Johan Søhr (1867–1949) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Spionasje */

2024-07-04T19:08:29Z

Spionasje

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2024 kl. 19:08
Linje 30:		Linje 30:
	Som sjef for Oppdagelsespolitiet hadde han et bredt arbeidsområde, herunder fremmedkontroll og etterretning samt arbeidet med spionasjesaker. Dette siste engasjerte ham sterkt, og særlig under [[første verdenskrig]] var det en del aktivitet på dette området, både fra tysk og britisk side. Før første verdenskrig eksisterte det ikke noe sentralt overvåkningspoliti eller sikkerhetstjeneste i Norge. Det var heller ingen lovbestemmelse om straff for medvirkning til spionasje til fordel for fremmed makt. Dette kom først etter krigsutbruddet.		Som sjef for Oppdagelsespolitiet hadde han et bredt arbeidsområde, herunder fremmedkontroll og etterretning samt arbeidet med spionasjesaker. Dette siste engasjerte ham sterkt, og særlig under [[første verdenskrig]] var det en del aktivitet på dette området, både fra tysk og britisk side. Før første verdenskrig eksisterte det ikke noe sentralt overvåkningspoliti eller sikkerhetstjeneste i Norge. Det var heller ingen lovbestemmelse om straff for medvirkning til spionasje til fordel for fremmed makt. Dette kom først etter krigsutbruddet.

	Søhr høstet anerkjennelse for håndteringen av blant annet Rautenfelsaffæren og sakene mot [[Otto von Rosen]] og [[Alfred Hagn]]. Både Stortingets presidentskap og Kristiania formannskap uttrykte varm anerkjennelse for Søhrs arbeid med ulike typer spionasjesaker, og dette var en foranledning til at han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1917.		Søhr høstet anerkjennelse for håndteringen av blant annet [[Rautenfelsaffæren]] og sakene mot [[Otto von Rosen]] og [[Alfred Hagn]]. Både Stortingets presidentskap og Kristiania formannskap uttrykte varm anerkjennelse for Søhrs arbeid med ulike typer spionasjesaker, og dette var en foranledning til at han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1917.

	Da han ble pensjonist ga han ut boken ''Spioner og bomber : Fra Opdagelsespolitiets arbeide under verdenskrigen'', hvor han forteller inngående om en del av de mest kjente sakene.		Da han ble pensjonist ga han ut boken ''Spioner og bomber : Fra Opdagelsespolitiets arbeide under verdenskrigen'', hvor han forteller inngående om en del av de mest kjente sakene.

PaulVIF: /* Spionasje */

2024-07-04T16:41:11Z

Spionasje

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2024 kl. 16:41
Linje 30:		Linje 30:
	Som sjef for Oppdagelsespolitiet hadde han et bredt arbeidsområde, herunder fremmedkontroll og etterretning samt arbeidet med spionasjesaker. Dette siste engasjerte ham sterkt, og særlig under [[første verdenskrig]] var det en del aktivitet på dette området, både fra tysk og britisk side. Før første verdenskrig eksisterte det ikke noe sentralt overvåkningspoliti eller sikkerhetstjeneste i Norge. Det var heller ingen lovbestemmelse om straff for medvirkning til spionasje til fordel for fremmed makt. Dette kom først etter krigsutbruddet.		Som sjef for Oppdagelsespolitiet hadde han et bredt arbeidsområde, herunder fremmedkontroll og etterretning samt arbeidet med spionasjesaker. Dette siste engasjerte ham sterkt, og særlig under [[første verdenskrig]] var det en del aktivitet på dette området, både fra tysk og britisk side. Før første verdenskrig eksisterte det ikke noe sentralt overvåkningspoliti eller sikkerhetstjeneste i Norge. Det var heller ingen lovbestemmelse om straff for medvirkning til spionasje til fordel for fremmed makt. Dette kom først etter krigsutbruddet.

	Søhr høstet anerkjennelse for håndteringen av blant annet Rautenfelsaffæren og ~~saken~~ mot [[Alfred Hagn]]. Både Stortingets presidentskap og Kristiania formannskap uttrykte varm anerkjennelse for Søhrs arbeid med ulike typer spionasjesaker, og dette var en foranledning til at han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1917.		Søhr høstet anerkjennelse for håndteringen av blant annet Rautenfelsaffæren og sakene mot [[Otto von Rosen]] og [[Alfred Hagn]]. Både Stortingets presidentskap og Kristiania formannskap uttrykte varm anerkjennelse for Søhrs arbeid med ulike typer spionasjesaker, og dette var en foranledning til at han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1917.

	Da han ble pensjonist ga han ut boken ''Spioner og bomber : Fra Opdagelsespolitiets arbeide under verdenskrigen'', hvor han forteller inngående om en del av de mest kjente sakene.		Da han ble pensjonist ga han ut boken ''Spioner og bomber : Fra Opdagelsespolitiets arbeide under verdenskrigen'', hvor han forteller inngående om en del av de mest kjente sakene.

PaulVIF: /* Dyrebeskyttelsen */

2024-07-04T12:29:10Z

Dyrebeskyttelsen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2024 kl. 12:29
Linje 44:		Linje 44:
	Søhr var styremedlem i Foreningen til Dyrenes Beskyttelse (i dag Dyrebeskyttelsen Norge) fra 1920 og formann i foreningen fra 1929 til 1933. Han var også æresmedlem av den norske foreningen og ble tildelt hederstegnet fra de tilsvarende foreninger i Sverige og Danmark.		Søhr var styremedlem i Foreningen til Dyrenes Beskyttelse (i dag Dyrebeskyttelsen Norge) fra 1920 og formann i foreningen fra 1929 til 1933. Han var også æresmedlem av den norske foreningen og ble tildelt hederstegnet fra de tilsvarende foreninger i Sverige og Danmark.

	På denne tiden var det offentlig debatt om slakt av dyr uten bedøvelse og hvorvidt religion var et argument for å tillate dette. Dyrebeskyttelsen hadde arbeidet siden 192 gjennom en henvendelse til de kommunale myndighetene for at bedøvelse alltid skulle foretas før blodtapping og ønsket et forbud mot kosherslakt («Schächtingen»), hvor dyret ble slaktet ved at blodet ble tappet ved et snitt i hovedpusåren. Med Søhr som leder var dyrebeskyttelsen sentral i denne debatten, og fikk gjennomslag for ~~dette~~ i 1929 da Stortinget vedtok en lov mot denne slaktemetoden.		På denne tiden var det offentlig debatt om slakt av dyr uten bedøvelse og hvorvidt religion var et argument for å tillate dette. Dyrebeskyttelsen hadde arbeidet siden 192 gjennom en henvendelse til de kommunale myndighetene for at bedøvelse alltid skulle foretas før blodtapping og ønsket et forbud mot kosherslakt («Schächtingen»), hvor dyret ble slaktet ved at blodet ble tappet ved et snitt i hovedpusåren. Med Søhr som leder var dyrebeskyttelsen sentral i denne debatten, som engsasjerte seg særlig da et lovforslag kom opp i Stortinget i 1926. Han hadde en rekke innlegg i ''Aftenposten'' med angrep på [[Det mosaiske trossamfunn]] hvor han satte interessene til et lite antall jøde opp mot mot de''norske'' interessene, og advarte mot «økonomisk pres fra jødehold».

			Dyrevernet fikk gjennomslag for et forbud mot «Schächtingen» i 1929 da Stortinget vedtok en lov mot denne slaktemetoden.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

PaulVIF: /* Dyrebeskyttelsen */

2024-07-04T12:19:46Z

Dyrebeskyttelsen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2024 kl. 12:19
Linje 44:		Linje 44:
	Søhr var styremedlem i Foreningen til Dyrenes Beskyttelse (i dag Dyrebeskyttelsen Norge) fra 1920 og formann i foreningen fra 1929 til 1933. Han var også æresmedlem av den norske foreningen og ble tildelt hederstegnet fra de tilsvarende foreninger i Sverige og Danmark.		Søhr var styremedlem i Foreningen til Dyrenes Beskyttelse (i dag Dyrebeskyttelsen Norge) fra 1920 og formann i foreningen fra 1929 til 1933. Han var også æresmedlem av den norske foreningen og ble tildelt hederstegnet fra de tilsvarende foreninger i Sverige og Danmark.

	På denne tiden var det offentlig debatt om slakt av dyr uten bedøvelse og hvorvidt religion var et argument for å tillate dette. Dyrebeskyttelsen arbeidet for at bedøvelse alltid skulle foretas før blodtapping og ønsket et forbud mot kosherslakt. Med Søhr som leder var dyrebeskyttelsen sentral i denne debatten, og fikk gjennomslag for dette i 1929.		På denne tiden var det offentlig debatt om slakt av dyr uten bedøvelse og hvorvidt religion var et argument for å tillate dette. Dyrebeskyttelsen hadde arbeidet siden 192 gjennom en henvendelse til de kommunale myndighetene for at bedøvelse alltid skulle foretas før blodtapping og ønsket et forbud mot kosherslakt («Schächtingen»), hvor dyret ble slaktet ved at blodet ble tappet ved et snitt i hovedpusåren. Med Søhr som leder var dyrebeskyttelsen sentral i denne debatten, og fikk gjennomslag for dette i 1929 da Stortinget vedtok en lov mot denne slaktemetoden.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

PaulVIF: /* Innvandring og antisemittisme */

2024-07-04T12:15:15Z

Innvandring og antisemittisme

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2024 kl. 12:15
Linje 37:		Linje 37:
	Søhr var opptatt av innvandringen som kom til Norge, særlig under første verdenskrig. Han mente at både [[Storbritannia]], [[Russland]] og [[Polen]] «dumpet» folk i Skandinavia, særlig fordrevne fra Øst-Europa, i noe han kalte i boka ''Spioner og bomber'' kalte «invasjon av utlendinger». Disse kunne ha all verdens tvilsomme hensikter, herunder spionasje, for å oppholde seg i Norge og førte ifølge Søhr til en oppblomstrende krimiinalitet og var til stor skade.		Søhr var opptatt av innvandringen som kom til Norge, særlig under første verdenskrig. Han mente at både [[Storbritannia]], [[Russland]] og [[Polen]] «dumpet» folk i Skandinavia, særlig fordrevne fra Øst-Europa, i noe han kalte i boka ''Spioner og bomber'' kalte «invasjon av utlendinger». Disse kunne ha all verdens tvilsomme hensikter, herunder spionasje, for å oppholde seg i Norge og førte ifølge Søhr til en oppblomstrende krimiinalitet og var til stor skade.

	Dette var også i en periode hvor det kom mange jødiske innvandrere fra Russland, særlig områdene som i dag er [[Latvia]] og [[Litauen]]. Søhr kom med flere uttalelser som i våre dager må karakteriseres som klart [[Antisemittisme\|antisemittiske]]. I en artikkel i ''[[Aftenposten]]'' i 1915 brukte han uttrykket «lazzaronjøder», som han karakteriserte som «utvilsome individer af den internationale jødetype». Nå var imidlertid jødehets ganske utbredt i hele perioden fram til andre verdenskrig, både i populærlitteraturen, dagspressen og i den offentlige debatt.		Dette var også i en periode hvor det kom mange jødiske innvandrere fra Russland, særlig områdene som i dag er [[Latvia]] og [[Litauen]]. Søhr kom med flere uttalelser som i våre dager må karakteriseres som klart [[Antisemittisme\|antisemittiske]]. I en artikkel i ''[[Aftenposten]]'' i 1915 brukte han uttrykket «lazzaronjøder», som han karakteriserte som «utvilsome individer af den internationale jødetype». Nå var imidlertid jødehets ganske utbredt i hele perioden fram til andre verdenskrig, både i populærlitteraturen, dagspressen og i den offentlige debatt. I mellomkrigstiden gjennomgikk agitasjonen mot jødene en radikalisering.

	Han klaget i et brev til Justisdepartementet av 14. mai 1917 over at andre og mindre politikamre var arbeidet med fremmedkontrollen forsømt. Og i et intervju i ''Aftenposten'' 17. desember samme år er det ikke «lazzaronjøder» som erproblemet, men «jøder av gentlemannstypen, dog naturligvis med noget vist forlorent over sig ...»		Han klaget i et brev til Justisdepartementet av 14. mai 1917 over at andre og mindre politikamre var arbeidet med fremmedkontrollen forsømt. Og i et intervju i ''Aftenposten'' 17. desember samme år er det ikke «lazzaronjøder» som erproblemet, men «jøder av gentlemannstypen, dog naturligvis med noget vist forlorent over sig ...»

PaulVIF: /* Innvandring og antisemittiske */

2024-07-04T12:12:07Z

Innvandring og antisemittiske

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2024 kl. 12:12
Linje 34:		Linje 34:
	Da han ble pensjonist ga han ut boken ''Spioner og bomber : Fra Opdagelsespolitiets arbeide under verdenskrigen'', hvor han forteller inngående om en del av de mest kjente sakene.		Da han ble pensjonist ga han ut boken ''Spioner og bomber : Fra Opdagelsespolitiets arbeide under verdenskrigen'', hvor han forteller inngående om en del av de mest kjente sakene.

	=== Innvandring og ~~antisemittiske~~ ===		=== Innvandring og antisemittisme ===
	Søhr var opptatt av innvandringen som kom til Norge, særlig under første verdenskrig. Han mente at både [[Storbritannia]], [[Russland]] og [[Polen]] «dumpet» folk i Skandinavia, særlig fordrevne fra Øst-Europa, i noe han kalte i boka ''Spioner og bomber'' kalte «invasjon av utlendinger». Disse kunne ha all verdens tvilsomme hensikter, herunder spionasje, for å oppholde seg i Norge og førte ifølge Søhr til en oppblomstrende krimiinalitet og var til stor skade.		Søhr var opptatt av innvandringen som kom til Norge, særlig under første verdenskrig. Han mente at både [[Storbritannia]], [[Russland]] og [[Polen]] «dumpet» folk i Skandinavia, særlig fordrevne fra Øst-Europa, i noe han kalte i boka ''Spioner og bomber'' kalte «invasjon av utlendinger». Disse kunne ha all verdens tvilsomme hensikter, herunder spionasje, for å oppholde seg i Norge og førte ifølge Søhr til en oppblomstrende krimiinalitet og var til stor skade.

PaulVIF: /* Kilder og litteratur */

2024-07-04T12:06:58Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2024 kl. 12:06
Linje 63:		Linje 63:
	* Johansen, Per Ole: ''Oss selv nærmest : Norge og jødene 1914-1943'', særlig ss. 16–19, ss. 38–42 og ss.63–80. Utg. Gyldendal. 1984. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007071204045\|side=18}}.		* Johansen, Per Ole: ''Oss selv nærmest : Norge og jødene 1914-1943'', særlig ss. 16–19, ss. 38–42 og ss.63–80. Utg. Gyldendal. 1984. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007071204045\|side=18}}.
	* Emberland, Terje: ''Da fascismen kom til Norge : den nasjonale legions vekt og fall, 1927-1928''. Utg. Dreyer. 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017122248002}}.		* Emberland, Terje: ''Da fascismen kom til Norge : den nasjonale legions vekt og fall, 1927-1928''. Utg. Dreyer. 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017122248002}}.
			* [https://www.dyrebeskyttelsen.no/hvem-er-vi Hvem er vi?] Dyrebeskyttelsen Norge
	* {{hbr1-1\|pf01052168007570\|Johan Sørensen}}.		* {{hbr1-1\|pf01052168007570\|Johan Sørensen}}.
	* {{hbr1-1\|pf01037045031277\|Johan Sørensen}}.		* {{hbr1-1\|pf01037045031277\|Johan Sørensen}}.

PaulVIF på 4. jul. 2024 kl. 12:03

2024-07-04T12:03:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2024 kl. 12:03
Linje 9:		Linje 9:

	== Virke ==		== Virke ==
	~~{{thumb\|Opdagelseschef Søhr - no-nb digifoto 20160330 00184 NB NS NM 08965.jpg\|Søhr som «Opdagelseschef», dvs kriminalsjef i Kristiania.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1914–1925}}~~
	~~{{thumb\|Johan Olaus Søhr politimester.jpg\|Johan Olaus Søhr som politimester i Aker.\|[[Justismuseet]]\|1937}}~~
	=== Virke før politiet ===		=== Virke før politiet ===
	Han tok [[examen artium]] som privatist i [[Oslo\|Kristiania]] i 1885 etter to år ved nyopprettede [[Gundersens skole\|Holans og Gundersens latin- og realskole]]. Han tok deretter nederste avdeling ved [[Krigsskolen]] og ble vernepliktig offiser i 1887. Han studerte da rettsvitenskap ved [[Universitetet i Oslo\|Det Kgl. Frederiks Universitet]] i Kristiania hvor han ble cand.jur. i 1890.		Han tok [[examen artium]] som privatist i [[Oslo\|Kristiania]] i 1885 etter to år ved nyopprettede [[Gundersens skole\|Holans og Gundersens latin- og realskole]]. Han tok deretter nederste avdeling ved [[Krigsskolen]] og ble vernepliktig offiser i 1887. Han studerte da rettsvitenskap ved [[Universitetet i Oslo\|Det Kgl. Frederiks Universitet]] i Kristiania hvor han ble cand.jur. i 1890.
Linje 19:		Linje 17:

	=== Politiet ===		=== Politiet ===
			{{thumb\|Opdagelseschef Søhr - no-nb digifoto 20160330 00184 NB NS NM 08965.jpg\|Søhr som «Opdagelseschef», dvs kriminalsjef i Kristiania.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1914–1925}}
			{{thumb\|Johan Olaus Søhr politimester.jpg\|Johan Olaus Søhr som politimester i Aker.\|[[Justismuseet]]\|1937}}
	I 1896 ble han konstituert som politifullmektig ved [[Oslo politidistrikt\|Kristiania politi]]. Han er i løpet av denne perioden registrert i [[Keysers gate (Oslo)\|Keysers gate]] 9, leilighet 6 i [[Folketellingen 1900]]. I 1906 var han en kort tid konstituert som sjef for Oppdagelsespolitiet (Kriminalpolitiet) i hovedstaden.		I 1896 ble han konstituert som politifullmektig ved [[Oslo politidistrikt\|Kristiania politi]]. Han er i løpet av denne perioden registrert i [[Keysers gate (Oslo)\|Keysers gate]] 9, leilighet 6 i [[Folketellingen 1900]]. I 1906 var han en kort tid konstituert som sjef for Oppdagelsespolitiet (Kriminalpolitiet) i hovedstaden.

PaulVIF: /* Dyrebeskyttelsen */

2024-07-04T11:22:32Z

Dyrebeskyttelsen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2024 kl. 11:22
Linje 42:		Linje 42:

	=== Dyrebeskyttelsen ===		=== Dyrebeskyttelsen ===
	Søhr var styremedlem i [[Foreningen til Dyrenes Beskyttelse]] fra 1920 og formann i foreningen fra 1929 til 1933. Han var også æresmedlem av den norske foreningen og ble tildelt hederstegnet fra de tilsvarende foreninger i Sverige og Danmark.		Søhr var styremedlem i Foreningen til Dyrenes Beskyttelse (i dag Dyrebeskyttelsen Norge) fra 1920 og formann i foreningen fra 1929 til 1933. Han var også æresmedlem av den norske foreningen og ble tildelt hederstegnet fra de tilsvarende foreninger i Sverige og Danmark.

			På denne tiden var det offentlig debatt om slakt av dyr uten bedøvelse og hvorvidt religion var et argument for å tillate dette. Dyrebeskyttelsen arbeidet for at bedøvelse alltid skulle foretas før blodtapping og ønsket et forbud mot kosherslakt. Med Søhr som leder var dyrebeskyttelsen sentral i denne debatten, og fikk gjennomslag for dette i 1929.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

PaulVIF: /* Dyrebeskyttelsen */

2024-07-04T11:17:27Z

Dyrebeskyttelsen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2024 kl. 11:17
Linje 42:		Linje 42:

	=== Dyrebeskyttelsen ===		=== Dyrebeskyttelsen ===
			Søhr var styremedlem i [[Foreningen til Dyrenes Beskyttelse]] fra 1920 og formann i foreningen fra 1929 til 1933. Han var også æresmedlem av den norske foreningen og ble tildelt hederstegnet fra de tilsvarende foreninger i Sverige og Danmark.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2024 kl. 12:06
Linje 63:		Linje 63:
	* Johansen, Per Ole: ''Oss selv nærmest : Norge og jødene 1914-1943'', særlig ss. 16–19, ss. 38–42 og ss.63–80. Utg. Gyldendal. 1984. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007071204045\|side=18}}.		* Johansen, Per Ole: ''Oss selv nærmest : Norge og jødene 1914-1943'', særlig ss. 16–19, ss. 38–42 og ss.63–80. Utg. Gyldendal. 1984. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007071204045\|side=18}}.
	* Emberland, Terje: ''Da fascismen kom til Norge : den nasjonale legions vekt og fall, 1927-1928''. Utg. Dreyer. 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017122248002}}.		* Emberland, Terje: ''Da fascismen kom til Norge : den nasjonale legions vekt og fall, 1927-1928''. Utg. Dreyer. 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017122248002}}.
			* [https://www.dyrebeskyttelsen.no/hvem-er-vi Hvem er vi?] Dyrebeskyttelsen Norge
	* {{hbr1-1\|pf01052168007570\|Johan Sørensen}}.		* {{hbr1-1\|pf01052168007570\|Johan Sørensen}}.
	* {{hbr1-1\|pf01037045031277\|Johan Sørensen}}.		* {{hbr1-1\|pf01037045031277\|Johan Sørensen}}.