Johan Olsen Aarø - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 26. aug. 2019 kl. 07:48

2019-08-26T07:48:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2019 kl. 07:48
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Johan-Olsen-Aaroe-1881-1913.jpg\|Johan Olsen Aarø (1881-1913)\|ukjent}}		<onlyinclude>{{thumb\|Johan-Olsen-Aaroe-1881-1913.jpg\|Johan Olsen Aarø (1881-1913)\|ukjent}}
	'''[[Johan Olsen Aarø\|Johan Einar Olsen Aarø]]''' (født [[13. februar]] [[1881]] i [[Bolsøy]],<ref name=":0">Bolsøy hovedsogn, ministerialbok 1869–86. Statsarkivet i Trondheim, SAT/A-1454/555/L0655: [https://www.digitalarkivet.no/kb20050707020454 s. 100], nr. 14.</ref> død [[18. august]] [[1913]] samme sted) var den første i Norge som startet og lyktes med ordinær [[rutebil]]kjøring (bussdrift). Han var en av grunderne da [[Aarø Automobilselskap]] ble stiftet den [[12. mai]] [[1908]]. Selskapet hadde base ved [[Årø]] og gården [[Ytre Årø]], litt øst for [[Molde]]. I dag er selskapet, via flere oppkjøp og fusjoner, en del av [[Nettbuss Møre]]. </onlyinclude>Johan O. Aarø var sønn av [[Ole Britannius Aarø]] (1854-1942)<ref name=":0" /> og sammen drev de allerede med hesteskyss på strekningen. Han døde i [[1913]] og selskapet ble drevet videre av faren Ole B. Aarø og (Johans bror) [[Andreas Olsen Aarø]] (1889-1942).		'''[[Johan Olsen Aarø\|Johan Einar Olsen Aarø]]''' (født [[13. februar]] [[1881]] i [[Bolsøy]],<ref name=":0">Bolsøy hovedsogn, ministerialbok 1869–86. Statsarkivet i Trondheim, SAT/A-1454/555/L0655: [https://www.digitalarkivet.no/kb20050707020454 s. 100], nr. 14.</ref> død [[18. august]] [[1913]] samme sted<ref>[[Historisk befolkningsregister]]</ref>) var den første i Norge som startet og lyktes med ordinær [[rutebil]]kjøring (bussdrift). Han var en av grunderne da [[Aarø Automobilselskap]] ble stiftet den [[12. mai]] [[1908]]. Selskapet hadde base ved [[Årø]] og gården [[Ytre Årø]], litt øst for [[Molde]]. I dag er selskapet, via flere oppkjøp og fusjoner, en del av [[Nettbuss Møre]]. </onlyinclude>Johan O. Aarø var sønn av [[Ole Britannius Aarø]] (1854-1942)<ref name=":0" /> og sammen drev de allerede med hesteskyss på strekningen. Han døde i [[1913]] og selskapet ble drevet videre av faren Ole B. Aarø og (Johans bror) [[Andreas Olsen Aarø]] (1889-1942).

	== Den første ordinære bussruten ==		== Den første ordinære bussruten ==

PaulVIF på 26. aug. 2019 kl. 07:47

2019-08-26T07:47:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2019 kl. 07:47
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Johan-Olsen-Aaroe-1881-1913.jpg\|Johan Olsen Aarø (1881-1913)\|ukjent}}		<onlyinclude>{{thumb\|Johan-Olsen-Aaroe-1881-1913.jpg\|Johan Olsen Aarø (1881-1913)\|ukjent}}
	'''[[Johan Olsen Aarø\|Johan Einar Olsen Aarø]]''' (født [[13. februar]] [[1881]] i [[Bolsøy]],<ref name=":0">Bolsøy hovedsogn, ministerialbok 1869–86. Statsarkivet i Trondheim, SAT/A-1454/555/L0655: [https://www.digitalarkivet.no/kb20050707020454 s. 100], nr. 14.</ref> død [[18. august]] [[1913]]) var den første i Norge som startet og lyktes med ordinær [[rutebil]]kjøring (bussdrift). Han var en av grunderne da [[Aarø Automobilselskap]] ble stiftet den [[12. mai]] [[1908]]. Selskapet hadde base ved [[Årø]] og gården [[Ytre Årø]], litt øst for [[Molde]]. I dag er selskapet, via flere oppkjøp og fusjoner, en del av [[Nettbuss Møre]]. </onlyinclude>Johan O. Aarø var sønn av [[Ole Britannius Aarø]] (1854-1942)<ref name=":0" /> og sammen drev de allerede med hesteskyss på strekningen. Han døde i [[1913]] og selskapet ble drevet videre av faren Ole B. Aarø og (Johans bror) [[Andreas Olsen Aarø]] (1889-1942).		'''[[Johan Olsen Aarø\|Johan Einar Olsen Aarø]]''' (født [[13. februar]] [[1881]] i [[Bolsøy]],<ref name=":0">Bolsøy hovedsogn, ministerialbok 1869–86. Statsarkivet i Trondheim, SAT/A-1454/555/L0655: [https://www.digitalarkivet.no/kb20050707020454 s. 100], nr. 14.</ref> død [[18. august]] [[1913]] samme sted) var den første i Norge som startet og lyktes med ordinær [[rutebil]]kjøring (bussdrift). Han var en av grunderne da [[Aarø Automobilselskap]] ble stiftet den [[12. mai]] [[1908]]. Selskapet hadde base ved [[Årø]] og gården [[Ytre Årø]], litt øst for [[Molde]]. I dag er selskapet, via flere oppkjøp og fusjoner, en del av [[Nettbuss Møre]]. </onlyinclude>Johan O. Aarø var sønn av [[Ole Britannius Aarø]] (1854-1942)<ref name=":0" /> og sammen drev de allerede med hesteskyss på strekningen. Han døde i [[1913]] og selskapet ble drevet videre av faren Ole B. Aarø og (Johans bror) [[Andreas Olsen Aarø]] (1889-1942).

	== Den første ordinære bussruten ==		== Den første ordinære bussruten ==

PaulVIF på 26. aug. 2019 kl. 07:44

2019-08-26T07:44:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2019 kl. 07:44
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Johan-Olsen-Aaroe-1881-1913.jpg\|Johan Olsen Aarø (1881-1913)\|ukjent}}		<onlyinclude>{{thumb\|Johan-Olsen-Aaroe-1881-1913.jpg\|Johan Olsen Aarø (1881-1913)\|ukjent}}
	'''[[Johan Olsen Aarø\|Johan Einar Olsen Aarø]]''' (født [[13. februar]] [[1881]] i [[Bolsøy]],<ref name=":0">Bolsøy hovedsogn, ministerialbok 1869–86. Statsarkivet i Trondheim, SAT/A-1454/555/L0655: [https://www.digitalarkivet.no/kb20050707020454 s. 100], nr. 14.</ref> død [[1913]]) var den første i Norge som startet og lyktes med ordinær [[rutebil]]kjøring (bussdrift). Han var en av grunderne da [[Aarø Automobilselskap]] ble stiftet den [[12. mai]] [[1908]]. Selskapet hadde base ved [[Årø]] og gården [[Ytre Årø]], litt øst for [[Molde]]. I dag er selskapet, via flere oppkjøp og fusjoner, en del av [[Nettbuss Møre]]. </onlyinclude>Johan O. Aarø var sønn av [[Ole Britannius Aarø]] (1854-1942)<ref name=":0" /> og sammen drev de allerede med hesteskyss på strekningen. Han døde i [[1913]] og selskapet ble drevet videre av faren Ole B. Aarø og (Johans bror) [[Andreas Olsen Aarø]] (1889-1942).		'''[[Johan Olsen Aarø\|Johan Einar Olsen Aarø]]''' (født [[13. februar]] [[1881]] i [[Bolsøy]],<ref name=":0">Bolsøy hovedsogn, ministerialbok 1869–86. Statsarkivet i Trondheim, SAT/A-1454/555/L0655: [https://www.digitalarkivet.no/kb20050707020454 s. 100], nr. 14.</ref> død [[18. august]] [[1913]]) var den første i Norge som startet og lyktes med ordinær [[rutebil]]kjøring (bussdrift). Han var en av grunderne da [[Aarø Automobilselskap]] ble stiftet den [[12. mai]] [[1908]]. Selskapet hadde base ved [[Årø]] og gården [[Ytre Årø]], litt øst for [[Molde]]. I dag er selskapet, via flere oppkjøp og fusjoner, en del av [[Nettbuss Møre]]. </onlyinclude>Johan O. Aarø var sønn av [[Ole Britannius Aarø]] (1854-1942)<ref name=":0" /> og sammen drev de allerede med hesteskyss på strekningen. Han døde i [[1913]] og selskapet ble drevet videre av faren Ole B. Aarø og (Johans bror) [[Andreas Olsen Aarø]] (1889-1942).

	== Den første ordinære bussruten ==		== Den første ordinære bussruten ==

Vidariv: hbr

2019-08-26T07:37:53Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2019 kl. 07:37
Linje 30:		Linje 30:
	* Haugen, Kr. Rasch; Skudal, Sverre; Ottesen, Helge (redaksjonskomité). 1966. ''Over til rutebil. Avdeling Møre og Romsdal 1930-1965.'' [[Norges rutebileieres forbund]], avdeling Møre og Romsdal. Ålesund, 1966. 152 sider.		* Haugen, Kr. Rasch; Skudal, Sverre; Ottesen, Helge (redaksjonskomité). 1966. ''Over til rutebil. Avdeling Møre og Romsdal 1930-1965.'' [[Norges rutebileieres forbund]], avdeling Møre og Romsdal. Ålesund, 1966. 152 sider.
	* Lasse Hjermann. (redaksjonsnemnd: Hjermann, Lasse; Høsteng, Arne Kristian; Vollstad, Knut) 2001. ''Rutebilnæring under omstilling 1965-2000.''Transportbedriftenes landsforening Møre og Romsdal. Molde, 2001. 137 sider. ISBN 82-7955-028-3		* Lasse Hjermann. (redaksjonsnemnd: Hjermann, Lasse; Høsteng, Arne Kristian; Vollstad, Knut) 2001. ''Rutebilnæring under omstilling 1965-2000.''Transportbedriftenes landsforening Møre og Romsdal. Molde, 2001. 137 sider. ISBN 82-7955-028-3

			== Eksterne lenker ==
			*{{hbr1-1\|pf01036779001225\|Johan Olsen Aarø}}

	{{DEFAULTSORT:Årø, Johan Olsen}}		{{DEFAULTSORT:Årø, Johan Olsen}}

PaulVIF på 22. jul. 2019 kl. 13:49

2019-07-22T13:49:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2019 kl. 13:49
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb ~~høyre~~\|Johan-Olsen-Aaroe-1881-1913.jpg\|Johan Olsen Aarø (1881-1913) ~~<br /><small>Foto:~~ ukjent~~</small>~~}}		<onlyinclude>{{thumb\|Johan-Olsen-Aaroe-1881-1913.jpg\|Johan Olsen Aarø (1881-1913)\|ukjent}}
			'''[[Johan Olsen Aarø\|Johan Einar Olsen Aarø]]''' (født [[13. februar]] [[1881]] i [[Bolsøy]],<ref name=":0">Bolsøy hovedsogn, ministerialbok 1869–86. Statsarkivet i Trondheim, SAT/A-1454/555/L0655: [https://www.digitalarkivet.no/kb20050707020454 s. 100], nr. 14.</ref> død [[1913]]) var den første i Norge som startet og lyktes med ordinær [[rutebil]]kjøring (bussdrift). Han var en av grunderne da [[Aarø Automobilselskap]] ble stiftet den [[12. mai]] [[1908]]. Selskapet hadde base ved [[Årø]] og gården [[Ytre Årø]], litt øst for [[Molde]]. I dag er selskapet, via flere oppkjøp og fusjoner, en del av [[Nettbuss Møre]]. </onlyinclude>Johan O. Aarø var sønn av [[Ole Britannius Aarø]] (1854-1942)<ref name=":0" /> og sammen drev de allerede med hesteskyss på strekningen. Han døde i [[1913]] og selskapet ble drevet videre av faren Ole B. Aarø og (Johans bror) [[Andreas Olsen Aarø]] (1889-1942).
	'''Johan Einar Olsen Aarø''' (født [[13. februar]] [[1881]] i [[Bolsøy]],<ref name=":0">Bolsøy hovedsogn, ministerialbok 1869–86. Statsarkivet i Trondheim, SAT/A-1454/555/L0655: [https://www.digitalarkivet.no/kb20050707020454 s. 100], nr. 14.</ref> død [[1913]]) var den første i Norge som startet og lyktes med ordinær [[rutebil]]kjøring (bussdrift). Han var en av grunderne da [[Aarø Automobilselskap]] ble stiftet den [[12. mai]] [[1908]]. Selskapet hadde base ved [[Årø]] og gården [[Ytre Årø]], litt øst for [[Molde]]. I dag er selskapet, via flere oppkjøp og fusjoner, en del av [[Nettbuss Møre]]. </onlyinclude>Johan O. Aarø var sønn av [[Ole Britannius Aarø]] (1854-1942)<ref name=":0" /> og sammen drev de allerede med hesteskyss på strekningen. Han døde i [[1913]] og selskapet ble drevet videre av faren Ole B. Aarø og (Johans bror) [[Andreas Olsen Aarø]] (1889-1942).

	== Den første ordinære bussruten ==		== Den første ordinære bussruten ==
Linje 14:		Linje 13:
	Det sies at samme dag som selskapet ble stiftet, gikk første turen. Den ble kjørt med en nyinnkjøpt seks-seters ''[[UNIC]]'' 1907-modell. Turen tok 1 time og 15 minutter. Ruten gikk fra Molde ved 19-tiden med retur fra Batnfjorden kl 22. Dette korresponderte med dampskip fra Trondheim som ankom Batnfjordsøra kl 21<ref>Haugen, Kr. Rasch Skudal, Sverre; Ottesen, Helge. 1966. Side 43-44.</ref> Mange av de reisende som reiste med dampbåt langs kysten valgte reisen over land, istedet for den beryktede havstrekningen [[Hustadvika (Fræna)\|Hustadvika]], som ofte kunne være ubehagelig, eller farlig. Skipene over Hustadvika var også av og til forsinket. Post mellom [[Sunnmøre]] og [[Romsdal]] ble sendt med bussruten, dette var hovedpostruten ut og inn av Møre og Romsdal.		Det sies at samme dag som selskapet ble stiftet, gikk første turen. Den ble kjørt med en nyinnkjøpt seks-seters ''[[UNIC]]'' 1907-modell. Turen tok 1 time og 15 minutter. Ruten gikk fra Molde ved 19-tiden med retur fra Batnfjorden kl 22. Dette korresponderte med dampskip fra Trondheim som ankom Batnfjordsøra kl 21<ref>Haugen, Kr. Rasch Skudal, Sverre; Ottesen, Helge. 1966. Side 43-44.</ref> Mange av de reisende som reiste med dampbåt langs kysten valgte reisen over land, istedet for den beryktede havstrekningen [[Hustadvika (Fræna)\|Hustadvika]], som ofte kunne være ubehagelig, eller farlig. Skipene over Hustadvika var også av og til forsinket. Post mellom [[Sunnmøre]] og [[Romsdal]] ble sendt med bussruten, dette var hovedpostruten ut og inn av Møre og Romsdal.

	{{thumb ~~høyre~~\|UNIC-bus-in-Norway-1908.jpg‎\|Johan Olsen Aarø var den som først lyktes med ordinær rutebilkjøring i Norge, her med sin ''1907 UNIC'', fotografert i Kristiania, før turen til Møre og Romsdal. ~~<br /><small>Foto:~~ Eivind Enger, Kristiania, 1908~~</small>~~}}		{{thumb\|UNIC-bus-in-Norway-1908.jpg‎\|Johan Olsen Aarø var den som først lyktes med ordinær rutebilkjøring i Norge, her med sin ''1907 [[UNIC]]'', fotografert i Kristiania, før turen til Møre og Romsdal.\|[[Eivind Enger]], Kristiania\|1908}}

	Aarø Automobilselskaps bussrute ble snart populær og selskapet gikk til anskaffelse av ennå et kjæretøy.		Aarø Automobilselskaps bussrute ble snart populær og selskapet gikk til anskaffelse av ennå et kjæretøy.

	== ''UNIC'' - den første bussen ==		== ''UNIC'' - den første bussen ==
	Johan O. Aarø reiste til Kristiania i [[1908]], hvor han både fikk kjøpt bil og lærte seg å kjøre den, en ''UNIC'' 1907-modell med seks sitteplasser. Den var åpen og hadde kalesje. Bilens understell og motor var produsert i [[Frankrike]]. I Kristiania bygde firmaet [[Kolberg, Caspary & Co]] karosseriet. Motoren ga 18 hestekrefter og farten var omtrent 60 kilometer i timen. Johan brukte 17 timer på den 480 kilometer lange reisen fra Kristiania til [[Åndalsnes]]. Derfra ble bilen fraktet med dampbåt til Molde<ref>Losnegård, Gaute. 2008. Side 41-42.</ref>. Bilen er bevart på [[Romsdalsmuseet]] i Molde og har registreringsnummer T-1. I [[2008]] utga [[Posten Norge]] et [[frimerke]] med motiv av der ''UNIC'' er avbildet<ref>Ebbestad, Alf Vidar. 2008a</ref>.		Johan O. Aarø reiste til Kristiania i [[1908]], hvor han både fikk kjøpt bil og lærte seg å kjøre den, en ''[[UNIC]]'' 1907-modell med seks sitteplasser. Den var åpen og hadde kalesje. Bilens understell og motor var produsert i [[Frankrike]]. I Kristiania bygde firmaet [[Kolberg, Caspary & Co]] karosseriet. Motoren ga 18 hestekrefter og farten var omtrent 60 kilometer i timen. Johan brukte 17 timer på den 480 kilometer lange reisen fra Kristiania til [[Åndalsnes]]. Derfra ble bilen fraktet med dampbåt til Molde<ref>Losnegård, Gaute. 2008. Side 41-42.</ref>. Bilen er bevart på [[Romsdalsmuseet]] i Molde og har registreringsnummer T-1. I [[2008]] utga [[Posten Norge]] et [[frimerke]] med motiv av der ''UNIC'' er avbildet<ref>Ebbestad, Alf Vidar. 2008a</ref>.

	== Referanser ==		== Referanser ==

Hattrem: Fødselsdato, fullt navn og ny kilde (Per Gjendem bør ikke brukes som kilde)

2019-05-27T16:43:54Z

Fødselsdato, fullt navn og ny kilde (Per Gjendem bør ikke brukes som kilde)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2019 kl. 16:43
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Johan-Olsen-Aaroe-1881-1913.jpg\|Johan Olsen Aarø (1881-1913) <br /><small>Foto: ukjent</small>}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Johan-Olsen-Aaroe-1881-1913.jpg\|Johan Olsen Aarø (1881-1913) <br /><small>Foto: ukjent</small>}}

	'''[[Johan Olsen Aarø]]''' (født i [[1881]] i ? [[Bolsøy]], ~~døde~~ i [[1913]]) var den første i Norge som startet og lyktes med ordinær [[rutebil]]kjøring (bussdrift). Han var en av grunderne da [[Aarø Automobilselskap]] ble stiftet den [[12. mai]] [[1908]]. ~~</onlyinclude>~~ Selskapet hadde base ved [[Årø]] og gården ''[[Ytre Årø]]'', litt øst for [[Molde]]. I dag er selskapet, via flere oppkjøp og fusjoner, en del av [[Nettbuss Møre]].		'''Johan Einar Olsen Aarø''' (født [[13. februar]] [[1881]] i [[Bolsøy]],<ref name=":0">Bolsøy hovedsogn, ministerialbok 1869–86. Statsarkivet i Trondheim, SAT/A-1454/555/L0655: [https://www.digitalarkivet.no/kb20050707020454 s. 100], nr. 14.</ref> død [[1913]]) var den første i Norge som startet og lyktes med ordinær [[rutebil]]kjøring (bussdrift). Han var en av grunderne da [[Aarø Automobilselskap]] ble stiftet den [[12. mai]] [[1908]]. Selskapet hadde base ved [[Årø]] og gården [[Ytre Årø]], litt øst for [[Molde]]. I dag er selskapet, via flere oppkjøp og fusjoner, en del av [[Nettbuss Møre]]. </onlyinclude>Johan O. Aarø var sønn av [[Ole Britannius Aarø]] (1854-1942)<ref name=":0" /> og sammen drev de allerede med hesteskyss på strekningen. Han døde i [[1913]] og selskapet ble drevet videre av faren Ole B. Aarø og (Johans bror) [[Andreas Olsen Aarø]] (1889-1942).

	Johan O. Aarø var sønn av [[Ole Britannius Aarø]] (1854-1942)<ref~~>[http~~:/~~/home.no.net/pgjendem/artikler/pg_romuldslekta_kleive.htm Gjendem, Per. ''Romuldslekta fra Kleive''.] (søkedato: 7. mai 2008)</ref~~> og sammen drev de allerede med hesteskyss på strekningen. Han døde i [[1913]] og selskapet ble drevet videre av faren Ole B. Aarø og (Johans bror) [[Andreas Olsen Aarø]] (1889-1942).

	== Den første ordinære bussruten ==		== Den første ordinære bussruten ==
	<onlyinclude>Johan Olsen Aarø stod bak det som regnes som den [[Norges første bussrute‎\|første ordinære bilrute]] (buss) i Norge, den [[12. mai]] [[1908]]. Sammen med sin far drev de allerede med hesteskyss på den 36 kilometer lange veien fra Molde over [[Fursetfjellet]] til [[Batnfjordsøra]]</onlyinclude>, som var endestasjon. Derfra var det korrespondanse videre nordover til [[Kristiansund]] og [[Trondheim]] med [[dampbåt]]. Batnfjordsøra ligger midt mellom Molde og Kristiansund. I dag er denne veistrekningen en etappe av [[E39]].		<onlyinclude>Johan Olsen Aarø stod bak det som regnes som den [[Norges første bussrute‎\|første ordinære bilrute]] (buss) i Norge, den [[12. mai]] [[1908]]. Sammen med sin far drev de allerede med hesteskyss på den 36 kilometer lange veien fra Molde over [[Fursetfjellet]] til [[Batnfjordsøra]]</onlyinclude>, som var endestasjon. Derfra var det korrespondanse videre nordover til [[Kristiansund]] og [[Trondheim]] med [[dampbåt]]. Batnfjordsøra ligger midt mellom Molde og Kristiansund. I dag er denne veistrekningen en etappe av [[E39]].

	Foranledningen var at de sommeren [[1907]] fikk se bilen til [[Sam Eyde]], som var på biltur i Romsdal og Nordmøre. De fikk da idéen om å bruke bil, og ikke hest<ref>Haugen, Kr. Rasch Skudal, Sverre; Ottesen, Helge. 1966. Side 42-43; Losnegård, Gaute. 2008. Side 41-42.</ref>. En annen historie forteller at det var Johans bror [[Ivar Olsen Aarø]] (1876-1924) som først fikk idéen, han var bankansatt i [[Kristiania]]<ref>Ebbestad, Alf Vidar. 2008b. </ref>.		Foranledningen var at de sommeren [[1907]] fikk se bilen til [[Sam Eyde]], som var på biltur i Romsdal og Nordmøre. De fikk da idéen om å bruke bil, og ikke hest<ref>Haugen, Kr. Rasch Skudal, Sverre; Ottesen, Helge. 1966. Side 42-43; Losnegård, Gaute. 2008. Side 41-42.</ref>. En annen historie forteller at det var Johans bror [[Ivar Olsen Aarø]] (1876-1924) som først fikk idéen, han var bankansatt i [[Kristiania]]<ref>Ebbestad, Alf Vidar. 2008b. </ref>.
Linje 24:		Linje 22:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references/>		<references />

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Olve Utne: {{bm}}

2019-05-27T13:58:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2019 kl. 13:58
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Dødsfall i 1913]]		[[Kategori:Dødsfall i 1913]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Hattrem: /* Litteratur */ Lenke til boken

2019-04-12T16:07:24Z

Litteratur: Lenke til boken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2019 kl. 16:07
Linje 27:		Linje 27:

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* Abrahamsen, Olav Arild. 1992. ''Molde ~~Bys Historie~~ III''. [[Molde kommune]] og [[Dahl Libris]]. 408 sider. ISBN 82-992344-0-9		* Abrahamsen, Olav Arild. 1992. ''[[Molde bys historie]] III''. [[Molde kommune]] og [[Dahl Libris]]. 408 sider. ISBN 82-992344-0-9
	* Ebbestad, Alf Vidar. 2008a. ''Bussarven kjøres videre.'' [[Romsdals Budstikke]] 11. april 2008. side 18-19		* Ebbestad, Alf Vidar. 2008a. ''Bussarven kjøres videre.'' [[Romsdals Budstikke]] 11. april 2008. side 18-19
	* Ebbestad, Alf Vidar. 2008b. ''Mer Unic busshistorie (samtale med Brit Moen Kværnerud, oldebarn av Ole B. Aarø).'' [[Romsdals Budstikke]] 5. mai 2008. side 28		* Ebbestad, Alf Vidar. 2008b. ''Mer Unic busshistorie (samtale med Brit Moen Kværnerud, oldebarn av Ole B. Aarø).'' [[Romsdals Budstikke]] 5. mai 2008. side 28

Cnyborg på 29. jul. 2014 kl. 06:27

2014-07-29T06:27:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2014 kl. 06:27
Linje 14:		Linje 14:
	Johan Olsen Aarø fikk innvilget søknaden om transport av passasjerer og [[post]]. Dengang måtte en ha kjøretillatelse fra myndighetene (fylket) for å kjøre bil, noe Johan fikk den [[20. november]] [[1907]]<ref>Haugen, Kr. Rasch; Skudal, Sverre; Ottesen, Helge (redaksjonskomité). 1966. Side 43.</ref>.		Johan Olsen Aarø fikk innvilget søknaden om transport av passasjerer og [[post]]. Dengang måtte en ha kjøretillatelse fra myndighetene (fylket) for å kjøre bil, noe Johan fikk den [[20. november]] [[1907]]<ref>Haugen, Kr. Rasch; Skudal, Sverre; Ottesen, Helge (redaksjonskomité). 1966. Side 43.</ref>.

	Det sies at samme dag som selskapet ble stiftet, gikk første turen. Den ble kjørt med en nyinnkjøpt seks-seters ''[[UNIC]]'' 1907-modell. Turen tok 1 time og 15 minutter. Ruten gikk fra Molde ved 19-tiden med retur fra Batnfjorden kl 22. Dette korresponderte med dampskip fra Trondheim som ankom Batnfjordsøra kl 21<ref>Haugen, Kr. Rasch Skudal, Sverre; Ottesen, Helge. 1966. Side 43-44.</ref> Mange av de reisende som reiste med dampbåt langs kysten valgte reisen over land, istedet for den beryktede havstrekningen [[Hustadvika]], som ofte kunne være ubehagelig, eller farlig. Skipene over Hustadvika var også av og til forsinket. Post mellom [[Sunnmøre]] og [[Romsdal]] ble sendt med bussruten, dette var hovedpostruten ut og inn av Møre og Romsdal.		Det sies at samme dag som selskapet ble stiftet, gikk første turen. Den ble kjørt med en nyinnkjøpt seks-seters ''[[UNIC]]'' 1907-modell. Turen tok 1 time og 15 minutter. Ruten gikk fra Molde ved 19-tiden med retur fra Batnfjorden kl 22. Dette korresponderte med dampskip fra Trondheim som ankom Batnfjordsøra kl 21<ref>Haugen, Kr. Rasch Skudal, Sverre; Ottesen, Helge. 1966. Side 43-44.</ref> Mange av de reisende som reiste med dampbåt langs kysten valgte reisen over land, istedet for den beryktede havstrekningen [[Hustadvika (Fræna)\|Hustadvika]], som ofte kunne være ubehagelig, eller farlig. Skipene over Hustadvika var også av og til forsinket. Post mellom [[Sunnmøre]] og [[Romsdal]] ble sendt med bussruten, dette var hovedpostruten ut og inn av Møre og Romsdal.

	{{thumb høyre\|UNIC-bus-in-Norway-1908.jpg‎\|Johan Olsen Aarø var den som først lyktes med ordinær rutebilkjøring i Norge, her med sin ''1907 UNIC'', fotografert i Kristiania, før turen til Møre og Romsdal. <br /><small>Foto: Eivind Enger, Kristiania, 1908</small>}}		{{thumb høyre\|UNIC-bus-in-Norway-1908.jpg‎\|Johan Olsen Aarø var den som først lyktes med ordinær rutebilkjøring i Norge, her med sin ''1907 UNIC'', fotografert i Kristiania, før turen til Møre og Romsdal. <br /><small>Foto: Eivind Enger, Kristiania, 1908</small>}}

Cnyborg på 23. apr. 2013 kl. 13:19

2013-04-23T13:19:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2013 kl. 13:19
Linje 35:		Linje 35:

	{{DEFAULTSORT:Årø, Johan Olsen}}		{{DEFAULTSORT:Årø, Johan Olsen}}
	[[Kategori:Personer ~~fra~~ Molde kommune]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Molde kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1881]]		[[Kategori:Fødsler i 1881]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1913]]		[[Kategori:Dødsfall i 1913]]
	{{F1}}		{{F1}}