John Aage Gjestrum - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/15/» til «https://www.digitalarkivet.no/»

2025-06-16T08:14:22Z

Teksterstatting – «http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/15/» til «https://www.digitalarkivet.no/»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2025 kl. 08:14
Linje 20:		Linje 20:

	==Kilder==		==Kilder==
	*[~~http~~://digitalarkivet~~.arkivverket~~.no~~/gen/vis/15~~/pa00000000493628 Dødsfall i Norge 1995-2001]		*[https://www.digitalarkivet.no/pa00000000493628 Dødsfall i Norge 1995-2001]
	*{{Preusfotograf\|3186\|John Aage Gjestrum}}		*{{Preusfotograf\|3186\|John Aage Gjestrum}}
	*[http://www.nordiskmuseologi.org/Gamle%20numre/NM_mat%201-2-2001.pdf «John Aage Gjestrum till minne», minneord i ''Nordisk Museologi'' 2001.]		*[http://www.nordiskmuseologi.org/Gamle%20numre/NM_mat%201-2-2001.pdf «John Aage Gjestrum till minne», minneord i ''Nordisk Museologi'' 2001.]

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Norske Gardsbruk Oppland V 1957

2024-10-18T08:17:54Z

Robot: Erstatter mal: Norske Gardsbruk Oppland V 1957

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 08:17
Linje 23:		Linje 23:
	*{{Preusfotograf\|3186\|John Aage Gjestrum}}		*{{Preusfotograf\|3186\|John Aage Gjestrum}}
	*[http://www.nordiskmuseologi.org/Gamle%20numre/NM_mat%201-2-2001.pdf «John Aage Gjestrum till minne», minneord i ''Nordisk Museologi'' 2001.]		*[http://www.nordiskmuseologi.org/Gamle%20numre/NM_mat%201-2-2001.pdf «John Aage Gjestrum till minne», minneord i ''Nordisk Museologi'' 2001.]
	*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}, s. 1167.		*''Norske Gardsbruk - Oppland fylke V'', Oslo 1957. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012061124041}}, s. 1167.
	*''Totens Blad'', 15. mars 1991: «En kulturell røyskatt». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19910315_64_21_1}}.		*''Totens Blad'', 15. mars 1991: «En kulturell røyskatt». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19910315_64_21_1}}.
	*«Toten økomuseum og historielag - Årsberetning 2001», i årboka ''Totn'' 1992, s. 147.		*«Toten økomuseum og historielag - Årsberetning 2001», i årboka ''Totn'' 1992, s. 147.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:28:42Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:28
Linje 14:		Linje 14:
	*«Kunstmaler Ingvar Heggsum: Et virkelig godt bilde skal tåle å henge opp-ned!», i årboka ''Totn'' 1979, s. 22-29.		*«Kunstmaler Ingvar Heggsum: Et virkelig godt bilde skal tåle å henge opp-ned!», i årboka ''Totn'' 1979, s. 22-29.
	*''Gards- og slektshistoriske bygdebøker. En studie av 170 bokmeldinger i tidsskriftet Heimen 1922-81'', Bøverbru 1984.		*''Gards- og slektshistoriske bygdebøker. En studie av 170 bokmeldinger i tidsskriftet Heimen 1922-81'', Bøverbru 1984.
	*''Landskapet på vestsida av Mjøsa'', 1987. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2014033148063}}		*''Landskapet på vestsida av Mjøsa'', 1987. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014033148063}}
	*«Taarene rand ned efter kindene paa hannem». Om husmann og bonde på Toten i 1712, i årboka ''Totn'' 1986, s. 63-65.		*«Taarene rand ned efter kindene paa hannem». Om husmann og bonde på Toten i 1712, i årboka ''Totn'' 1986, s. 63-65.
	*''Visjon og virke - Johannes Sivesind 70 år'', spesialutgave av årboka ''Totn'' 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181289_001}}.		*''Visjon og virke - Johannes Sivesind 70 år'', spesialutgave av årboka ''Totn'' 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181289_001}}.

Kallrustad: Nettbiblioteket

2023-02-21T14:02:55Z

Nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2023 kl. 14:02
Linje 16:		Linje 16:
	*''Landskapet på vestsida av Mjøsa'', 1987. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014033148063}}		*''Landskapet på vestsida av Mjøsa'', 1987. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014033148063}}
	*«Taarene rand ned efter kindene paa hannem». Om husmann og bonde på Toten i 1712, i årboka ''Totn'' 1986, s. 63-65.		*«Taarene rand ned efter kindene paa hannem». Om husmann og bonde på Toten i 1712, i årboka ''Totn'' 1986, s. 63-65.
	*''Visjon og virke - Johannes Sivesind 70 år'', spesialutgave av årboka ''Totn'' 1991.		*''Visjon og virke - Johannes Sivesind 70 år'', spesialutgave av årboka ''Totn'' 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181289_001}}.
	*''Økomuseumsboka : identitet, økologi, deltakelse : ei arbeidsbok om ny museologi'', Tromsø 1988.		*''Økomuseumsboka : identitet, økologi, deltakelse : ei arbeidsbok om ny museologi'', Tromsø 1988.

Kallrustad: /* Liv og virke */

2022-06-14T11:26:52Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2022 kl. 11:26
Linje 3:		Linje 3:
	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

	Han vokste opp på bruket [[Østrum (Vestre Toten gnr. 64/17)\|Østrum]] på [[Bøverbru]] i [[Vestre Toten]], som sønn av Karl Gjestrum og Olaug Ågot f. Haave. Gjestrum var alt i tenåra assistent for museumsbestyrer [[Johannes Sivesind]] på [[Toten Museum]]. Etter examen artium på norrønlinja ved [[Gudbrandsdal ~~gymnas~~]] 1972 studerte han ved [[Telemark distriktshøgskole]]. I 1977 ble han bestyrer ved museet på Toten, da Sivesinds etterfølger, [[Pål Gihle]], gikk av med pensjon. Gjestrum var da bare 24 år, og ble regna som den yngste museumssjefen i Norge.		Han vokste opp på bruket [[Østrum (Vestre Toten gnr. 64/17)\|Østrum]] på [[Bøverbru]] i [[Vestre Toten]], som sønn av Karl Gjestrum og Olaug Ågot f. Haave. Gjestrum var alt i tenåra assistent for museumsbestyrer [[Johannes Sivesind]] på [[Toten Museum]]. Etter examen artium på norrønlinja ved [[Gudbrandsdal landsgymnas]] 1972 studerte han ved [[Telemark distriktshøgskole]]. I 1977 ble han bestyrer ved museet på Toten, da Sivesinds etterfølger, [[Pål Gihle]], gikk av med pensjon. Gjestrum var da bare 24 år, og ble regna som den yngste museumssjefen i Norge.

	I hans tid på Toten ble museet omdøpt til ''Toten økomuseum'', noe som blant annet reflekterte at hele bygda, og ikke bare museumsanlegget, skulle få oppmerksomhet i det lokalhistoriske arbeidet. Gjestrum fornya også den lokalhistoriske sjangeren, som han mente hadde stivna. I ''[[Totens bygdebok IV : Totenvika – Folk og liv i hus, gard og grend\|Totens bygdebok IV]]'' (1984) fulgte forfatteren [[Svein-Erik Ødegaard]] opp Gjestrums tanker om at den moderne bygdeboka ikke bare skulle handle om garden og bondebefolkningen, men være en nærmiljøstudie, der alle sosiale grupper skulle få belyst sin historie.		I hans tid på Toten ble museet omdøpt til ''Toten økomuseum'', noe som blant annet reflekterte at hele bygda, og ikke bare museumsanlegget, skulle få oppmerksomhet i det lokalhistoriske arbeidet. Gjestrum fornya også den lokalhistoriske sjangeren, som han mente hadde stivna. I ''[[Totens bygdebok IV : Totenvika – Folk og liv i hus, gard og grend\|Totens bygdebok IV]]'' (1984) fulgte forfatteren [[Svein-Erik Ødegaard]] opp Gjestrums tanker om at den moderne bygdeboka ikke bare skulle handle om garden og bondebefolkningen, men være en nærmiljøstudie, der alle sosiale grupper skulle få belyst sin historie.

Kallrustad: /* Liv og virke */

2022-06-14T11:19:07Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2022 kl. 11:19
Linje 5:		Linje 5:
	Han vokste opp på bruket [[Østrum (Vestre Toten gnr. 64/17)\|Østrum]] på [[Bøverbru]] i [[Vestre Toten]], som sønn av Karl Gjestrum og Olaug Ågot f. Haave. Gjestrum var alt i tenåra assistent for museumsbestyrer [[Johannes Sivesind]] på [[Toten Museum]]. Etter examen artium på norrønlinja ved [[Gudbrandsdal gymnas]] 1972 studerte han ved [[Telemark distriktshøgskole]]. I 1977 ble han bestyrer ved museet på Toten, da Sivesinds etterfølger, [[Pål Gihle]], gikk av med pensjon. Gjestrum var da bare 24 år, og ble regna som den yngste museumssjefen i Norge.		Han vokste opp på bruket [[Østrum (Vestre Toten gnr. 64/17)\|Østrum]] på [[Bøverbru]] i [[Vestre Toten]], som sønn av Karl Gjestrum og Olaug Ågot f. Haave. Gjestrum var alt i tenåra assistent for museumsbestyrer [[Johannes Sivesind]] på [[Toten Museum]]. Etter examen artium på norrønlinja ved [[Gudbrandsdal gymnas]] 1972 studerte han ved [[Telemark distriktshøgskole]]. I 1977 ble han bestyrer ved museet på Toten, da Sivesinds etterfølger, [[Pål Gihle]], gikk av med pensjon. Gjestrum var da bare 24 år, og ble regna som den yngste museumssjefen i Norge.

	I hans tid på Toten ble museet omdøpt til ''Toten økomuseum'', noe som blant annet reflekterte at hele bygda, og ikke bare museumsanlegget, skulle få oppmerksomhet i det lokalhistoriske arbeidet. Gjestrum fornya også den lokalhistoriske sjangeren, som han mente hadde stivna. I ''[[Totens bygdebok\|Totens bygdebok IV]]'' (1984) fulgte forfatteren [[Svein-Erik Ødegaard]] opp Gjestrums tanker om at den moderne bygdeboka ikke bare skulle handle om garden og bondebefolkningen, men være en nærmiljøstudie, der alle sosiale grupper skulle få belyst sin historie.		I hans tid på Toten ble museet omdøpt til ''Toten økomuseum'', noe som blant annet reflekterte at hele bygda, og ikke bare museumsanlegget, skulle få oppmerksomhet i det lokalhistoriske arbeidet. Gjestrum fornya også den lokalhistoriske sjangeren, som han mente hadde stivna. I ''[[Totens bygdebok IV : Totenvika – Folk og liv i hus, gard og grend\|Totens bygdebok IV]]'' (1984) fulgte forfatteren [[Svein-Erik Ødegaard]] opp Gjestrums tanker om at den moderne bygdeboka ikke bare skulle handle om garden og bondebefolkningen, men være en nærmiljøstudie, der alle sosiale grupper skulle få belyst sin historie.

	John Aage Gjestrum gikk av som museumsbestyrer i 1991, og samme år fikk han [[Østre Toten kommunes kulturpris]]. Etterpå arbeidde han blant annet med internasjonalt museumsarbeid og en doktorgrad i museologi. Han rakk ikke å fullføre avhandlinga før han døde. Gjestrum var gift med [[Elisabeth Nordengen]] (1954–2021), og de fikk barna Lina og Karl Martin. Familien bodde på eiendommen [[Kytdalen (Vestre Toten gnr. 64/5)\|Kytdalen]] på [[Bøverbru]].		John Aage Gjestrum gikk av som museumsbestyrer i 1991, og samme år fikk han [[Østre Toten kommunes kulturpris]]. Etterpå arbeidde han blant annet med internasjonalt museumsarbeid og en doktorgrad i museologi. Han rakk ikke å fullføre avhandlinga før han døde. Gjestrum var gift med [[Elisabeth Nordengen]] (1954–2021), og de fikk barna Lina og Karl Martin. Familien bodde på eiendommen [[Kytdalen (Vestre Toten gnr. 64/5)\|Kytdalen]] på [[Bøverbru]].

Kallrustad: utvider litt

2022-06-14T11:12:56Z

utvider litt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2022 kl. 11:12
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[John Aage Gjestrum]]''' (født 19. mars 1953, død 6. april 2001) var museumsmann.		'''[[John Aage Gjestrum]]''' (født 19. mars 1953, død 6. april 2001) var museumsmann.

	Gjestrum var alt i tenåra assistent for museumsbestyrer [[Johannes Sivesind]] på [[Toten Museum]]. Etter examen artium på norrønlinja ved [[Gudbrandsdal gymnas]] 1972 studerte han ved [[Telemark distriktshøgskole]]. I 1977 ble han bestyrer ved museet på Toten, da Sivesinds etterfølger, [[Pål Gihle]], gikk av med pensjon. Gjestrum var da bare 24 år, og ble regna som den yngste museumssjefen i Norge.		== Liv og virke ==

			Han vokste opp på bruket [[Østrum (Vestre Toten gnr. 64/17)\|Østrum]] på [[Bøverbru]] i [[Vestre Toten]], som sønn av Karl Gjestrum og Olaug Ågot f. Haave. Gjestrum var alt i tenåra assistent for museumsbestyrer [[Johannes Sivesind]] på [[Toten Museum]]. Etter examen artium på norrønlinja ved [[Gudbrandsdal gymnas]] 1972 studerte han ved [[Telemark distriktshøgskole]]. I 1977 ble han bestyrer ved museet på Toten, da Sivesinds etterfølger, [[Pål Gihle]], gikk av med pensjon. Gjestrum var da bare 24 år, og ble regna som den yngste museumssjefen i Norge.

	I hans tid på Toten ble museet omdøpt til ''Toten økomuseum'', noe som blant annet reflekterte at hele bygda, og ikke bare museumsanlegget, skulle få oppmerksomhet i det lokalhistoriske arbeidet. Gjestrum fornya også den lokalhistoriske sjangeren, som han mente hadde stivna. I ''[[Totens bygdebok\|Totens bygdebok IV]]'' (1984) fulgte forfatteren [[Svein-Erik Ødegaard]] opp Gjestrums tanker om at den moderne bygdeboka ikke bare skulle handle om garden og bondebefolkningen, men være en nærmiljøstudie, der alle sosiale grupper skulle få belyst sin historie.		I hans tid på Toten ble museet omdøpt til ''Toten økomuseum'', noe som blant annet reflekterte at hele bygda, og ikke bare museumsanlegget, skulle få oppmerksomhet i det lokalhistoriske arbeidet. Gjestrum fornya også den lokalhistoriske sjangeren, som han mente hadde stivna. I ''[[Totens bygdebok\|Totens bygdebok IV]]'' (1984) fulgte forfatteren [[Svein-Erik Ødegaard]] opp Gjestrums tanker om at den moderne bygdeboka ikke bare skulle handle om garden og bondebefolkningen, men være en nærmiljøstudie, der alle sosiale grupper skulle få belyst sin historie.

	John Aage Gjestrum gikk av som museumsbestyrer i 1991, og ~~i de følgende åra~~ arbeidde han blant annet med internasjonalt museumsarbeid og en doktorgrad i museologi. Han rakk ikke å fullføre avhandlinga før han døde. Gjestrum var gift med [[Elisabeth Nordengen]] (1954–2021), og de fikk barna Lina og Karl Martin.		John Aage Gjestrum gikk av som museumsbestyrer i 1991, og samme år fikk han [[Østre Toten kommunes kulturpris]]. Etterpå arbeidde han blant annet med internasjonalt museumsarbeid og en doktorgrad i museologi. Han rakk ikke å fullføre avhandlinga før han døde. Gjestrum var gift med [[Elisabeth Nordengen]] (1954–2021), og de fikk barna Lina og Karl Martin. Familien bodde på eiendommen [[Kytdalen (Vestre Toten gnr. 64/5)\|Kytdalen]] på [[Bøverbru]].

	== Bibliografi (utvalg) ==		== Bibliografi (utvalg) ==
Linje 21:		Linje 23:
	*{{Preusfotograf\|3186\|John Aage Gjestrum}}		*{{Preusfotograf\|3186\|John Aage Gjestrum}}
	*[http://www.nordiskmuseologi.org/Gamle%20numre/NM_mat%201-2-2001.pdf «John Aage Gjestrum till minne», minneord i ''Nordisk Museologi'' 2001.]		*[http://www.nordiskmuseologi.org/Gamle%20numre/NM_mat%201-2-2001.pdf «John Aage Gjestrum till minne», minneord i ''Nordisk Museologi'' 2001.]
	*«Toten økomuseum og historielag - Årsberetning 2001», i årboka ''Totn'' 1992, s. 147.		*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}, s. 1167.
			*''Totens Blad'', 15. mars 1991: «En kulturell røyskatt». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19910315_64_21_1}}.
			*«Toten økomuseum og historielag - Årsberetning 2001», i årboka ''Totn'' 1992, s. 147.

			== Eksterne lenker ==

			*{{hbr1-1\|pa00000000493628\|John Aage Gjestrum}}

	{{DEFAULTSORT:Gjestrum, John Aage}}		{{DEFAULTSORT:Gjestrum, John Aage}}

Kallrustad: Familie

2021-03-19T11:52:31Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2021 kl. 11:52
Linje 5:		Linje 5:
	I hans tid på Toten ble museet omdøpt til ''Toten økomuseum'', noe som blant annet reflekterte at hele bygda, og ikke bare museumsanlegget, skulle få oppmerksomhet i det lokalhistoriske arbeidet. Gjestrum fornya også den lokalhistoriske sjangeren, som han mente hadde stivna. I ''[[Totens bygdebok\|Totens bygdebok IV]]'' (1984) fulgte forfatteren [[Svein-Erik Ødegaard]] opp Gjestrums tanker om at den moderne bygdeboka ikke bare skulle handle om garden og bondebefolkningen, men være en nærmiljøstudie, der alle sosiale grupper skulle få belyst sin historie.		I hans tid på Toten ble museet omdøpt til ''Toten økomuseum'', noe som blant annet reflekterte at hele bygda, og ikke bare museumsanlegget, skulle få oppmerksomhet i det lokalhistoriske arbeidet. Gjestrum fornya også den lokalhistoriske sjangeren, som han mente hadde stivna. I ''[[Totens bygdebok\|Totens bygdebok IV]]'' (1984) fulgte forfatteren [[Svein-Erik Ødegaard]] opp Gjestrums tanker om at den moderne bygdeboka ikke bare skulle handle om garden og bondebefolkningen, men være en nærmiljøstudie, der alle sosiale grupper skulle få belyst sin historie.

	John Aage Gjestrum gikk av som museumsbestyrer i 1991, og i de følgende åra arbeidde han blant annet med internasjonalt museumsarbeid og en doktorgrad i museologi. Han rakk ikke å fullføre avhandlinga før han døde. Gjestrum var gift med Elisabeth Nordengen.		John Aage Gjestrum gikk av som museumsbestyrer i 1991, og i de følgende åra arbeidde han blant annet med internasjonalt museumsarbeid og en doktorgrad i museologi. Han rakk ikke å fullføre avhandlinga før han døde. Gjestrum var gift med [[Elisabeth Nordengen]] (1954–2021), og de fikk barna Lina og Karl Martin.

	== Bibliografi (utvalg) ==		== Bibliografi (utvalg) ==
Linje 30:		Linje 30:
	[[Kategori:Vestre Toten kommune]]		[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}
	~~{{spire1}}~~

Kallrustad: {{bm}}

2020-10-16T08:31:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2020 kl. 08:31
Linje 29:		Linje 29:
	[[Kategori:Dødsfall i 2001]]		[[Kategori:Dødsfall i 2001]]
	[[Kategori:Vestre Toten kommune]]		[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
			{{bm}}
	{{spire1}}		{{spire1}}

Kallrustad på 23. okt. 2015 kl. 09:29

2015-10-23T09:29:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2015 kl. 09:29
Linje 3:		Linje 3:
	Gjestrum var alt i tenåra assistent for museumsbestyrer [[Johannes Sivesind]] på [[Toten Museum]]. Etter examen artium på norrønlinja ved [[Gudbrandsdal gymnas]] 1972 studerte han ved [[Telemark distriktshøgskole]]. I 1977 ble han bestyrer ved museet på Toten, da Sivesinds etterfølger, [[Pål Gihle]], gikk av med pensjon. Gjestrum var da bare 24 år, og ble regna som den yngste museumssjefen i Norge.		Gjestrum var alt i tenåra assistent for museumsbestyrer [[Johannes Sivesind]] på [[Toten Museum]]. Etter examen artium på norrønlinja ved [[Gudbrandsdal gymnas]] 1972 studerte han ved [[Telemark distriktshøgskole]]. I 1977 ble han bestyrer ved museet på Toten, da Sivesinds etterfølger, [[Pål Gihle]], gikk av med pensjon. Gjestrum var da bare 24 år, og ble regna som den yngste museumssjefen i Norge.

	I hans tid på Toten ble museet omdøpt til ''Toten økomuseum'', noe som blant annet reflekterte at hele bygda, og ikke bare museumsanlegget, skulle få oppmerksomhet i det lokalhistoriske arbeidet. Gjestrum fornya også den lokalhistoriske sjangeren, som han mente hadde stivna. I ''[[Totens bygdebok\|Totens bygdebok IV]]'' (1984) fulgte forfatteren [[Svein-Erik Ødegaard]] opp Gjestrums tanker om at den moderne bygdeboka ikke bare skulle handle om garden og bondebefolkningen, men være en nærmiljøstudie, der alle sosiale grupper ~~fikk~~ belyst sin historie.		I hans tid på Toten ble museet omdøpt til ''Toten økomuseum'', noe som blant annet reflekterte at hele bygda, og ikke bare museumsanlegget, skulle få oppmerksomhet i det lokalhistoriske arbeidet. Gjestrum fornya også den lokalhistoriske sjangeren, som han mente hadde stivna. I ''[[Totens bygdebok\|Totens bygdebok IV]]'' (1984) fulgte forfatteren [[Svein-Erik Ødegaard]] opp Gjestrums tanker om at den moderne bygdeboka ikke bare skulle handle om garden og bondebefolkningen, men være en nærmiljøstudie, der alle sosiale grupper skulle få belyst sin historie.

	John Aage Gjestrum gikk av som museumsbestyrer i 1991, og i de følgende åra arbeidde han blant annet med internasjonalt museumsarbeid og en doktorgrad i museologi. Han rakk ikke å fullføre avhandlinga før han døde. Gjestrum var gift med Elisabeth Nordengen.		John Aage Gjestrum gikk av som museumsbestyrer i 1991, og i de følgende åra arbeidde han blant annet med internasjonalt museumsarbeid og en doktorgrad i museologi. Han rakk ikke å fullføre avhandlinga før han døde. Gjestrum var gift med Elisabeth Nordengen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2022 kl. 11:19
Linje 5:		Linje 5:
	Han vokste opp på bruket [[Østrum (Vestre Toten gnr. 64/17)\|Østrum]] på [[Bøverbru]] i [[Vestre Toten]], som sønn av Karl Gjestrum og Olaug Ågot f. Haave. Gjestrum var alt i tenåra assistent for museumsbestyrer [[Johannes Sivesind]] på [[Toten Museum]]. Etter examen artium på norrønlinja ved [[Gudbrandsdal gymnas]] 1972 studerte han ved [[Telemark distriktshøgskole]]. I 1977 ble han bestyrer ved museet på Toten, da Sivesinds etterfølger, [[Pål Gihle]], gikk av med pensjon. Gjestrum var da bare 24 år, og ble regna som den yngste museumssjefen i Norge.		Han vokste opp på bruket [[Østrum (Vestre Toten gnr. 64/17)\|Østrum]] på [[Bøverbru]] i [[Vestre Toten]], som sønn av Karl Gjestrum og Olaug Ågot f. Haave. Gjestrum var alt i tenåra assistent for museumsbestyrer [[Johannes Sivesind]] på [[Toten Museum]]. Etter examen artium på norrønlinja ved [[Gudbrandsdal gymnas]] 1972 studerte han ved [[Telemark distriktshøgskole]]. I 1977 ble han bestyrer ved museet på Toten, da Sivesinds etterfølger, [[Pål Gihle]], gikk av med pensjon. Gjestrum var da bare 24 år, og ble regna som den yngste museumssjefen i Norge.

	I hans tid på Toten ble museet omdøpt til ''Toten økomuseum'', noe som blant annet reflekterte at hele bygda, og ikke bare museumsanlegget, skulle få oppmerksomhet i det lokalhistoriske arbeidet. Gjestrum fornya også den lokalhistoriske sjangeren, som han mente hadde stivna. I ''[[Totens bygdebok\|Totens bygdebok IV]]'' (1984) fulgte forfatteren [[Svein-Erik Ødegaard]] opp Gjestrums tanker om at den moderne bygdeboka ikke bare skulle handle om garden og bondebefolkningen, men være en nærmiljøstudie, der alle sosiale grupper skulle få belyst sin historie.		I hans tid på Toten ble museet omdøpt til ''Toten økomuseum'', noe som blant annet reflekterte at hele bygda, og ikke bare museumsanlegget, skulle få oppmerksomhet i det lokalhistoriske arbeidet. Gjestrum fornya også den lokalhistoriske sjangeren, som han mente hadde stivna. I ''[[Totens bygdebok IV : Totenvika – Folk og liv i hus, gard og grend\|Totens bygdebok IV]]'' (1984) fulgte forfatteren [[Svein-Erik Ødegaard]] opp Gjestrums tanker om at den moderne bygdeboka ikke bare skulle handle om garden og bondebefolkningen, men være en nærmiljøstudie, der alle sosiale grupper skulle få belyst sin historie.

	John Aage Gjestrum gikk av som museumsbestyrer i 1991, og samme år fikk han [[Østre Toten kommunes kulturpris]]. Etterpå arbeidde han blant annet med internasjonalt museumsarbeid og en doktorgrad i museologi. Han rakk ikke å fullføre avhandlinga før han døde. Gjestrum var gift med [[Elisabeth Nordengen]] (1954–2021), og de fikk barna Lina og Karl Martin. Familien bodde på eiendommen [[Kytdalen (Vestre Toten gnr. 64/5)\|Kytdalen]] på [[Bøverbru]].		John Aage Gjestrum gikk av som museumsbestyrer i 1991, og samme år fikk han [[Østre Toten kommunes kulturpris]]. Etterpå arbeidde han blant annet med internasjonalt museumsarbeid og en doktorgrad i museologi. Han rakk ikke å fullføre avhandlinga før han døde. Gjestrum var gift med [[Elisabeth Nordengen]] (1954–2021), og de fikk barna Lina og Karl Martin. Familien bodde på eiendommen [[Kytdalen (Vestre Toten gnr. 64/5)\|Kytdalen]] på [[Bøverbru]].