Johanne Louise Norberg (1867–1932) - Sideversjonshistorikk

EvaRogneflåten: EvaRogneflåten flyttet siden Johanne Louise Norberg til Johanne Louise Norberg (1867–1932): Biografier bør ha fødsels- og evt. dødsdato

2026-02-17T08:03:42Z

EvaRogneflåten flyttet siden Johanne Louise Norberg til Johanne Louise Norberg (1867–1932): Biografier bør ha fødsels- og evt. dødsdato

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 17. feb. 2026 kl. 08:03
(Ingen forskjell)

EvaRogneflåten på 17. feb. 2026 kl. 08:03

2026-02-17T08:03:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2026 kl. 08:03
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Louise Norberg, diakonisse.jpg\|Diakonisse Louise Norberg.<br /><small>''Fra Diakonissehuset'' nr. 10 desember 1932.</small>}}		<onlyinclude>{{thumb\|Louise Norberg, diakonisse.jpg\|Diakonisse Louise Norberg.<br /><small>''Fra Diakonissehuset'' nr. 10 desember 1932.</small>}}
	'''[[Johanne Louise Norberg]]''' (født [[26. januar]] [[1867]] på [[Fødselsstiftelsen i Kristiania]], død [[26. november]] [[1932]] i [[Kristiania]]), senere kjent som '''Louise Norberg''', utdannet seg til [[diakonisse]] ved [[Lovisenberg sykehus]], og arbeidet blant annet som menighetssøster i [[Sagene menighet]]. </onlyinclude>		'''[[Johanne Louise Norberg (1867–1932)\|Johanne Louise Norberg]]''' (født [[26. januar]] [[1867]] på [[Fødselsstiftelsen i Kristiania]], død [[26. november]] [[1932]] i [[Kristiania]]), senere kjent som '''Louise Norberg''', utdannet seg til [[diakonisse]] ved [[Lovisenberg sykehus]], og arbeidet blant annet som menighetssøster i [[Sagene menighet]]. </onlyinclude>
	I ministerialbok nr. 4 fra Rikshospitalets prestekontor er foreldrene angitt som «Læge [[Fredrik Waldemar Giebelhausen\|Fr. Giebelhausen]] og pige Julie Hansen», så		I ministerialbok nr. 4 fra Rikshospitalets prestekontor er foreldrene angitt som «Læge [[Fredrik Waldemar Giebelhausen\|Fr. Giebelhausen]] og pige Julie Hansen», så
	Louise var et såkalt «uægte», eller utenomekteskapelig født, barn. Ved konfirmasjonen vises at begge foreldrene kom fra Fredrikstad. Louise var hans eldste datter, og rundt et halvt år senere ble halvsøsteren [[Signe Marie Giebelhausen]] født innenfor ekteskapet med Marie Elisabeth f. Friis. Selv om Louise i følge [[folketellingen 1875]] forsørges «af sin Fader i Xania» («Faderens Navn ubekjendt»), er det nok lite trolig at det var mye – om noen – kontakt med familien i Fredrikstad.		Louise var et såkalt «uægte», eller utenomekteskapelig født, barn. Ved konfirmasjonen vises at begge foreldrene kom fra Fredrikstad. Louise var hans eldste datter, og rundt et halvt år senere ble halvsøsteren [[Signe Marie Giebelhausen]] født innenfor ekteskapet med Marie Elisabeth f. Friis. Selv om Louise i følge [[folketellingen 1875]] forsørges «af sin Fader i Xania» («Faderens Navn ubekjendt»), er det nok lite trolig at det var mye – om noen – kontakt med familien i Fredrikstad.

PaulVIF: /* Søster Louise */

2024-10-18T17:43:00Z

Søster Louise

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 17:43
Linje 10:		Linje 10:

	== Søster Louise ==		== Søster Louise ==
	{{thumb\|Oslo, Bjølsen menighetshus (Wilse OB-Y6498).jpg\|I bedehuset Effata bodde Louise i flere år.\|Anders Beer Wilse\|ca 1935}}		{{thumb\|Oslo, Bjølsen menighetshus (Wilse OB-Y6498).jpg\|I bedehuset [[Effata (Oslo)\|Effata]] bodde Louise i flere år.\|Anders Beer Wilse\|ca 1935}}
	Litt over tretti år gammel begynte Lovise på en yrkesutdannelse. Hun valgte å gå veien via Diakonisseanstalten som ga henne en mulighet til å få en utdannelse og et selvstendig liv. Hun ble registrert som [[diakonisse]]elev / læresøster 1. mai 1900.<ref>Muntlig informasjon fra Berit Hovland, Lovisenberg.</ref> [[Folketellingen 1900]] forteller at Lovise hun da bodde i [[Lovisenberggata\|Løkeberg Gade 11]] som trolig var et bygg med hybelleiligheter for ansatte og elever ved [[Lovisenberg sykehus]]. Ti år senere ble hun innviet som diakonisse. Til å begynne med arbeidet hun med barn, blant annet på [[Bernh. L. Mathiesens barnehjem]] i Løkkeberggaten på [[St. Hanshaugen]] og [[Halden barnekrybbe]], deretter gikk hun over til menighetsarbeidet. Dette ble hennes livsverk.		Litt over tretti år gammel begynte Lovise på en yrkesutdannelse. Hun valgte å gå veien via Diakonisseanstalten som ga henne en mulighet til å få en utdannelse og et selvstendig liv. Hun ble registrert som [[diakonisse]]elev / læresøster 1. mai 1900.<ref>Muntlig informasjon fra Berit Hovland, Lovisenberg.</ref> [[Folketellingen 1900]] forteller at Lovise hun da bodde i [[Lovisenberggata\|Løkeberg Gade 11]] som trolig var et bygg med hybelleiligheter for ansatte og elever ved [[Lovisenberg sykehus]]. Ti år senere ble hun innviet som diakonisse. Til å begynne med arbeidet hun med barn, blant annet på [[Bernh. L. Mathiesens barnehjem]] i Løkkeberggaten på [[St. Hanshaugen]] og [[Halden barnekrybbe]], deretter gikk hun over til menighetsarbeidet. Dette ble hennes livsverk.

	Da Louise og resten av familien kom flyttende til Christiania var det mye fattigdom og vanskelige sosiale kår i området der de slo seg ned. Sagene menighet ble opprettet i 1880 og begynte samme år med kirkelig fattigpleie, også kalt menighetspleie. Da hadde menigheten lite penger som kunne brukes til bistand og flest hjelpetrengende i byen. Denne menigheten var den første Louise kom til, og der arbeidet hun som menighetssøster fra 1905–15.<ref>Marstrand, Marianne: ''Sagene kirke 100 år : 1891-1991'' s. 31. Oslo: Sagene menighetsråd, 1991. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014052608016\|33\|bm}}</ref> I den kommunale folketellingen 1905 angir diakonissen at hun allerede i 1904 bodde i [[~~bedehuset~~ Effata (Oslo)\|~~bedehuset~~ Effata]] i [[Maridalsveien (Oslo)\|Maridalsveien 176]] på [[Bjølsen (strøk)\|Bjølsen]], og tellingen i 1910 viser at hun da bodde på kvisten i forhuset der. Fra Sagene gikk hun videre til fem år i [[Gamle Aker menighet]], før hun i 1920 begynte arbeide i [[Kragerø]]. Derfra reiste hun tilbake til Diakonissehuset i Oslo der hun arbeidet for Alderdomshjem II.		Da Louise og resten av familien kom flyttende til Christiania var det mye fattigdom og vanskelige sosiale kår i området der de slo seg ned. Sagene menighet ble opprettet i 1880 og begynte samme år med kirkelig fattigpleie, også kalt menighetspleie. Da hadde menigheten lite penger som kunne brukes til bistand og flest hjelpetrengende i byen. Denne menigheten var den første Louise kom til, og der arbeidet hun som menighetssøster fra 1905–15.<ref>Marstrand, Marianne: ''Sagene kirke 100 år : 1891-1991'' s. 31. Oslo: Sagene menighetsråd, 1991. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014052608016\|33\|bm}}</ref> I den kommunale folketellingen 1905 angir diakonissen at hun allerede i 1904 bodde i bedehuset [[Effata (Oslo)\|Effata]] i [[Maridalsveien (Oslo)\|Maridalsveien 176]] på [[Bjølsen (strøk)\|Bjølsen]], og tellingen i 1910 viser at hun da bodde på kvisten i forhuset der. Fra Sagene gikk hun videre til fem år i [[Gamle Aker menighet]], før hun i 1920 begynte arbeide i [[Kragerø]]. Derfra reiste hun tilbake til Diakonissehuset i Oslo der hun arbeidet for Alderdomshjem II.

	26. november 1932 døde Louise Norberg etter kort tids sykdom nettopp på Alderdomshjem II i Løkebergveien 13, og hun ble gravlagt fra [[Diakonissehusets kirke]] 1. desember. Til stede var hennes pårørende, blant annet trolig også pleiesøsteren Ragna Melsom som rykket inn dødsannonsen, diakonisser og venner fra steder hun hadde arbeidet. I minneordet i diakonissenes eget blad, ''Fra Diakonissehuset'', beskrives hun slik:		26. november 1932 døde Louise Norberg etter kort tids sykdom nettopp på Alderdomshjem II i Løkebergveien 13, og hun ble gravlagt fra [[Diakonissehusets kirke]] 1. desember. Til stede var hennes pårørende, blant annet trolig også pleiesøsteren Ragna Melsom som rykket inn dødsannonsen, diakonisser og venner fra steder hun hadde arbeidet. I minneordet i diakonissenes eget blad, ''Fra Diakonissehuset'', beskrives hun slik:

PaulVIF: /* Søster Louise */

2024-10-18T16:41:08Z

Søster Louise

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 16:41
Linje 13:		Linje 13:
	Litt over tretti år gammel begynte Lovise på en yrkesutdannelse. Hun valgte å gå veien via Diakonisseanstalten som ga henne en mulighet til å få en utdannelse og et selvstendig liv. Hun ble registrert som [[diakonisse]]elev / læresøster 1. mai 1900.<ref>Muntlig informasjon fra Berit Hovland, Lovisenberg.</ref> [[Folketellingen 1900]] forteller at Lovise hun da bodde i [[Lovisenberggata\|Løkeberg Gade 11]] som trolig var et bygg med hybelleiligheter for ansatte og elever ved [[Lovisenberg sykehus]]. Ti år senere ble hun innviet som diakonisse. Til å begynne med arbeidet hun med barn, blant annet på [[Bernh. L. Mathiesens barnehjem]] i Løkkeberggaten på [[St. Hanshaugen]] og [[Halden barnekrybbe]], deretter gikk hun over til menighetsarbeidet. Dette ble hennes livsverk.		Litt over tretti år gammel begynte Lovise på en yrkesutdannelse. Hun valgte å gå veien via Diakonisseanstalten som ga henne en mulighet til å få en utdannelse og et selvstendig liv. Hun ble registrert som [[diakonisse]]elev / læresøster 1. mai 1900.<ref>Muntlig informasjon fra Berit Hovland, Lovisenberg.</ref> [[Folketellingen 1900]] forteller at Lovise hun da bodde i [[Lovisenberggata\|Løkeberg Gade 11]] som trolig var et bygg med hybelleiligheter for ansatte og elever ved [[Lovisenberg sykehus]]. Ti år senere ble hun innviet som diakonisse. Til å begynne med arbeidet hun med barn, blant annet på [[Bernh. L. Mathiesens barnehjem]] i Løkkeberggaten på [[St. Hanshaugen]] og [[Halden barnekrybbe]], deretter gikk hun over til menighetsarbeidet. Dette ble hennes livsverk.

	Da Louise og resten av familien kom flyttende til Christiania var det mye fattigdom og vanskelige sosiale kår i området der de slo seg ned. Sagene menighet ble opprettet i 1880 og begynte samme år med kirkelig fattigpleie, også kalt menighetspleie. Da hadde menigheten lite penger som kunne brukes til bistand og flest hjelpetrengende i byen. Denne menigheten var den første Louise kom til, og der arbeidet hun som menighetssøster fra 1905–15.<ref>Marstrand, Marianne: ''Sagene kirke 100 år : 1891-1991'' s. 31. Oslo: Sagene menighetsråd, 1991. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014052608016\|33\|bm}}</ref> I den kommunale folketellingen 1905 angir diakonissen at hun allerede i 1904 bodde i [[bedehuset Effata (Oslo)\|bedehuset Effata]] i [[Maridalsveien\|Maridalsveien 176]] på [[Bjølsen (strøk)\|Bjølsen]], og tellingen i 1910 viser at hun da bodde på kvisten i forhuset der. Fra Sagene gikk hun videre til fem år i [[Gamle Aker menighet]], før hun i 1920 begynte arbeide i [[Kragerø]]. Derfra reiste hun tilbake til Diakonissehuset i Oslo der hun arbeidet for Alderdomshjem II.		Da Louise og resten av familien kom flyttende til Christiania var det mye fattigdom og vanskelige sosiale kår i området der de slo seg ned. Sagene menighet ble opprettet i 1880 og begynte samme år med kirkelig fattigpleie, også kalt menighetspleie. Da hadde menigheten lite penger som kunne brukes til bistand og flest hjelpetrengende i byen. Denne menigheten var den første Louise kom til, og der arbeidet hun som menighetssøster fra 1905–15.<ref>Marstrand, Marianne: ''Sagene kirke 100 år : 1891-1991'' s. 31. Oslo: Sagene menighetsråd, 1991. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014052608016\|33\|bm}}</ref> I den kommunale folketellingen 1905 angir diakonissen at hun allerede i 1904 bodde i [[bedehuset Effata (Oslo)\|bedehuset Effata]] i [[Maridalsveien (Oslo)\|Maridalsveien 176]] på [[Bjølsen (strøk)\|Bjølsen]], og tellingen i 1910 viser at hun da bodde på kvisten i forhuset der. Fra Sagene gikk hun videre til fem år i [[Gamle Aker menighet]], før hun i 1920 begynte arbeide i [[Kragerø]]. Derfra reiste hun tilbake til Diakonissehuset i Oslo der hun arbeidet for Alderdomshjem II.

	26. november 1932 døde Louise Norberg etter kort tids sykdom nettopp på Alderdomshjem II i Løkebergveien 13, og hun ble gravlagt fra [[Diakonissehusets kirke]] 1. desember. Til stede var hennes pårørende, blant annet trolig også pleiesøsteren Ragna Melsom som rykket inn dødsannonsen, diakonisser og venner fra steder hun hadde arbeidet. I minneordet i diakonissenes eget blad, ''Fra Diakonissehuset'', beskrives hun slik:		26. november 1932 døde Louise Norberg etter kort tids sykdom nettopp på Alderdomshjem II i Løkebergveien 13, og hun ble gravlagt fra [[Diakonissehusets kirke]] 1. desember. Til stede var hennes pårørende, blant annet trolig også pleiesøsteren Ragna Melsom som rykket inn dødsannonsen, diakonisser og venner fra steder hun hadde arbeidet. I minneordet i diakonissenes eget blad, ''Fra Diakonissehuset'', beskrives hun slik:

Kallrustad: forkorter utdrag

2024-10-14T06:32:13Z

forkorter utdrag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2024 kl. 06:32
Linje 5:		Linje 5:

	== Fra Gjøvik til hovedstaden ==		== Fra Gjøvik til hovedstaden ==
	<onlyinclude>Louise ble tidlig satt bort til en familie på [[Gjøvik]], og i [[folketellingen 1870]] er hun pleiebarn hos [[Netta Norberg]] (f. 1829). Her kalles hun «Lovise Olsen», i motsetning til etternavnet pleiemoren og to av de fire andre barna bærer. Forklaringen er trolig at folketelleren ga henne [[patronym]]et til Nettas forsvunne mann, Ole Ellingsen Norberg, som bemerkningen i [[folketellingen 1865]] viser: «(S/L: 68/1) Manden har vært fraværende i lang tid».</onlyinclude><ref>{{folketelling\|pf01038054000452\|Netta Norberg\|1865\|Vardal prestegjeld, Gjøvik kjøpstad}}</ref~~> <onlyinclude~~> Tellingen viser at det var trange kår hun kom til, Netta hadde fire egne barn og mottok [[fattigunderstøttelse]]. Neste gang Gjøviks befolkning igjen ble tellet, fem år senere, bor familien trolig fremdeles på samme sted, i gård nummer 1 i «Qvartal 112», «Ved Stranden». Denne gangen har Louises fornavn blitt byttet om, i tillegg til at hun igjen har fått patronymet Olsen. Denne gangen sies det som tidligere nevnt at faren er ukjent, men at han forsørger henne. Sett i lyset av innførselen i kirkeboken kan dette forstås som at hun forsørges av Giebelhausen.~~</onlyinclude>~~		<onlyinclude>Louise ble tidlig satt bort til en familie på [[Gjøvik]], og i [[folketellingen 1870]] er hun pleiebarn hos [[Netta Norberg]] (f. 1829). Her kalles hun «Lovise Olsen», i motsetning til etternavnet pleiemoren og to av de fire andre barna bærer. Forklaringen er trolig at folketelleren ga henne [[patronym]]et til Nettas forsvunne mann, Ole Ellingsen Norberg, som bemerkningen i [[folketellingen 1865]] viser: «(S/L: 68/1) Manden har vært fraværende i lang tid».</onlyinclude><ref>{{folketelling\|pf01038054000452\|Netta Norberg\|1865\|Vardal prestegjeld, Gjøvik kjøpstad}}</ref> Tellingen viser at det var trange kår hun kom til, Netta hadde fire egne barn og mottok [[fattigunderstøttelse]].</onlyinclude> Neste gang Gjøviks befolkning igjen ble tellet, fem år senere, bor familien trolig fremdeles på samme sted, i gård nummer 1 i «Qvartal 112», «Ved Stranden». Denne gangen har Louises fornavn blitt byttet om, i tillegg til at hun igjen har fått patronymet Olsen. Denne gangen sies det som tidligere nevnt at faren er ukjent, men at han forsørger henne. Sett i lyset av innførselen i kirkeboken kan dette forstås som at hun forsørges av Giebelhausen.

	En gang mellom 1875 og 1883 forlot Netta og barna trange kår på Gjøvik og flyttet til Christiania, der de slo seg ned i første etasje i [[Nordre gate (Oslo)\|Nordre gate 25]] på [[Grünerløkka]]. Gustav Adolf (f 1856) arbeidet som ekspeditør på [[Bentse Brug]], og er den som er oppført i adressebøkene. 30. august 1883 ble Louise [[konfirmasjon\|konfirmert]] i [[Petrus kirke\|Paulus menighet]], som nå er i Sofienberg kirke. Presten ga da Johanne Lovise Fredriksdatter Norberg karakterene «Meget god + Udm. god». Familien består nå av Netta, Gustav Adolf, Ragna, Bernhard og Louise. Hun er skolepike og de andre arbeider. I 1885 har begge pleiebrødrene flyttet ut. De tre kvinnene oppholder seg fremdeles på Grünerløkka, nå bor de i [[Markveien (Oslo)\|Markveien 53]].		En gang mellom 1875 og 1883 forlot Netta og barna trange kår på Gjøvik og flyttet til Christiania, der de slo seg ned i første etasje i [[Nordre gate (Oslo)\|Nordre gate 25]] på [[Grünerløkka]]. Gustav Adolf (f 1856) arbeidet som ekspeditør på [[Bentse Brug]], og er den som er oppført i adressebøkene. 30. august 1883 ble Louise [[konfirmasjon\|konfirmert]] i [[Petrus kirke\|Paulus menighet]], som nå er i Sofienberg kirke. Presten ga da Johanne Lovise Fredriksdatter Norberg karakterene «Meget god + Udm. god». Familien består nå av Netta, Gustav Adolf, Ragna, Bernhard og Louise. Hun er skolepike og de andre arbeider. I 1885 har begge pleiebrødrene flyttet ut. De tre kvinnene oppholder seg fremdeles på Grünerløkka, nå bor de i [[Markveien (Oslo)\|Markveien 53]].

Kallrustad på 14. okt. 2024 kl. 06:30

2024-10-14T06:30:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2024 kl. 06:30
Linje 5:		Linje 5:

	== Fra Gjøvik til hovedstaden ==		== Fra Gjøvik til hovedstaden ==
	<onlyinclude>Louise ble tidlig satt bort til en familie på [[Gjøvik]], og i [[folketellingen 1870]] er hun pleiebarn hos [[Netta Norberg]] (f 1829 ~~i G[a]usdal~~). Her kalles hun «Lovise Olsen», i motsetning til etternavnet pleiemoren og to av de fire andre barna bærer. Forklaringen er trolig at folketelleren ga henne [[patronym]]et til Nettas forsvunne mann, Ole Ellingsen Norberg, som bemerkningen i [[folketellingen 1865]] viser: «(S/L: 68/1) Manden har vært fraværende i lang tid».</onlyinclude><ref>{{folketelling\|pf01038054000452\|Netta Norberg\|1865\|Vardal prestegjeld, Gjøvik kjøpstad}}</ref> <onlyinclude> Tellingen viser at det var trange kår hun kom til, Netta hadde fire egne barn og mottok [[fattigunderstøttelse]]. Neste gang Gjøviks befolkning igjen ble tellet, fem år senere, bor familien trolig fremdeles på samme sted, i gård nummer 1 i «Qvartal 112», «Ved Stranden». Denne gangen har Louises fornavn blitt byttet om, i tillegg til at hun igjen har fått patronymet Olsen. Denne gangen sies det som tidligere nevnt at faren er ukjent, men at han forsørger henne. Sett i lyset av innførselen i kirkeboken kan dette forstås som at hun forsørges av Giebelhausen.</onlyinclude>		<onlyinclude>Louise ble tidlig satt bort til en familie på [[Gjøvik]], og i [[folketellingen 1870]] er hun pleiebarn hos [[Netta Norberg]] (f. 1829). Her kalles hun «Lovise Olsen», i motsetning til etternavnet pleiemoren og to av de fire andre barna bærer. Forklaringen er trolig at folketelleren ga henne [[patronym]]et til Nettas forsvunne mann, Ole Ellingsen Norberg, som bemerkningen i [[folketellingen 1865]] viser: «(S/L: 68/1) Manden har vært fraværende i lang tid».</onlyinclude><ref>{{folketelling\|pf01038054000452\|Netta Norberg\|1865\|Vardal prestegjeld, Gjøvik kjøpstad}}</ref> <onlyinclude> Tellingen viser at det var trange kår hun kom til, Netta hadde fire egne barn og mottok [[fattigunderstøttelse]]. Neste gang Gjøviks befolkning igjen ble tellet, fem år senere, bor familien trolig fremdeles på samme sted, i gård nummer 1 i «Qvartal 112», «Ved Stranden». Denne gangen har Louises fornavn blitt byttet om, i tillegg til at hun igjen har fått patronymet Olsen. Denne gangen sies det som tidligere nevnt at faren er ukjent, men at han forsørger henne. Sett i lyset av innførselen i kirkeboken kan dette forstås som at hun forsørges av Giebelhausen.</onlyinclude>

	En gang mellom 1875 og 1883 forlot Netta og barna trange kår på Gjøvik og flyttet til Christiania, der de slo seg ned i første etasje i [[Nordre gate (Oslo)\|Nordre gate 25]] på [[Grünerløkka]]. Gustav Adolf (f 1856) arbeidet som ekspeditør på [[Bentse Brug]], og er den som er oppført i adressebøkene. 30. august 1883 ble Louise [[konfirmasjon\|konfirmert]] i [[Petrus kirke\|Paulus menighet]], som nå er i Sofienberg kirke. Presten ga da Johanne Lovise Fredriksdatter Norberg karakterene «Meget god + Udm. god». Familien består nå av Netta, Gustav Adolf, Ragna, Bernhard og Louise. Hun er skolepike og de andre arbeider. I 1885 har begge pleiebrødrene flyttet ut. De tre kvinnene oppholder seg fremdeles på Grünerløkka, nå bor de i [[Markveien (Oslo)\|Markveien 53]].		En gang mellom 1875 og 1883 forlot Netta og barna trange kår på Gjøvik og flyttet til Christiania, der de slo seg ned i første etasje i [[Nordre gate (Oslo)\|Nordre gate 25]] på [[Grünerløkka]]. Gustav Adolf (f 1856) arbeidet som ekspeditør på [[Bentse Brug]], og er den som er oppført i adressebøkene. 30. august 1883 ble Louise [[konfirmasjon\|konfirmert]] i [[Petrus kirke\|Paulus menighet]], som nå er i Sofienberg kirke. Presten ga da Johanne Lovise Fredriksdatter Norberg karakterene «Meget god + Udm. god». Familien består nå av Netta, Gustav Adolf, Ragna, Bernhard og Louise. Hun er skolepike og de andre arbeider. I 1885 har begge pleiebrødrene flyttet ut. De tre kvinnene oppholder seg fremdeles på Grünerløkka, nå bor de i [[Markveien (Oslo)\|Markveien 53]].

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:31:35Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:31
Linje 13:		Linje 13:
	Litt over tretti år gammel begynte Lovise på en yrkesutdannelse. Hun valgte å gå veien via Diakonisseanstalten som ga henne en mulighet til å få en utdannelse og et selvstendig liv. Hun ble registrert som [[diakonisse]]elev / læresøster 1. mai 1900.<ref>Muntlig informasjon fra Berit Hovland, Lovisenberg.</ref> [[Folketellingen 1900]] forteller at Lovise hun da bodde i [[Lovisenberggata\|Løkeberg Gade 11]] som trolig var et bygg med hybelleiligheter for ansatte og elever ved [[Lovisenberg sykehus]]. Ti år senere ble hun innviet som diakonisse. Til å begynne med arbeidet hun med barn, blant annet på [[Bernh. L. Mathiesens barnehjem]] i Løkkeberggaten på [[St. Hanshaugen]] og [[Halden barnekrybbe]], deretter gikk hun over til menighetsarbeidet. Dette ble hennes livsverk.		Litt over tretti år gammel begynte Lovise på en yrkesutdannelse. Hun valgte å gå veien via Diakonisseanstalten som ga henne en mulighet til å få en utdannelse og et selvstendig liv. Hun ble registrert som [[diakonisse]]elev / læresøster 1. mai 1900.<ref>Muntlig informasjon fra Berit Hovland, Lovisenberg.</ref> [[Folketellingen 1900]] forteller at Lovise hun da bodde i [[Lovisenberggata\|Løkeberg Gade 11]] som trolig var et bygg med hybelleiligheter for ansatte og elever ved [[Lovisenberg sykehus]]. Ti år senere ble hun innviet som diakonisse. Til å begynne med arbeidet hun med barn, blant annet på [[Bernh. L. Mathiesens barnehjem]] i Løkkeberggaten på [[St. Hanshaugen]] og [[Halden barnekrybbe]], deretter gikk hun over til menighetsarbeidet. Dette ble hennes livsverk.

	Da Louise og resten av familien kom flyttende til Christiania var det mye fattigdom og vanskelige sosiale kår i området der de slo seg ned. Sagene menighet ble opprettet i 1880 og begynte samme år med kirkelig fattigpleie, også kalt menighetspleie. Da hadde menigheten lite penger som kunne brukes til bistand og flest hjelpetrengende i byen. Denne menigheten var den første Louise kom til, og der arbeidet hun som menighetssøster fra 1905–15.<ref>Marstrand, Marianne: ''Sagene kirke 100 år : 1891-1991'' s. 31. Oslo: Sagene menighetsråd, 1991. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2014052608016\|33\|bm}}</ref> I den kommunale folketellingen 1905 angir diakonissen at hun allerede i 1904 bodde i [[bedehuset Effata (Oslo)\|bedehuset Effata]] i [[Maridalsveien\|Maridalsveien 176]] på [[Bjølsen (strøk)\|Bjølsen]], og tellingen i 1910 viser at hun da bodde på kvisten i forhuset der. Fra Sagene gikk hun videre til fem år i [[Gamle Aker menighet]], før hun i 1920 begynte arbeide i [[Kragerø]]. Derfra reiste hun tilbake til Diakonissehuset i Oslo der hun arbeidet for Alderdomshjem II.		Da Louise og resten av familien kom flyttende til Christiania var det mye fattigdom og vanskelige sosiale kår i området der de slo seg ned. Sagene menighet ble opprettet i 1880 og begynte samme år med kirkelig fattigpleie, også kalt menighetspleie. Da hadde menigheten lite penger som kunne brukes til bistand og flest hjelpetrengende i byen. Denne menigheten var den første Louise kom til, og der arbeidet hun som menighetssøster fra 1905–15.<ref>Marstrand, Marianne: ''Sagene kirke 100 år : 1891-1991'' s. 31. Oslo: Sagene menighetsråd, 1991. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014052608016\|33\|bm}}</ref> I den kommunale folketellingen 1905 angir diakonissen at hun allerede i 1904 bodde i [[bedehuset Effata (Oslo)\|bedehuset Effata]] i [[Maridalsveien\|Maridalsveien 176]] på [[Bjølsen (strøk)\|Bjølsen]], og tellingen i 1910 viser at hun da bodde på kvisten i forhuset der. Fra Sagene gikk hun videre til fem år i [[Gamle Aker menighet]], før hun i 1920 begynte arbeide i [[Kragerø]]. Derfra reiste hun tilbake til Diakonissehuset i Oslo der hun arbeidet for Alderdomshjem II.

	26. november 1932 døde Louise Norberg etter kort tids sykdom nettopp på Alderdomshjem II i Løkebergveien 13, og hun ble gravlagt fra [[Diakonissehusets kirke]] 1. desember. Til stede var hennes pårørende, blant annet trolig også pleiesøsteren Ragna Melsom som rykket inn dødsannonsen, diakonisser og venner fra steder hun hadde arbeidet. I minneordet i diakonissenes eget blad, ''Fra Diakonissehuset'', beskrives hun slik:		26. november 1932 døde Louise Norberg etter kort tids sykdom nettopp på Alderdomshjem II i Løkebergveien 13, og hun ble gravlagt fra [[Diakonissehusets kirke]] 1. desember. Til stede var hennes pårørende, blant annet trolig også pleiesøsteren Ragna Melsom som rykket inn dødsannonsen, diakonisser og venner fra steder hun hadde arbeidet. I minneordet i diakonissenes eget blad, ''Fra Diakonissehuset'', beskrives hun slik:

Kallrustad på 11. des. 2020 kl. 07:40

2020-12-11T07:40:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2020 kl. 07:40
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Louise Norberg, diakonisse.jpg\|Diakonisse Louise Norberg.<br /><small>''Fra Diakonissehuset'' nr. 10 desember 1932.</small>}}		<onlyinclude>{{thumb\|Louise Norberg, diakonisse.jpg\|Diakonisse Louise Norberg.<br /><small>''Fra Diakonissehuset'' nr. 10 desember 1932.</small>}}
	'''[[Johanne Louise Norberg]]''' (født [[26. januar]] [[1867]] på [[Fødselsstiftelsen i Kristiania]], død [[26. november]] [[1932]] i [[Kristiania]]), senere kjent som '''Louise Norberg''', utdannet seg til [[diakonisse]] ved [[Lovisenberg sykehus]], og arbeidet blant annet som menighetssøster i [[Sagene menighet~~]] i [[Kristiania~~]].</onlyinclude>		'''[[Johanne Louise Norberg]]''' (født [[26. januar]] [[1867]] på [[Fødselsstiftelsen i Kristiania]], død [[26. november]] [[1932]] i [[Kristiania]]), senere kjent som '''Louise Norberg''', utdannet seg til [[diakonisse]] ved [[Lovisenberg sykehus]], og arbeidet blant annet som menighetssøster i [[Sagene menighet]]. </onlyinclude>
	I ministerialbok nr. 4 fra Rikshospitalets prestekontor er foreldrene angitt som «Læge [[Fredrik Waldemar Giebelhausen\|Fr. Giebelhausen]] og pige Julie Hansen», så		I ministerialbok nr. 4 fra Rikshospitalets prestekontor er foreldrene angitt som «Læge [[Fredrik Waldemar Giebelhausen\|Fr. Giebelhausen]] og pige Julie Hansen», så
	Louise var et såkalt «uægte», eller utenomekteskapelig født, barn. Ved konfirmasjonen vises at begge foreldrene kom fra Fredrikstad. Louise var hans eldste datter, og rundt et halvt år senere ble halvsøsteren [[Signe Marie Giebelhausen]] født innenfor ekteskapet med Marie Elisabeth f. Friis. Selv om Louise i følge [[folketellingen 1875]] forsørges «af sin Fader i Xania» («Faderens Navn ubekjendt»), er det nok lite trolig at det var mye – om noen – kontakt med familien i Fredrikstad.		Louise var et såkalt «uægte», eller utenomekteskapelig født, barn. Ved konfirmasjonen vises at begge foreldrene kom fra Fredrikstad. Louise var hans eldste datter, og rundt et halvt år senere ble halvsøsteren [[Signe Marie Giebelhausen]] født innenfor ekteskapet med Marie Elisabeth f. Friis. Selv om Louise i følge [[folketellingen 1875]] forsørges «af sin Fader i Xania» («Faderens Navn ubekjendt»), er det nok lite trolig at det var mye – om noen – kontakt med familien i Fredrikstad.

Kallrustad: standard ingress-oppsett

2020-12-11T07:39:35Z

standard ingress-oppsett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2020 kl. 07:39
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Louise Norberg, diakonisse.jpg\|Diakonisse Louise Norberg.<br /><small>''Fra Diakonissehuset'' nr. 10 desember 1932.</small>}}		<onlyinclude>{{thumb\|Louise Norberg, diakonisse.jpg\|Diakonisse Louise Norberg.<br /><small>''Fra Diakonissehuset'' nr. 10 desember 1932.</small>}}
	'''[[Johanne Louise Norberg]]'''~~, senere kjent som '''Louise Norberg''', ble~~ født ~~på [[Fødselsstiftelsen i Kristiania]]~~ [[26. januar]] [[1867]] ~~og døde~~ i ~~Løkebergveien 13, samme sted~~, [[26. november]] [[1932]]~~. Hun~~ utdannet seg til [[diakonisse]] ved [[Lovisenberg sykehus]], og arbeidet blant annet som menighetssøster i [[Sagene menighet]] i [[Kristiania]].		'''[[Johanne Louise Norberg]]''' (født [[26. januar]] [[1867]] på [[Fødselsstiftelsen i Kristiania]], død [[26. november]] [[1932]] i [[Kristiania]]), senere kjent som '''Louise Norberg''', utdannet seg til [[diakonisse]] ved [[Lovisenberg sykehus]], og arbeidet blant annet som menighetssøster i [[Sagene menighet]] i [[Kristiania]].</onlyinclude>
	</onlyinclude>
	I ministerialbok nr. 4 fra Rikshospitalets prestekontor er foreldrene angitt som «Læge [[Fredrik Waldemar Giebelhausen\|Fr. Giebelhausen]] og pige Julie Hansen», så		I ministerialbok nr. 4 fra Rikshospitalets prestekontor er foreldrene angitt som «Læge [[Fredrik Waldemar Giebelhausen\|Fr. Giebelhausen]] og pige Julie Hansen», så
	Louise var et såkalt «uægte», eller utenomekteskapelig født, barn. Ved konfirmasjonen vises at begge foreldrene kom fra Fredrikstad. Louise var hans eldste datter, og rundt et halvt år senere ble halvsøsteren [[Signe Marie Giebelhausen]] født innenfor ekteskapet med Marie Elisabeth f. Friis. Selv om Louise i følge [[folketellingen 1875]] forsørges «af sin Fader i Xania» («Faderens Navn ubekjendt»), er det nok lite trolig at det var mye – om noen – kontakt med familien i Fredrikstad.		Louise var et såkalt «uægte», eller utenomekteskapelig født, barn. Ved konfirmasjonen vises at begge foreldrene kom fra Fredrikstad. Louise var hans eldste datter, og rundt et halvt år senere ble halvsøsteren [[Signe Marie Giebelhausen]] født innenfor ekteskapet med Marie Elisabeth f. Friis. Selv om Louise i følge [[folketellingen 1875]] forsørges «af sin Fader i Xania» («Faderens Navn ubekjendt»), er det nok lite trolig at det var mye – om noen – kontakt med familien i Fredrikstad.

	== Fra Gjøvik til hovedstaden ==		== Fra Gjøvik til hovedstaden ==
	<onlyinclude>		<onlyinclude>Louise ble tidlig satt bort til en familie på [[Gjøvik]], og i [[folketellingen 1870]] er hun pleiebarn hos [[Netta Norberg]] (f 1829 i G[a]usdal). Her kalles hun «Lovise Olsen», i motsetning til etternavnet pleiemoren og to av de fire andre barna bærer. Forklaringen er trolig at folketelleren ga henne [[patronym]]et til Nettas forsvunne mann, Ole Ellingsen Norberg, som bemerkningen i [[folketellingen 1865]] viser: «(S/L: 68/1) Manden har vært fraværende i lang tid».</onlyinclude><ref>{{folketelling\|pf01038054000452\|Netta Norberg\|1865\|Vardal prestegjeld, Gjøvik kjøpstad}}</ref> <onlyinclude> Tellingen viser at det var trange kår hun kom til, Netta hadde fire egne barn og mottok [[fattigunderstøttelse]]. Neste gang Gjøviks befolkning igjen ble tellet, fem år senere, bor familien trolig fremdeles på samme sted, i gård nummer 1 i «Qvartal 112», «Ved Stranden». Denne gangen har Louises fornavn blitt byttet om, i tillegg til at hun igjen har fått patronymet Olsen. Denne gangen sies det som tidligere nevnt at faren er ukjent, men at han forsørger henne. Sett i lyset av innførselen i kirkeboken kan dette forstås som at hun forsørges av Giebelhausen.</onlyinclude>
	Louise ble tidlig satt bort til en familie på [[Gjøvik]], og i [[folketellingen 1870]] er hun pleiebarn hos [[Netta Norberg]] (f 1829 i G[a]usdal). Her kalles hun «Lovise Olsen», i motsetning til etternavnet pleiemoren og to av de fire andre barna bærer. Forklaringen er trolig at folketelleren ga henne [[patronym]]et til Nettas forsvunne mann, Ole Ellingsen Norberg, som bemerkningen i [[folketellingen 1865]] viser: «(S/L: 68/1) Manden har vært fraværende i lang tid».</onlyinclude><ref>{{folketelling\|pf01038054000452\|Netta Norberg\|1865\|Vardal prestegjeld, Gjøvik kjøpstad}}</ref> <onlyinclude> Tellingen viser at det var trange kår hun kom til, Netta hadde fire egne barn og mottok [[fattigunderstøttelse]]. Neste gang ~~Norges~~ befolkning igjen ble tellet, fem år senere, bor familien trolig fremdeles på samme sted, i gård nummer 1 i «Qvartal 112», «Ved Stranden». Denne gangen har Louises fornavn blitt byttet om, i tillegg til at hun igjen har fått patronymet Olsen. Denne gangen sies det som tidligere nevnt at faren er ukjent, men at han forsørger henne. Sett i lyset av innførselen i kirkeboken kan dette forstås som at hun forsørges av Giebelhausen.</onlyinclude>

	En gang mellom 1875 og 1883 forlot Netta og barna trange kår på Gjøvik og flyttet til Christiania, der de slo seg ned i første etasje i [[Nordre gate (Oslo)\|Nordre gate 25]] på [[Grünerløkka]]. Gustav Adolf (f 1856) arbeidet som ekspeditør på [[Bentse Brug]], og er den som er oppført i adressebøkene. 30. august 1883 ble Louise [[konfirmasjon\|konfirmert]] i [[Petrus kirke\|Paulus menighet]], som nå er i Sofienberg kirke. Presten ga da Johanne Lovise Fredriksdatter Norberg karakterene «Meget god + Udm. god». Familien består nå av Netta, Gustav Adolf, Ragna, Bernhard og Louise. Hun er skolepike og de andre arbeider. I 1885 har begge pleiebrødrene flyttet ut. De tre kvinnene oppholder seg fremdeles på Grünerløkka, nå bor de i [[Markveien (Oslo)\|Markveien 53]].		En gang mellom 1875 og 1883 forlot Netta og barna trange kår på Gjøvik og flyttet til Christiania, der de slo seg ned i første etasje i [[Nordre gate (Oslo)\|Nordre gate 25]] på [[Grünerløkka]]. Gustav Adolf (f 1856) arbeidet som ekspeditør på [[Bentse Brug]], og er den som er oppført i adressebøkene. 30. august 1883 ble Louise [[konfirmasjon\|konfirmert]] i [[Petrus kirke\|Paulus menighet]], som nå er i Sofienberg kirke. Presten ga da Johanne Lovise Fredriksdatter Norberg karakterene «Meget god + Udm. god». Familien består nå av Netta, Gustav Adolf, Ragna, Bernhard og Louise. Hun er skolepike og de andre arbeider. I 1885 har begge pleiebrødrene flyttet ut. De tre kvinnene oppholder seg fremdeles på Grünerløkka, nå bor de i [[Markveien (Oslo)\|Markveien 53]].

PaulVIF på 2. sep. 2017 kl. 14:29

2017-09-02T14:29:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2017 kl. 14:29
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Louise Norberg, diakonisse.jpg\|Diakonisse Louise Norberg.<br /><small>''Fra Diakonissehuset'' nr. 10 desember 1932.</small>}}		<onlyinclude>{{thumb\|Louise Norberg, diakonisse.jpg\|Diakonisse Louise Norberg.<br /><small>''Fra Diakonissehuset'' nr. 10 desember 1932.</small>}}
	'''[[Johanne Louise Norberg]]''', senere kjent som '''Louise Norberg''', ble født på [[Fødselsstiftelsen]] i [[Kristiania]] [[26. januar]] [[1867]] og døde i Løkebergveien 13, samme sted, [[26. november]] [[1932]]. Hun utdannet seg til [[diakonisse]] ved [[Lovisenberg sykehus]], og arbeidet blant annet som menighetssøster i [[Sagene menighet]] i [[Kristiania]].		'''[[Johanne Louise Norberg]]''', senere kjent som '''Louise Norberg''', ble født på [[Fødselsstiftelsen i Kristiania]] [[26. januar]] [[1867]] og døde i Løkebergveien 13, samme sted, [[26. november]] [[1932]]. Hun utdannet seg til [[diakonisse]] ved [[Lovisenberg sykehus]], og arbeidet blant annet som menighetssøster i [[Sagene menighet]] i [[Kristiania]].
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	I ministerialbok nr. 4 fra Rikshospitalets prestekontor er foreldrene angitt som «Læge [[Fredrik Waldemar Giebelhausen\|Fr. Giebelhausen]] og pige Julie Hansen», så		I ministerialbok nr. 4 fra Rikshospitalets prestekontor er foreldrene angitt som «Læge [[Fredrik Waldemar Giebelhausen\|Fr. Giebelhausen]] og pige Julie Hansen», så