skappel, Simen (red.): ''Eiendomsbesiddere i Norges landdistrikter'' (1918).
	*Vinge, Olav (red.): ''Skatval : Gårds- og slektshistorie'', bind II (2001). ISBN 82-995735-2-1.		*Vinge, Olav (red.): ''Skatval : Gårds- og slektshistorie'', bind II (2001). ISBN 82-995735-2-1.

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01036859001345\|Johan L. Fløan}}.

	{{DEFAULTSORT:Fløan, Johan Larsen}}		{{DEFAULTSORT:Fløan, Johan Larsen}}

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-19T07:51:07Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2013 kl. 07:51
Linje 168:		Linje 168:
	[[Kategori:Gardbrukere]]		[[Kategori:Gardbrukere]]
	[[Kategori:Lokalpolitikere]]		[[Kategori:Lokalpolitikere]]
	[[Kategori:Lokalhistorikere ~~fra Nord-Trøndelag~~]]		[[Kategori:Lokalhistorikere]]
	[[Kategori:Personer ~~fra~~ Stjørdal kommune]]		[[Kategori:Personer]]
			[[kategori:Stjørdal kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1859]]		[[Kategori:Fødsler i 1859]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1945]]		[[Kategori:Dødsfall i 1945]]
	{{f2}}		{{f2}}

Aslak Kittelsen: lenke

2013-02-28T08:34:16Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2013 kl. 08:34
Linje 56:		Linje 56:
	I 1897 la Johan inn telefon, og reise og betalte linjen fra Hollan vestre. Han kjøpte samtidig én aksje i telefonsamlaget for 100 kroner, og da aksjen ble solgt til staten i [[1919]], fikk han 1 161 kroner for den.		I 1897 la Johan inn telefon, og reise og betalte linjen fra Hollan vestre. Han kjøpte samtidig én aksje i telefonsamlaget for 100 kroner, og da aksjen ble solgt til staten i [[1919]], fikk han 1 161 kroner for den.

	Han hadde en stor interesse for arkeologi, og samlet på mange ting. Det ble funnet flere oldtidssaker i åkrene mens han var gårdbruker, og disse ble sendt inn til Vitenskapsmuseet i Trondhjem.		Han hadde en stor interesse for arkeologi, og samlet på mange ting. Det ble funnet flere oldtidssaker i åkrene mens han var gårdbruker, og disse ble sendt inn til [[Vitenskapsmuseet]] i Trondhjem.

	Han ser ut til å ha vært ved god helse forholdsvis lenge. 13. juni 1919, 60 år gammel, syklet han til en kvegutstilling i [[Selbu]], godt over 5 mil unna hjemmet. Han syklet etter sigende stadig forbi [[John P. Arnstad]] og [[Peder J. Arnstad]], som kjørte samme vei med hest, i de lettere terrengene.<ref>Arnstad 2010, s. 115.</ref>		Han ser ut til å ha vært ved god helse forholdsvis lenge. 13. juni 1919, 60 år gammel, syklet han til en kvegutstilling i [[Selbu]], godt over 5 mil unna hjemmet. Han syklet etter sigende stadig forbi [[John P. Arnstad]] og [[Peder J. Arnstad]], som kjørte samme vei med hest, i de lettere terrengene.<ref>Arnstad 2010, s. 115.</ref>

Kallrustad: korr. i innledningen

2011-01-20T14:59:47Z

korr. i innledningen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2011 kl. 14:59
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|JOHANFLOAN.png\|Johan L. Fløan}}		<onlyinclude>{{thumb\|JOHANFLOAN.png\|Johan L. Fløan}}
	'''[[Johan L. Fløan\|Johan Larsen Fløan d.e.]]''' (født [[6. januar]] [[1859]] på [[Skatval]], død [[21. juni]] [[1945]]) var ~~en [[Norge\|norsk]]~~ gårdbruker og lokalpolitiker ([[Bondepartiet\|B]]). Johan L. Fløan drev hjemgården [[Fløan østre]] på [[Fløan]] til å bli et av [[Stjørdalen]]s største mønsterbruk, og var også en betydelig skikkelse i lokalsamfunnet. Han var medlem av [[Nedre Stjørdal]] og [[Skatval]] herredsstyrer i tilsammen 44 år, og var i like mange år tillitsmann i sparebankene på de nevnte steder. Han var formann i skogutvalget, kretssykekassen og almenningsstyret, samt fiskerioppsynsmann, hypotektakstmann, og skjønnsmann ved remonteringen av [[Hæren]]s kavaleri på [[Levanger]]</onlyinclude>. Han var dessuten en av hovedorganisatorene bak de første landbruksutstillingene på [[Stjørdalshalsen]] i 1925 og 1935.<ref>Pettersson 2007, s. 67.</ref> Han var en av stifterne av [[Trøndelag Folkemuseum]] i 1913, og ble opptatt som medlem i National Geographic Society i 1929. Han var forøvrig svært interessert i naturen, og da særlig skogsaken. Omkring 1918 var han i besittelse av 670 [[Leksikon:Mål\|mål]] jord og 3 000 mål skog.<ref>Skappel 1918, s. 102.</ref>		'''[[Johan L. Fløan\|Johan Larsen Fløan d.e.]]''' (født [[6. januar]] [[1859]] på [[Skatval]], død [[21. juni]] [[1945]]) var gårdbruker og lokalpolitiker ([[Bondepartiet\|B]]). Johan L. Fløan drev hjemgården [[Fløan østre]] på [[Fløan]] til å bli et av [[Stjørdalen]]s største mønsterbruk, og var også en betydelig skikkelse i lokalsamfunnet. Han var medlem av [[Nedre Stjørdal]] og [[Skatval]] herredsstyrer i tilsammen 44 år, og var i like mange år tillitsmann i sparebankene på de nevnte steder. Han var formann i skogutvalget, kretssykekassen og almenningsstyret, samt fiskerioppsynsmann, hypotektakstmann, og skjønnsmann ved remonteringen av [[Hæren]]s kavaleri på [[Levanger]]</onlyinclude>. Han var dessuten en av hovedorganisatorene bak de første landbruksutstillingene på [[Stjørdalshalsen]] i 1925 og 1935.<ref>Pettersson 2007, s. 67.</ref> Han var en av stifterne av [[Trøndelag Folkemuseum]] i 1913, og ble opptatt som medlem i National Geographic Society i 1929. Han var forøvrig svært interessert i naturen, og da særlig skogsaken. Omkring 1918 var han i besittelse av 670 [[Leksikon:Mål\|mål]] jord og 3 000 mål skog.<ref>Skappel 1918, s. 102.</ref>

	== Tidlige år ==		== Tidlige år ==

Kallrustad: setter inn onlyinclude

2011-01-20T14:59:11Z

setter inn onlyinclude

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2011 kl. 14:59
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|JOHANFLOAN.png\|Johan L. Fløan}}		<onlyinclude>{{thumb\|JOHANFLOAN.png\|Johan L. Fløan}}
	'''[[Johan L. Fløan\|Johan Larsen Fløan d.e.]]''' (født [[6. januar]] [[1859]] på [[Skatval]], død [[21. juni]] [[1945]]) var en [[Norge\|norsk]] gårdbruker og lokalpolitiker ([[Bondepartiet\|B]]). Johan L. Fløan drev hjemgården [[Fløan østre]] på [[Fløan]] til å bli et av [[Stjørdalen]]s største mønsterbruk, og var også en betydelig skikkelse i lokalsamfunnet. Han var medlem av [[Nedre Stjørdal]] og [[Skatval]] herredsstyrer i tilsammen 44 år, og var i like mange år tillitsmann i sparebankene på de nevnte steder. Han var formann i skogutvalget, kretssykekassen og almenningsstyret, samt fiskerioppsynsmann, hypotektakstmann, og skjønnsmann ved remonteringen av [[Hæren]]s kavaleri på [[Levanger]]. Han var dessuten en av hovedorganisatorene bak de første landbruksutstillingene på [[Stjørdalshalsen]] i 1925 og 1935.<ref>Pettersson 2007, s. 67.</ref> Han var en av stifterne av [[Trøndelag Folkemuseum]] i 1913, og ble opptatt som medlem i National Geographic Society i 1929. Han var forøvrig svært interessert i naturen, og da særlig skogsaken. Omkring 1918 var han i besittelse av 670 [[Leksikon:Mål\|mål]] jord og 3 000 mål skog.<ref>Skappel 1918, s. 102.</ref>		'''[[Johan L. Fløan\|Johan Larsen Fløan d.e.]]''' (født [[6. januar]] [[1859]] på [[Skatval]], død [[21. juni]] [[1945]]) var en [[Norge\|norsk]] gårdbruker og lokalpolitiker ([[Bondepartiet\|B]]). Johan L. Fløan drev hjemgården [[Fløan østre]] på [[Fløan]] til å bli et av [[Stjørdalen]]s største mønsterbruk, og var også en betydelig skikkelse i lokalsamfunnet. Han var medlem av [[Nedre Stjørdal]] og [[Skatval]] herredsstyrer i tilsammen 44 år, og var i like mange år tillitsmann i sparebankene på de nevnte steder. Han var formann i skogutvalget, kretssykekassen og almenningsstyret, samt fiskerioppsynsmann, hypotektakstmann, og skjønnsmann ved remonteringen av [[Hæren]]s kavaleri på [[Levanger]]</onlyinclude>. Han var dessuten en av hovedorganisatorene bak de første landbruksutstillingene på [[Stjørdalshalsen]] i 1925 og 1935.<ref>Pettersson 2007, s. 67.</ref> Han var en av stifterne av [[Trøndelag Folkemuseum]] i 1913, og ble opptatt som medlem i National Geographic Society i 1929. Han var forøvrig svært interessert i naturen, og da særlig skogsaken. Omkring 1918 var han i besittelse av 670 [[Leksikon:Mål\|mål]] jord og 3 000 mål skog.<ref>Skappel 1918, s. 102.</ref>

	== Tidlige år ==		== Tidlige år ==