Johannes Eriksen (ca. 1830–1906) - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:p» til «[[Kategori:P»

2023-11-26T03:55:49Z

Teksterstatting – «[[Kategori:p» til «[[Kategori:P»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 03:55
Linje 30:		Linje 30:
	*''Totens Blad 1961.12.22''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19611222_34_149_1}}.		*''Totens Blad 1961.12.22''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19611222_34_149_1}}.

	[[Kategori:~~personer~~]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
	[[Kategori:Fødselsår ukjent]]		[[Kategori:Fødselsår ukjent]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:d» til «[[Kategori:D»

2023-11-24T13:31:30Z

Teksterstatting – «[[Kategori:d» til «[[Kategori:D»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2023 kl. 13:31
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
	[[Kategori:Fødselsår ukjent]]		[[Kategori:Fødselsår ukjent]]
	[[Kategori:~~dødsfall~~ i 1906]]		[[Kategori:Dødsfall i 1906]]
	[[Kategori:Sverige]]		[[Kategori:Sverige]]
	{{bm}}		{{bm}}
	{{DEFAULTSORT:Eriksen, Johannes}}		{{DEFAULTSORT:Eriksen, Johannes}}

Cnyborg på 6. sep. 2023 kl. 10:50

2023-09-06T10:50:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2023 kl. 10:50
Linje 36:		Linje 36:
	[[Kategori:Sverige]]		[[Kategori:Sverige]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{DEFAULTSORT:Eriksen, Johannes}}

Cnyborg på 31. mai 2023 kl. 08:49

2023-05-31T08:49:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 08:49
Linje 11:		Linje 11:
	Begrepet «bartsvensken» har tydeligvis vært kjent langt utenfor slekten og etterkommerne til Johannes. Han ble med årene åpenbart en kjent bygdeoriginal, og ble nok sett på som en litt snodig type. I de ulike avisartiklene om han er det nevnt at han bodde alene i nærheten av Sletta, og at han stort sett var ute på vandring i bygda. Her snakket han med forbipasserende, gjerne barn, og han tok gjerne en trall. Han skal ha uttalt «snälla pojckar och flickor, gi mig 5 øre så skal jag sjunga en fin sång. Jag måsta ha noget til kaffe förstås, for när man har lite kaffe och mat, och man lever i gudsfrykt har man det gott».		Begrepet «bartsvensken» har tydeligvis vært kjent langt utenfor slekten og etterkommerne til Johannes. Han ble med årene åpenbart en kjent bygdeoriginal, og ble nok sett på som en litt snodig type. I de ulike avisartiklene om han er det nevnt at han bodde alene i nærheten av Sletta, og at han stort sett var ute på vandring i bygda. Her snakket han med forbipasserende, gjerne barn, og han tok gjerne en trall. Han skal ha uttalt «snälla pojckar och flickor, gi mig 5 øre så skal jag sjunga en fin sång. Jag måsta ha noget til kaffe förstås, for när man har lite kaffe och mat, och man lever i gudsfrykt har man det gott».
	Han var en vandrer, og det blir sagt at han la sin elsk på ruten Lillo-Bilitt-Skreia og Lillo-Bilitt-Kapp. Dette kan ha vært tilfeldig, men det var i dette området konen og datteren bodde. Kanskje holdt han kontakten eller prøvde å følge med på deres liv etter at han selv forsvant ut av det.		Han var en vandrer, og det blir sagt at han la sin elsk på ruten Lillo-Bilitt-Skreia og Lillo-Bilitt-Kapp. Dette kan ha vært tilfeldig, men det var i dette området konen og datteren bodde. Kanskje holdt han kontakten eller prøvde å følge med på deres liv etter at han selv forsvant ut av det.
	I ulike nedtegnelser sies det at han i sin ungdom skal ha studert teologi, men at det senere skal ha gått litt over styr for han. Noe av skylden for dette skal ha vært ulykkelig kjærlighet. Om dette var noe som skjedde allerede i Sverige og så i sin tur førte til at han kom til Norge, eller om det var et ulykkelig ekteskap og en datter han ikke fikk bo med er ikke lett å vite. Livet til Johannes Bartsvenske ble til et liv i fattigdom. En kan tenke seg at han ikke etterlot seg noen spor, men siden har var en kjent type på bygda er det mange frem til i dag som har visst om hvem han var. Kanskje ikke så mye om hvem han virkelig var, men i det minste som den omvandrende svenske bygdeoriginalen. Og datteren Gina førte slekten videre, og i har i dag mange etterkommere.		I ulike nedtegnelser sies det at han i sin ungdom skal ha studert teologi, men at det senere skal ha gått litt over styr for han. Noe av skylden for dette skal ha vært ulykkelig kjærlighet. Om dette var noe som skjedde allerede i Sverige og så i sin tur førte til at han kom til Norge, eller om det var et ulykkelig ekteskap og en datter han ikke fikk bo med er ikke lett å vite. Livet til Johannes Bartsvenske ble til et liv i fattigdom. En kan tenke seg at han ikke etterlot seg noen spor, men siden har var en kjent type på bygda er det mange frem til i dag som har visst om hvem han var. Kanskje ikke så mye om hvem han virkelig var, men i det minste som den omvandrende svenske bygdeoriginalen. Og datteren Gina førte slekten videre, og i har i dag mange etterkommere. Hun fikk åtte barn med sin ektemann Augustinus Pedersen.

	== Opprinnelse i Sverige==		== Opprinnelse i Sverige==
	Ut ifra folketellingene kan det tyde på at han opprinnelig kom fra området rundt Västerås litt vest for Stockholm. Opplysningene om at han skal ha studert teologi i sin ungdom er forsøkt undersøkt, da med Universitetet i Uppsala som den mest sannsynlige plassen å ha studert. Men så langt uten hell, selv med hjelp fra arkivarer i Uppsala.		Ut ifra folketellingene kan det tyde på at han opprinnelig kom fra området rundt Västerås litt vest for Stockholm. Opplysningene om at han skal ha studert teologi i sin ungdom er forsøkt undersøkt, da med Universitetet i Uppsala som den mest sannsynlige plassen å ha studert. Men så langt uten hell, selv med hjelp fra arkivarer i Uppsala.

	~~== Etterkommere ==~~
	~~Gina Johannesdatter f. 1864 ble gift med Augustinus Pedersen, og de fikk åtte barn. Dermed er det sannsynligvis et betydelig antall etterkommere etter Johannes Eriksen.~~

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Cnyborg på 31. mai 2023 kl. 08:46

2023-05-31T08:46:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 08:46
Linje 15:		Linje 15:
	== Opprinnelse i Sverige==		== Opprinnelse i Sverige==
	Ut ifra folketellingene kan det tyde på at han opprinnelig kom fra området rundt Västerås litt vest for Stockholm. Opplysningene om at han skal ha studert teologi i sin ungdom er forsøkt undersøkt, da med Universitetet i Uppsala som den mest sannsynlige plassen å ha studert. Men så langt uten hell, selv med hjelp fra arkivarer i Uppsala.		Ut ifra folketellingene kan det tyde på at han opprinnelig kom fra området rundt Västerås litt vest for Stockholm. Opplysningene om at han skal ha studert teologi i sin ungdom er forsøkt undersøkt, da med Universitetet i Uppsala som den mest sannsynlige plassen å ha studert. Men så langt uten hell, selv med hjelp fra arkivarer i Uppsala.

			== Etterkommere ==
			Gina Johannesdatter f. 1864 ble gift med Augustinus Pedersen, og de fikk åtte barn. Dermed er det sannsynligvis et betydelig antall etterkommere etter Johannes Eriksen.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Cnyborg på 31. mai 2023 kl. 08:40

2023-05-31T08:40:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 08:40
Linje 3:		Linje 3:

	== Livet på Toten ==		== Livet på Toten ==
	Det er ikke kjent akkurat når han dukker opp på Toten, men det er trolig rundt 1860. Det første som er å finne om han i kilder på Toten er at han den 24. februar 1862 gifter seg med Marte Marie (også omtalt som Marta) Gudbrandsdatter. Hun er datter av Gulbrand Pedersen og Pauline Marie Pedersdatter som bodde i Starumsområdet. Mye kan tyde på at Johannes og Marte Marie ble nødt til å gifte seg, for neste sted de dukker opp er da datteren deres Gina blir døpt den 14. september 1862. Hva som egentlig skjer dette året og i årene som kommer er ikke helt sikkert, men noe har ikke gått helt etter planen. I folketellingen i 1865 bor nemlig ikke Johannes sammen med kona og datteren lengre, om de noensinne har bodd sammen. Nå bor kona og datteren sammen med hennes foreldre i Lieshagen, og Johannes er oppført som inderst/dagarbeider i Haarstadbakken.		Det er ikke kjent akkurat når han dukker opp på Toten, men det er trolig rundt 1860. Det første som er å finne om han i kilder på Toten er at han den 24. februar 1862 gifter seg med Marte Marie (også omtalt som Marta) Gudbrandsdatter. Hun er datter av Gulbrand Pedersen og Pauline Marie Pedersdatter som bodde i Starumsområdet. Mye kan tyde på at Johannes og Marte Marie ble nødt til å gifte seg, for neste sted de dukker opp er da datteren deres Gina blir døpt den 14. september 1862. Hva som egentlig skjer dette året og i årene som kommer er ikke helt sikkert, men noe har ikke gått helt etter planen. En ting vi vet er at Gina døde i februar 1864, og at de fikk ei datter til i juni samme år, som også fikk navnet Gina. I folketellingen i 1865 bor nemlig ikke Johannes sammen med kona og datteren lengre, om de noensinne har bodd sammen. Nå bor kona og datteren sammen med hennes foreldre i Lieshagen, og Johannes er oppført som inderst/dagarbeider i Haarstadbakken.
	I det kommende tiåret vet vi ikke hva som skjer, men det ser ikke ut til at tilværelsen til Johannes blir noe enklere. I folketellingen for 1875 befinner han seg plutselig under Tandsæter Vestre i Kolbu, og han omtales som omstreifende tigger. Her er han ikke en gang registrert med etternavn, bare som Johannes Bartsvenske. Det ser ut til at han med årene trakk tilbake mot Lena og nærmere bestemt i området ved Sletta. Dette er noe som er nevnt i de mange avisskriveriene om han, at han skal ha hatt tilholdssted i «Slettleia». I folketellingen for 1891 finnes det en Johannes Erikson i Skogmagerstuen (i nærheten av Sletta). Om dette er riktig person er noe usikkert, da fødselsåret er noe for tidlig. De andre opplysningene kan allikevel stemme, så det er verd å merke seg. Her er det oppgitt at han har jobbet som gartner tidligere, men «nu har lidt fattigunderstøttelse».		I det kommende tiåret vet vi ikke hva som skjer, men det ser ikke ut til at tilværelsen til Johannes blir noe enklere. I folketellingen for 1875 befinner han seg plutselig under Tandsæter Vestre i Kolbu, og han omtales som omstreifende tigger. Her er han ikke en gang registrert med etternavn, bare som Johannes Bartsvenske. Det ser ut til at han med årene trakk tilbake mot Lena og nærmere bestemt i området ved Sletta. Dette er noe som er nevnt i de mange avisskriveriene om han, at han skal ha hatt tilholdssted i «Slettleia». I folketellingen for 1891 finnes det en Johannes Erikson i Skogmagerstuen (i nærheten av Sletta). Om dette er riktig person er noe usikkert, da fødselsåret er noe for tidlig. De andre opplysningene kan allikevel stemme, så det er verd å merke seg. Her er det oppgitt at han har jobbet som gartner tidligere, men «nu har lidt fattigunderstøttelse».
	Videre dukker han opp i folketellingen fra 1900, da under Lykset (også dette i nærheten av Sletta). Her er han også oppgitt som fattigforsørget, og at han går rundt i bygden. Også i denne tellingen er han kun skrevet inn med fornavn.		Videre dukker han opp i folketellingen fra 1900, da under Lykset (også dette i nærheten av Sletta). Her er han også oppgitt som fattigforsørget, og at han går rundt i bygden. Også i denne tellingen er han kun skrevet inn med fornavn.
	Det siste i kildematerialet som finnes om han er at han dør den 14. januar i 1906. Også her ser han ut til å bo i nærheten av Sletta (Sogstadeie). I denne kilden er det også lagt til en kort kommentar om at «konen forlod ham for henved 40 aar siden». Om ekteskapet gikk dårlig fra første stund, eller om det skjedde noe i årene etter at ~~datteren Gina~~ ble født vet vi ikke.		Det siste i kildematerialet som finnes om han er at han dør den 14. januar i 1906. Også her ser han ut til å bo i nærheten av Sletta (Sogstadeie). I denne kilden er det også lagt til en kort kommentar om at «konen forlod ham for henved 40 aar siden». Om ekteskapet gikk dårlig fra første stund, eller om det skjedde noe i årene etter at døtrene ble født vet vi ikke.

	== Bartsvensken som bygdeorigial ==		== Bartsvensken som bygdeorigial ==

Cnyborg på 31. mai 2023 kl. 08:36

2023-05-31T08:36:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 08:36
Linje 25:		Linje 25:
	*{{folketelling\|pf01037091002001\|Johannes\|1900\|Østre Toten herred}}.		*{{folketelling\|pf01037091002001\|Johannes\|1900\|Østre Toten herred}}.
	*{{Digitalarkivet\|pg00000000788259\|Johannes Eriksen\|1906\|Begravde\|Ministerialbok for Østre Toten Prestegjeld}}.		*{{Digitalarkivet\|pg00000000788259\|Johannes Eriksen\|1906\|Begravde\|Ministerialbok for Østre Toten Prestegjeld}}.
			* {{hbr1-1\|pg00000000788259\|Johannes Eriksen}}.
	*''Totens Blad 1949.12.23''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19491223_22_147_1}}.		*''Totens Blad 1949.12.23''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19491223_22_147_1}}.
	*''Nationen 1919.01.16''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19190116_1_13_1}}.		*''Nationen 1919.01.16''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19190116_1_13_1}}.

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */ Digitalarkivet

2022-11-01T13:48:00Z

Kilder og litteratur: Digitalarkivet

Kallrustad på 1. nov. 2022 kl. 13:16

2022-11-01T13:16:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2022 kl. 13:16
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Johannes Eriksen.jpg\|Johannes Eriksen fotografert av Ingeborg Berg tidlig 1900.}}		{{thumb\|Johannes Eriksen.jpg\|Johannes Eriksen fotografert av Ingeborg Berg tidlig 1900.}}
	'''[[Johannes Eriksen (ca. 1830–1906)\|Johannes Eriksen]]''' (Eriksson)(f. ca. 1830 ~~– d.~~ 14.~~01.~~1906), bedre kjent som «bartsvensken». Han var født i Sverige, og det er ukjent når han kom til Norge og Toten. Han ble med årene en kjent bygdeoriginal, og det ble skrevet om han i mange år etter hans død.		'''[[Johannes Eriksen (ca. 1830–1906)\|Johannes Eriksen]]''' (Eriksson)(født ca. 1830 i [[Sverige]], død 14. januar 1906 i [[Østre Toten]]), bedre kjent som «bartsvensken». Han var født i Sverige, og det er ukjent når han kom til Norge og [[Toten]]. Han ble med årene en kjent bygdeoriginal, og det ble skrevet om han i mange år etter hans død.

	== Livet på Toten ==		== Livet på Toten ==
Linje 31:		Linje 31:
	[[Kategori:personer]]		[[Kategori:personer]]
	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
			[[Kategori:Fødselsår ukjent]]
	[[Kategori:dødsfall i 1906]]		[[Kategori:dødsfall i 1906]]
	[[Kategori:Sverige]]		[[Kategori:Sverige]]
			{{bm}}

Siri Iversen: kat og lenke

2022-11-01T12:33:15Z

kat og lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2022 kl. 12:33
Linje 32:		Linje 32:
	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
	[[Kategori:dødsfall i 1906]]		[[Kategori:dødsfall i 1906]]
			[[Kategori:Sverige]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 08:36
Linje 25:		Linje 25:
	*{{folketelling\|pf01037091002001\|Johannes\|1900\|Østre Toten herred}}.		*{{folketelling\|pf01037091002001\|Johannes\|1900\|Østre Toten herred}}.
	*{{Digitalarkivet\|pg00000000788259\|Johannes Eriksen\|1906\|Begravde\|Ministerialbok for Østre Toten Prestegjeld}}.		*{{Digitalarkivet\|pg00000000788259\|Johannes Eriksen\|1906\|Begravde\|Ministerialbok for Østre Toten Prestegjeld}}.
			* {{hbr1-1\|pg00000000788259\|Johannes Eriksen}}.
	*''Totens Blad 1949.12.23''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19491223_22_147_1}}.		*''Totens Blad 1949.12.23''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19491223_22_147_1}}.
	*''Nationen 1919.01.16''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19190116_1_13_1}}.		*''Nationen 1919.01.16''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19190116_1_13_1}}.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2022 kl. 13:48
Linje 18:		Linje 18:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*{{folketelling\|pf01038068003625\|Johannes Eriksen\|1865\|Østre Toten prestegjeld}}.		*{{folketelling\|pf01038068003625\|Johannes Eriksen\|1865\|Østre Toten prestegjeld}}.
	*{{~~folketelling~~\|pv00000004047227\|Johannes Eriksen og Marte Marie Gudbrandsd\|1862\|Klokkerbok for Østre Toten prestegjeld}}.		*{{Digitalarkivet\|pv00000004047227\|Johannes Eriksen og Marte Marie Gudbrandsd\|1862\|Klokkerbok for Østre Toten prestegjeld}}.
	*{{~~folketelling~~\|pd00000000211166\|Johannes Eriksen og Gina\|1862\|Fødte og døpte\|Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld}}.		*{{Digitalarkivet\|pd00000000211166\|Johannes Eriksen og Gina\|1862\|Fødte og døpte\|Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld}}.
	*{{folketelling\|pf01038068004067\|Marta Gudbrandsdatter og Gina Johannedatter\|1865\|~~Folketelling~~ Østre Toten ~~Prestegjeld~~}}.		*{{folketelling\|pf01038068004067\|Marta Gudbrandsdatter og Gina Johannedatter\|1865\|Østre Toten prestegjeld}}.
	*{{folketelling\|pf01052099006557\|Johannes Bartsvenske\|1875\|~~Folketelling~~ Østre Toten ~~Prestegjeld~~}}.		*{{folketelling\|pf01052099006557\|Johannes Bartsvenske\|1875\|Østre Toten prestegjeld}}.
	*{{folketelling\|pf01052766004941\|Johannes Erikson\|1891\|~~Folketelling~~ Østre Toten ~~Herred~~}}.		*{{folketelling\|pf01052766004941\|Johannes Erikson\|1891\|Østre Toten herred}}.
	*{{folketelling\|pf01037091002001\|Johannes\|1900\|~~Folketelling~~ Østre Toten ~~Herred~~}}.		*{{folketelling\|pf01037091002001\|Johannes\|1900\|Østre Toten herred}}.
	*{{~~folketelling~~\|pg00000000788259\|Johannes Eriksen\|1906\|Begravde\|Ministerialbok for Østre Toten Prestegjeld}}.		*{{Digitalarkivet\|pg00000000788259\|Johannes Eriksen\|1906\|Begravde\|Ministerialbok for Østre Toten Prestegjeld}}.
	*''Totens Blad 1949.12.23''~~. 19491223~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19491223_22_147_1}}.		*''Totens Blad 1949.12.23''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19491223_22_147_1}}.
	*''Nationen 1919.01.16''~~. 19190116~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19190116_1_13_1}}.		*''Nationen 1919.01.16''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19190116_1_13_1}}.
	*''Totens Blad 1961.12.22''~~. 19611222~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19611222_34_149_1}}.		*''Totens Blad 1961.12.22''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19611222_34_149_1}}.

	[[Kategori:personer]]		[[Kategori:personer]]