Johannes Norman (1823–1903) - Sideversjonshistorikk

Mbakkel2: /* Familie og bosteder */

2026-06-17T11:10:47Z

Familie og bosteder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2026 kl. 11:10
Linje 8:		Linje 8:
	Johannes Norman giftet seg i [[Kristiansund]] 3. oktober 1860 med sin kusine Anna Fredrikke Jørgensen (1837–1923). Hun ble født i Kristiansund. Paret flyttet til Tromsø og bodde der i 16 år. Sammen fikk de seks barn, som ble født i årene 1861–1869, og ett barn som ble født i 1878. To av tre sønner døde i ung alder.		Johannes Norman giftet seg i [[Kristiansund]] 3. oktober 1860 med sin kusine Anna Fredrikke Jørgensen (1837–1923). Hun ble født i Kristiansund. Paret flyttet til Tromsø og bodde der i 16 år. Sammen fikk de seks barn, som ble født i årene 1861–1869, og ett barn som ble født i 1878. To av tre sønner døde i ung alder.

	I 1877 flyttet Norman av helbredshensyn til [[Langestrand (Larvik)\|Langestrand]] i [[Larvik]]. Han eide [[Normangården (Larvik)\|«Normangården»]] (Kirkegata 1) 1877–1902. Norman flyttet til Kristiania i 1902.		I 1877 flyttet Norman av helbredshensyn til [[Langestrand (Larvik)\|Langestrand]] i [[Larvik]]. Han eide [[Normangården (Larvik)\|«Normangården»]] (Kirkegata 1) 1877–1902. Norman flyttet til Kristiania høsten 1902.

	== Utdannelse og virke som forsker ==		== Utdannelse og virke som forsker ==

Mbakkel2: /* Utdannelse og virke som forsker */

2026-06-17T11:10:34Z

Utdannelse og virke som forsker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2026 kl. 11:10
Linje 15:		Linje 15:
	Norman studerte utenlands 1853–1855, for det meste i Wien i Østerrike, i Italia og i Frankrike.		Norman studerte utenlands 1853–1855, for det meste i Wien i Østerrike, i Italia og i Frankrike.

	Norman kom – gjennom sitt forskerliv – til å virke på en rekke forskjellige felter innenfor botanikk. Han brukte særlig oppholdet i Wien til å studere planteanatomi. Hans hovedinteresse på denne tiden var imidlertid lav, spesielt skorpelav~~. Han gjorde et betydelig arbeid med å kartlegge vekster i [[Nord-Norge]]. Et eksempel på dette er [[Grasholman (Harstad)#En botaniker på Grasholman\|hans arbeid på Grasholman i Harstad]]~~.		Norman kom – gjennom sitt forskerliv – til å virke på en rekke forskjellige felter innenfor botanikk. Han brukte særlig oppholdet i Wien til å studere planteanatomi. Hans hovedinteresse på denne tiden var imidlertid lav, spesielt skorpelav.

	== Universitetsstipendiat ==		== Universitetsstipendiat ==

Mbakkel2: Flytter det nedover i en annen artikkel

2026-06-17T11:10:11Z

Flytter det nedover i en annen artikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2026 kl. 11:10
Linje 23:		Linje 23:
	I en kort overgangsperiode virket Norman som lege. Han fikk i 1858 et offentlig stipend for å utdanne seg til forstmann i Bayern. Han dro tilbake til Norge høsten 1859 og var forstmester i Finmarkens amt (Troms og Finnmark) fra sommeren 1860.		I en kort overgangsperiode virket Norman som lege. Han fikk i 1858 et offentlig stipend for å utdanne seg til forstmann i Bayern. Han dro tilbake til Norge høsten 1859 og var forstmester i Finmarkens amt (Troms og Finnmark) fra sommeren 1860.

	Norman foretok som forstmester lange reiser i sitt vidstrakte embetsdistrikt hver sommer. Flere steder hadde årelang rovdrift gjort at var skogen blitt utarmet, og det ble mange og krevende arbeidsoppgaver. Foruten den skogfaglige virksomheten drev Norman en flittig innsamling av planter i de områdene som han besøkte.		Norman foretok som forstmester lange reiser i sitt vidstrakte embetsdistrikt hver sommer. Flere steder hadde årelang rovdrift gjort at var skogen blitt utarmet, og det ble mange og krevende arbeidsoppgaver. Foruten den skogfaglige virksomheten drev Norman en flittig innsamling av planter i de områdene som han besøkte. Han gjorde et betydelig arbeid med å kartlegge vekster i [[Nord-Norge]]. Et eksempel på dette er [[Grasholman (Harstad)#En botaniker på Grasholman\|hans arbeid på Grasholman i Harstad]].

	== ''Norges arktiske flora'' ==		== ''Norges arktiske flora'' ==

Mbakkel2: /* Norges arktiske flora */

2026-06-17T11:08:37Z

Norges arktiske flora

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2026 kl. 11:08
Linje 31:		Linje 31:

	Hans store herbarium ble kjøpt inn av staten og er fordelt på de fire universitetsmuseene. Mye av lavmaterialet er siden havnet i USA.		Hans store herbarium ble kjøpt inn av staten og er fordelt på de fire universitetsmuseene. Mye av lavmaterialet er siden havnet i USA.

			== Sykdom og død ==
			Etter en influensa i 1895 pådro Norman seg koldbrann i føttene og svevde lenge mellom liv og død.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Mbakkel2: /* Familie og bosteder */

2026-06-17T11:06:24Z

Familie og bosteder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2026 kl. 11:06
Linje 8:		Linje 8:
	Johannes Norman giftet seg i [[Kristiansund]] 3. oktober 1860 med sin kusine Anna Fredrikke Jørgensen (1837–1923). Hun ble født i Kristiansund. Paret flyttet til Tromsø og bodde der i 16 år. Sammen fikk de seks barn, som ble født i årene 1861–1869, og ett barn som ble født i 1878. To av tre sønner døde i ung alder.		Johannes Norman giftet seg i [[Kristiansund]] 3. oktober 1860 med sin kusine Anna Fredrikke Jørgensen (1837–1923). Hun ble født i Kristiansund. Paret flyttet til Tromsø og bodde der i 16 år. Sammen fikk de seks barn, som ble født i årene 1861–1869, og ett barn som ble født i 1878. To av tre sønner døde i ung alder.

	I 1877 flyttet Norman ~~og familien~~ til [[Langestrand (Larvik)\|Langestrand]] i [[Larvik]]. Han eide [[Normangården (Larvik)\|«Normangården»]] (Kirkegata 1) 1877–1902. Norman flyttet til Kristiania i 1902.		I 1877 flyttet Norman av helbredshensyn til [[Langestrand (Larvik)\|Langestrand]] i [[Larvik]]. Han eide [[Normangården (Larvik)\|«Normangården»]] (Kirkegata 1) 1877–1902. Norman flyttet til Kristiania i 1902.

	== Utdannelse og virke som forsker ==		== Utdannelse og virke som forsker ==

Mbakkel2: /* Kilder */

2026-06-17T11:05:17Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2026 kl. 11:05
Linje 34:		Linje 34:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	*[https://snl.no/Johannes_Norman Alm, Torbjørn: ''Johannes Normann]'' i ''Norsk biografisk leksikon''		*[https://snl.no/Johannes_Norman Alm, Torbjørn: ''Johannes Normann]'' i ''Norsk biografisk leksikon''
			*''Norsk biografisk leksikon''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1949. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007060104055}}.

	== Utgående lenker ==		== Utgående lenker ==

Mbakkel2: /* Familie */

2026-06-17T10:59:01Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2026 kl. 10:59
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Johannes Norman (1823–1903)\|Johannes Musæus Norman]]''' (født [[28. oktober]] [[1823]] i [[Asker]] prestegård, død [[15. januar]] [[1903]] i [[Oslo\|Kristiania]]) var lege, botaniker og forstmann. Ifølge ''Norsk biografisk leksikon'' var han den første nordmannen som skrev om planteanatomi og utførte et betydelig arbeid med lav. Særlig var han en foregangsmann på det plantegeografiske området. Hans hovedverk var ''Norges arktiske flora'' (1894–1901).		'''[[Johannes Norman (1823–1903)\|Johannes Musæus Norman]]''' (født [[28. oktober]] [[1823]] i [[Asker]] prestegård, død [[15. januar]] [[1903]] i [[Oslo\|Kristiania]]) var lege, botaniker og forstmann. Ifølge ''Norsk biografisk leksikon'' var han den første nordmannen som skrev om planteanatomi og utførte et betydelig arbeid med lav. Særlig var han en foregangsmann på det plantegeografiske området. Hans hovedverk var ''Norges arktiske flora'' (1894–1901).

	== Familie ==		== Familie og bosteder ==
			{{thumb\|Normangården.jpg\|Normangården.\|Lisen Roll / Riksantikvaren (1981)}}
	Foreldrene var sogneprest og prost Niels Norman (1770–1836) og Alette Kirstine f. Musæus (1785–1864).		Foreldrene var sogneprest og prost Niels Norman (1770–1836) og Alette Kirstine f. Musæus (1785–1864).

Cnyborg på 17. jun. 2026 kl. 07:03

2026-06-17T07:03:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2026 kl. 07:03
Linje 14:		Linje 14:
	Norman studerte utenlands 1853–1855, for det meste i Wien i Østerrike, i Italia og i Frankrike.		Norman studerte utenlands 1853–1855, for det meste i Wien i Østerrike, i Italia og i Frankrike.

	Norman kom – gjennom sitt forskerliv – til å virke på en rekke forskjellige felter innenfor botanikk. Han brukte særlig oppholdet i Wien til å studere planteanatomi. Hans hovedinteresse på denne tiden var imidlertid lav, spesielt skorpelav.		Norman kom – gjennom sitt forskerliv – til å virke på en rekke forskjellige felter innenfor botanikk. Han brukte særlig oppholdet i Wien til å studere planteanatomi. Hans hovedinteresse på denne tiden var imidlertid lav, spesielt skorpelav. Han gjorde et betydelig arbeid med å kartlegge vekster i [[Nord-Norge]]. Et eksempel på dette er [[Grasholman (Harstad)#En botaniker på Grasholman\|hans arbeid på Grasholman i Harstad]].

	== Universitetsstipendiat ==		== Universitetsstipendiat ==

Mbakkel2 på 17. jun. 2026 kl. 01:48

2026-06-17T01:48:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2026 kl. 01:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Johannes Musæus Norman.jpg\|Johannes Norman.}}		{{thumb\|Johannes Musæus Norman.jpg\|Johannes Norman.}}
	'''[[Johannes Norman (1823–1903)\|Johannes Musæus Norman]]''' (født [[28. oktober]] [[1823]] i [[Asker]], død [[15. januar]] [[1903]] i [[Oslo\|Kristiania]]) var lege, botaniker og forstmann. Ifølge ''Norsk biografisk leksikon'' var han den første nordmannen som skrev om planteanatomi og utførte et betydelig arbeid med lav. Særlig var han en foregangsmann på det plantegeografiske området. Hans hovedverk var ''Norges arktiske flora'' (1894–1901).		'''[[Johannes Norman (1823–1903)\|Johannes Musæus Norman]]''' (født [[28. oktober]] [[1823]] i [[Asker]] prestegård, død [[15. januar]] [[1903]] i [[Oslo\|Kristiania]]) var lege, botaniker og forstmann. Ifølge ''Norsk biografisk leksikon'' var han den første nordmannen som skrev om planteanatomi og utførte et betydelig arbeid med lav. Særlig var han en foregangsmann på det plantegeografiske området. Hans hovedverk var ''Norges arktiske flora'' (1894–1901).

	== Familie ==		== Familie ==

Mbakkel2: /* Familie */

2026-06-17T01:48:11Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2026 kl. 01:48
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Foreldrene var sogneprest og prost Niels Norman (1770–1836) og Alette Kirstine f. Musæus (1785–1864).		Foreldrene var sogneprest og prost Niels Norman (1770–1836) og Alette Kirstine f. Musæus (1785–1864).

	Johannes Norman giftet seg i [[Kristiansund]] 3. oktober 1860 med sin kusine Anna Fredrikke Jørgensen (1837–1923). Hun ble født i Kristiansund. Paret flyttet til Tromsø og bodde der i 16 år. Sammen fikk de seks barn, som ble født i årene 1861–1869, og ett barn som ble født i 1878. To av tre sønner døde i ung alder.		Johannes Norman giftet seg i [[Kristiansund]] 3. oktober 1860 med sin kusine Anna Fredrikke Jørgensen (1837–1923). Hun ble født i Kristiansund. Paret flyttet til Tromsø og bodde der i 16 år. Sammen fikk de seks barn, som ble født i årene 1861–1869, og ett barn som ble født i 1878. To av tre sønner døde i ung alder.