Johannes Flintoe - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: /* Litteratur og kilder */

2025-08-18T08:59:36Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. aug. 2025 kl. 08:59
Linje 46:		Linje 46:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:~~Danmark~~]]		[[Kategori:Østdanmark]]
	[[Kategori:Kunstmalere]]		[[Kategori:Kunstmalere]]
	[[Kategori:Tegnere]]		[[Kategori:Tegnere]]

Aslak Kittelsen på 18. aug. 2025 kl. 08:59

2025-08-18T08:59:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. aug. 2025 kl. 08:59
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Johannes Flintoe]]''' (født 1786 eller 1787 i København, død [[1870]] samme sted) var maler. Han studerte ved Kunstakademiet i [[København]] frem til 1802, og i 1811 reiste han til [[Oslo\|Christiania]]. Der var han ansatt som lærer ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole\|Den kgl. Tegneskole]] fra 1819 til 1851, og etter dette returnerte han til København. Johannes Flintoe er best kjent for sine landskapsmalerier og studier av folkedrakter. Blant var han ansvarlig for dekorasjonen av ''Fugleværelset'' på [[Det kongelige slott]] (1839-41) og designet av [[Arvefyrstekronen\|kronprinsens krone]]</onlyinclude>.		'''[[Johannes Flintoe]]''' (født 1786 eller 1787 i København, død [[1870]] samme sted) var maler. Han studerte ved Kunstakademiet i [[København]] frem til 1802, og i 1811 reiste han til [[Oslo\|Christiania]]. Der var han ansatt som lærer ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole\|Den kgl. Tegneskole]] fra 1819 til 1851, og etter dette returnerte han til København. Johannes Flintoe er best kjent for sine landskapsmalerier og studier av folkedrakter. Blant var han ansvarlig for dekorasjonen av ''Fugleværelset'' på [[Det kongelige slott]] (1839-41) og designet av [[Arvefyrstekronen\|kronprinsens krone]]</onlyinclude>.

			== Liv og virke ==
	Vi vet ikke nøyaktig når han ble født, men han ble døpt i København den 29. juli 1787. Foreldrene var avtakket soldat og klokkestøper [[Abraham Nielsen Flinthoug]] (f. 1755) og Cecilie Marie Jensdatter Hvidberg (1750–1841). Faren var norsk, fra [[Hurum kommune\|Hurum]], og mora dansk. Selv ble han ikke gift.		Vi vet ikke nøyaktig når han ble født, men han ble døpt i København den 29. juli 1787. Foreldrene var avtakket soldat og klokkestøper [[Abraham Nielsen Flinthoug]] (f. 1755) og Cecilie Marie Jensdatter Hvidberg (1750–1841). Faren var norsk, fra [[Hurum kommune\|Hurum]], og mora dansk. Selv ble han ikke gift.

Olve Utne: {{bm}}

2024-03-12T14:59:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 14:59
Linje 50:		Linje 50:
	[[Kategori:Fødsler på 1700-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1700-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1870]]		[[Kategori:Dødsfall i 1870]]
			{{bm}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T13:45:55Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 13:45
Linje 44:		Linje 44:
	{{DEFAULTSORT:Flintoe, Johannes}}		{{DEFAULTSORT:Flintoe, Johannes}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Danmark]]		[[Kategori:Danmark]]
	[[Kategori:Kunstmalere]]		[[Kategori:Kunstmalere]]
	[[Kategori:Tegnere]]		[[Kategori:Tegnere]]
	[[~~kategori~~:Fødsler på 1700-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1700-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1870]]		[[Kategori:Dødsfall i 1870]]

PaulVIF på 24. jul. 2023 kl. 07:39

2023-07-24T07:39:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2023 kl. 07:39
Linje 21:		Linje 21:
	I landskapsmaleriene er det ofte lagt inn små scener fra folkelivet, og i tillegg malte han en serie på 22 akvareller med folkedrakter og åtte store transparenter med kvinner i folkedrakt. [[Aagot Noss]] ga i 1970 ut boka ''Johannes Flintoes draktakvarellar'', og disse bildene er en viktig del av grunnlaget for hennes studier. Han lagde også serien ''Scener af Reiselivet i Norge''. Serien ''Sæterlivet i Norge'' var planlagt, men ble aldri ferdig.		I landskapsmaleriene er det ofte lagt inn små scener fra folkelivet, og i tillegg malte han en serie på 22 akvareller med folkedrakter og åtte store transparenter med kvinner i folkedrakt. [[Aagot Noss]] ga i 1970 ut boka ''Johannes Flintoes draktakvarellar'', og disse bildene er en viktig del av grunnlaget for hennes studier. Han lagde også serien ''Scener af Reiselivet i Norge''. Serien ''Sæterlivet i Norge'' var planlagt, men ble aldri ferdig.

	Ved siden av sitt virke som maler var han også lærer ved Den kongelige Tegneskole fra 1820 til 1851. Da [[Heinrich August Grosch]] og [[Jacob Munch]] hadde falt fra, henholdsvis i 1843 og 1839, ble Flintoe hovedansvarlig for tegneundervisninga. Blant elevene kan vi nevne [[Julius Middelthun]], [[J.F. Eckersberg]], [[David Arnesen (1818–1895)\|David Arnesen]] og [[Hans Gude (1825–1903)\|Hans Gude]]. [[Adolph Tidemand]] var ikke elev hos Flintoe, men dennes bilder av norsk folkeliv ble en svært viktig inspirasjonskilde.		Ved siden av sitt virke som maler var han også lærer ved Den kongelige Tegneskole fra 1820 til 1851. Da [[Heinrich August Grosch]] og [[Jacob Munch]] hadde falt fra, henholdsvis i 1843 og 1839, ble Flintoe hovedansvarlig for tegneundervisninga. Blant elevene kan vi nevne [[Julius Middelthun]], [[Johan Fredrik Eckersberg\|J.F. Eckersberg]], [[David Arnesen (1818–1895)\|David Arnesen]] og [[Hans Gude (1825–1903)\|Hans Gude]]. [[Adolph Tidemand]] var ikke elev hos Flintoe, men dennes bilder av norsk folkeliv ble en svært viktig inspirasjonskilde.

	Fra 1825 var Flintoe medlem i [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]. Han var styremedlem ved [[Nasjonalgalleriet]] fra 1837 til 1851, og i [[Fortidsminneforeningen]] fra 1844.		Fra 1825 var Flintoe medlem i [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]. Han var styremedlem ved [[Nasjonalgalleriet]] fra 1837 til 1851, og i [[Fortidsminneforeningen]] fra 1844.

PaulVIF på 24. jul. 2023 kl. 07:38

2023-07-24T07:38:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2023 kl. 07:38
Linje 21:		Linje 21:
	I landskapsmaleriene er det ofte lagt inn små scener fra folkelivet, og i tillegg malte han en serie på 22 akvareller med folkedrakter og åtte store transparenter med kvinner i folkedrakt. [[Aagot Noss]] ga i 1970 ut boka ''Johannes Flintoes draktakvarellar'', og disse bildene er en viktig del av grunnlaget for hennes studier. Han lagde også serien ''Scener af Reiselivet i Norge''. Serien ''Sæterlivet i Norge'' var planlagt, men ble aldri ferdig.		I landskapsmaleriene er det ofte lagt inn små scener fra folkelivet, og i tillegg malte han en serie på 22 akvareller med folkedrakter og åtte store transparenter med kvinner i folkedrakt. [[Aagot Noss]] ga i 1970 ut boka ''Johannes Flintoes draktakvarellar'', og disse bildene er en viktig del av grunnlaget for hennes studier. Han lagde også serien ''Scener af Reiselivet i Norge''. Serien ''Sæterlivet i Norge'' var planlagt, men ble aldri ferdig.

	Ved siden av sitt virke som maler var han også lærer ved Den kongelige Tegneskole fra 1820 til 1851. Da [[Heinrich August Grosch]] og [[Jacob Munch]] hadde falt fra, henholdsvis i 1843 og 1839, ble Flintoe hovedansvarlig for tegneundervisninga. Blant elevene kan vi nevne [[Julius Middelthun]], [[J.F. Eckersberg]] og [[Hans Gude (1825–1903)\|Hans Gude]]. [[Adolph Tidemand]] var ikke elev hos Flintoe, men dennes bilder av norsk folkeliv ble en svært viktig inspirasjonskilde.		Ved siden av sitt virke som maler var han også lærer ved Den kongelige Tegneskole fra 1820 til 1851. Da [[Heinrich August Grosch]] og [[Jacob Munch]] hadde falt fra, henholdsvis i 1843 og 1839, ble Flintoe hovedansvarlig for tegneundervisninga. Blant elevene kan vi nevne [[Julius Middelthun]], [[J.F. Eckersberg]], [[David Arnesen (1818–1895)\|David Arnesen]] og [[Hans Gude (1825–1903)\|Hans Gude]]. [[Adolph Tidemand]] var ikke elev hos Flintoe, men dennes bilder av norsk folkeliv ble en svært viktig inspirasjonskilde.

	Fra 1825 var Flintoe medlem i [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]. Han var styremedlem ved [[Nasjonalgalleriet]] fra 1837 til 1851, og i [[Fortidsminneforeningen]] fra 1844.		Fra 1825 var Flintoe medlem i [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]. Han var styremedlem ved [[Nasjonalgalleriet]] fra 1837 til 1851, og i [[Fortidsminneforeningen]] fra 1844.

PaulVIF på 4. jul. 2023 kl. 20:37

2023-07-04T20:37:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2023 kl. 20:37
Linje 27:		Linje 27:
	Etter å ha vendt tilbake til København i 1851 levde han av en liten pensjon. I 1866 flytta han inn hos en venn og tidligere elev på grunn av stadig dårligere helse. Der ble han stelt av kona i huset til sin død i 1870.		Etter å ha vendt tilbake til København i 1851 levde han av en liten pensjon. I 1866 flytta han inn hos en venn og tidligere elev på grunn av stadig dårligere helse. Der ble han stelt av kona i huset til sin død i 1870.

	I 2020 ble gatestubben mellom [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] og [[Fagerborggata]] ved [[Fagerborg skole]] i Oslo gitt navnet [[Flintoes gate (Oslo)\|Flintoes gate]] etter ham, etter at ~~dene~~ hadde hatt dette uformelt i mange år.		I 2020 ble gatestubben mellom [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] og [[Fagerborggata]] ved [[Fagerborg skole]] i Oslo gitt navnet [[Flintoes gate (Oslo)\|Flintoes gate]] etter ham, etter at den hadde hatt dette navnet uformelt i mange år.

	==Se også==		==Se også==

PaulVIF på 4. jul. 2023 kl. 09:45

2023-07-04T09:45:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2023 kl. 09:45
Linje 26:		Linje 26:

	Etter å ha vendt tilbake til København i 1851 levde han av en liten pensjon. I 1866 flytta han inn hos en venn og tidligere elev på grunn av stadig dårligere helse. Der ble han stelt av kona i huset til sin død i 1870.		Etter å ha vendt tilbake til København i 1851 levde han av en liten pensjon. I 1866 flytta han inn hos en venn og tidligere elev på grunn av stadig dårligere helse. Der ble han stelt av kona i huset til sin død i 1870.

			I 2020 ble gatestubben mellom [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] og [[Fagerborggata]] ved [[Fagerborg skole]] i Oslo gitt navnet [[Flintoes gate (Oslo)\|Flintoes gate]] etter ham, etter at dene hadde hatt dette uformelt i mange år.

	==Se også==		==Se også==

PaulVIF på 4. jul. 2023 kl. 08:08

2023-07-04T08:08:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2023 kl. 08:08
Linje 8:		Linje 8:
	I løpet av åra som finmaler fikk han også prøvd soldatliv, under krigen 1807–1808. Han gikk med stor entusiasme inn i Det Kongelige Livjægerkorps, men livet i felt utløste revmatisme som han slet med resten av livet. Han hadde også nerveproblemer, og sa senere at disse helseproblemene ødela for hans kunstnerkarriere.		I løpet av åra som finmaler fikk han også prøvd soldatliv, under krigen 1807–1808. Han gikk med stor entusiasme inn i Det Kongelige Livjægerkorps, men livet i felt utløste revmatisme som han slet med resten av livet. Han hadde også nerveproblemer, og sa senere at disse helseproblemene ødela for hans kunstnerkarriere.

	Flyttinga til Christiania ble utløst av helsa. Han kom raskt i gang med å male dekorasjoner og transparenter. Han var i 1814 med på dekorere stortingssalen. Den er nå på [[Norsk Folkemuseum]], men er overmalt flere ganger slik at man i liten grad kan ane Flintoes innsats. Han ble fast teatermaler ved [[Christiania ~~Teater~~]]. På det som har blitt omtalt som byens første kunstutstilling, i 1818, viste han fram bilder med motiv fra klassisk og norrøn mytologi.		Flyttinga til Christiania ble utløst av helsa. Han kom raskt i gang med å male dekorasjoner og transparenter. Han var i 1814 med på dekorere stortingssalen. Den er nå på [[Norsk Folkemuseum]], men er overmalt flere ganger slik at man i liten grad kan ane Flintoes innsats. Han ble fast teatermaler ved [[Christiania Theater]]. På det som har blitt omtalt som byens første kunstutstilling, i 1818, viste han fram bilder med motiv fra klassisk og norrøn mytologi.

	Flintoes landskapsmalerier utgjør en stor del av hans produksjon. Han reiste rundt i Norge i 1819, 1821, 1822 og 1825, og besøkte da blant annet [[Hallingdal]], [[Sogn]], [[Telemark]], [[Hardanger]], [[Valdres]] og [[Trøndelag]]. Da [[Den kongelige Tegneskole]] hadde en utstilling i 1820 ble en serie med 22 landskaper av Flintoe stilt ut. Senere lagde han en serie i større format, kalt ''Norske prospekter'', som ble vist fram som kosmorama i både Christiania og København i 1835.		Flintoes landskapsmalerier utgjør en stor del av hans produksjon. Han reiste rundt i Norge i 1819, 1821, 1822 og 1825, og besøkte da blant annet [[Hallingdal]], [[Sogn]], [[Telemark]], [[Hardanger]], [[Valdres]] og [[Trøndelag]]. Da [[Den kongelige Tegneskole]] hadde en utstilling i 1820 ble en serie med 22 landskaper av Flintoe stilt ut. Senere lagde han en serie i større format, kalt ''Norske prospekter'', som ble vist fram som kosmorama i både Christiania og København i 1835.

Cnyborg på 1. jul. 2019 kl. 10:55

2019-07-01T10:55:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2019 kl. 10:55
Linje 14:		Linje 14:
	Som flere andre som reiste rundt i landet i første halvdel av 1800-tallet hadde Flintoe et mål ut over det å finne kunstnerisk inspirasjon. Han drev også vitenskapelig innhenting av fakta, og hans landskapsbilder bidro til økt kunnskap om det norske natur- og kulturlandskapet. Flere av reisene gjorde han sammen med karttegner og stedsnavngransker [[Gerhard Munthe (1795–1876)\|Gerhard Munthe]].		Som flere andre som reiste rundt i landet i første halvdel av 1800-tallet hadde Flintoe et mål ut over det å finne kunstnerisk inspirasjon. Han drev også vitenskapelig innhenting av fakta, og hans landskapsbilder bidro til økt kunnskap om det norske natur- og kulturlandskapet. Flere av reisene gjorde han sammen med karttegner og stedsnavngransker [[Gerhard Munthe (1795–1876)\|Gerhard Munthe]].

			{{thumb\|Flintoe Dragter i Valders i Vang Sogn.jpg\|Folkedrakter fra Vang i Valdres.}}
	Blant hans motiver var det også historiske scener, der han forsøkte å framstille fortidas landskap. Han illustrerte [[Jacob Aall (1773–1844)\|Jacob Aall]] sin utgave av ''Snorres kongesagaer'', utgitt 1838–1839, der hans forståelse av det historiske landskapet tydelige preges av et nasjonalromantisk syn.		Blant hans motiver var det også historiske scener, der han forsøkte å framstille fortidas landskap. Han illustrerte [[Jacob Aall (1773–1844)\|Jacob Aall]] sin utgave av ''Snorres kongesagaer'', utgitt 1838–1839, der hans forståelse av det historiske landskapet tydelige preges av et nasjonalromantisk syn.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2019 kl. 10:55
Linje 14:		Linje 14:
	Som flere andre som reiste rundt i landet i første halvdel av 1800-tallet hadde Flintoe et mål ut over det å finne kunstnerisk inspirasjon. Han drev også vitenskapelig innhenting av fakta, og hans landskapsbilder bidro til økt kunnskap om det norske natur- og kulturlandskapet. Flere av reisene gjorde han sammen med karttegner og stedsnavngransker [[Gerhard Munthe (1795–1876)\|Gerhard Munthe]].		Som flere andre som reiste rundt i landet i første halvdel av 1800-tallet hadde Flintoe et mål ut over det å finne kunstnerisk inspirasjon. Han drev også vitenskapelig innhenting av fakta, og hans landskapsbilder bidro til økt kunnskap om det norske natur- og kulturlandskapet. Flere av reisene gjorde han sammen med karttegner og stedsnavngransker [[Gerhard Munthe (1795–1876)\|Gerhard Munthe]].

			{{thumb\|Flintoe Dragter i Valders i Vang Sogn.jpg\|Folkedrakter fra Vang i Valdres.}}
	Blant hans motiver var det også historiske scener, der han forsøkte å framstille fortidas landskap. Han illustrerte [[Jacob Aall (1773–1844)\|Jacob Aall]] sin utgave av ''Snorres kongesagaer'', utgitt 1838–1839, der hans forståelse av det historiske landskapet tydelige preges av et nasjonalromantisk syn.		Blant hans motiver var det også historiske scener, der han forsøkte å framstille fortidas landskap. Han illustrerte [[Jacob Aall (1773–1844)\|Jacob Aall]] sin utgave av ''Snorres kongesagaer'', utgitt 1838–1839, der hans forståelse av det historiske landskapet tydelige preges av et nasjonalromantisk syn.