Johannes Olav Smit - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

2026-04-09T09:10:09Z

Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:10
Linje 12:		Linje 12:
	I Smits år som apostolisk vikar vokste den katolske kirke i Norge kraftig. For å sikre nok prester fikk han [[maristene]] til Norge; blant de som kom var senere biskop [[Jacob Mangers]] S.M. [[Dominikanerordenen\|Dominikanerne]] økte også sin aktivitet, og det var Smit som vigsla den nye [[St. Dominikus kirke (Oslo)\|St. Dominikus kirke]] i 1927. Han gjorde som nevnt en rekke endringer i menighetene. I 1923 utnevnte han ny sokneprest i [[Harstad]], der et var så få katolikker i 1922 at de ble regna som del av menigheten i [[Tromsø]]. I [[Molde]] hadde de framtredende borgerne [[Peter F. Dahll]] og [[Helga Dahll]] konvertert i henholdsvis 1921 og 1922, og dette ga støtet til opprettelse av ny menighet. På [[Hamar]] leide biskop Smit et lokale i 1923 for å feire messe, og arbeidet med å opprette en menighet begynte på samme tid. Kapellet i byen ble innvia i 1924 av Smit. [[Sigrid Undset]], som da ennå ikke hadde konvertert, var en av de som var til stede. Hun ble tatt opp i kirkens fulle fellesskap på Hamar 1. november samme år. I 1925 ble menigheten på Hamar formelt utskilt fra [[St. Olav domkirkemenighet (Oslo)\|St. Olav menighet]]. I [[Haugesund]] og i [[Asker og Bærum]] ble det grunnlagt menigheter i 1926. Smit fikk også bygd et kapell i [[Tønsberg]], som ble vigsla i 1929, året etter at han gikk av.		I Smits år som apostolisk vikar vokste den katolske kirke i Norge kraftig. For å sikre nok prester fikk han [[maristene]] til Norge; blant de som kom var senere biskop [[Jacob Mangers]] S.M. [[Dominikanerordenen\|Dominikanerne]] økte også sin aktivitet, og det var Smit som vigsla den nye [[St. Dominikus kirke (Oslo)\|St. Dominikus kirke]] i 1927. Han gjorde som nevnt en rekke endringer i menighetene. I 1923 utnevnte han ny sokneprest i [[Harstad]], der et var så få katolikker i 1922 at de ble regna som del av menigheten i [[Tromsø]]. I [[Molde]] hadde de framtredende borgerne [[Peter F. Dahll]] og [[Helga Dahll]] konvertert i henholdsvis 1921 og 1922, og dette ga støtet til opprettelse av ny menighet. På [[Hamar]] leide biskop Smit et lokale i 1923 for å feire messe, og arbeidet med å opprette en menighet begynte på samme tid. Kapellet i byen ble innvia i 1924 av Smit. [[Sigrid Undset]], som da ennå ikke hadde konvertert, var en av de som var til stede. Hun ble tatt opp i kirkens fulle fellesskap på Hamar 1. november samme år. I 1925 ble menigheten på Hamar formelt utskilt fra [[St. Olav domkirkemenighet (Oslo)\|St. Olav menighet]]. I [[Haugesund]] og i [[Asker og Bærum]] ble det grunnlagt menigheter i 1926. Smit fikk også bygd et kapell i [[Tønsberg]], som ble vigsla i 1929, året etter at han gikk av.

	Smit ble den første katolske biskopen som reiste til [[Svalbard]], som hadde blitt lagt under Norge i katolsk, kirkelig sammenheng i 1913. I 1927 besøkte han [[Ny Ålesund]], [[Longyearbyen]] og [[Barentsburg]], og sistnevnte sted ble det holdt konfirmasjon. Av de førti som var til stede var ~~omlag~~ halvparten katolikker.		Smit ble den første katolske biskopen som reiste til [[Svalbard]], som hadde blitt lagt under Norge i katolsk, kirkelig sammenheng i 1913. I 1927 besøkte han [[Ny Ålesund]], [[Longyearbyen]] og [[Barentsburg]], og sistnevnte sted ble det holdt konfirmasjon. Av de førti som var til stede var om lag halvparten katolikker.

	En vanskelig sak som verserte i hans tid var søksmålet [[Marta Steinsvik]] anla mot pater [[Coelestin Riesterer]]. Biskopen fikk også en annen sak i fanget, som fikk en langt mer personlig karakter. [[Gudrun Margrethe Ramstad]] var en svensk sykepleier som hadde konvertert til katolisismen. Hun hadde i Danmark lagt seg etter en jesuittprest, som måtte flytte fra landet for å unnslippe henne. I Sverige hadde biskopen lagt ned forbud mot at prestene skulle ha noe med henne å gjøre. Smit kjente til dette, men trodde at han kunne hjelpe henne. Først etter en tid med samtaler forsto Smit at hun nå hadde lagt sin elsk på ham, og brøt kontakten. Dette fikk henne til å forsøke å presse fram ny kontakt.<ref>''Den katolske kirke i Norge'' 1993: 310.</ref> Blant annet skal hun ha dukket opp naken i St. Olav kirke.<ref>Opplysning fra en tidligere sokneprest i St. Olav menighet.</ref>		En vanskelig sak som verserte i hans tid var søksmålet [[Marta Steinsvik]] anla mot pater [[Coelestin Riesterer]]. Biskopen fikk også en annen sak i fanget, som fikk en langt mer personlig karakter. [[Gudrun Margrethe Ramstad]] var en svensk sykepleier som hadde konvertert til katolisismen. Hun hadde i Danmark lagt seg etter en jesuittprest, som måtte flytte fra landet for å unnslippe henne. I Sverige hadde biskopen lagt ned forbud mot at prestene skulle ha noe med henne å gjøre. Smit kjente til dette, men trodde at han kunne hjelpe henne. Først etter en tid med samtaler forsto Smit at hun nå hadde lagt sin elsk på ham, og brøt kontakten. Dette fikk henne til å forsøke å presse fram ny kontakt.<ref>''Den katolske kirke i Norge'' 1993: 310.</ref> Blant annet skal hun ha dukket opp naken i St. Olav kirke.<ref>Opplysning fra en tidligere sokneprest i St. Olav menighet.</ref>

Cnyborgbot: Robot: Satte tilbake til versjon 2549446 av PaulVIF 15. desember 2024 17:56:38

2026-04-09T09:05:21Z

Robot: Satte tilbake til versjon 2549446 av PaulVIF 15. desember 2024 17:56:38

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:05
Linje 12:		Linje 12:
	I Smits år som apostolisk vikar vokste den katolske kirke i Norge kraftig. For å sikre nok prester fikk han [[maristene]] til Norge; blant de som kom var senere biskop [[Jacob Mangers]] S.M. [[Dominikanerordenen\|Dominikanerne]] økte også sin aktivitet, og det var Smit som vigsla den nye [[St. Dominikus kirke (Oslo)\|St. Dominikus kirke]] i 1927. Han gjorde som nevnt en rekke endringer i menighetene. I 1923 utnevnte han ny sokneprest i [[Harstad]], der et var så få katolikker i 1922 at de ble regna som del av menigheten i [[Tromsø]]. I [[Molde]] hadde de framtredende borgerne [[Peter F. Dahll]] og [[Helga Dahll]] konvertert i henholdsvis 1921 og 1922, og dette ga støtet til opprettelse av ny menighet. På [[Hamar]] leide biskop Smit et lokale i 1923 for å feire messe, og arbeidet med å opprette en menighet begynte på samme tid. Kapellet i byen ble innvia i 1924 av Smit. [[Sigrid Undset]], som da ennå ikke hadde konvertert, var en av de som var til stede. Hun ble tatt opp i kirkens fulle fellesskap på Hamar 1. november samme år. I 1925 ble menigheten på Hamar formelt utskilt fra [[St. Olav domkirkemenighet (Oslo)\|St. Olav menighet]]. I [[Haugesund]] og i [[Asker og Bærum]] ble det grunnlagt menigheter i 1926. Smit fikk også bygd et kapell i [[Tønsberg]], som ble vigsla i 1929, året etter at han gikk av.		I Smits år som apostolisk vikar vokste den katolske kirke i Norge kraftig. For å sikre nok prester fikk han [[maristene]] til Norge; blant de som kom var senere biskop [[Jacob Mangers]] S.M. [[Dominikanerordenen\|Dominikanerne]] økte også sin aktivitet, og det var Smit som vigsla den nye [[St. Dominikus kirke (Oslo)\|St. Dominikus kirke]] i 1927. Han gjorde som nevnt en rekke endringer i menighetene. I 1923 utnevnte han ny sokneprest i [[Harstad]], der et var så få katolikker i 1922 at de ble regna som del av menigheten i [[Tromsø]]. I [[Molde]] hadde de framtredende borgerne [[Peter F. Dahll]] og [[Helga Dahll]] konvertert i henholdsvis 1921 og 1922, og dette ga støtet til opprettelse av ny menighet. På [[Hamar]] leide biskop Smit et lokale i 1923 for å feire messe, og arbeidet med å opprette en menighet begynte på samme tid. Kapellet i byen ble innvia i 1924 av Smit. [[Sigrid Undset]], som da ennå ikke hadde konvertert, var en av de som var til stede. Hun ble tatt opp i kirkens fulle fellesskap på Hamar 1. november samme år. I 1925 ble menigheten på Hamar formelt utskilt fra [[St. Olav domkirkemenighet (Oslo)\|St. Olav menighet]]. I [[Haugesund]] og i [[Asker og Bærum]] ble det grunnlagt menigheter i 1926. Smit fikk også bygd et kapell i [[Tønsberg]], som ble vigsla i 1929, året etter at han gikk av.

	Smit ble den første katolske biskopen som reiste til [[Svalbard]], som hadde blitt lagt under Norge i katolsk, kirkelig sammenheng i 1913. I 1927 besøkte han [[Ny Ålesund]], [[Longyearbyen]] og [[Barentsburg]], og sistnevnte sted ble det holdt konfirmasjon. Av de førti som var til stede ~~varom laghalvparten~~ katolikker.		Smit ble den første katolske biskopen som reiste til [[Svalbard]], som hadde blitt lagt under Norge i katolsk, kirkelig sammenheng i 1913. I 1927 besøkte han [[Ny Ålesund]], [[Longyearbyen]] og [[Barentsburg]], og sistnevnte sted ble det holdt konfirmasjon. Av de førti som var til stede var omlag halvparten katolikker.

	En vanskelig sak som verserte i hans tid var søksmålet [[Marta Steinsvik]] anla mot pater [[Coelestin Riesterer]]. Biskopen fikk også en annen sak i fanget, som fikk en langt mer personlig karakter. [[Gudrun Margrethe Ramstad]] var en svensk sykepleier som hadde konvertert til katolisismen. Hun hadde i Danmark lagt seg etter en jesuittprest, som måtte flytte fra landet for å unnslippe henne. I Sverige hadde biskopen lagt ned forbud mot at prestene skulle ha noe med henne å gjøre. Smit kjente til dette, men trodde at han kunne hjelpe henne. Først etter en tid med samtaler forsto Smit at hun nå hadde lagt sin elsk på ham, og brøt kontakten. Dette fikk henne til å forsøke å presse fram ny kontakt.<ref>''Den katolske kirke i Norge'' 1993: 310.</ref> Blant annet skal hun ha dukket opp naken i St. Olav kirke.<ref>Opplysning fra en tidligere sokneprest i St. Olav menighet.</ref>		En vanskelig sak som verserte i hans tid var søksmålet [[Marta Steinsvik]] anla mot pater [[Coelestin Riesterer]]. Biskopen fikk også en annen sak i fanget, som fikk en langt mer personlig karakter. [[Gudrun Margrethe Ramstad]] var en svensk sykepleier som hadde konvertert til katolisismen. Hun hadde i Danmark lagt seg etter en jesuittprest, som måtte flytte fra landet for å unnslippe henne. I Sverige hadde biskopen lagt ned forbud mot at prestene skulle ha noe med henne å gjøre. Smit kjente til dette, men trodde at han kunne hjelpe henne. Først etter en tid med samtaler forsto Smit at hun nå hadde lagt sin elsk på ham, og brøt kontakten. Dette fikk henne til å forsøke å presse fram ny kontakt.<ref>''Den katolske kirke i Norge'' 1993: 310.</ref> Blant annet skal hun ha dukket opp naken i St. Olav kirke.<ref>Opplysning fra en tidligere sokneprest i St. Olav menighet.</ref>

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

2026-04-09T08:03:49Z

Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 08:03
Linje 12:		Linje 12:
	I Smits år som apostolisk vikar vokste den katolske kirke i Norge kraftig. For å sikre nok prester fikk han [[maristene]] til Norge; blant de som kom var senere biskop [[Jacob Mangers]] S.M. [[Dominikanerordenen\|Dominikanerne]] økte også sin aktivitet, og det var Smit som vigsla den nye [[St. Dominikus kirke (Oslo)\|St. Dominikus kirke]] i 1927. Han gjorde som nevnt en rekke endringer i menighetene. I 1923 utnevnte han ny sokneprest i [[Harstad]], der et var så få katolikker i 1922 at de ble regna som del av menigheten i [[Tromsø]]. I [[Molde]] hadde de framtredende borgerne [[Peter F. Dahll]] og [[Helga Dahll]] konvertert i henholdsvis 1921 og 1922, og dette ga støtet til opprettelse av ny menighet. På [[Hamar]] leide biskop Smit et lokale i 1923 for å feire messe, og arbeidet med å opprette en menighet begynte på samme tid. Kapellet i byen ble innvia i 1924 av Smit. [[Sigrid Undset]], som da ennå ikke hadde konvertert, var en av de som var til stede. Hun ble tatt opp i kirkens fulle fellesskap på Hamar 1. november samme år. I 1925 ble menigheten på Hamar formelt utskilt fra [[St. Olav domkirkemenighet (Oslo)\|St. Olav menighet]]. I [[Haugesund]] og i [[Asker og Bærum]] ble det grunnlagt menigheter i 1926. Smit fikk også bygd et kapell i [[Tønsberg]], som ble vigsla i 1929, året etter at han gikk av.		I Smits år som apostolisk vikar vokste den katolske kirke i Norge kraftig. For å sikre nok prester fikk han [[maristene]] til Norge; blant de som kom var senere biskop [[Jacob Mangers]] S.M. [[Dominikanerordenen\|Dominikanerne]] økte også sin aktivitet, og det var Smit som vigsla den nye [[St. Dominikus kirke (Oslo)\|St. Dominikus kirke]] i 1927. Han gjorde som nevnt en rekke endringer i menighetene. I 1923 utnevnte han ny sokneprest i [[Harstad]], der et var så få katolikker i 1922 at de ble regna som del av menigheten i [[Tromsø]]. I [[Molde]] hadde de framtredende borgerne [[Peter F. Dahll]] og [[Helga Dahll]] konvertert i henholdsvis 1921 og 1922, og dette ga støtet til opprettelse av ny menighet. På [[Hamar]] leide biskop Smit et lokale i 1923 for å feire messe, og arbeidet med å opprette en menighet begynte på samme tid. Kapellet i byen ble innvia i 1924 av Smit. [[Sigrid Undset]], som da ennå ikke hadde konvertert, var en av de som var til stede. Hun ble tatt opp i kirkens fulle fellesskap på Hamar 1. november samme år. I 1925 ble menigheten på Hamar formelt utskilt fra [[St. Olav domkirkemenighet (Oslo)\|St. Olav menighet]]. I [[Haugesund]] og i [[Asker og Bærum]] ble det grunnlagt menigheter i 1926. Smit fikk også bygd et kapell i [[Tønsberg]], som ble vigsla i 1929, året etter at han gikk av.

	Smit ble den første katolske biskopen som reiste til [[Svalbard]], som hadde blitt lagt under Norge i katolsk, kirkelig sammenheng i 1913. I 1927 besøkte han [[Ny Ålesund]], [[Longyearbyen]] og [[Barentsburg]], og sistnevnte sted ble det holdt konfirmasjon. Av de førti som var til stede ~~var omlag halvparten~~ katolikker.		Smit ble den første katolske biskopen som reiste til [[Svalbard]], som hadde blitt lagt under Norge i katolsk, kirkelig sammenheng i 1913. I 1927 besøkte han [[Ny Ålesund]], [[Longyearbyen]] og [[Barentsburg]], og sistnevnte sted ble det holdt konfirmasjon. Av de førti som var til stede varom laghalvparten katolikker.

	En vanskelig sak som verserte i hans tid var søksmålet [[Marta Steinsvik]] anla mot pater [[Coelestin Riesterer]]. Biskopen fikk også en annen sak i fanget, som fikk en langt mer personlig karakter. [[Gudrun Margrethe Ramstad]] var en svensk sykepleier som hadde konvertert til katolisismen. Hun hadde i Danmark lagt seg etter en jesuittprest, som måtte flytte fra landet for å unnslippe henne. I Sverige hadde biskopen lagt ned forbud mot at prestene skulle ha noe med henne å gjøre. Smit kjente til dette, men trodde at han kunne hjelpe henne. Først etter en tid med samtaler forsto Smit at hun nå hadde lagt sin elsk på ham, og brøt kontakten. Dette fikk henne til å forsøke å presse fram ny kontakt.<ref>''Den katolske kirke i Norge'' 1993: 310.</ref> Blant annet skal hun ha dukket opp naken i St. Olav kirke.<ref>Opplysning fra en tidligere sokneprest i St. Olav menighet.</ref>		En vanskelig sak som verserte i hans tid var søksmålet [[Marta Steinsvik]] anla mot pater [[Coelestin Riesterer]]. Biskopen fikk også en annen sak i fanget, som fikk en langt mer personlig karakter. [[Gudrun Margrethe Ramstad]] var en svensk sykepleier som hadde konvertert til katolisismen. Hun hadde i Danmark lagt seg etter en jesuittprest, som måtte flytte fra landet for å unnslippe henne. I Sverige hadde biskopen lagt ned forbud mot at prestene skulle ha noe med henne å gjøre. Smit kjente til dette, men trodde at han kunne hjelpe henne. Først etter en tid med samtaler forsto Smit at hun nå hadde lagt sin elsk på ham, og brøt kontakten. Dette fikk henne til å forsøke å presse fram ny kontakt.<ref>''Den katolske kirke i Norge'' 1993: 310.</ref> Blant annet skal hun ha dukket opp naken i St. Olav kirke.<ref>Opplysning fra en tidligere sokneprest i St. Olav menighet.</ref>

PaulVIF på 15. des. 2024 kl. 17:56

2024-12-15T17:56:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2024 kl. 17:56
Linje 31:		Linje 31:

	* [http://www.katolsk.no/biografier/innenriks/jsmit Johannes Olav Smit] på Den katolske kirkes hjemmeside.		* [http://www.katolsk.no/biografier/innenriks/jsmit Johannes Olav Smit] på Den katolske kirkes hjemmeside.
	* Kjelstrup, Karl: ''Norvegia catholica : moderkirkens gjenreisning i Norge : et tilbakeblikk i anledning av 100-årsminnet for opprettelsen av St. Olavs menighet i Oslo, 1843-1943''. Utg. Det apostoliske vikariat Oslo. Oslo. 1942. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071308064}}..		* [[Karl Otto Kjelstrup (1874–1946)\|Kjelstrup, Karl]]: ''Norvegia catholica : moderkirkens gjenreisning i Norge : et tilbakeblikk i anledning av 100-årsminnet for opprettelsen av St. Olavs menighet i Oslo, 1843-1943''. Utg. Det apostoliske vikariat Oslo. Oslo. 1942. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071308064}}..
	* ''Den katolske kirke i Norge'', Aschehoug, Oslo 1993 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013042405123}}.		* ''Den katolske kirke i Norge'', Aschehoug, Oslo 1993 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013042405123}}.

PaulVIF på 28. nov. 2024 kl. 19:38

2024-11-28T19:38:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2024 kl. 19:38
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Johannes Olav Smit]]''' (født [[19. februar]] [[1883]] i Deventer, død [[22. juni]] [[1972]] i Roma) var [[Den katolske kirke\|katolsk]] biskop. Han var fra 1922 til 1928 apostolisk vikar i [[Det apostoliske vikariat Norge]], hvilket vil si at han var overhyrde for Den katolske kirke i Norge. Han het opprinnelig Jan, latinisert til Johannes, og tok navnet Johannes Olav da han ble biskop i Norge.<ref>''Den katolske kirke i Norge'' 1993: 286.</ref>		'''[[Johannes Olav Smit]]''' (født [[19. februar]] [[1883]] i Deventer, død [[22. juni]] [[1972]] i Roma) var [[Den katolske kirke\|katolsk]] biskop. Han var fra 1922 til 1928 apostolisk vikar i [[Det apostoliske vikariat Norge]], hvilket vil si at han var overhyrde for Den katolske kirke i Norge. Han het opprinnelig Jan, latinisert til Johannes, og tok navnet Johannes Olav da han ble biskop i Norge.<ref>''Den katolske kirke i Norge'' 1993: 286.</ref>

	Han ble prestevia 15. august 1906, og fortsatte så sine studier i bibelvitenskap i Roma. Der ble han nært knytta til den nederlandske kardinal Willem Marinus van Rossum (1854–1932), som leda Propagandakongregasjonen. Kongegrasjonen ''Propaganda Fide'', «troens utbredelse», hadde blant annet ansvar for Norge, som ble regna som et misjonsområde. Etter en tid som prest forskjellige steder i [[Nederland]] ble Smit professor ved presteseminaret i Rijsenburg. Det var der han var da Propagandakongregasjonen henta ham inn som apostolisk vikar for Norge. Utnevnelsen kom den 23. mars 1922.		Han ble [[Ordinasjon\|prestevia]] 15. august 1906, og fortsatte så sine studier i bibelvitenskap i Roma. Der ble han nært knytta til den nederlandske kardinal Willem Marinus van Rossum (1854–1932), som leda Propagandakongregasjonen. Kongegrasjonen ''Propaganda Fide'', «troens utbredelse», hadde blant annet ansvar for Norge, som ble regna som et misjonsområde. Etter en tid som prest forskjellige steder i [[Nederland]] ble Smit professor ved presteseminaret i Rijsenburg. Det var der han var da Propagandakongregasjonen henta ham inn som apostolisk vikar for Norge. Utnevnelsen kom den 23. mars 1922.

	Den 4. oktober 1922 ankom Smit Norge, og 8. oktober samme år ble han innsatt i embetet i [[St. Olav domkirke (Oslo)\|St. Olav kirke]]. Biskop [[Johannes Olav Fallize]] tok samme dag avskjed med embetet og flytta til [[Bergen]]. I sin tid som biskop foretok Smit en rekke presteforflytninger, og han gjorde også en del endringer overfor søsterkongregasjonene. Det var blant annet han som fikk [[St. Carolus Borromeussøstrene]] i 1923. [[St. Franciskus Xaveriussøstrene]], som var grunnlagt av forgjengeren, fikk i 1924 et postulanthus i Nederland for å rekruttere til Norge. Han starta allerede i 1922 utgivelsen av bladet ''Uit het Land van St. Olav'', som ble spredt til nederlandske og flamske misjonsorganisasjoner for å generere støtte til Norge. De første franske [[dominikanerordenen\|dominikanerinnene]] kom også til Norge mens Smit var biskop, i pinsen 1928.		Den 4. oktober 1922 ankom Smit Norge, og 8. oktober samme år ble han innsatt i embetet i [[St. Olav domkirke (Oslo)\|St. Olav kirke]]. Biskop [[Johannes Olav Fallize]] tok samme dag avskjed med embetet og flytta til [[Bergen]]. I sin tid som biskop foretok Smit en rekke presteforflytninger, og han gjorde også en del endringer overfor søsterkongregasjonene. Det var blant annet han som fikk [[St. Carolus Borromeussøstrene]] i 1923. [[St. Franciskus Xaveriussøstrene]], som var grunnlagt av forgjengeren, fikk i 1924 et postulanthus i Nederland for å rekruttere til Norge. Han starta allerede i 1922 utgivelsen av bladet ''Uit het Land van St. Olav'', som ble spredt til nederlandske og flamske misjonsorganisasjoner for å generere støtte til Norge. De første franske [[dominikanerordenen\|dominikanerinnene]] kom også til Norge mens Smit var biskop, i pinsen 1928.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Den katolske kirke i Norge 1993

2024-10-16T13:09:38Z

Robot: Erstatter mal: Den katolske kirke i Norge 1993

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 13:09
Linje 32:		Linje 32:
	* [http://www.katolsk.no/biografier/innenriks/jsmit Johannes Olav Smit] på Den katolske kirkes hjemmeside.		* [http://www.katolsk.no/biografier/innenriks/jsmit Johannes Olav Smit] på Den katolske kirkes hjemmeside.
	* Kjelstrup, Karl: ''Norvegia catholica : moderkirkens gjenreisning i Norge : et tilbakeblikk i anledning av 100-årsminnet for opprettelsen av St. Olavs menighet i Oslo, 1843-1943''. Utg. Det apostoliske vikariat Oslo. Oslo. 1942. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071308064}}..		* Kjelstrup, Karl: ''Norvegia catholica : moderkirkens gjenreisning i Norge : et tilbakeblikk i anledning av 100-årsminnet for opprettelsen av St. Olavs menighet i Oslo, 1843-1943''. Utg. Det apostoliske vikariat Oslo. Oslo. 1942. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071308064}}..
	* {{Den katolske kirke i Norge 1993}}.		* ''Den katolske kirke i Norge'', Aschehoug, Oslo 1993 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013042405123}}.

	{{DEFAULTSORT:Smit, Johannes Olav}}		{{DEFAULTSORT:Smit, Johannes Olav}}

Cnyborg på 16. okt. 2024 kl. 13:06

2024-10-16T13:06:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 13:06
Linje 31:		Linje 31:

	* [http://www.katolsk.no/biografier/innenriks/jsmit Johannes Olav Smit] på Den katolske kirkes hjemmeside.		* [http://www.katolsk.no/biografier/innenriks/jsmit Johannes Olav Smit] på Den katolske kirkes hjemmeside.
	* {{~~Norvegia catholica~~}}.		* Kjelstrup, Karl: ''Norvegia catholica : moderkirkens gjenreisning i Norge : et tilbakeblikk i anledning av 100-årsminnet for opprettelsen av St. Olavs menighet i Oslo, 1843-1943''. Utg. Det apostoliske vikariat Oslo. Oslo. 1942. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071308064}}..
	* {{Den katolske kirke i Norge 1993}}.		* {{Den katolske kirke i Norge 1993}}.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T14:03:42Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 14:03
Linje 35:		Linje 35:

	{{DEFAULTSORT:Smit, Johannes Olav}}		{{DEFAULTSORT:Smit, Johannes Olav}}
			{{Bm}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Biskoper]]		[[Kategori:Biskoper]]

PaulVIF på 7. jun. 2019 kl. 16:41

2019-06-07T16:41:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2019 kl. 16:41
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Johannes Olav Smit]]''' (født [[19. februar]] [[1883]] i Deventer, død [[22. juni]] [[1972]] i Roma) var [[Den katolske kirke\|katolsk]] biskop. Han var fra 1922 til 1928 apostolisk vikar i [[Det apostoliske vikariat Norge]], hvilket vil si at han var overhyrde for Den katolske kirke i Norge. Han het opprinnelig Jan, latinisert til Johannes, og tok navnet Johannes Olav da han ble biskop i Norge.<ref>''Den katolske kirke i Norge'' 1993: 286.</ref>		'''[[Johannes Olav Smit]]''' (født [[19. februar]] [[1883]] i Deventer, død [[22. juni]] [[1972]] i Roma) var [[Den katolske kirke\|katolsk]] biskop. Han var fra 1922 til 1928 apostolisk vikar i [[Det apostoliske vikariat Norge]], hvilket vil si at han var overhyrde for Den katolske kirke i Norge. Han het opprinnelig Jan, latinisert til Johannes, og tok navnet Johannes Olav da han ble biskop i Norge.<ref>''Den katolske kirke i Norge'' 1993: 286.</ref>

	Han ble prestevia 15. august 1906, og fortsatte så sine studier i bibelvitenskap i Roma. Der ble han nært knytta til den nederlandske kardinal [[Willem Marinus van Rossum]] (1854–1932), som leda Propagandakongregasjonen. Kongegrasjonen ''Propaganda Fide'', «troens utbredelse», hadde blant annet ansvar for Norge, som ble regna som et misjonsområde. Etter en tid som prest forskjellige steder i [[Nederland]] ble Smit professor ved presteseminaret i Rijsenburg. Det var der han var da Propagandakongregasjonen henta ham inn som apostolisk vikar for Norge. Utnevnelsen kom den 23. mars 1922.		Han ble prestevia 15. august 1906, og fortsatte så sine studier i bibelvitenskap i Roma. Der ble han nært knytta til den nederlandske kardinal Willem Marinus van Rossum (1854–1932), som leda Propagandakongregasjonen. Kongegrasjonen ''Propaganda Fide'', «troens utbredelse», hadde blant annet ansvar for Norge, som ble regna som et misjonsområde. Etter en tid som prest forskjellige steder i [[Nederland]] ble Smit professor ved presteseminaret i Rijsenburg. Det var der han var da Propagandakongregasjonen henta ham inn som apostolisk vikar for Norge. Utnevnelsen kom den 23. mars 1922.

	Den 4. oktober 1922 ankom Smit Norge, og 8. oktober samme år ble han innsatt i embetet i [[St. Olav domkirke (Oslo)\|St. Olav kirke]]. Biskop [[Johannes Olav Fallize]] tok samme dag avskjed med embetet og flytta til [[Bergen]]. I sin tid som biskop foretok Smit en rekke presteforflytninger, og han gjorde også en del endringer overfor søsterkongregasjonene. Det var blant annet han som fikk [[St. Carolus Borromeussøstrene]] i 1923. [[St. Franciskus Xaveriussøstrene]], som var grunnlagt av forgjengeren, fikk i 1924 et postulanthus i Nederland for å rekruttere til Norge. Han starta allerede i 1922 utgivelsen av bladet ''Uit het Land van St. Olav'', som ble spredt til nederlandske og flamske misjonsorganisasjoner for å generere støtte til Norge. De første franske [[dominikanerordenen\|dominikanerinnene]] kom også til Norge mens Smit var biskop, i pinsen 1928.		Den 4. oktober 1922 ankom Smit Norge, og 8. oktober samme år ble han innsatt i embetet i [[St. Olav domkirke (Oslo)\|St. Olav kirke]]. Biskop [[Johannes Olav Fallize]] tok samme dag avskjed med embetet og flytta til [[Bergen]]. I sin tid som biskop foretok Smit en rekke presteforflytninger, og han gjorde også en del endringer overfor søsterkongregasjonene. Det var blant annet han som fikk [[St. Carolus Borromeussøstrene]] i 1923. [[St. Franciskus Xaveriussøstrene]], som var grunnlagt av forgjengeren, fikk i 1924 et postulanthus i Nederland for å rekruttere til Norge. Han starta allerede i 1922 utgivelsen av bladet ''Uit het Land van St. Olav'', som ble spredt til nederlandske og flamske misjonsorganisasjoner for å generere støtte til Norge. De første franske [[dominikanerordenen\|dominikanerinnene]] kom også til Norge mens Smit var biskop, i pinsen 1928.

PaulVIF på 7. jun. 2019 kl. 16:40

2019-06-07T16:40:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2019 kl. 16:40
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Johannes Olav Smit]]''' (født [[19. februar]] [[1883]] i Deventer, død [[22. juni]] [[1972]] i Roma) var [[Den katolske kirke\|katolsk]] biskop. Han var fra 1922 til 1928 apostolisk vikar i [[Det apostoliske vikariat Norge]], hvilket vil si at han var overhyrde for Den katolske kirke i Norge. Han het opprinnelig Jan, latinisert til Johannes, og tok navnet Johannes Olav da han ble biskop i Norge.<ref>''Den katolske kirke i Norge'' 1993: 286.</ref>		'''[[Johannes Olav Smit]]''' (født [[19. februar]] [[1883]] i Deventer, død [[22. juni]] [[1972]] i Roma) var [[Den katolske kirke\|katolsk]] biskop. Han var fra 1922 til 1928 apostolisk vikar i [[Det apostoliske vikariat Norge]], hvilket vil si at han var overhyrde for Den katolske kirke i Norge. Han het opprinnelig Jan, latinisert til Johannes, og tok navnet Johannes Olav da han ble biskop i Norge.<ref>''Den katolske kirke i Norge'' 1993: 286.</ref>

	Han ble prestevia 15. august 1906, og fortsatte så sine studier i bibelvitenskap i Roma. Der ble han nært knytta til kardinal van Rossum, som leda Propagandakongregasjonen. Kongegrasjonen ''Propaganda Fide'', «troens utbredelse», hadde blant annet ansvar for Norge, som ble regna som et misjonsområde. Etter en tid som prest forskjellige steder i [[Nederland]] ble Smit professor ved presteseminaret i Rijsenburg. Det var der han var da Propagandakongregasjonen henta ham inn som apostolisk vikar for Norge. Utnevnelsen kom den 23. mars 1922.		Han ble prestevia 15. august 1906, og fortsatte så sine studier i bibelvitenskap i Roma. Der ble han nært knytta til den nederlandske kardinal [[Willem Marinus van Rossum]] (1854–1932), som leda Propagandakongregasjonen. Kongegrasjonen ''Propaganda Fide'', «troens utbredelse», hadde blant annet ansvar for Norge, som ble regna som et misjonsområde. Etter en tid som prest forskjellige steder i [[Nederland]] ble Smit professor ved presteseminaret i Rijsenburg. Det var der han var da Propagandakongregasjonen henta ham inn som apostolisk vikar for Norge. Utnevnelsen kom den 23. mars 1922.

	Den 4. oktober 1922 ankom Smit Norge, og 8. oktober samme år ble han innsatt i embetet i [[St. Olav domkirke (Oslo)\|St. Olav kirke]]. Biskop [[Johannes Olav Fallize]] tok samme dag avskjed med embetet og flytta til [[Bergen]]. I sin tid som biskop foretok Smit en rekke presteforflytninger, og han gjorde også en del endringer overfor søsterkongregasjonene. Det var blant annet han som fikk [[St. Carolus Borromeussøstrene]] i 1923. [[St. Franciskus Xaveriussøstrene]], som var grunnlagt av forgjengeren, fikk i 1924 et postulanthus i Nederland for å rekruttere til Norge. Han starta allerede i 1922 utgivelsen av bladet ''Uit het Land van St. Olav'', som ble spredt til nederlandske og flamske misjonsorganisasjoner for å generere støtte til Norge. De første franske [[dominikanerordenen\|dominikanerinnene]] kom også til Norge mens Smit var biskop, i pinsen 1928.		Den 4. oktober 1922 ankom Smit Norge, og 8. oktober samme år ble han innsatt i embetet i [[St. Olav domkirke (Oslo)\|St. Olav kirke]]. Biskop [[Johannes Olav Fallize]] tok samme dag avskjed med embetet og flytta til [[Bergen]]. I sin tid som biskop foretok Smit en rekke presteforflytninger, og han gjorde også en del endringer overfor søsterkongregasjonene. Det var blant annet han som fikk [[St. Carolus Borromeussøstrene]] i 1923. [[St. Franciskus Xaveriussøstrene]], som var grunnlagt av forgjengeren, fikk i 1924 et postulanthus i Nederland for å rekruttere til Norge. Han starta allerede i 1922 utgivelsen av bladet ''Uit het Land van St. Olav'', som ble spredt til nederlandske og flamske misjonsorganisasjoner for å generere støtte til Norge. De første franske [[dominikanerordenen\|dominikanerinnene]] kom også til Norge mens Smit var biskop, i pinsen 1928.