Johannes Bergh (1876–1949) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T16:15:05Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 16:15
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Johannes Bergh (Studentene fra 1894, 1934).jpeg\|Johannes Bergh ''Studentene fra 1894'', 1934.}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Johannes Bergh (Studentene fra 1894, 1934).jpeg\|Johannes Bergh ''Studentene fra 1894'', 1934.}}
	'''[[Johannes Bergh (1876–1949)\|Ole Ludvig Johannes Bergh]]''' (født 12. november 1876 i [[Åsnes]], død 17. februar 1949) var høyesterettsadvokat og [[høyre]]politiker. Som sådan er han mest kjent som [[ordførere i Hamar kommune\|Hamars ordfører]] i årene 1932 og 1934.		'''[[Johannes Bergh (1876–1949)\|Ole Ludvig Johannes Bergh]]''' (født 12. november 1876 i [[Åsnes]], død 17. februar 1949) var høyesterettsadvokat og [[høyre]]politiker. Som sådan er han mest kjent som [[ordførere i Hamar kommune\|Hamars ordfører]] i årene 1932 og 1934.

Kallrustad: kategorijustering

2018-05-31T06:58:27Z

kategorijustering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2018 kl. 06:58
Linje 56:		Linje 56:
	[[Kategori:Lokalpolitikere]]		[[Kategori:Lokalpolitikere]]
	[[Kategori:Ordførere]]		[[Kategori:Ordførere]]
	~~[[Kategori:Stortingskandidater]]~~
	{{bm}}		{{bm}}
	{{F1}}		{{F1}}

Andreas Mar-Nor: Kategori:Stortingskandidater

2018-05-09T14:42:11Z

Kategori:Stortingskandidater

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2018 kl. 14:42
Linje 56:		Linje 56:
	[[Kategori:Lokalpolitikere]]		[[Kategori:Lokalpolitikere]]
	[[Kategori:Ordførere]]		[[Kategori:Ordførere]]
			[[Kategori:Stortingskandidater]]
	{{bm}}		{{bm}}
	{{F1}}		{{F1}}

MortenHV: småting

2016-10-17T18:19:54Z

småting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2016 kl. 18:19
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Johannes Bergh (1876–1949)\|Ole Ludvig Johannes Bergh]]''' (født 12. november 1876 i [[Åsnes]], død 17. februar 1949) var høyesterettsadvokat og [[høyre]]politiker. Som sådan er han mest kjent som [[ordførere i Hamar kommune\|Hamars ordfører]] i årene 1932 og 1934.		'''[[Johannes Bergh (1876–1949)\|Ole Ludvig Johannes Bergh]]''' (født 12. november 1876 i [[Åsnes]], død 17. februar 1949) var høyesterettsadvokat og [[høyre]]politiker. Som sådan er han mest kjent som [[ordførere i Hamar kommune\|Hamars ordfører]] i årene 1932 og 1934.

	Han var sønn av lege [[Christian Bergh]] (1835–1877) og Valborg f. Rynning (1841–1919). Etter skolegang og [[eksamen artium]] ved latinlinja på [[Kristiania katedralskole]] i 1894 begynte Bergh rett på [[universitetet i Oslo\|universitetet]], med anneneksamen i 1895 og cand.jur.-graden i 1899. Han satt i [[Det norske studentersamfund\|Studentersamfundets]] styre vår og høst 1897, og dessuten ei tid i [[Den konservative studenterforening]]s styre.</onlyinclude>		Han var sønn av lege [[Christian Bergh]] (1835–1877) og Valborg f. Rynning (1841–1919). Etter skolegang og [[eksamen artium]] ved latinlinja på [[Oslo katedralskole\|Kristiania katedralskole]] i 1894 begynte Bergh rett på [[universitetet i Oslo\|universitetet]], med anneneksamen i 1895 og cand.jur.-graden i 1899. Han satt i [[Det norske studentersamfund\|Studentersamfundets]] styre vår og høst 1897, og dessuten ei tid i [[Den konservative studenterforening]]s styre.</onlyinclude>

	Fra 1899 til 1901 var Bergh fullmektig i [[Søndre Hedemarken tingrett]] med bosted i [[Vang på Hedmarken\|Vang]], deretter advokatfullmektig i hovedstaden før han vendte tilbake til Hedemarken som advokat i Hamar fra 1907. Etter at også advokater utenfor hovedstaden kunne bli høyesterettsadvokater, praktiserte Bergh som det, og selv om han jobbet mest med sivilrett var han også forsvarer i strafferettssaker fra 1919. Han ga seg som forsvarer i 1947.		Fra 1899 til 1901 var Bergh fullmektig i [[Søndre Hedemarken tingrett]] med bosted i [[Vang på Hedmarken\|Vang]], deretter advokatfullmektig i hovedstaden før han vendte tilbake til Hedemarken som advokat i Hamar fra 1907. Etter at også advokater utenfor hovedstaden kunne bli høyesterettsadvokater, praktiserte Bergh som det, og selv om han jobbet mest med sivilrett var han også forsvarer i strafferettssaker fra 1919. Han ga seg som forsvarer i 1947.

	Bergh ble innvalgt i Hamar formannskap i 1911–1916 og satt som varaordfører fra 1913. Etter en pause ble han igjen innvalgt fra 1923 og fortsatte framover, fra 1929 i formannskapet. Han ledet [[Hamar Høyre]] fra 1929 til 1934 og fikk sitte som ordfører i 1932 og 1934. Dette valget ble gjort på loddtrekning i bystyret, ettersom sosialistisk og borgerlig blokk var like store. Verre gikk det til [[stortingsvalget i 1933]], da han var stortingskandidat, men ikke ble valgt. Midt i disse årene ~~uttalte~~ han om		Bergh ble innvalgt i Hamar formannskap i 1911–1916 og satt som varaordfører fra 1913. Etter en pause ble han igjen innvalgt fra 1923 og fortsatte framover, fra 1929 i formannskapet. Han ledet [[Hamar Høyre]] fra 1929 til 1934 og fikk sitte som ordfører i 1932 og 1934. Dette valget ble gjort på loddtrekning i bystyret, ettersom sosialistisk og borgerlig blokk var like store. Verre gikk det til [[stortingsvalget i 1933]], da han var stortingskandidat, men ikke ble valgt. Midt i disse årene utla han sitt syn på tidas politiske tendenser:
	{{sitat\|Jeg er takknemlig fordi jeg har fått leve i en tid da personlig frihet ennu var en verdi som blev satt ~~pis~~ på, denne rett for den enkelte til på eget ansvar å ta stilling til problemene uten å behøve å spørre staten eller sin fagforening. Jeg har fått lite tilovers for autoritetstro. Jeg har en bestemt følelse at vi som var unge i ~~80-90~~ årene på dette spesielle felt har fått en fordel for senere tids ungdom. Jeg tør ikke benekte at denne på så mange andre måter har fortrin fremfor ungdommen fra våre dager, jeg tror den er arbeidsommere, at den muligens allerede tidlig har et alvorligere syn på livet, men den reagerer ikke sterkt nok mot tidens frihetsfiendtlige bestrebelser uansett hvilken kant de kommer fra.}}		{{sitat\|Jeg er takknemlig fordi jeg har fått leve i en tid da personlig frihet ennu var en verdi som blev satt pris på, denne rett for den enkelte til på eget ansvar å ta stilling til problemene uten å behøve å spørre staten eller sin fagforening. Jeg har fått lite tilovers for autoritetstro. Jeg har en bestemt følelse at vi som var unge i 80–90 årene på dette spesielle felt har fått en fordel for senere tids ungdom. Jeg tør ikke benekte at denne på så mange andre måter har fortrin fremfor ungdommen fra våre dager, jeg tror den er arbeidsommere, at den muligens allerede tidlig har et alvorligere syn på livet, men den reagerer ikke sterkt nok mot tidens frihetsfiendtlige bestrebelser uansett hvilken kant de kommer fra.}}

	Disse ordene ble skrevet samme år som [[Nasjonal Samling]] tok plass i Hamar bystyre. Under krigen levde Bergh og kona «noenlunde smertefritt», men han måtte forlate bystyret, og etter at sønnen Sven rømte til Sverige ble også ekteparet Bergh utvist fra Hedmark og Oppland og måtte bo i Oslo fra vinteren 1945 og ut krigen. Etterpå tok Bergh plass igjen i Hamar formannskap, men ga seg etter å ha sittet ut 1945.		Disse ordene ble skrevet samme år som [[Nasjonal Samling]] tok plass i Hamar bystyre. Under krigen levde Bergh og kona «noenlunde smertefritt», men han måtte forlate bystyret, og etter at sønnen Sven rømte til Sverige ble også ekteparet Bergh utvist fra [[Hedmark og Oppland]] og måtte bo i Oslo fra vinteren 1945 og ut krigen. Etterpå tok Bergh plass igjen i Hamar formannskap, men ga seg etter å ha sittet ut 1945.

	Bergh var styreleder i 3. krets av [[Den norske sakførerforening]] fra 1908 til 1930, [[Hedmarks kommunale kraftselskap]] fra 1917 til 1923, [[Hamar, Vang og Furnes kommunale kraftselskap]] fra 1917, [[Hamar Privatbank]] fra 1924 (styremedlem siden 1914). Dessuten var han nestleder i forstanderskapet til [[Hamar katedralskole]] fra 1927, satt i hovedstyret til Den norske sakførerforening fra 1930 til 1934 hvorav de to siste årene som nestleder. Som en følge av arbeidet i kraftselskapene var han også ledende i dannelsen av [[Vinstra kraftselskap]] og satt i styret her. Seinere ledet han [[Hamar Stiftstidende]]s representantskap.		Bergh var styreleder i 3. krets av [[Den norske sakførerforening]] fra 1908 til 1930, [[Hedmarks kommunale kraftselskap]] fra 1917 til 1923, [[Hamar, Vang og Furnes kommunale kraftselskap]] fra 1917, [[Hamar Privatbank]] fra 1924 (styremedlem siden 1914). Dessuten var han nestleder i forstanderskapet til [[Hamar katedralskole]] fra 1927, satt i hovedstyret til Den norske sakførerforening fra 1930 til 1934 hvorav de to siste årene som nestleder. Som en følge av arbeidet i kraftselskapene var han også ledende i dannelsen av [[Vinstra kraftselskap]] og satt i styret her. Seinere ledet han ''[[Hamar Stiftstidende]]''s representantskap.

	Han gifta seg med Aagot Henschien i oktober 1903. De fikk tre barn mellom 1906 og 1916; [[Ellen Bergh\|Ellen Henriette]], [[Sven Bergh\|Sven Johannes]] og [[Hans Peter Bergh\|Hans Peter]]. De bodde i [[parkgata (Hamar)\|Parkgate]] 30, seinere [[Kyhns gate]] 52. Han døde nesten 74 år gammel og er begravet på [[Hamar kirkegård]].		Han gifta seg med Aagot Henschien i oktober 1903. De fikk tre barn mellom 1906 og 1916; [[Ellen Bergh\|Ellen Henriette]], [[Sven Bergh\|Sven Johannes]] og [[Hans Peter Bergh\|Hans Peter]]. De bodde i [[parkgata (Hamar)\|Parkgate]] 30, seinere [[Kyhns gate]] 52. Han døde nesten 74 år gammel og er begravet på [[Hamar kirkegård]].

Kallrustad: Utdrag, F1

2016-10-17T07:28:15Z

Utdrag, F1

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2016 kl. 07:28
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Johannes Bergh (Studentene fra 1894, 1934).jpeg\|Johannes Bergh ''Studentene fra 1894'', 1934.}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Johannes Bergh (Studentene fra 1894, 1934).jpeg\|Johannes Bergh ''Studentene fra 1894'', 1934.}}
	'''[[Johannes Bergh (1876–1949)\|Ole Ludvig Johannes Bergh]]''' (født 12. november 1876 i [[Åsnes]], død 17. februar 1949) var høyesterettsadvokat og [[høyre]]politiker. Som sådan er han mest kjent som [[ordførere i Hamar kommune\|Hamars ordfører]] i årene 1932 og 1934.		'''[[Johannes Bergh (1876–1949)\|Ole Ludvig Johannes Bergh]]''' (født 12. november 1876 i [[Åsnes]], død 17. februar 1949) var høyesterettsadvokat og [[høyre]]politiker. Som sådan er han mest kjent som [[ordførere i Hamar kommune\|Hamars ordfører]] i årene 1932 og 1934.

	Han var sønn av lege [[Christian Bergh]] (1835–1877) og Valborg f. Rynning (1841–1919). Etter skolegang og [[eksamen artium]] ved latinlinja på [[Kristiania katedralskole]] i 1894 begynte Bergh rett på [[universitetet i Oslo\|universitetet]], med anneneksamen i 1895 og cand.jur.-graden i 1899. Han satt i [[Det norske studentersamfund\|Studentersamfundets]] styre vår og høst 1897, og dessuten ei tid i [[Den konservative studenterforening]]s styre.		Han var sønn av lege [[Christian Bergh]] (1835–1877) og Valborg f. Rynning (1841–1919). Etter skolegang og [[eksamen artium]] ved latinlinja på [[Kristiania katedralskole]] i 1894 begynte Bergh rett på [[universitetet i Oslo\|universitetet]], med anneneksamen i 1895 og cand.jur.-graden i 1899. Han satt i [[Det norske studentersamfund\|Studentersamfundets]] styre vår og høst 1897, og dessuten ei tid i [[Den konservative studenterforening]]s styre.</onlyinclude>

	Fra 1899 til 1901 var Bergh fullmektig i [[Søndre Hedemarken tingrett]] med bosted i [[Vang på Hedmarken\|Vang]], deretter advokatfullmektig i hovedstaden før han vendte tilbake til Hedemarken som advokat i Hamar fra 1907. Etter at også advokater utenfor hovedstaden kunne bli høyesterettsadvokater, praktiserte Bergh som det, og selv om han jobbet mest med sivilrett var han også forsvarer i strafferettssaker fra 1919. Han ga seg som forsvarer i 1947.		Fra 1899 til 1901 var Bergh fullmektig i [[Søndre Hedemarken tingrett]] med bosted i [[Vang på Hedmarken\|Vang]], deretter advokatfullmektig i hovedstaden før han vendte tilbake til Hedemarken som advokat i Hamar fra 1907. Etter at også advokater utenfor hovedstaden kunne bli høyesterettsadvokater, praktiserte Bergh som det, og selv om han jobbet mest med sivilrett var han også forsvarer i strafferettssaker fra 1919. Han ga seg som forsvarer i 1947.
Linje 57:		Linje 57:
	[[Kategori:Ordførere]]		[[Kategori:Ordførere]]
	{{bm}}		{{bm}}
	~~[[Kategori:F-merkingsforslag]]~~		{{F1}}

MortenHV: Kategori:F-merkingsforslag

2016-09-14T16:16:28Z

Kategori:F-merkingsforslag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2016 kl. 16:16
Linje 57:		Linje 57:
	[[Kategori:Ordførere]]		[[Kategori:Ordførere]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:F-merkingsforslag]]

Cnyborg: hbr

2016-09-14T10:36:15Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2016 kl. 10:36
Linje 25:		Linje 25:
	*«Dødsfall», ''Aftenposten'' 19. februar 1949 s. 6		*«Dødsfall», ''Aftenposten'' 19. februar 1949 s. 6
	*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=x DIS-Norge gravminnedatabase]		*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=x DIS-Norge gravminnedatabase]

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01037051000340\|Johannes Bergh}}.

	{{start boks}}		{{start boks}}

MortenHV: Hamar-historie

2016-09-10T18:43:56Z

Hamar-historie

Ny side

{{thumb høyre|Johannes Bergh (Studentene fra 1894, 1934).jpeg|Johannes Bergh ''Studentene fra 1894'', 1934.}}
'''[[Johannes Bergh (1876–1949)|Ole Ludvig Johannes Bergh]]''' (født 12. november 1876 i [[Åsnes]], død 17. februar 1949) var høyesterettsadvokat og [[høyre]]politiker. Som sådan er han mest kjent som [[ordførere i Hamar kommune|Hamars ordfører]] i årene 1932 og 1934.

Han var sønn av lege [[Christian Bergh]] (1835–1877) og Valborg f. Rynning (1841–1919). Etter skolegang og [[eksamen artium]] ved latinlinja på [[Kristiania katedralskole]] i 1894 begynte Bergh rett på [[universitetet i Oslo|universitetet]], med anneneksamen i 1895 og cand.jur.-graden i 1899. Han satt i [[Det norske studentersamfund|Studentersamfundets]] styre vår og høst 1897, og dessuten ei tid i [[Den konservative studenterforening]]s styre.

Fra 1899 til 1901 var Bergh fullmektig i [[Søndre Hedemarken tingrett]] med bosted i [[Vang på Hedmarken|Vang]], deretter advokatfullmektig i hovedstaden før han vendte tilbake til Hedemarken som advokat i Hamar fra 1907. Etter at også advokater utenfor hovedstaden kunne bli høyesterettsadvokater, praktiserte Bergh som det, og selv om han jobbet mest med sivilrett var han også forsvarer i strafferettssaker fra 1919. Han ga seg som forsvarer i 1947.

Bergh ble innvalgt i Hamar formannskap i 1911–1916 og satt som varaordfører fra 1913. Etter en pause ble han igjen innvalgt fra 1923 og fortsatte framover, fra 1929 i formannskapet. Han ledet [[Hamar Høyre]] fra 1929 til 1934 og fikk sitte som ordfører i 1932 og 1934. Dette valget ble gjort på loddtrekning i bystyret, ettersom sosialistisk og borgerlig blokk var like store. Verre gikk det til [[stortingsvalget i 1933]], da han var stortingskandidat, men ikke ble valgt. Midt i disse årene uttalte han om
{{sitat|Jeg er takknemlig fordi jeg har fått leve i en tid da personlig frihet ennu var en verdi som blev satt pis på, denne rett for den enkelte til på eget ansvar å ta stilling til problemene uten å behøve å spørre staten eller sin fagforening. Jeg har fått lite tilovers for autoritetstro. Jeg har en bestemt følelse at vi som var unge i 80-90 årene på dette spesielle felt har fått en fordel for senere tids ungdom. Jeg tør ikke benekte at denne på så mange andre måter har fortrin fremfor ungdommen fra våre dager, jeg tror den er arbeidsommere, at den muligens allerede tidlig har et alvorligere syn på livet, men den reagerer ikke sterkt nok mot tidens frihetsfiendtlige bestrebelser uansett hvilken kant de kommer fra.}}

Disse ordene ble skrevet samme år som [[Nasjonal Samling]] tok plass i Hamar bystyre. Under krigen levde Bergh og kona «noenlunde smertefritt», men han måtte forlate bystyret, og etter at sønnen Sven rømte til Sverige ble også ekteparet Bergh utvist fra Hedmark og Oppland og måtte bo i Oslo fra vinteren 1945 og ut krigen. Etterpå tok Bergh plass igjen i Hamar formannskap, men ga seg etter å ha sittet ut 1945.

Bergh var styreleder i 3. krets av [[Den norske sakførerforening]] fra 1908 til 1930, [[Hedmarks kommunale kraftselskap]] fra 1917 til 1923, [[Hamar, Vang og Furnes kommunale kraftselskap]] fra 1917, [[Hamar Privatbank]] fra 1924 (styremedlem siden 1914). Dessuten var han nestleder i forstanderskapet til [[Hamar katedralskole]] fra 1927, satt i hovedstyret til Den norske sakførerforening fra 1930 til 1934 hvorav de to siste årene som nestleder. Som en følge av arbeidet i kraftselskapene var han også ledende i dannelsen av [[Vinstra kraftselskap]] og satt i styret her. Seinere ledet han [[Hamar Stiftstidende]]s representantskap.

Han gifta seg med Aagot Henschien i oktober 1903. De fikk tre barn mellom 1906 og 1916; [[Ellen Bergh|Ellen Henriette]], [[Sven Bergh|Sven Johannes]] og [[Hans Peter Bergh|Hans Peter]]. De bodde i [[parkgata (Hamar)|Parkgate]] 30, seinere [[Kyhns gate]] 52. Han døde nesten 74 år gammel og er begravet på [[Hamar kirkegård]].

==Kilder==
*{{folketelling|pf01037051000340|Johannes Bergh|1900|Vang herred}}
*{{folketelling|pf01036393002262|Johannes Bergh|1910|Hamar kjøpstad}}
*{{folketelling|pf01063299002335|Ole Ludvig Johannes Bergh|1920|Hamar kjøpstad}}
*''Studenterne fra 1894'' (1919), s. 20-22
*''Studentene fra 1894'' (1934), s. 10-11
*''Merkantilt biografisk leksikon'' (1935), s. 68
*''Studentene fra 1894'' (1946), s. 11
*«Dødsfall», ''Aftenposten'' 19. februar 1949 s. 6
*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=x DIS-Norge gravminnedatabase]

{{start boks}}
{{Verv
|Forgjenger=[[Nic. Helland]]
|Hva=[[ordførere i Hamar kommune|Ordfører i Hamar]]
|Startår=1932
|Sluttår=1932
|Etterfølger=[[Sigurd Pedersen]]}}
{{Verv
|Forgjenger=[[Sigurd Pedersen]]
|Hva=[[ordførere i Hamar kommune|Ordfører i Hamar]]
|Startår=1934
|Sluttår=1934
|Etterfølger=[[Sigurd Pedersen]]}}
{{sluttboks}}

{{DEFAULTSORT:Bergh, Johannes}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Fødsler i 1876]]
[[Kategori:Dødsfall i 1949]]
[[Kategori:Åsnes kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Hamar kommune]]
[[Kategori:Advokater]]
[[Kategori:Høyrepolitikere]]
[[Kategori:Lokalpolitikere]]
[[Kategori:Ordførere]]
{{bm}}