Johannes Steen - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Ole Richter» til «Ole Richter»

2025-04-03T07:48:36Z

Teksterstatting – «Ole Richter» til «Ole Richter»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2025 kl. 07:48
Linje 9:		Linje 9:
	Johannes Steen var født i Christiania, men da han var rundt tre år flyttet familien til Vesterålen, da faren ble sorenskriver der. Han ble dimittert fra Tromsø skole til examen artium i 1844, og tok cand.philol.-eksamen i Christiania i 1848. Deretter virket han som lærer, adjunkt og rektor i Tromsø, Bergen og Stavanger. I Stavanger var han rektor ved Stavanger lærde skole 1867–1891.		Johannes Steen var født i Christiania, men da han var rundt tre år flyttet familien til Vesterålen, da faren ble sorenskriver der. Han ble dimittert fra Tromsø skole til examen artium i 1844, og tok cand.philol.-eksamen i Christiania i 1848. Deretter virket han som lærer, adjunkt og rektor i Tromsø, Bergen og Stavanger. I Stavanger var han rektor ved Stavanger lærde skole 1867–1891.

	Parallelt med skolekarrieren hadde Johannes Steen en rekke lokale og rikspolitiske verv. Han var ordfører i Tromsø (1857) og Stavanger (1872–1883, 1885 og 1890–1891), og stortingsrepresentant fra vekslende valgkretser (1859–1873, 1877–1888 og 1895–1900). Han var president i Odelstinget 1871–1873 og 1877–1881, og stortingspresident 1881–1888 og 1895–1898. Før partiet [[Venstre]] ble stiftet, var han en del av den politiske grupperingen som ble kalt [[Sakførerpartiet]], sammen med [[Johan Sverdrup]], [[Peter Daniel Baade Wind Kildal]], [[Ole Richter]], [[Aimar Sørenssen (1823–1908)\|Aimar Sørenssen]] og [[Ludvig Daae (1829–1893)\|Ludvig Daae]].		Parallelt med skolekarrieren hadde Johannes Steen en rekke lokale og rikspolitiske verv. Han var ordfører i Tromsø (1857) og Stavanger (1872–1883, 1885 og 1890–1891), og stortingsrepresentant fra vekslende valgkretser (1859–1873, 1877–1888 og 1895–1900). Han var president i Odelstinget 1871–1873 og 1877–1881, og stortingspresident 1881–1888 og 1895–1898. Før partiet [[Venstre]] ble stiftet, var han en del av den politiske grupperingen som ble kalt [[Sakførerpartiet]], sammen med [[Johan Sverdrup]], [[Peter Daniel Baade Wind Kildal]], [[Ole Richter (1829–1888)\|Ole Richter]], [[Aimar Sørenssen (1823–1908)\|Aimar Sørenssen]] og [[Ludvig Daae (1829–1893)\|Ludvig Daae]].

	Steen var i mange år formann for kirkekomiteen, som behandlet skolesakene, og var aktiv i arbeidet for å skape den norske enhetsskolen.		Steen var i mange år formann for kirkekomiteen, som behandlet skolesakene, og var aktiv i arbeidet for å skape den norske enhetsskolen.

Stigrp: Fjerner revisjon 2547395 av Special:Contributions/Stigrp (Brukersamtale:Stigrp)

2024-12-09T17:30:04Z

Fjerner revisjon 2547395 av Special:Contributions/Stigrp (Brukersamtale:Stigrp)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2024 kl. 17:30
Linje 26:		Linje 26:
	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{thumb\|Johannes Steen gravminne.jpg\|Johannes Steen er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen \|2012}}		{{thumb\|Johannes Steen gravminne.jpg\|Johannes Steen er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen \|2012}}
	I en nekrolog på ''[[Aftenposten]]s'' førsteside 2. april 1906 ~~(usignert)~~, ble Johannes Steen beskrevet slik (utdrag):		I en redaksjonell nekrolog på ''[[Aftenposten]]s'' førsteside 2. april 1906, ble Johannes Steen beskrevet slik (utdrag):

	{{sitat\|Tidligt havde Steen meldt sig til tjeneste i det offentlige liv, og ingen nulevende nordmand havde gjennem en saa lang aarrække opfyldt sin medborgerlige og politiske vernepligt. ... Idet han nu er gaaet ind til hvilen, er det, som naturlig træder frem for tanken, mindet om en personlighed, hvis evner, virke og arbeidskraft skabte ham en saa betydningsfuld, repræsentativ stilling inden den ene af vort lands store politiske partier, og hvis navn vi møder i første række paa saa mange blade af Norges historie i den anden halvdel af det nittende aarhundre.}}		{{sitat\|Tidligt havde Steen meldt sig til tjeneste i det offentlige liv, og ingen nulevende nordmand havde gjennem en saa lang aarrække opfyldt sin medborgerlige og politiske vernepligt. ... Idet han nu er gaaet ind til hvilen, er det, som naturlig træder frem for tanken, mindet om en personlighed, hvis evner, virke og arbeidskraft skabte ham en saa betydningsfuld, repræsentativ stilling inden den ene af vort lands store politiske partier, og hvis navn vi møder i første række paa saa mange blade af Norges historie i den anden halvdel af det nittende aarhundre.}}

Stigrp: /* Ettermæle */

2024-12-09T17:29:39Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2024 kl. 17:29
Linje 26:		Linje 26:
	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{thumb\|Johannes Steen gravminne.jpg\|Johannes Steen er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen \|2012}}		{{thumb\|Johannes Steen gravminne.jpg\|Johannes Steen er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen \|2012}}
	I en ~~redaksjonell~~ nekrolog på ''[[Aftenposten]]s'' førsteside 2. april 1906, ble Johannes Steen beskrevet slik (utdrag):		I en nekrolog på ''[[Aftenposten]]s'' førsteside 2. april 1906 (usignert), ble Johannes Steen beskrevet slik (utdrag):

	{{sitat\|Tidligt havde Steen meldt sig til tjeneste i det offentlige liv, og ingen nulevende nordmand havde gjennem en saa lang aarrække opfyldt sin medborgerlige og politiske vernepligt. ... Idet han nu er gaaet ind til hvilen, er det, som naturlig træder frem for tanken, mindet om en personlighed, hvis evner, virke og arbeidskraft skabte ham en saa betydningsfuld, repræsentativ stilling inden den ene af vort lands store politiske partier, og hvis navn vi møder i første række paa saa mange blade af Norges historie i den anden halvdel af det nittende aarhundre.}}		{{sitat\|Tidligt havde Steen meldt sig til tjeneste i det offentlige liv, og ingen nulevende nordmand havde gjennem en saa lang aarrække opfyldt sin medborgerlige og politiske vernepligt. ... Idet han nu er gaaet ind til hvilen, er det, som naturlig træder frem for tanken, mindet om en personlighed, hvis evner, virke og arbeidskraft skabte ham en saa betydningsfuld, repræsentativ stilling inden den ene af vort lands store politiske partier, og hvis navn vi møder i første række paa saa mange blade af Norges historie i den anden halvdel af det nittende aarhundre.}}

Stigrp: Flytter opplysningene om gatene ned til "ettermæle", synes de hører mer hjemme der

2023-03-13T06:59:49Z

Flytter opplysningene om gatene ned til "ettermæle", synes de hører mer hjemme der

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2023 kl. 06:59
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Johannes Steen foto.jpg\|Johannes Steen.\|[[Ludwik Szacinski De Ravicz]] (firmaet)/Oslo Museum}}		{{thumb\|Johannes Steen foto.jpg\|Johannes Steen.\|[[Ludwik Szacinski De Ravicz]] (firmaet)/Oslo Museum}}
	'''[[Johannes Steen\|Johannes Wilhelm Christian Steen]]''' (født 22. juli 1827 i [[Christiania]], død 1. april 1906 på Voss prestegård) var skolemann og politiker ([[Venstre\|V]]). Han virket som lærer og rektor i [[Tromsø]], [[Bergen]] og [[Stavanger]], og var [[stortingsrepresentant]], [[stortingspresident]], og [[statsminister]] to ganger, 1891–1893 og 1898–1902. Han var også ordfører i både Tromsø og Stavanger~~. [[Rektor Steens gate (Tromsø)\|Rektor Steens gate]] i Tromsø og [[Steens gate (Kongsberg)\|Steens gate]] på [[Kongsberg]] er oppkalt etter ham~~.		'''[[Johannes Steen\|Johannes Wilhelm Christian Steen]]''' (født 22. juli 1827 i [[Christiania]], død 1. april 1906 på Voss prestegård) var skolemann og politiker ([[Venstre\|V]]). Han virket som lærer og rektor i [[Tromsø]], [[Bergen]] og [[Stavanger]], og var [[stortingsrepresentant]], [[stortingspresident]], og [[statsminister]] to ganger, 1891–1893 og 1898–1902. Han var også ordfører i både Tromsø og Stavanger.

	== Familie ==		== Familie ==
Linje 31:		Linje 31:

	Johannes Steen er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Statsminister'' er benyttet på gravminnet, som også bærer en bronsebyste av ham.		Johannes Steen er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Statsminister'' er benyttet på gravminnet, som også bærer en bronsebyste av ham.

			[[Rektor Steens gate (Tromsø)\|Rektor Steens gate]] i Tromsø og [[Steens gate (Kongsberg)\|Steens gate]] på [[Kongsberg]] er oppkalt etter ham.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Rool på 13. mar. 2023 kl. 02:00

2023-03-13T02:00:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2023 kl. 02:00
Linje 9:		Linje 9:
	Johannes Steen var født i Christiania, men da han var rundt tre år flyttet familien til Vesterålen, da faren ble sorenskriver der. Han ble dimittert fra Tromsø skole til examen artium i 1844, og tok cand.philol.-eksamen i Christiania i 1848. Deretter virket han som lærer, adjunkt og rektor i Tromsø, Bergen og Stavanger. I Stavanger var han rektor ved Stavanger lærde skole 1867–1891.		Johannes Steen var født i Christiania, men da han var rundt tre år flyttet familien til Vesterålen, da faren ble sorenskriver der. Han ble dimittert fra Tromsø skole til examen artium i 1844, og tok cand.philol.-eksamen i Christiania i 1848. Deretter virket han som lærer, adjunkt og rektor i Tromsø, Bergen og Stavanger. I Stavanger var han rektor ved Stavanger lærde skole 1867–1891.

	Parallelt med skolekarrieren hadde Johannes Steen en rekke lokale og rikspolitiske verv. Han var ordfører i Tromsø (1857) og Stavanger (~~1872-1883~~, 1885 og 1890–1891), og stortingsrepresentant fra vekslende valgkretser (1859–1873, 1877–1888 og 1895–1900). Han var president i Odelstinget 1871–1873 og 1877–1881, og stortingspresident 1881–1888 og 1895–1898. Før partiet [[Venstre]] ble stiftet, var han en del av den politiske grupperingen som ble kalt [[Sakførerpartiet]], sammen med [[Johan Sverdrup]], [[Peter Daniel Baade Wind Kildal]], [[Ole Richter]], [[Aimar Sørenssen (1823–1908)\|Aimar Sørenssen]] og [[Ludvig Daae (1829–1893)\|Ludvig Daae]].		Parallelt med skolekarrieren hadde Johannes Steen en rekke lokale og rikspolitiske verv. Han var ordfører i Tromsø (1857) og Stavanger (1872–1883, 1885 og 1890–1891), og stortingsrepresentant fra vekslende valgkretser (1859–1873, 1877–1888 og 1895–1900). Han var president i Odelstinget 1871–1873 og 1877–1881, og stortingspresident 1881–1888 og 1895–1898. Før partiet [[Venstre]] ble stiftet, var han en del av den politiske grupperingen som ble kalt [[Sakførerpartiet]], sammen med [[Johan Sverdrup]], [[Peter Daniel Baade Wind Kildal]], [[Ole Richter]], [[Aimar Sørenssen (1823–1908)\|Aimar Sørenssen]] og [[Ludvig Daae (1829–1893)\|Ludvig Daae]].

	Steen var i mange år formann for kirkekomiteen, som behandlet skolesakene, og var aktiv i arbeidet for å skape den norske enhetsskolen.		Steen var i mange år formann for kirkekomiteen, som behandlet skolesakene, og var aktiv i arbeidet for å skape den norske enhetsskolen.

Rool på 13. mar. 2023 kl. 01:29

2023-03-13T01:29:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2023 kl. 01:29
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Johannes Steen foto.jpg\|Johannes Steen.\|[[Ludwik Szacinski De Ravicz]] (firmaet)/Oslo Museum}}		{{thumb\|Johannes Steen foto.jpg\|Johannes Steen.\|[[Ludwik Szacinski De Ravicz]] (firmaet)/Oslo Museum}}
	'''[[Johannes Steen\|Johannes Wilhelm Christian Steen]]''' (født 22. juli 1827 i [[Christiania]], død 1. april 1906 på Voss prestegård) var skolemann og politiker ([[Venstre\|V]]). Han virket som lærer og rektor i [[Tromsø]], [[Bergen]] og [[Stavanger]], og var [[stortingsrepresentant]], [[stortingspresident]], og [[statsminister]] to ganger, ~~1891-1893~~ og ~~1898-1902~~. Han var også ordfører i både Tromsø og Stavanger. [[Rektor Steens gate (Tromsø)\|Rektor Steens gate]] i Tromsø er oppkalt etter ham.		'''[[Johannes Steen\|Johannes Wilhelm Christian Steen]]''' (født 22. juli 1827 i [[Christiania]], død 1. april 1906 på Voss prestegård) var skolemann og politiker ([[Venstre\|V]]). Han virket som lærer og rektor i [[Tromsø]], [[Bergen]] og [[Stavanger]], og var [[stortingsrepresentant]], [[stortingspresident]], og [[statsminister]] to ganger, 1891–1893 og 1898–1902. Han var også ordfører i både Tromsø og Stavanger. [[Rektor Steens gate (Tromsø)\|Rektor Steens gate]] i Tromsø og [[Steens gate (Kongsberg)\|Steens gate]] på [[Kongsberg]] er oppkalt etter ham.

	== Familie ==		== Familie ==
	Johannes Steen var sønn av kgl. fullmektig, senere sorenskriver og tollkasserer [[John Svaboe Steen]] (1798-1872) og Christine Fleischer (1805-1851), og ble gift i 1849 med Elise Henriette Stoltenberg (~~1826-1896~~).		Johannes Steen var sønn av kgl. fullmektig, senere sorenskriver og tollkasserer [[John Svaboe Steen]] (1798-1872) og Christine Fleischer (1805-1851), og ble gift i 1849 med Elise Henriette Stoltenberg (1826–1896).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{thumb\|Skilling-Magazin 1891.jpg\|Forsiden av ''[[Skilling-Magazin]]'' 14. mars 1891, med statsministrene Johannes Steen og [[Otto Blehr\|Otto Albert Blehr]] på forsiden, laget av [[Albert Martinius Møller]]}}		{{thumb\|Skilling-Magazin 1891.jpg\|Forsiden av ''[[Skilling-Magazin]]'' 14. mars 1891, med statsministrene Johannes Steen og [[Otto Blehr\|Otto Albert Blehr]] på forsiden, laget av [[Albert Martinius Møller]]}}
	Johannes Steen var født i Christiania, men da han var rundt tre år flyttet familien til Vesterålen, da faren ble sorenskriver der. Han ble dimittert fra Tromsø skole til examen artium i 1844, og tok cand.philol.-eksamen i Christiania i 1848. Deretter virket han som lærer, adjunkt og rektor i Tromsø, Bergen og Stavanger. I Stavanger var han rektor ved Stavanger lærde skole ~~1867-1891~~.		Johannes Steen var født i Christiania, men da han var rundt tre år flyttet familien til Vesterålen, da faren ble sorenskriver der. Han ble dimittert fra Tromsø skole til examen artium i 1844, og tok cand.philol.-eksamen i Christiania i 1848. Deretter virket han som lærer, adjunkt og rektor i Tromsø, Bergen og Stavanger. I Stavanger var han rektor ved Stavanger lærde skole 1867–1891.

	Parallelt med skolekarrieren hadde Johannes Steen en rekke lokale og rikspolitiske verv. Han var ordfører i Tromsø (1857) og Stavanger (1872-1883, 1885 og ~~1890-1891~~), og stortingsrepresentant fra vekslende valgkretser (~~1859-1873~~, ~~1877-1888~~ og ~~1895-1900~~). Han var president i Odelstinget ~~1871-1873~~ og ~~1877-1881~~, og stortingspresident ~~1881-1888~~ og ~~1895-1898~~. Før partiet [[Venstre]] ble stiftet, var han en del av den politiske grupperingen som ble kalt [[Sakførerpartiet]], sammen med [[Johan Sverdrup]], [[Peter Daniel Baade Wind Kildal]], [[Ole Richter]], [[Aimar Sørenssen (1823–1908)\|Aimar Sørenssen]] og [[Ludvig Daae (~~1829-1893~~)\|Ludvig Daae]].		Parallelt med skolekarrieren hadde Johannes Steen en rekke lokale og rikspolitiske verv. Han var ordfører i Tromsø (1857) og Stavanger (1872-1883, 1885 og 1890–1891), og stortingsrepresentant fra vekslende valgkretser (1859–1873, 1877–1888 og 1895–1900). Han var president i Odelstinget 1871–1873 og 1877–1881, og stortingspresident 1881–1888 og 1895–1898. Før partiet [[Venstre]] ble stiftet, var han en del av den politiske grupperingen som ble kalt [[Sakførerpartiet]], sammen med [[Johan Sverdrup]], [[Peter Daniel Baade Wind Kildal]], [[Ole Richter]], [[Aimar Sørenssen (1823–1908)\|Aimar Sørenssen]] og [[Ludvig Daae (1829–1893)\|Ludvig Daae]].

	Steen var i mange år formann for kirkekomiteen, som behandlet skolesakene, og var aktiv i arbeidet for å skape den norske enhetsskolen.		Steen var i mange år formann for kirkekomiteen, som behandlet skolesakene, og var aktiv i arbeidet for å skape den norske enhetsskolen.

	To ganger, ~~1891-1893~~ og ~~1898-1902~~, var Johannes Steen statsminister. I den første perioden bestyrte han også Finansdepartementet, i den andre perioden Indredepartementet.		To ganger, 1891–1893 og 1898–1902, var Johannes Steen statsminister. I den første perioden bestyrte han også Finansdepartementet, i den andre perioden Indredepartementet.
	{{Utdypende artikkel\|Johannes Steens første regjering\|Johannes Steens andre regjering}}		{{Utdypende artikkel\|Johannes Steens første regjering\|Johannes Steens andre regjering}}
	Da han gikk av siste gang var han 75 år gammel, og han trakk seg tilbake fra det offentlige liv.		Da han gikk av siste gang var han 75 år gammel, og han trakk seg tilbake fra det offentlige liv.

Olve Utne: {{bm}}

2020-09-30T23:14:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2020 kl. 23:14
Linje 62:		Linje 62:
	[[Kategori:Stortingspresidenter]]		[[Kategori:Stortingspresidenter]]
	[[Kategori:Ordførere]]		[[Kategori:Ordførere]]
			{{bm}}

PaulVIF: /* Liv og virke */

2019-04-23T16:22:49Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2019 kl. 16:22
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
			{{thumb\|Skilling-Magazin 1891.jpg\|Forsiden av ''[[Skilling-Magazin]]'' 14. mars 1891, med statsministrene Johannes Steen og [[Otto Blehr\|Otto Albert Blehr]] på forsiden, laget av [[Albert Martinius Møller]]}}
	Johannes Steen var født i Christiania, men da han var rundt tre år flyttet familien til Vesterålen, da faren ble sorenskriver der. Han ble dimittert fra Tromsø skole til examen artium i 1844, og tok cand.philol.-eksamen i Christiania i 1848. Deretter virket han som lærer, adjunkt og rektor i Tromsø, Bergen og Stavanger. I Stavanger var han rektor ved Stavanger lærde skole 1867-1891.		Johannes Steen var født i Christiania, men da han var rundt tre år flyttet familien til Vesterålen, da faren ble sorenskriver der. Han ble dimittert fra Tromsø skole til examen artium i 1844, og tok cand.philol.-eksamen i Christiania i 1848. Deretter virket han som lærer, adjunkt og rektor i Tromsø, Bergen og Stavanger. I Stavanger var han rektor ved Stavanger lærde skole 1867-1891.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2018-07-29T07:42:30Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2018 kl. 07:42
Linje 8:		Linje 8:
	Johannes Steen var født i Christiania, men da han var rundt tre år flyttet familien til Vesterålen, da faren ble sorenskriver der. Han ble dimittert fra Tromsø skole til examen artium i 1844, og tok cand.philol.-eksamen i Christiania i 1848. Deretter virket han som lærer, adjunkt og rektor i Tromsø, Bergen og Stavanger. I Stavanger var han rektor ved Stavanger lærde skole 1867-1891.		Johannes Steen var født i Christiania, men da han var rundt tre år flyttet familien til Vesterålen, da faren ble sorenskriver der. Han ble dimittert fra Tromsø skole til examen artium i 1844, og tok cand.philol.-eksamen i Christiania i 1848. Deretter virket han som lærer, adjunkt og rektor i Tromsø, Bergen og Stavanger. I Stavanger var han rektor ved Stavanger lærde skole 1867-1891.

	Parallelt med skolekarrieren hadde Johannes Steen en rekke lokale og rikspolitiske verv. Han var ordfører i Tromsø (1857) og Stavanger (1872-1883, 1885 og 1890-1891), og stortingsrepresentant fra vekslende valgkretser (1859-1873, 1877-1888 og 1895-1900). Han var president i Odelstinget 1871-1873 og 1877-1881, og stortingspresident 1881-1888 og 1895-1898. Før partiet [[Venstre]] ble stiftet, var han en del av den politiske grupperingen som ble kalt [[Sakførerpartiet]], sammen med [[Johan Sverdrup]], [[Peter Daniel Baade Wind Kildal]] [[Ole Richter]], [[Aimar Sørenssen (1823–1908)\|Aimar Sørenssen]] og [[Ludvig Daae (1829-1893)\|Ludvig Daae]].		Parallelt med skolekarrieren hadde Johannes Steen en rekke lokale og rikspolitiske verv. Han var ordfører i Tromsø (1857) og Stavanger (1872-1883, 1885 og 1890-1891), og stortingsrepresentant fra vekslende valgkretser (1859-1873, 1877-1888 og 1895-1900). Han var president i Odelstinget 1871-1873 og 1877-1881, og stortingspresident 1881-1888 og 1895-1898. Før partiet [[Venstre]] ble stiftet, var han en del av den politiske grupperingen som ble kalt [[Sakførerpartiet]], sammen med [[Johan Sverdrup]], [[Peter Daniel Baade Wind Kildal]], [[Ole Richter]], [[Aimar Sørenssen (1823–1908)\|Aimar Sørenssen]] og [[Ludvig Daae (1829-1893)\|Ludvig Daae]].

	Steen var i mange år formann for kirkekomiteen, som behandlet skolesakene, og var aktiv i arbeidet for å skape den norske enhetsskolen.		Steen var i mange år formann for kirkekomiteen, som behandlet skolesakene, og var aktiv i arbeidet for å skape den norske enhetsskolen.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2018-07-29T07:39:36Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2018 kl. 07:39
Linje 8:		Linje 8:
	Johannes Steen var født i Christiania, men da han var rundt tre år flyttet familien til Vesterålen, da faren ble sorenskriver der. Han ble dimittert fra Tromsø skole til examen artium i 1844, og tok cand.philol.-eksamen i Christiania i 1848. Deretter virket han som lærer, adjunkt og rektor i Tromsø, Bergen og Stavanger. I Stavanger var han rektor ved Stavanger lærde skole 1867-1891.		Johannes Steen var født i Christiania, men da han var rundt tre år flyttet familien til Vesterålen, da faren ble sorenskriver der. Han ble dimittert fra Tromsø skole til examen artium i 1844, og tok cand.philol.-eksamen i Christiania i 1848. Deretter virket han som lærer, adjunkt og rektor i Tromsø, Bergen og Stavanger. I Stavanger var han rektor ved Stavanger lærde skole 1867-1891.

	Parallelt med skolekarrieren hadde Johannes Steen en rekke lokale og rikspolitiske verv. Han var ordfører i Tromsø (1857) og Stavanger (1872-1883, 1885 og 1890-1891), og stortingsrepresentant fra vekslende valgkretser (1859-1873, 1877-1888 og 1895-1900). Han var president i Odelstinget 1871-1873 og 1877-1881, og stortingspresident 1881-1888 og 1895-1898. Før partiet [[Venstre]] ble stiftet, ~~bar~~ han en el av den politiske grupperingen som ~~blee~~ kalt [[Sakførerpartiet]].		Parallelt med skolekarrieren hadde Johannes Steen en rekke lokale og rikspolitiske verv. Han var ordfører i Tromsø (1857) og Stavanger (1872-1883, 1885 og 1890-1891), og stortingsrepresentant fra vekslende valgkretser (1859-1873, 1877-1888 og 1895-1900). Han var president i Odelstinget 1871-1873 og 1877-1881, og stortingspresident 1881-1888 og 1895-1898. Før partiet [[Venstre]] ble stiftet, var han en del av den politiske grupperingen som ble kalt [[Sakførerpartiet]], sammen med [[Johan Sverdrup]], [[Peter Daniel Baade Wind Kildal]] [[Ole Richter]], [[Aimar Sørenssen (1823–1908)\|Aimar Sørenssen]] og [[Ludvig Daae (1829-1893)\|Ludvig Daae]].

	Steen var i mange år formann for kirkekomiteen, som behandlet skolesakene, og var aktiv i arbeidet for å skape den norske enhetsskolen.		Steen var i mange år formann for kirkekomiteen, som behandlet skolesakene, og var aktiv i arbeidet for å skape den norske enhetsskolen.