Johan Vibe (1637–1710) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: kategorirydding Sverige, nå er vi nede i 100 artikler i hovedkategorien

2025-08-04T10:00:29Z

kategorirydding Sverige, nå er vi nede i 100 artikler i hovedkategorien

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2025 kl. 10:00
Linje 35:		Linje 35:
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	~~[[Kategori:Sverige]]~~
	[[Kategori:Fødsler i 1637]]		[[Kategori:Fødsler i 1637]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1710]]		[[Kategori:Dødsfall i 1710]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Stockholms län]]

Axel Scheel på 30. okt. 2024 kl. 22:24

2024-10-30T22:24:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2024 kl. 22:24
Linje 7:		Linje 7:
	En datter fra andre ekteskap, [[Margrethe Marie Vibe]] (d. 1750), ble gift med [[Iver von Ahnen]]; hun var hans tredje kone.<ref>Weidling 2000: 118.</ref>		En datter fra andre ekteskap, [[Margrethe Marie Vibe]] (d. 1750), ble gift med [[Iver von Ahnen]]; hun var hans tredje kone.<ref>Weidling 2000: 118.</ref>

	Vibe kommer med faren til Trondheim i 1656 og er trolig med i kampene om byen i 1658. Den 4 februar 1660 ble han fenrik over et nyopprettet kompani av nordlandske knekter. I 1666-67 er han oppført som løytnant i marinen. I mai 1671 var han oberst ved det Oplandske Regiment til fods. Han tar permisjon i 1672 for å perfeksjonere sin militære løpebane og reiser til Holland. Han blir her major. I 1676 fikk han ordre om og overta kommandoen for en eskadre som skulle støtte Gyldenløve i utfallet mot Gøteborg. I 1680 ble han oberst over de danske og norske marineregimenter.		Vibe kommer med faren til Trondheim i 1656 og er trolig med i kampene om byen i 1658. Den 4 februar 1660 ble han fenrik over et nyopprettet kompani av nordlandske knekter. I 1666-67 er han oppført som løytnant i marinen. I mai 1671 var han oberst ved det Oplandske Regiment til fods. Han tar permisjon i 1672 for å perfeksjonere sin militære løpebane og reiser til Holland. Han blir her major. I 1676 fikk han ordre om å overta kommandoen for en eskadre som skulle støtte Gyldenløve i utfallet mot Gøteborg. I 1680 ble han oberst over de danske og norske marineregimenter.

	I 1685 ble han generalmajor og [[Nordenfjellske generalkommando\|kommanderende general nordafjells]], og fra 1707 var han generalløytnant. I 1708 ble han [[geheimeråd]], visestattholder og stiftamtmann i Christiania etter visestattholder [[Frederik von Gabel]]s død. Det var da ikke noen [[stattholder]] i Norge; [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] hadde gått av i 1699 (og døde i 1704), og neste stattholder, [[Woldemar Løvendal]], ble utnevnt i 1710.		I 1685 ble han generalmajor og [[Nordenfjellske generalkommando\|kommanderende general nordafjells]], og fra 1707 var han generalløytnant. I 1708 ble han [[geheimeråd]], visestattholder og stiftamtmann i Christiania etter visestattholder [[Frederik von Gabel]]s død. Det var da ikke noen [[stattholder]] i Norge; [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] hadde gått av i 1699 (og døde i 1704), og neste stattholder, [[Woldemar Løvendal]], ble utnevnt i 1710.

Cnyborg på 18. okt. 2024 kl. 08:59

2024-10-18T08:59:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 08:59
Linje 5:		Linje 5:
	Vibe ble gift første gang med Johanne Marie Sandrart fra Amsterdam. Det ekteskapet endte med at han i åpent brev ble separert 5 juni 1680. Han ble så gift for andre gang den 23. januar 1683 med [[Margrethe Marie Garmann]] (1663–1690), datter av landkommissær [[Johan Garmann d.y.]] (d. 1673) og [[Margrethe Jespersdatter]]. Vibe hadde en datter i første ekteskap og 7 barn i andre ekteskap.		Vibe ble gift første gang med Johanne Marie Sandrart fra Amsterdam. Det ekteskapet endte med at han i åpent brev ble separert 5 juni 1680. Han ble så gift for andre gang den 23. januar 1683 med [[Margrethe Marie Garmann]] (1663–1690), datter av landkommissær [[Johan Garmann d.y.]] (d. 1673) og [[Margrethe Jespersdatter]]. Vibe hadde en datter i første ekteskap og 7 barn i andre ekteskap.

	En datter fra andre ekteskap, [[Margrethe Marie Vibe]] (d. 1750), ble gift med [[Iver von Ahnen]]; hun var hans tredje kone.<ref>{{Weidling 2000~~}}, s.~~ 118.</ref>		En datter fra andre ekteskap, [[Margrethe Marie Vibe]] (d. 1750), ble gift med [[Iver von Ahnen]]; hun var hans tredje kone.<ref>Weidling 2000: 118.</ref>

	Vibe kommer med faren til Trondheim i 1656 og er trolig med i kampene om byen i 1658. Den 4 februar 1660 ble han fenrik over et nyopprettet kompani av nordlandske knekter. I 1666-67 er han oppført som løytnant i marinen. I mai 1671 var han oberst ved det Oplandske Regiment til fods. Han tar permisjon i 1672 for å perfeksjonere sin militære løpebane og reiser til Holland. Han blir her major. I 1676 fikk han ordre om og overta kommandoen for en eskadre som skulle støtte Gyldenløve i utfallet mot Gøteborg. I 1680 ble han oberst over de danske og norske marineregimenter.		Vibe kommer med faren til Trondheim i 1656 og er trolig med i kampene om byen i 1658. Den 4 februar 1660 ble han fenrik over et nyopprettet kompani av nordlandske knekter. I 1666-67 er han oppført som løytnant i marinen. I mai 1671 var han oberst ved det Oplandske Regiment til fods. Han tar permisjon i 1672 for å perfeksjonere sin militære løpebane og reiser til Holland. Han blir her major. I 1676 fikk han ordre om og overta kommandoen for en eskadre som skulle støtte Gyldenløve i utfallet mot Gøteborg. I 1680 ble han oberst over de danske og norske marineregimenter.
Linje 23:		Linje 23:
	==Kilder==		==Kilder==

	* Weidling, Tor: ''Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814''. [[Riksarkivar]]en. Oslo. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008111900017}}~~, s. 313~~.		* Weidling, Tor: ''Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814''. [[Riksarkivar]]en. Oslo. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008111900017}}.
	* Norske Stiftelser: Samling av fundatser, testamenter og gavebreve, samt historiske eftterretninger, vedkommende milde stiftelser i Kongeriket Norge (3 bind)s.1059-1060		* Norske Stiftelser: Samling av fundatser, testamenter og gavebreve, samt historiske eftterretninger, vedkommende milde stiftelser i Kongeriket Norge (3 bind)s.1059-1060
	* artikkelserie i avisa Nidaros 1922 av oberst J. Wahl		* artikkelserie i avisa Nidaros 1922 av oberst J. Wahl

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Weidling 2000

2024-10-17T08:24:29Z

Robot: Erstatter mal: Weidling 2000

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 08:24
Linje 23:		Linje 23:
	==Kilder==		==Kilder==

	* {{~~Weidling 2000~~}}, s. 313.		* Weidling, Tor: ''Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814''. [[Riksarkivar]]en. Oslo. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008111900017}}, s. 313.
	* Norske Stiftelser: Samling av fundatser, testamenter og gavebreve, samt historiske eftterretninger, vedkommende milde stiftelser i Kongeriket Norge (3 bind)s.1059-1060		* Norske Stiftelser: Samling av fundatser, testamenter og gavebreve, samt historiske eftterretninger, vedkommende milde stiftelser i Kongeriket Norge (3 bind)s.1059-1060
	* artikkelserie i avisa Nidaros 1922 av oberst J. Wahl		* artikkelserie i avisa Nidaros 1922 av oberst J. Wahl

PaulVIF på 28. apr. 2024 kl. 13:03

2024-04-28T13:03:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2024 kl. 13:03
Linje 30:		Linje 30:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Adelige personer]]		[[Kategori:Adelige personer]]
			[[Kategori:Dannebrogordenen]]
	[[Kategori:Stattholdere]]		[[Kategori:Stattholdere]]
	[[Kategori:Amt- og fylkesmenn]]		[[Kategori:Amt- og fylkesmenn]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:f» til «[[Kategori:F»

2023-11-25T22:38:44Z

Teksterstatting – «[[Kategori:f» til «[[Kategori:F»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2023 kl. 22:38
Linje 35:		Linje 35:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Sverige]]		[[Kategori:Sverige]]
	[[Kategori:~~fødsler~~ i 1637]]		[[Kategori:Fødsler i 1637]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1710]]		[[Kategori:Dødsfall i 1710]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T13:45:30Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 13:45
Linje 29:		Linje 29:
	{{DEFAULTSORT:Vibe, Johan}}		{{DEFAULTSORT:Vibe, Johan}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Adelige personer]]		[[Kategori:Adelige personer]]
	[[~~kategori~~:Stattholdere]]		[[Kategori:Stattholdere]]
	[[~~kategori~~:Amt- og fylkesmenn]]		[[Kategori:Amt- og fylkesmenn]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[~~kategori~~:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Sverige]]		[[Kategori:Sverige]]
	[[Kategori:fødsler i 1637]]		[[Kategori:fødsler i 1637]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1710]]		[[Kategori:Dødsfall i 1710]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: korr./språkpirk

2023-05-22T06:49:38Z

korr./språkpirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2023 kl. 06:49
Linje 9:		Linje 9:
	Vibe kommer med faren til Trondheim i 1656 og er trolig med i kampene om byen i 1658. Den 4 februar 1660 ble han fenrik over et nyopprettet kompani av nordlandske knekter. I 1666-67 er han oppført som løytnant i marinen. I mai 1671 var han oberst ved det Oplandske Regiment til fods. Han tar permisjon i 1672 for å perfeksjonere sin militære løpebane og reiser til Holland. Han blir her major. I 1676 fikk han ordre om og overta kommandoen for en eskadre som skulle støtte Gyldenløve i utfallet mot Gøteborg. I 1680 ble han oberst over de danske og norske marineregimenter.		Vibe kommer med faren til Trondheim i 1656 og er trolig med i kampene om byen i 1658. Den 4 februar 1660 ble han fenrik over et nyopprettet kompani av nordlandske knekter. I 1666-67 er han oppført som løytnant i marinen. I mai 1671 var han oberst ved det Oplandske Regiment til fods. Han tar permisjon i 1672 for å perfeksjonere sin militære løpebane og reiser til Holland. Han blir her major. I 1676 fikk han ordre om og overta kommandoen for en eskadre som skulle støtte Gyldenløve i utfallet mot Gøteborg. I 1680 ble han oberst over de danske og norske marineregimenter.

	I 1685 ble han generalmajor og [[Nordenfjellske generalkommando\|kommanderende general nordafjells]], og fra 1707 var han generalløytnant. I 1708 ble han [[geheimeråd]] visestattholder og stiftamtmann i Christiania etter visestattholder [[Frederik von Gabel]]s død. Det var da ikke noen [[stattholder]] i Norge; [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] hadde gått av i 1699 (og døde i 1704), og neste stattholder, [[Woldemar Løvendal]], ble utnevnt i 1710.		I 1685 ble han generalmajor og [[Nordenfjellske generalkommando\|kommanderende general nordafjells]], og fra 1707 var han generalløytnant. I 1708 ble han [[geheimeråd]], visestattholder og stiftamtmann i Christiania etter visestattholder [[Frederik von Gabel]]s død. Det var da ikke noen [[stattholder]] i Norge; [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] hadde gått av i 1699 (og døde i 1704), og neste stattholder, [[Woldemar Løvendal]], ble utnevnt i 1710.

	Det finnes en rekke brev fra Vibes hånd. De fleste fins i det danske riksarkivet.		Det finnes en rekke brev fra Vibes hånd. De fleste fins i det danske riksarkivet.

	Johan Vibe ble adlet i 1671 og mottok storkorset som hvid ridder [[Dannebrogsordenen\|ridder av Dannebrogen]] i 1693. Begge hans sønner ble drept i Brabant under den spanske ~~arverekkefølgekrig~~ og hans mannlige slektslinje døde ut med dem. De senere av den norske Vibe ~~slekt~~ var etterkommere av broren Christian som var kommandant ved Stene skanse i Trondhjems Stift.		Johan Vibe ble adlet i 1671 og mottok storkorset som hvid ridder [[Dannebrogsordenen\|ridder av Dannebrogen]] i 1693. Begge hans sønner ble drept i Brabant under den spanske arvefølgekrigen, og hans mannlige slektslinje døde ut med dem. De senere medlemmene av den norske Vibe-slekten var etterkommere av broren Christian, som var kommandant ved Stene skanse i Trondhjems Stift.

	Etter Johans død ble kroppen ført til Trondheim hvor han ble begravd i domkirken i det Schøllerske kapell. Han hadde i 1680 årene latt oppføre en generalbolig i [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]] (der [[Stiftsgården (Trondheim)\|Stiftsgården]] senere kom) og som landsted [[Lade gård]] hvor han rundt 1683 oppførte en stor hovedbygning.		Etter Johans død ble kroppen ført til Trondheim hvor han ble begravd i domkirken i det Schøllerske kapell. Han hadde i 1680 årene latt oppføre en generalbolig i [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]] (der [[Stiftsgården (Trondheim)\|Stiftsgården]] senere kom) og som landsted [[Lade gård]] hvor han rundt 1683 oppførte en stor hovedbygning.

Janes på 21. mai 2023 kl. 11:20

2023-05-21T11:20:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2023 kl. 11:20
Linje 13:		Linje 13:
	Det finnes en rekke brev fra Vibes hånd. De fleste fins i det danske riksarkivet.		Det finnes en rekke brev fra Vibes hånd. De fleste fins i det danske riksarkivet.

	Johan Vibe ble adlet i 1671 og mottok storkorset som hvid ridder [[Dannebrogsordenen\|ridder av Dannebrogen]] i 1693. Begge hans sønner ble drept i Brabant under den spanske arverekkefølgekrig og hans mannlige slektslinje døde ut med dem. De senere av den norske Vibe slekt var etterkommere av broren Christian som var kommandant ved ~~Skåne~~ skanse i Trondhjems Stift.		Johan Vibe ble adlet i 1671 og mottok storkorset som hvid ridder [[Dannebrogsordenen\|ridder av Dannebrogen]] i 1693. Begge hans sønner ble drept i Brabant under den spanske arverekkefølgekrig og hans mannlige slektslinje døde ut med dem. De senere av den norske Vibe slekt var etterkommere av broren Christian som var kommandant ved Stene skanse i Trondhjems Stift.

	Etter Johans død ble kroppen ført til Trondheim hvor han ble begravd i domkirken i det Schøllerske kapell. Han hadde i 1680 årene latt oppføre en generalbolig i [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]] (der [[Stiftsgården (Trondheim)\|Stiftsgården]] senere kom) og som landsted [[Lade gård]] hvor han rundt 1683 oppførte en stor hovedbygning.		Etter Johans død ble kroppen ført til Trondheim hvor han ble begravd i domkirken i det Schøllerske kapell. Han hadde i 1680 årene latt oppføre en generalbolig i [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]] (der [[Stiftsgården (Trondheim)\|Stiftsgården]] senere kom) og som landsted [[Lade gård]] hvor han rundt 1683 oppførte en stor hovedbygning.

Janes på 21. mai 2023 kl. 11:19

2023-05-21T11:19:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2023 kl. 11:19
Linje 13:		Linje 13:
	Det finnes en rekke brev fra Vibes hånd. De fleste fins i det danske riksarkivet.		Det finnes en rekke brev fra Vibes hånd. De fleste fins i det danske riksarkivet.

	Johan Vibe ble adlet i 1671 og mottok storkorset som hvid ridder [[Dannebrogsordenen\|ridder av Dannebrogen]] i 1693. Begge hans sønner ble drept i Brabant under den spanske ~~rekkefølgekrig~~ og hans mannlige slektslinje døde ut med dem. De senere av den norske Vibe slekt var etterkommere av broren Christian som var kommandant ved Skåne skanse i Trondhjems Stift.		Johan Vibe ble adlet i 1671 og mottok storkorset som hvid ridder [[Dannebrogsordenen\|ridder av Dannebrogen]] i 1693. Begge hans sønner ble drept i Brabant under den spanske arverekkefølgekrig og hans mannlige slektslinje døde ut med dem. De senere av den norske Vibe slekt var etterkommere av broren Christian som var kommandant ved Skåne skanse i Trondhjems Stift.

	Etter Johans død ble kroppen ført til Trondheim hvor han ble begravd i domkirken i det Schøllerske kapell. Han hadde i 1680 årene latt oppføre en generalbolig i [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]] (der [[Stiftsgården (Trondheim)\|Stiftsgården]] senere kom) og som landsted [[Lade gård]] hvor han rundt 1683 oppførte en stor hovedbygning.		Etter Johans død ble kroppen ført til Trondheim hvor han ble begravd i domkirken i det Schøllerske kapell. Han hadde i 1680 årene latt oppføre en generalbolig i [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]] (der [[Stiftsgården (Trondheim)\|Stiftsgården]] senere kom) og som landsted [[Lade gård]] hvor han rundt 1683 oppførte en stor hovedbygning.