Johanne Hagen (1861–1942) - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/» til «https://www.digitalarkivet.no/»

2025-06-13T13:21:56Z

Teksterstatting – «http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/» til «https://www.digitalarkivet.no/»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2025 kl. 13:21
Linje 27:		Linje 27:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* [https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Johanne_Hagen&oldid=20651047 Johanne Hagen] på Wikipedia på bokmål og riksmål.		* [https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Johanne_Hagen&oldid=20651047 Johanne Hagen] på Wikipedia på bokmål og riksmål.
	* [~~http~~://digitalarkivet~~.arkivverket~~.no~~/ft/person~~/pf01053261000771 Johanne Hagen (oppført med sin stefars patronym Hansen) registrert bosatt hos familien Bodding på Gjøvik i folketellingen 1885].		* [https://www.digitalarkivet.no/pf01053261000771 Johanne Hagen (oppført med sin stefars patronym Hansen) registrert bosatt hos familien Bodding på Gjøvik i folketellingen 1885].
	* {{hbr1-1\|pf01053261000771\|Johanne Hagen}}.		* {{hbr1-1\|pf01053261000771\|Johanne Hagen}}.

Cnyborg på 28. mai 2025 kl. 09:12

2025-05-28T09:12:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2025 kl. 09:12
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Johanne Hagen (1861–1942)\|Johanne Hagen]]''' (født [[24. mars]] [[1861]], død [[1942]]) var mor til [[Hedmark]]-[[forfatter]]en og stifteren av [[Suttung-bevegelsen]], [[Ingeborg Refling Hagen]].		'''[[Johanne Hagen (1861–1942)\|Johanne Hagen]]''' (født [[24. mars]] [[1861]], død [[1942]]) var mor til [[Hedmark]]-[[forfatter]]en og stifteren av [[Suttung-bevegelsen]], [[Ingeborg Refling Hagen]].
	{{thumb\|Bodding-gården i Storgata 17 på Gjøvik i 1883.jpg\|'''Bodding-gården i Storgata 17 på Gjøvik''': Bygningen ligger i bildet som nr. 2 fra venstre, fotografert i 1883: Her bodde på 1880-tallet både Johanne Hagen, [[Anders Sandvig]] og [[Paul Olaf Bodding]]. [[Lars Olsen Skrefsrud]] var hyppig gjest i Bodding-familiens hjem der Johanne var tjenestepike.}}		{{thumb\|Bodding-gården i Storgata 17 på Gjøvik i 1883.jpg\|'''Bodding-gården i Storgata 17 på Gjøvik''': Bygningen ligger i bildet som nr. 2 fra venstre, fotografert i 1883: Her bodde på 1880-tallet både Johanne Hagen, [[Anders Sandvig]] og [[Paul Olaf Bodding]]. [[Lars Olsen Skrefsrud]] var hyppig gjest i Bodding-familiens hjem der Johanne var tjenestepike.}}
	Johanne var datter av ''Johanne Jensdatter Angelset'', [[1818]]–[[1905]] og [[overjeger]] Ole Simensen Lier Refling, [[1805]]–[[1888]], begge fra [[Ringsaker]]. Hun vokste opp som yngst av sju søsken. Moren var enke, og de øvrige barna hadde en annen far. Johanne møtte faren sin en gang i løpet av oppveksten – og foreldrene valgte å ikke gifte seg, noe som var kontroversielt på den tiden.		Johanne var datter av Johanne Jensdatter Angelset, [[1818]]–[[1905]] og [[overjeger]] Ole Simensen Lier Refling, [[1805]]–[[1888]], begge fra [[Ringsaker]]. Hun vokste opp som yngst av sju søsken. Moren var enke, og de øvrige barna hadde en annen far. Johanne møtte faren sin en gang i løpet av oppveksten – og foreldrene valgte å ikke gifte seg, noe som var kontroversielt på den tiden.

	Som ung pike reiste hun til [[Gjøvik]], der en eldre halvsøster også hadde slått seg til, og tok arbeid i Boddings bokhandel. Her møtte hun den unge [[Paul Olaf Bodding]], senere misjonær og lingvist; grunnlegger av De Sandvigske Samlinger [[Anders Sandvig]] og [[Den norske santalmisjon\|Santalmisjonen]]s grunnlegger [[Lars Olsen Skrefsrud]]. Hun mottok sterke inntrykk i dette hjemmet, og vurderte en tid å reise ut som [[misjonær]]. På Gjøvik var det også en bødtker Hansen på denne tida, som pleide å samle ungdom hos seg til lesning. Der ble det lest [[Thomas a Kempis]] og [[Christian Schriver]], mellom annen [[oppbyggelig litteratur]]. Alt dette tok Johanne med seg videre.		Som ung pike reiste hun til [[Gjøvik]], der en eldre halvsøster også hadde slått seg til, og tok arbeid i Boddings bokhandel. Her møtte hun den unge [[Paul Olaf Bodding]], senere misjonær og lingvist; grunnlegger av De Sandvigske Samlinger [[Anders Sandvig]] og [[Den norske santalmisjon\|Santalmisjonen]]s grunnlegger [[Lars Olsen Skrefsrud]]. Hun mottok sterke inntrykk i dette hjemmet, og vurderte en tid å reise ut som [[misjonær]]. På Gjøvik var det også en bødtker Hansen på denne tida, som pleide å samle ungdom hos seg til lesning. Der ble det lest [[Thomas a Kempis]] og [[Christian Schriver]], mellom annen [[oppbyggelig litteratur]]. Alt dette tok Johanne med seg videre.

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Johanne Hagen til Johanne Hagen (1861–1942) uten å etterlate en omdirigering

2025-05-28T09:11:41Z

Cnyborg flyttet siden Johanne Hagen til Johanne Hagen (1861–1942) uten å etterlate en omdirigering

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 28. mai 2025 kl. 09:11

Cnyborg på 28. mai 2025 kl. 09:11

2025-05-28T09:11:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2025 kl. 09:11
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Johanne Hagen]]''' (født [[24. mars]] [[1861]], død [[1942]]) var mor til [[Hedmark]]-[[forfatter]]en og stifteren av [[Suttung-bevegelsen]], [[Ingeborg Refling Hagen]].		'''[[Johanne Hagen (1861–1942)\|Johanne Hagen]]''' (født [[24. mars]] [[1861]], død [[1942]]) var mor til [[Hedmark]]-[[forfatter]]en og stifteren av [[Suttung-bevegelsen]], [[Ingeborg Refling Hagen]].
	{{thumb\|Bodding-gården i Storgata 17 på Gjøvik i 1883.jpg\|'''Bodding-gården i Storgata 17 på Gjøvik''': Bygningen ligger i bildet som nr. 2 fra venstre, fotografert i 1883: Her bodde på 1880-tallet både Johanne Hagen, [[Anders Sandvig]] og [[Paul Olaf Bodding]]. [[Lars Olsen Skrefsrud]] var hyppig gjest i Bodding-familiens hjem der Johanne var tjenestepike.}}		{{thumb\|Bodding-gården i Storgata 17 på Gjøvik i 1883.jpg\|'''Bodding-gården i Storgata 17 på Gjøvik''': Bygningen ligger i bildet som nr. 2 fra venstre, fotografert i 1883: Her bodde på 1880-tallet både Johanne Hagen, [[Anders Sandvig]] og [[Paul Olaf Bodding]]. [[Lars Olsen Skrefsrud]] var hyppig gjest i Bodding-familiens hjem der Johanne var tjenestepike.}}
	Johanne var datter av ''Johanne Jensdatter Angelset'', [[1818]]–[[1905]] og [[overjeger]] Ole Simensen Lier Refling, [[1805]]–[[1888]], begge fra [[Ringsaker]]. Hun vokste opp som yngst av sju søsken. Moren var enke, og de øvrige barna hadde en annen far. Johanne møtte faren sin en gang i løpet av oppveksten – og foreldrene valgte å ikke gifte seg, noe som var kontroversielt på den tiden.		Johanne var datter av ''Johanne Jensdatter Angelset'', [[1818]]–[[1905]] og [[overjeger]] Ole Simensen Lier Refling, [[1805]]–[[1888]], begge fra [[Ringsaker]]. Hun vokste opp som yngst av sju søsken. Moren var enke, og de øvrige barna hadde en annen far. Johanne møtte faren sin en gang i løpet av oppveksten – og foreldrene valgte å ikke gifte seg, noe som var kontroversielt på den tiden.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert)

2024-04-10T10:30:47Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 10:30
Linje 15:		Linje 15:
	Hjemmet var preget av åpenhet, med gjester som kom og gikk. Interessen for fortellinger og overleverte [[folkeminner]] var stor, og barna ble selv tradisjonsbærere, i særlig grad Louise og Ingeborg. Moren Johanne Angelset bodde sine siste år på Fredheim. Den eldste datteren, Louise, emigrerte til [[Amerika]] i [[1905]], og broren Hjalmar gikk til sjøs samme år.		Hjemmet var preget av åpenhet, med gjester som kom og gikk. Interessen for fortellinger og overleverte [[folkeminner]] var stor, og barna ble selv tradisjonsbærere, i særlig grad Louise og Ingeborg. Moren Johanne Angelset bodde sine siste år på Fredheim. Den eldste datteren, Louise, emigrerte til [[Amerika]] i [[1905]], og broren Hjalmar gikk til sjøs samme år.

	I [[1907]] ble Hans Petter Hagen utsatt for en arbeidsulykke, som gjorde at han døde påsken [[1908]]. Dette førte til at Johanne måtte selge huset til svogeren, og sammen med de gjenværende barna tok hun de jobbene hun kunne få. For å lette på byrdene emigrerte Gustav i [[1908]], og Ingeborg reiste til England som barnepike i [[1910]]. ~~Etterhvert~~ som familien langsomt kom seg på fote igjen, fortsatte Johanne å drive søndagsskole på Tangen. Den ble en institusjon i bygda. Hun kjempet hardt for [[avholdssaken]], og møtte motstand fordi mange arbeidet på det lokale brenneriet på Tangen. Likefullt var hun høyt respektert ettersom årene gikk.		I [[1907]] ble Hans Petter Hagen utsatt for en arbeidsulykke, som gjorde at han døde påsken [[1908]]. Dette førte til at Johanne måtte selge huset til svogeren, og sammen med de gjenværende barna tok hun de jobbene hun kunne få. For å lette på byrdene emigrerte Gustav i [[1908]], og Ingeborg reiste til England som barnepike i [[1910]]. Etter hvert som familien langsomt kom seg på fote igjen, fortsatte Johanne å drive søndagsskole på Tangen. Den ble en institusjon i bygda. Hun kjempet hardt for [[avholdssaken]], og møtte motstand fordi mange arbeidet på det lokale brenneriet på Tangen. Likefullt var hun høyt respektert ettersom årene gikk.

	Med hjelp fra datteren Hilda, som tjente penger som lærerinne i Stange, fikk de kjøpt huset tilbake i [[1930]]. Johanne Hagen fikk gleden av bo sine siste år der, og kunne ta imot slekt og familie årvisst gjennom [[1930-årene]].		Med hjelp fra datteren Hilda, som tjente penger som lærerinne i Stange, fikk de kjøpt huset tilbake i [[1930]]. Johanne Hagen fikk gleden av bo sine siste år der, og kunne ta imot slekt og familie årvisst gjennom [[1930-årene]].

Marthe Glad: bytta bildemal for tellingas skyld

2020-09-16T13:19:09Z

bytta bildemal for tellingas skyld

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. sep. 2020 kl. 13:19
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Johanne Hagen]]''' (født [[24. mars]] [[1861]], død [[1942]]) var mor til [[Hedmark]]-[[forfatter]]en og stifteren av [[Suttung-bevegelsen]], [[Ingeborg Refling Hagen]].		'''[[Johanne Hagen]]''' (født [[24. mars]] [[1861]], død [[1942]]) var mor til [[Hedmark]]-[[forfatter]]en og stifteren av [[Suttung-bevegelsen]], [[Ingeborg Refling Hagen]].
	~~[[Fil:~~Bodding-gården i Storgata 17 på Gjøvik i 1883.jpg~~\|right\|thumb~~\|'''Bodding-gården i Storgata 17 på Gjøvik''': Bygningen ligger i bildet som nr. 2 fra venstre, fotografert i 1883: Her bodde på 1880-tallet både Johanne Hagen, [[Anders Sandvig]] og [[Paul Olaf Bodding]]. [[Lars Olsen Skrefsrud]] var hyppig gjest i Bodding-familiens hjem der Johanne var tjenestepike.]]		{{thumb\|Bodding-gården i Storgata 17 på Gjøvik i 1883.jpg\|'''Bodding-gården i Storgata 17 på Gjøvik''': Bygningen ligger i bildet som nr. 2 fra venstre, fotografert i 1883: Her bodde på 1880-tallet både Johanne Hagen, [[Anders Sandvig]] og [[Paul Olaf Bodding]]. [[Lars Olsen Skrefsrud]] var hyppig gjest i Bodding-familiens hjem der Johanne var tjenestepike.}}
	Johanne var datter av ''Johanne Jensdatter Angelset'', [[1818]]–[[1905]] og [[overjeger]] Ole Simensen Lier Refling, [[1805]]–[[1888]], begge fra [[Ringsaker]]. Hun vokste opp som yngst av sju søsken. Moren var enke, og de øvrige barna hadde en annen far. Johanne møtte faren sin en gang i løpet av oppveksten – og foreldrene valgte å ikke gifte seg, noe som var kontroversielt på den tiden.		Johanne var datter av ''Johanne Jensdatter Angelset'', [[1818]]–[[1905]] og [[overjeger]] Ole Simensen Lier Refling, [[1805]]–[[1888]], begge fra [[Ringsaker]]. Hun vokste opp som yngst av sju søsken. Moren var enke, og de øvrige barna hadde en annen far. Johanne møtte faren sin en gang i løpet av oppveksten – og foreldrene valgte å ikke gifte seg, noe som var kontroversielt på den tiden.

Cnyborg på 31. jul. 2020 kl. 08:51

2020-07-31T08:51:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2020 kl. 08:51
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Johanne Hagen]]''' (født 24.~~03.~~1861, død [[1942]]) var mor til [[Hedmark]]-[[forfatter]]en og stifteren av [[Suttung-bevegelsen]], [[Ingeborg Refling Hagen]].		'''[[Johanne Hagen]]''' (født [[24. mars]] [[1861]], død [[1942]]) var mor til [[Hedmark]]-[[forfatter]]en og stifteren av [[Suttung-bevegelsen]], [[Ingeborg Refling Hagen]].
	[[Fil:Bodding-gården i Storgata 17 på Gjøvik i 1883.jpg\|right\|thumb\|'''Bodding-gården i Storgata 17 på Gjøvik''': Bygningen ligger i bildet som nr. 2 fra venstre, fotografert i 1883: Her bodde på 1880-tallet både Johanne Hagen, [[Anders Sandvig]] og [[Paul Olaf Bodding]]. [[Lars Olsen Skrefsrud]] var hyppig gjest i Bodding-familiens hjem der Johanne var tjenestepike.]]		[[Fil:Bodding-gården i Storgata 17 på Gjøvik i 1883.jpg\|right\|thumb\|'''Bodding-gården i Storgata 17 på Gjøvik''': Bygningen ligger i bildet som nr. 2 fra venstre, fotografert i 1883: Her bodde på 1880-tallet både Johanne Hagen, [[Anders Sandvig]] og [[Paul Olaf Bodding]]. [[Lars Olsen Skrefsrud]] var hyppig gjest i Bodding-familiens hjem der Johanne var tjenestepike.]]
	Johanne var datter av ''Johanne Jensdatter Angelset'', [[1818]]–[[1905]] og [[overjeger]] Ole Simensen Lier Refling, [[1805]]–[[1888]], begge fra [[Ringsaker]]. Hun vokste opp som yngst av sju søsken. Moren var enke, og de øvrige barna hadde en annen far. Johanne møtte faren sin en gang i løpet av oppveksten – og foreldrene valgte å ikke gifte seg, noe som var kontroversielt på den tiden.		Johanne var datter av ''Johanne Jensdatter Angelset'', [[1818]]–[[1905]] og [[overjeger]] Ole Simensen Lier Refling, [[1805]]–[[1888]], begge fra [[Ringsaker]]. Hun vokste opp som yngst av sju søsken. Moren var enke, og de øvrige barna hadde en annen far. Johanne møtte faren sin en gang i løpet av oppveksten – og foreldrene valgte å ikke gifte seg, noe som var kontroversielt på den tiden.
Linje 26:		Linje 26:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053261000771 Johanne Hagen (oppført med sin stefars patronym Hansen) registrert bosatt hos familien Bodding på Gjøvik i folketellingen 1885]		* [https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Johanne_Hagen&oldid=20651047 Johanne Hagen] på Wikipedia på bokmål og riksmål.
			* [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053261000771 Johanne Hagen (oppført med sin stefars patronym Hansen) registrert bosatt hos familien Bodding på Gjøvik i folketellingen 1885].
			* {{hbr1-1\|pf01053261000771\|Johanne Hagen}}.

	{{STANDARDSORTERING:Hagen, Johanne}}		{{STANDARDSORTERING:Hagen, Johanne}}
			[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Ringsaker kommune]]		[[Kategori:Ringsaker kommune]]
			[[Kategori:Fødsler i 1861]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1942]]
			{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}

Mbakkel2: /* Kilder */

2020-07-29T11:18:33Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2020 kl. 11:18
Linje 27:		Linje 27:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053261000771 Johanne Hagen (oppført med sin stefars patronym Hansen) registrert bosatt hos familien Bodding på Gjøvik i folketellingen 1885]		* [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053261000771 Johanne Hagen (oppført med sin stefars patronym Hansen) registrert bosatt hos familien Bodding på Gjøvik i folketellingen 1885]


	~~{{Autoritetsdata}}~~

	{{STANDARDSORTERING:Hagen, Johanne}}		{{STANDARDSORTERING:Hagen, Johanne}}
	[[Kategori:Ringsaker kommune]]		[[Kategori:Ringsaker kommune]]

Mbakkel2: /* Kilder */

2020-07-29T11:18:18Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2020 kl. 11:18
Linje 32:		Linje 32:

	{{STANDARDSORTERING:Hagen, Johanne}}		{{STANDARDSORTERING:Hagen, Johanne}}
	[[Kategori:~~Personer fra~~ Ringsaker kommune]]		[[Kategori:Ringsaker kommune]]

Mbakkel2 på 29. jul. 2020 kl. 11:18

2020-07-29T11:18:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2020 kl. 11:18
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Johanne Hagen[[''' (født 24.03.1861, død [[1942]]) var mor til [[Hedmark]]-[[forfatter]]en og stifteren av [[Suttung-bevegelsen]], [[Ingeborg Refling Hagen]].		'''[[Johanne Hagen]]''' (født 24.03.1861, død [[1942]]) var mor til [[Hedmark]]-[[forfatter]]en og stifteren av [[Suttung-bevegelsen]], [[Ingeborg Refling Hagen]].
	[[Fil:Bodding-gården i Storgata 17 på Gjøvik i 1883.jpg\|right\|thumb\|'''Bodding-gården i Storgata 17 på Gjøvik''': Bygningen ligger i bildet som nr. 2 fra venstre, fotografert i 1883: Her bodde på 1880-tallet både Johanne Hagen, [[Anders Sandvig]] og [[Paul Olaf Bodding]]. [[Lars Olsen Skrefsrud]] var hyppig gjest i Bodding-familiens hjem der Johanne var tjenestepike.]]		[[Fil:Bodding-gården i Storgata 17 på Gjøvik i 1883.jpg\|right\|thumb\|'''Bodding-gården i Storgata 17 på Gjøvik''': Bygningen ligger i bildet som nr. 2 fra venstre, fotografert i 1883: Her bodde på 1880-tallet både Johanne Hagen, [[Anders Sandvig]] og [[Paul Olaf Bodding]]. [[Lars Olsen Skrefsrud]] var hyppig gjest i Bodding-familiens hjem der Johanne var tjenestepike.]]
	Johanne var datter av ''Johanne Jensdatter Angelset'', [[1818]]–[[1905]] og [[overjeger]] Ole Simensen Lier Refling, [[1805]]–[[1888]], begge fra [[Ringsaker]]. Hun vokste opp som yngst av sju søsken. Moren var enke, og de øvrige barna hadde en annen far. Johanne møtte faren sin en gang i løpet av oppveksten – og foreldrene valgte å ikke gifte seg, noe som var kontroversielt på den tiden.		Johanne var datter av ''Johanne Jensdatter Angelset'', [[1818]]–[[1905]] og [[overjeger]] Ole Simensen Lier Refling, [[1805]]–[[1888]], begge fra [[Ringsaker]]. Hun vokste opp som yngst av sju søsken. Moren var enke, og de øvrige barna hadde en annen far. Johanne møtte faren sin en gang i løpet av oppveksten – og foreldrene valgte å ikke gifte seg, noe som var kontroversielt på den tiden.