Johan Sverdrup - Sideversjonshistorikk

Mbakkel2: /* Ungdom og tidlig karriere */

2025-07-29T07:39:06Z

Ungdom og tidlig karriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2025 kl. 07:39
Linje 5:		Linje 5:
	Johan Sverdrup ble født i Sem like ved [[Tønsberg]]. Hans far, [[Jakob Liv Borch Sverdrup]], var en ledende jordbrukspioner, og han startet den første landbruksskolen i Norge i [[1825]]. Johan Sverdrup tok juridsk embetseksamen i [[1841]]. Året før, [[1840]], foretok han den [[førstebestigning\|første bestigning]] av Norges syvende høyeste fjell, [[Surtningssue\|Surtningssui]] på 2368 meter over havet. Denne store friluftslivsprestasjonen gjorde ham for en kort tid til det menneske i Norge som hadde vært høyest i landet.		Johan Sverdrup ble født i Sem like ved [[Tønsberg]]. Hans far, [[Jakob Liv Borch Sverdrup]], var en ledende jordbrukspioner, og han startet den første landbruksskolen i Norge i [[1825]]. Johan Sverdrup tok juridsk embetseksamen i [[1841]]. Året før, [[1840]], foretok han den [[førstebestigning\|første bestigning]] av Norges syvende høyeste fjell, [[Surtningssue\|Surtningssui]] på 2368 meter over havet. Denne store friluftslivsprestasjonen gjorde ham for en kort tid til det menneske i Norge som hadde vært høyest i landet.

	Han arbeidet som sakfører i [[Larvik]], og fra [[1851]] til [[1858]] representerte han denne byen og [[Sandefjord]] på Stortinget. I 1858 bosatte han seg permanent i [[Oslo\|Christiania]]s utkant og representerte frem til [[1885]] [[Akershus]] amt. Han ble raskt en av de ledende opposisjonsmennene på [[Stortinget]]. Han aksepterte bondelederen [[Ole Gabriel Gabrielsen Ueland\|Ole Gabriel Ueland]]s store autoritet, men gjennom sin allianse med Ueland klarte han å få utvidet og delvis organisert opposisjonen slik at den omfattet store deler av bøndene og de radikale embetsmennene på Stortinget. Han forsøkte å få til en mer formell organisering av embetsmannsopposisjonen gjennom det såkalte [[sagførerpartiet]], men tiden var ikke moden for et så radikalt skritt.		Han arbeidet som sakfører i [[Larvik]], var ordfører fra 1849 til 1857 og fra [[1851]] til [[1858]] representerte han denne byen og [[Sandefjord]] på Stortinget. I 1858 bosatte han seg permanent i [[Oslo\|Christiania]]s utkant og representerte frem til [[1885]] [[Akershus]] amt. Han ble raskt en av de ledende opposisjonsmennene på [[Stortinget]]. Han aksepterte bondelederen [[Ole Gabriel Gabrielsen Ueland\|Ole Gabriel Ueland]]s store autoritet, men gjennom sin allianse med Ueland klarte han å få utvidet og delvis organisert opposisjonen slik at den omfattet store deler av bøndene og de radikale embetsmennene på Stortinget. Han forsøkte å få til en mer formell organisering av embetsmannsopposisjonen gjennom det såkalte [[sagførerpartiet]], men tiden var ikke moden for et så radikalt skritt.

	== På vei mot et politisk parti ==		== På vei mot et politisk parti ==

Cnyborg: Teksterstatting – «Ole Richter» til «Ole Richter»

2025-04-03T07:48:17Z

Teksterstatting – «Ole Richter» til «Ole Richter»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2025 kl. 07:48
Linje 48:		Linje 48:
	Aldri tidligere hadde et valg vært preget av så mye agitasjon og valgkamp som dette valget. Selv om man ikke formelt hadde partier, var det vanskelig å bli valgt uten å gi uttrykk for om man støttet Sverdrup eller regjeringen. Sverdrup vant en knusende seier i 1882. Hans Venstre, som partiet kom til å hete, fikk 83 av 114 representanter. Venstre satt dermed med flertallet i [[Lagtinget]] og dessuten en stor majoritet i [[Odelstinget]]. Siden Lagtinget er riksrettsdommere, var det vesentlig for Sverdrup å få plasert sine tilhengere der, fordi han regnet med at [[Høyesterett]], som utgjør resten av riksretten, trolig ville stemme mot å dømme statsrådene. Ettersom Odelstinget beslutter riksrett, trengte han et bekvemt flertall der også.		Aldri tidligere hadde et valg vært preget av så mye agitasjon og valgkamp som dette valget. Selv om man ikke formelt hadde partier, var det vanskelig å bli valgt uten å gi uttrykk for om man støttet Sverdrup eller regjeringen. Sverdrup vant en knusende seier i 1882. Hans Venstre, som partiet kom til å hete, fikk 83 av 114 representanter. Venstre satt dermed med flertallet i [[Lagtinget]] og dessuten en stor majoritet i [[Odelstinget]]. Siden Lagtinget er riksrettsdommere, var det vesentlig for Sverdrup å få plasert sine tilhengere der, fordi han regnet med at [[Høyesterett]], som utgjør resten av riksretten, trolig ville stemme mot å dømme statsrådene. Ettersom Odelstinget beslutter riksrett, trengte han et bekvemt flertall der også.

	Opposisjonen var lammet, og riksretten trådte sammen høsten [[1883]]. Utpå senvinteren var alle statsrådene i [[Christian Selmers ministerium]] dømt – noen til å miste sitt embete som statsråder, andre måtte betale bøter, men regjeringen var falt. I et forsøk på å unngå en Venstre-regjering, ble det såkalte [[Aprilministeriet]] dannet [[3. april]] 1884, men denne nye regjeringen, ledet av [[Christian Schweigaard]], opptrådte nølende og famlende, og ble den siste embetsmannsregjeringen Allerede 31. mai meddelte Schweigaard kong [[Oscar II]] at han ønsket å gå av. Da verken [[Ole Jacob Broch (1818–1889)\|Ole Jacob Broch]] eller [[Ole Richter]] fikk dannet ny regjering, måtte kongen vende seg 23. juni til Sverdrup, som hadde sin regjering klar 26. juni. For første gang ble en politiker utnevnt til regjeringssjef fordi han hadde et flertall av stortingsrepresentantene bak seg. Parlamentarismen hadde fått sitt første gjennombrudd i Norge, og kongen og embetsmennene hadde lidd nederlag.		Opposisjonen var lammet, og riksretten trådte sammen høsten [[1883]]. Utpå senvinteren var alle statsrådene i [[Christian Selmers ministerium]] dømt – noen til å miste sitt embete som statsråder, andre måtte betale bøter, men regjeringen var falt. I et forsøk på å unngå en Venstre-regjering, ble det såkalte [[Aprilministeriet]] dannet [[3. april]] 1884, men denne nye regjeringen, ledet av [[Christian Schweigaard]], opptrådte nølende og famlende, og ble den siste embetsmannsregjeringen Allerede 31. mai meddelte Schweigaard kong [[Oscar II]] at han ønsket å gå av. Da verken [[Ole Jacob Broch (1818–1889)\|Ole Jacob Broch]] eller [[Ole Richter (1829–1888)\|Ole Richter]] fikk dannet ny regjering, måtte kongen vende seg 23. juni til Sverdrup, som hadde sin regjering klar 26. juni. For første gang ble en politiker utnevnt til regjeringssjef fordi han hadde et flertall av stortingsrepresentantene bak seg. Parlamentarismen hadde fått sitt første gjennombrudd i Norge, og kongen og embetsmennene hadde lidd nederlag.

	== Sverdrup som statsminister ==		== Sverdrup som statsminister ==

Stigrp på 10. sep. 2024 kl. 12:18

2024-09-10T12:18:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2024 kl. 12:18
Linje 20:		Linje 20:
	== Statsrådssaken gjenopptas ==		== Statsrådssaken gjenopptas ==
	{{thumb\|Nobels gate 33 løkka Solheim Oslo 2013.jpg\|Mellom 1865 og 1878 bodde Sverdrup på [[Solheim (løkke)\|løkka ''Solheim'']], Frognergaden 21, dagens [[Nobels gate (Oslo)\|Nobels gate]] 33 på Frogner i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2013}}		{{thumb\|Nobels gate 33 løkka Solheim Oslo 2013.jpg\|Mellom 1865 og 1878 bodde Sverdrup på [[Solheim (løkke)\|løkka ''Solheim'']], Frognergaden 21, dagens [[Nobels gate (Oslo)\|Nobels gate]] 33 på Frogner i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2013}}
	{{thumb\|Nordal Oslo.jpg\|~~Sverdrupp~~ eide gården [[Nordal (Oslo gnr. 123/5)\|Nordal]] på [[Økern (strøk)\|Økern]] fra 1878 og til sin død.\|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|1953}}		{{thumb\|Nordal Oslo.jpg\|Sverdrup eide gården [[Nordal (Oslo gnr. 123/5)\|Nordal]] på [[Økern (strøk)\|Økern]] fra 1878 og til sin død.\|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|1953}}
	I de siste årene hadde synet på [[statsrådssaken]] endret seg totalt. Med en økende samling av opposisjonen, noe regjeringen så på med stor uvilje og mistro, var betydningen av statsrådenes nærvær i Stortinget ikke lenger så interessant. Derimot var opposisjonens mulighet for å stille statsrådene begrunnede spørsmål, ja, til og med ytre mistillit, en mulighet som Sverdrup så som et skritt på veien mot det som var blitt hans politiske mål. I [[1872]] sa Johan Sverdrup:		I de siste årene hadde synet på [[statsrådssaken]] endret seg totalt. Med en økende samling av opposisjonen, noe regjeringen så på med stor uvilje og mistro, var betydningen av statsrådenes nærvær i Stortinget ikke lenger så interessant. Derimot var opposisjonens mulighet for å stille statsrådene begrunnede spørsmål, ja, til og med ytre mistillit, en mulighet som Sverdrup så som et skritt på veien mot det som var blitt hans politiske mål. I [[1872]] sa Johan Sverdrup:

PaulVIF: /* Statsrådssaken gjenopptas */

2024-09-10T12:17:00Z

Statsrådssaken gjenopptas

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2024 kl. 12:17
Linje 20:		Linje 20:
	== Statsrådssaken gjenopptas ==		== Statsrådssaken gjenopptas ==
	{{thumb\|Nobels gate 33 løkka Solheim Oslo 2013.jpg\|Mellom 1865 og 1878 bodde Sverdrup på [[Solheim (løkke)\|løkka ''Solheim'']], Frognergaden 21, dagens [[Nobels gate (Oslo)\|Nobels gate]] 33 på Frogner i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2013}}		{{thumb\|Nobels gate 33 løkka Solheim Oslo 2013.jpg\|Mellom 1865 og 1878 bodde Sverdrup på [[Solheim (løkke)\|løkka ''Solheim'']], Frognergaden 21, dagens [[Nobels gate (Oslo)\|Nobels gate]] 33 på Frogner i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2013}}
			{{thumb\|Nordal Oslo.jpg\|Sverdrupp eide gården [[Nordal (Oslo gnr. 123/5)\|Nordal]] på [[Økern (strøk)\|Økern]] fra 1878 og til sin død.\|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|1953}}
	I de siste årene hadde synet på [[statsrådssaken]] endret seg totalt. Med en økende samling av opposisjonen, noe regjeringen så på med stor uvilje og mistro, var betydningen av statsrådenes nærvær i Stortinget ikke lenger så interessant. Derimot var opposisjonens mulighet for å stille statsrådene begrunnede spørsmål, ja, til og med ytre mistillit, en mulighet som Sverdrup så som et skritt på veien mot det som var blitt hans politiske mål. I [[1872]] sa Johan Sverdrup:		I de siste årene hadde synet på [[statsrådssaken]] endret seg totalt. Med en økende samling av opposisjonen, noe regjeringen så på med stor uvilje og mistro, var betydningen av statsrådenes nærvær i Stortinget ikke lenger så interessant. Derimot var opposisjonens mulighet for å stille statsrådene begrunnede spørsmål, ja, til og med ytre mistillit, en mulighet som Sverdrup så som et skritt på veien mot det som var blitt hans politiske mål. I [[1872]] sa Johan Sverdrup:

PaulVIF på 10. sep. 2024 kl. 11:52

2024-09-10T11:52:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2024 kl. 11:52
Linje 63:		Linje 63:

	== Ulike syn på Sverdrup ==		== Ulike syn på Sverdrup ==
	{{Thumb\| Johan Sverdrups vei Oslo2014.jpg \|Flere veier og gater i Norge har navn etter Sverdrup. Her er et motiv fra [[Johan Sverdrups vei (Oslo)\|Johan Sverdrups vei]] på Økern i Oslo. Sverdrup ~~bodde~~ på den nærliggende Nordal ~~gård mot slutten av livet~~.\| [[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}		{{Thumb\| Johan Sverdrups vei Oslo2014.jpg \|Flere veier og gater i Norge har navn etter Sverdrup. Her er et motiv fra [[Johan Sverdrups vei (Oslo)\|Johan Sverdrups vei]] på Økern i Oslo. Sverdrup eide på den nærliggende gården [[Nordal (Oslo gnr. 123/5)\|Nordal]] fra 1878.\| [[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
	De fleste er enige om at Johan Sverdrup er en av de mest ruvende skikkelsene i norsk politisk historie. Men det videre synet på Sverdrup henger i stor grad sammen med politisk og historisk ståsted. Blant venstre-historikere som Sars og Bergsgaard ble Sverdrup sett på som skaperen av det moderne norske [[demokrati]]et, og i dag blir han gjennomgående fremstilt slik i historiebøker. Parlamentarismen og politiske partier har blitt en integrert del av vårt politiske liv, og Sverdrup regnes som opphavet til denne tradisjonen.		De fleste er enige om at Johan Sverdrup er en av de mest ruvende skikkelsene i norsk politisk historie. Men det videre synet på Sverdrup henger i stor grad sammen med politisk og historisk ståsted. Blant venstre-historikere som Sars og Bergsgaard ble Sverdrup sett på som skaperen av det moderne norske [[demokrati]]et, og i dag blir han gjennomgående fremstilt slik i historiebøker. Parlamentarismen og politiske partier har blitt en integrert del av vårt politiske liv, og Sverdrup regnes som opphavet til denne tradisjonen.

Cnyborg: /* Eksterne lenker */

2024-04-11T09:31:20Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2024 kl. 09:31
Linje 74:		Linje 74:
	Uansett vil Sverdrup stå som den store reformatoren av det politiske liv i Norge. Det partistyrte Storting vi i dag aksepterer som selvsagt, er hans verk. Parlamentarismen er hans verk, selv om han ikke selv helt forsto konsekvensene av den.		Uansett vil Sverdrup stå som den store reformatoren av det politiske liv i Norge. Det partistyrte Storting vi i dag aksepterer som selvsagt, er hans verk. Parlamentarismen er hans verk, selv om han ikke selv helt forsto konsekvensene av den.

	== ~~Eksterne lenker~~ ==		== Kilder og litteratur ==
	*[http://snl.no/.nbl_biografi/Johan_Sverdrup/utdypning Johan Sverdrup] i Norsk biografisk leksikon		*[http://snl.no/.nbl_biografi/Johan_Sverdrup/utdypning Johan Sverdrup] i Norsk biografisk leksikon
	* {{hbr1-1\|pf01038011009039\|Johan Sverdrup}}.		* {{hbr1-1\|pf01038011009039\|Johan Sverdrup}}.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)

2024-04-10T10:31:44Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 10:31
Linje 12:		Linje 12:
	I [[1870]] døde de to ledende politikerne i landet, Ole Gabriel Ueland, bondegruppens ubestridte leder, og [[Anton Martin Schweigaard]], de ministerielles like ubestridte leder. De ministerielle fikk ingen ny lederskikkelse av samme format, men i bondegruppen gikk ledelsen over til [[Søren Jaabæk]]. Jaabæk var en markert og kontroversiell politiker. Hans tilnavn, Neibæk, henspiller på hans motvilje mot alt som kunne øke [[statsbudsjett\|statens utgifter]]. Selv reformer som gavnet bøndene og deres innflytelse på styre og stell kunne han avvise utfra sin motstand mot økte statsutgifter.		I [[1870]] døde de to ledende politikerne i landet, Ole Gabriel Ueland, bondegruppens ubestridte leder, og [[Anton Martin Schweigaard]], de ministerielles like ubestridte leder. De ministerielle fikk ingen ny lederskikkelse av samme format, men i bondegruppen gikk ledelsen over til [[Søren Jaabæk]]. Jaabæk var en markert og kontroversiell politiker. Hans tilnavn, Neibæk, henspiller på hans motvilje mot alt som kunne øke [[statsbudsjett\|statens utgifter]]. Selv reformer som gavnet bøndene og deres innflytelse på styre og stell kunne han avvise utfra sin motstand mot økte statsutgifter.

	Jaabæk på sin side anerkjente Sverdrup som den ledende strategen innen opposisjonen. Så lenge Sverdrups tanker ikke var for dyre, kunne han regne med Jaabæks støtte. Ved siden av sin spareiver var Jaabæk en uhyre dyktig organisator. Hans «Bondevenforeninger» fantes ~~etterhvert~~ over nesten hele landet, og de kan på mange måter sees som en forløper for det kommende [[Venstre]]-partiet.		Jaabæk på sin side anerkjente Sverdrup som den ledende strategen innen opposisjonen. Så lenge Sverdrups tanker ikke var for dyre, kunne han regne med Jaabæks støtte. Ved siden av sin spareiver var Jaabæk en uhyre dyktig organisator. Hans «Bondevenforeninger» fantes etter hvert over nesten hele landet, og de kan på mange måter sees som en forløper for det kommende [[Venstre]]-partiet.

	I [[1869]] sanksjonerte kong [[Karl IV\|Carl XV]] beslutningen om årlige Storting. Tidligere hadde Stortinget møttes hvert tredje år, og det viste seg etter hvert som det norske samfunnet ble mer sammensatt og komplisert, at dette var for sjelden. Samtidig var det ingen tvil om at en slik reform ville styrke Stortingets innflytelse på det politiske livet.		I [[1869]] sanksjonerte kong [[Karl IV\|Carl XV]] beslutningen om årlige Storting. Tidligere hadde Stortinget møttes hvert tredje år, og det viste seg etter hvert som det norske samfunnet ble mer sammensatt og komplisert, at dette var for sjelden. Samtidig var det ingen tvil om at en slik reform ville styrke Stortingets innflytelse på det politiske livet.
Linje 54:		Linje 54:
	Sverdrups regjeringstid var ingen triumfmarsj. Sverdrup klarte ikke å holde Venstre samlet i Stortinget i viktige saker, og Venstre ble delt i to fronter som sto hardt mot hverandre. Saken med [[Alexander Kielland]]s dikterlønn ble en symbolsak hvor Sverdrup klarte å stoppe dette, med den konsekvens at hans tidligere venner og forbundsfeller tok avstand fra ham. Han mistet også ledelsen i partiet. Den gikk over til [[Johannes Steen]] og [[Viggo Ullmann]].		Sverdrups regjeringstid var ingen triumfmarsj. Sverdrup klarte ikke å holde Venstre samlet i Stortinget i viktige saker, og Venstre ble delt i to fronter som sto hardt mot hverandre. Saken med [[Alexander Kielland]]s dikterlønn ble en symbolsak hvor Sverdrup klarte å stoppe dette, med den konsekvens at hans tidligere venner og forbundsfeller tok avstand fra ham. Han mistet også ledelsen i partiet. Den gikk over til [[Johannes Steen]] og [[Viggo Ullmann]].

	Sverdrup, som hadde vist seg som en meget dyktig strateg i opposisjon manglet mer eller mindre denne evnen som statsminister. Han fikk om og om igjen oppleve at regjeringens reformforslag ble nedstemt eller totalt endret i Stortinget. Sverdrups fløy besto av det som ~~etterhvert~~ kom til å bli kalt Vestlands-venstre, avholdsfolk, [[Nynorsk\|målfolk]] og lavkirkelige. Mot seg hadde de den radikale fløyen i partiet, som nok var mindre, men mye sterkere. Sverdrups feil var at han ikke samlet rundt seg i regjeringen mennesker fra de ulike fløyene i partiet. Steen og Ullmann ble stengt ute, og de gjorde livet surt for Sverdrup både av personlige grunner og av saklige grunner.		Sverdrup, som hadde vist seg som en meget dyktig strateg i opposisjon manglet mer eller mindre denne evnen som statsminister. Han fikk om og om igjen oppleve at regjeringens reformforslag ble nedstemt eller totalt endret i Stortinget. Sverdrups fløy besto av det som etter hvert kom til å bli kalt Vestlands-venstre, avholdsfolk, [[Nynorsk\|målfolk]] og lavkirkelige. Mot seg hadde de den radikale fløyen i partiet, som nok var mindre, men mye sterkere. Sverdrups feil var at han ikke samlet rundt seg i regjeringen mennesker fra de ulike fløyene i partiet. Steen og Ullmann ble stengt ute, og de gjorde livet surt for Sverdrup både av personlige grunner og av saklige grunner.

	Radikale Venstre, under ledelse av Steen og Ullmann, hevdet at Sverdrup burde ta konsekvensene av sine nederlag og gå av. Sverdrup på sin side, sliten og gammel, hevdet, med en viss rett, at så lenge regjeringen fikk støtte fra [[Høyre\|Høire]], behøvde den ikke å gå av. Høyres støtte til regjeringen viste seg ved valget i [[1888]] å ha vært en god strategi. Regjeringen hadde vist slitasje og Høyre virket modent for regjeringskontorene. I [[1889]] ble Sverdrup kastet i en avstemning hvor både Høyre og de radikale gjorde felles sak mot ham.		Radikale Venstre, under ledelse av Steen og Ullmann, hevdet at Sverdrup burde ta konsekvensene av sine nederlag og gå av. Sverdrup på sin side, sliten og gammel, hevdet, med en viss rett, at så lenge regjeringen fikk støtte fra [[Høyre\|Høire]], behøvde den ikke å gå av. Høyres støtte til regjeringen viste seg ved valget i [[1888]] å ha vært en god strategi. Regjeringen hadde vist slitasje og Høyre virket modent for regjeringskontorene. I [[1889]] ble Sverdrup kastet i en avstemning hvor både Høyre og de radikale gjorde felles sak mot ham.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:01:32Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

Olve Utne: {{bm}}

2023-12-08T12:12:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2023 kl. 12:12
Linje 92:		Linje 92:
	[[Kategori:Fødsler i 1816]]		[[Kategori:Fødsler i 1816]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1892]]		[[Kategori:Dødsfall i 1892]]
			{{bm}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:s» til «[[Kategori:S»

2023-11-26T04:11:13Z

Teksterstatting – «[[Kategori:s» til «[[Kategori:S»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 04:11
Linje 82:		Linje 82:
	{{DEFAULTSORT:Sverdrup, Johan}}		{{DEFAULTSORT:Sverdrup, Johan}}
	[[Kategori:Stortingspresidenter]]		[[Kategori:Stortingspresidenter]]
	[[Kategori:~~statsministre~~]]		[[Kategori:Statsministre]]
	[[Kategori:Statsråder]]		[[Kategori:Statsråder]]
	[[Kategori:Sakførerpartiet]]		[[Kategori:Sakførerpartiet]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:01
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~thumb høyre~~\| Statue Johan Sverdrup Stortinget 2005.jpg\|Statue av Johan Sverdrup på [[Wessels plass]] ved Stortinget i 2005. Senere ble den flyttet til [[Eidsvolls plass]] foran Stortinget.\| [[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2005)}}		{{Thumb\| Statue Johan Sverdrup Stortinget 2005.jpg\|Statue av Johan Sverdrup på [[Wessels plass]] ved Stortinget i 2005. Senere ble den flyttet til [[Eidsvolls plass]] foran Stortinget.\| [[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2005)}}
	'''[[Johan Sverdrup]]''' (født [[30. juli]] [[1816]] i [[Sem kommune\|Sem]], død [[17. februar]] [[1892]] i [[Oslo\|Kristiania]]) var jurist, politiker ([[Venstre]]), stortingsrepresentant ([[1851]]–[[1884]]) og [[statsminister]] ([[1884]]–[[1889]]). Han blir ofte referert til som «den norske [[parlamentarisme]]ns far». Sverdrup var redaktør i ''[[Verdens Gang (1868–1923)\|Verdens Gang]]'' mellom 1876 og 1878.		'''[[Johan Sverdrup]]''' (født [[30. juli]] [[1816]] i [[Sem kommune\|Sem]], død [[17. februar]] [[1892]] i [[Oslo\|Kristiania]]) var jurist, politiker ([[Venstre]]), stortingsrepresentant ([[1851]]–[[1884]]) og [[statsminister]] ([[1884]]–[[1889]]). Han blir ofte referert til som «den norske [[parlamentarisme]]ns far». Sverdrup var redaktør i ''[[Verdens Gang (1868–1923)\|Verdens Gang]]'' mellom 1876 og 1878.

Linje 8:		Linje 8:

	== På vei mot et politisk parti ==		== På vei mot et politisk parti ==
	{{~~thumb høyre~~\| Prinsegata 31 (Larvik).jpg\|Prinsegata 31 i Larvik. Sverdrups hjem 1847-1857.\| [[Morten Bakkeli]] (2010)}}		{{Thumb\| Prinsegata 31 (Larvik).jpg\|Prinsegata 31 i Larvik. Sverdrups hjem 1847-1857.\| [[Morten Bakkeli]] (2010)}}

	I [[1870]] døde de to ledende politikerne i landet, Ole Gabriel Ueland, bondegruppens ubestridte leder, og [[Anton Martin Schweigaard]], de ministerielles like ubestridte leder. De ministerielle fikk ingen ny lederskikkelse av samme format, men i bondegruppen gikk ledelsen over til [[Søren Jaabæk]]. Jaabæk var en markert og kontroversiell politiker. Hans tilnavn, Neibæk, henspiller på hans motvilje mot alt som kunne øke [[statsbudsjett\|statens utgifter]]. Selv reformer som gavnet bøndene og deres innflytelse på styre og stell kunne han avvise utfra sin motstand mot økte statsutgifter.		I [[1870]] døde de to ledende politikerne i landet, Ole Gabriel Ueland, bondegruppens ubestridte leder, og [[Anton Martin Schweigaard]], de ministerielles like ubestridte leder. De ministerielle fikk ingen ny lederskikkelse av samme format, men i bondegruppen gikk ledelsen over til [[Søren Jaabæk]]. Jaabæk var en markert og kontroversiell politiker. Hans tilnavn, Neibæk, henspiller på hans motvilje mot alt som kunne øke [[statsbudsjett\|statens utgifter]]. Selv reformer som gavnet bøndene og deres innflytelse på styre og stell kunne han avvise utfra sin motstand mot økte statsutgifter.
Linje 50:		Linje 50:

	== Sverdrup som statsminister ==		== Sverdrup som statsminister ==
	{{~~thumb høyre~~\| Johan Sverdrup gravminne.jpg\|Johan Sverdrup er gravlagt ved [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\| [[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{Thumb\| Johan Sverdrup gravminne.jpg\|Johan Sverdrup er gravlagt ved [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\| [[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	{{Utdypende artikkel\|Johan Sverdrups regjering}}		{{Utdypende artikkel\|Johan Sverdrups regjering}}
	Sverdrups regjeringstid var ingen triumfmarsj. Sverdrup klarte ikke å holde Venstre samlet i Stortinget i viktige saker, og Venstre ble delt i to fronter som sto hardt mot hverandre. Saken med [[Alexander Kielland]]s dikterlønn ble en symbolsak hvor Sverdrup klarte å stoppe dette, med den konsekvens at hans tidligere venner og forbundsfeller tok avstand fra ham. Han mistet også ledelsen i partiet. Den gikk over til [[Johannes Steen]] og [[Viggo Ullmann]].		Sverdrups regjeringstid var ingen triumfmarsj. Sverdrup klarte ikke å holde Venstre samlet i Stortinget i viktige saker, og Venstre ble delt i to fronter som sto hardt mot hverandre. Saken med [[Alexander Kielland]]s dikterlønn ble en symbolsak hvor Sverdrup klarte å stoppe dette, med den konsekvens at hans tidligere venner og forbundsfeller tok avstand fra ham. Han mistet også ledelsen i partiet. Den gikk over til [[Johannes Steen]] og [[Viggo Ullmann]].
Linje 63:		Linje 63:

	== Ulike syn på Sverdrup ==		== Ulike syn på Sverdrup ==
	{{~~thumb høyre~~\| Johan Sverdrups vei Oslo2014.jpg \|Flere veier og gater i Norge har navn etter Sverdrup. Her er et motiv fra [[Johan Sverdrups vei (Oslo)\|Johan Sverdrups vei]] på Økern i Oslo. Sverdrup bodde på den nærliggende Nordal gård mot slutten av livet.\| [[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}		{{Thumb\| Johan Sverdrups vei Oslo2014.jpg \|Flere veier og gater i Norge har navn etter Sverdrup. Her er et motiv fra [[Johan Sverdrups vei (Oslo)\|Johan Sverdrups vei]] på Økern i Oslo. Sverdrup bodde på den nærliggende Nordal gård mot slutten av livet.\| [[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
	De fleste er enige om at Johan Sverdrup er en av de mest ruvende skikkelsene i norsk politisk historie. Men det videre synet på Sverdrup henger i stor grad sammen med politisk og historisk ståsted. Blant venstre-historikere som Sars og Bergsgaard ble Sverdrup sett på som skaperen av det moderne norske [[demokrati]]et, og i dag blir han gjennomgående fremstilt slik i historiebøker. Parlamentarismen og politiske partier har blitt en integrert del av vårt politiske liv, og Sverdrup regnes som opphavet til denne tradisjonen.		De fleste er enige om at Johan Sverdrup er en av de mest ruvende skikkelsene i norsk politisk historie. Men det videre synet på Sverdrup henger i stor grad sammen med politisk og historisk ståsted. Blant venstre-historikere som Sars og Bergsgaard ble Sverdrup sett på som skaperen av det moderne norske [[demokrati]]et, og i dag blir han gjennomgående fremstilt slik i historiebøker. Parlamentarismen og politiske partier har blitt en integrert del av vårt politiske liv, og Sverdrup regnes som opphavet til denne tradisjonen.