John Aasen (1893–1970) - Sideversjonshistorikk

Finnrind på 29. okt. 2025 kl. 22:02

2025-10-29T22:02:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2025 kl. 22:02
Linje 46:		Linje 46:
	[[Kategori:Lokalpolitikere]]		[[Kategori:Lokalpolitikere]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{Prestefolk i Nordland\|3=1\|6=1}}

	{{F1}}		{{F1}}

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Norges leger 1

2024-10-17T07:59:29Z

Robot: Erstatter mal: Norges leger 1

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 07:59
Linje 26:		Linje 26:
	*«Fylkeslækjar Aasen for retten», ''Agder Tidend'' 17. juli 1945		*«Fylkeslækjar Aasen for retten», ''Agder Tidend'' 17. juli 1945
	*«'Fylkeslæge' Åsen fikk 6 mndr.», ''Fædrelandsvennen'' 5. februar 1947		*«'Fylkeslæge' Åsen fikk 6 mndr.», ''Fædrelandsvennen'' 5. februar 1947
	*{{Norges leger 1\|55}}		*''Norges leger : 1996. B. 1''. Utg. Den norske lægeforening. Oslo. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010120708105}}.
	*{{digitalarkivet\|pc00000001811640\|John Mauritz R Aasen\|Døde 1951 - 2014}}		*{{digitalarkivet\|pc00000001811640\|John Mauritz R Aasen\|Døde 1951 - 2014}}
	* {{hbr1-1\|pf01073701084675\|Johan Aasen}}.		* {{hbr1-1\|pf01073701084675\|Johan Aasen}}.

Cnyborg: /* Kilder */ korr

2024-09-27T07:36:03Z

Kilder: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2024 kl. 07:36
Linje 25:		Linje 25:
	*«Mandals nye byting», ''Fædrelandsvennen'' 1. februar 1945		*«Mandals nye byting», ''Fædrelandsvennen'' 1. februar 1945
	*«Fylkeslækjar Aasen for retten», ''Agder Tidend'' 17. juli 1945		*«Fylkeslækjar Aasen for retten», ''Agder Tidend'' 17. juli 1945
	*«'Fylkeslæge' Åsen ~~gikk~~ 6 mndr.», ''Fædrelandsvennen'' 5. februar 1947		*«'Fylkeslæge' Åsen fikk 6 mndr.», ''Fædrelandsvennen'' 5. februar 1947
	*{{Norges leger 1\|55}}		*{{Norges leger 1\|55}}
	*{{digitalarkivet\|pc00000001811640\|John Mauritz R Aasen\|Døde 1951 - 2014}}		*{{digitalarkivet\|pc00000001811640\|John Mauritz R Aasen\|Døde 1951 - 2014}}

Cnyborg på 27. sep. 2024 kl. 07:35

2024-09-27T07:35:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2024 kl. 07:35
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[John Aasen (1893–1970)\|John Mauritz Ragnvald Aasen]]''' (født 22. oktober 1893 i [[Måsøy kommune\|Måsøy]], død 6. august 1970) var lege.</onlyinclude>		'''[[John Aasen (1893–1970)\|John Mauritz Ragnvald Aasen]]''' (født 22. oktober 1893 i [[Måsøy kommune\|Måsøy]], død 6. august 1970) var lege.</onlyinclude>

	Han var sønn av sogneprest Sivert Aasen (1858–1928) og Rasmine f. Birkedal (1859–1940). Faren var prest i Nord-Norge, men var fra [[Volda]]. John begynte på middelskole der, og etter [[eksamen artium\|realartium]] som privatist i 1913 var han lærer i [[Ballstad]] og farens prestesokn [[Buksnes]] til 1915. Deretter tok han cand.med.-graden i Kristiania i 1922.		Han var sønn av sogneprest Sivert Aasen (1858–1928) og Rasmine f. Birkedal (1859–1940). Faren var prest i Nord-Norge, men var fra [[Volda]]. John begynte på middelskole der, og etter [[eksamen artium\|realartium]] som privatist i 1913 var han lærer i [[Ballstad]] og farens prestesokn [[Buksnes sokn\|Buksnes]] til 1915. Deretter tok han cand.med.-graden i Kristiania i 1922.
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	Som ung skal han ha vært medlem av «sosialistpartiet» og seinere av Arbeiderpartiet. Han var med på å stifte Værøy Arbeiderparti i 1930 og var medlem av [[Sosialistiske legers forening]]. Han uttalte om politikk: {{sitat\|Fra gymnasiedagene av har jeg vært sosialist, og denne min overbevisning er yderligere blitt bestyrket i årenes løp. I sosialismens seier ser jeg den eneste vei ut av det kaos, som ikke minst nu for tiden hersker i det kapitalistiske samfund. Jeg forlanger at ethvert friskt individ skal utføre effektivt arbeide, men vil også at enhver skal få betaling for det arbeide han utfører. Likeledes tilstrekkelig ferie, så enhver kan få anledning til å se sig om i vårt vakre land. Derfor: Best mulige kommunikasjonsmidler og moderate priser. [...] Med glede har jeg i de senere år vært vidne til Arbeiderpartienes fremgang i De nordiske land, og håper snart å kunne opleve et arbeiderstyrt Norge med flertall i stortinget. Som en av de største reformer ser jeg Alderstrygdens gjennemførelse.\|1938.}}		Som ung skal han ha vært medlem av «sosialistpartiet» og seinere av Arbeiderpartiet. Han var med på å stifte Værøy Arbeiderparti i 1930 og var medlem av [[Sosialistiske legers forening]]. Han uttalte om politikk: {{sitat\|Fra gymnasiedagene av har jeg vært sosialist, og denne min overbevisning er yderligere blitt bestyrket i årenes løp. I sosialismens seier ser jeg den eneste vei ut av det kaos, som ikke minst nu for tiden hersker i det kapitalistiske samfund. Jeg forlanger at ethvert friskt individ skal utføre effektivt arbeide, men vil også at enhver skal få betaling for det arbeide han utfører. Likeledes tilstrekkelig ferie, så enhver kan få anledning til å se sig om i vårt vakre land. Derfor: Best mulige kommunikasjonsmidler og moderate priser. [...] Med glede har jeg i de senere år vært vidne til Arbeiderpartienes fremgang i De nordiske land, og håper snart å kunne opleve et arbeiderstyrt Norge med flertall i stortinget. Som en av de største reformer ser jeg Alderstrygdens gjennemførelse.\|1938.}}

	Aasen ble distriktslege i [[Værøy]] i 1922, i [[Laudal]] i 1934 og [[Brønnøy]] i 1937. Han hadde også mer kortvarige posteringer på [[Vensmoen sanatorium]], [[Rikshospitalet]], [[Landeskogen sanatorium]] og [[Trondheim sentralsykehus]]. Om tida i Trondheim fortalte han i 1944: {{sitat\|Den 9. april 1940 var jeg læge ved Trondheim sykehus i utdannelsesøyemed. Jeg ble forferdet over de uttalelser jeg der hørte overfor tyskerne og ikke minst overfor Nasjonal Samling. Etter den 'fred' som ble påtvunget Tyskland i 1918, hadde min sympati vært helt ut på tyskernes side. Jeg hadde ikke tidligere satt meg inn i Nasjonal Samlings program, men fant at det var den eneste redning for Norge, hvorfor jeg anså det som min plikt å gå inn i partiet og etter beste evne arbeide for NS og et lykkelig Norge.}}		Aasen ble distriktslege i [[Værøy kommune\|Værøy]] i 1922, i [[Laudal kommune\|Laudal]] i 1934 og [[Brønnøy]] i 1937. Han hadde også mer kortvarige posteringer på [[Vensmoen sanatorium]], [[Rikshospitalet]], [[Landeskogen sanatorium]] og [[Trondheim sentralsykehus]]. Om tida i Trondheim fortalte han i 1944: {{sitat\|Den 9. april 1940 var jeg læge ved Trondheim sykehus i utdannelsesøyemed. Jeg ble forferdet over de uttalelser jeg der hørte overfor tyskerne og ikke minst overfor Nasjonal Samling. Etter den 'fred' som ble påtvunget Tyskland i 1918, hadde min sympati vært helt ut på tyskernes side. Jeg hadde ikke tidligere satt meg inn i Nasjonal Samlings program, men fant at det var den eneste redning for Norge, hvorfor jeg anså det som min plikt å gå inn i partiet og etter beste evne arbeide for NS og et lykkelig Norge.}}
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

Cnyborg: korr

2024-09-27T07:34:47Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2024 kl. 07:34
Linje 6:		Linje 6:
	Som ung skal han ha vært medlem av «sosialistpartiet» og seinere av Arbeiderpartiet. Han var med på å stifte Værøy Arbeiderparti i 1930 og var medlem av [[Sosialistiske legers forening]]. Han uttalte om politikk: {{sitat\|Fra gymnasiedagene av har jeg vært sosialist, og denne min overbevisning er yderligere blitt bestyrket i årenes løp. I sosialismens seier ser jeg den eneste vei ut av det kaos, som ikke minst nu for tiden hersker i det kapitalistiske samfund. Jeg forlanger at ethvert friskt individ skal utføre effektivt arbeide, men vil også at enhver skal få betaling for det arbeide han utfører. Likeledes tilstrekkelig ferie, så enhver kan få anledning til å se sig om i vårt vakre land. Derfor: Best mulige kommunikasjonsmidler og moderate priser. [...] Med glede har jeg i de senere år vært vidne til Arbeiderpartienes fremgang i De nordiske land, og håper snart å kunne opleve et arbeiderstyrt Norge med flertall i stortinget. Som en av de største reformer ser jeg Alderstrygdens gjennemførelse.\|1938.}}		Som ung skal han ha vært medlem av «sosialistpartiet» og seinere av Arbeiderpartiet. Han var med på å stifte Værøy Arbeiderparti i 1930 og var medlem av [[Sosialistiske legers forening]]. Han uttalte om politikk: {{sitat\|Fra gymnasiedagene av har jeg vært sosialist, og denne min overbevisning er yderligere blitt bestyrket i årenes løp. I sosialismens seier ser jeg den eneste vei ut av det kaos, som ikke minst nu for tiden hersker i det kapitalistiske samfund. Jeg forlanger at ethvert friskt individ skal utføre effektivt arbeide, men vil også at enhver skal få betaling for det arbeide han utfører. Likeledes tilstrekkelig ferie, så enhver kan få anledning til å se sig om i vårt vakre land. Derfor: Best mulige kommunikasjonsmidler og moderate priser. [...] Med glede har jeg i de senere år vært vidne til Arbeiderpartienes fremgang i De nordiske land, og håper snart å kunne opleve et arbeiderstyrt Norge med flertall i stortinget. Som en av de største reformer ser jeg Alderstrygdens gjennemførelse.\|1938.}}

	Aasen ble distriktslege i [[Værøy]] i 1922, i [[Laudal]] i 1934 og [[Brønnøy]] i 1937. Han hadde også mer kortvarige posteringer på [[Vensmoen sanatorium]], [[Rikshospitalet]], [[Landeskogen ~~sanatorum~~]] og [[Trondheim sentralsykehus]]. Om tida i Trondheim fortalte han i 1944: {{sitat\|Den 9. april 1940 var jeg læge ved Trondheim sykehus i utdannelsesøyemed. Jeg ble forferdet over de uttalelser jeg der hørte overfor tyskerne og ikke minst overfor Nasjonal Samling. Etter den 'fred' som ble påtvunget Tyskland i 1918, hadde min sympati vært helt ut på tyskernes side. Jeg hadde ikke tidligere satt meg inn i Nasjonal Samlings program, men fant at det var den eneste redning for Norge, hvorfor jeg anså det som min plikt å gå inn i partiet og etter beste evne arbeide for NS og et lykkelig Norge.}}</onlyinclude>		Aasen ble distriktslege i [[Værøy]] i 1922, i [[Laudal]] i 1934 og [[Brønnøy]] i 1937. Han hadde også mer kortvarige posteringer på [[Vensmoen sanatorium]], [[Rikshospitalet]], [[Landeskogen sanatorium]] og [[Trondheim sentralsykehus]]. Om tida i Trondheim fortalte han i 1944: {{sitat\|Den 9. april 1940 var jeg læge ved Trondheim sykehus i utdannelsesøyemed. Jeg ble forferdet over de uttalelser jeg der hørte overfor tyskerne og ikke minst overfor Nasjonal Samling. Etter den 'fred' som ble påtvunget Tyskland i 1918, hadde min sympati vært helt ut på tyskernes side. Jeg hadde ikke tidligere satt meg inn i Nasjonal Samlings program, men fant at det var den eneste redning for Norge, hvorfor jeg anså det som min plikt å gå inn i partiet og etter beste evne arbeide for NS og et lykkelig Norge.}}
			</onlyinclude>

	Etter å ha meldt seg inn i partiet i november 1940 var han kretsfører for Nasjonal Samling i [[Brønnøysund]] en kort periode. I 1942 slo han seg ned i [[Mandal]] som lege med spesialisering i lungesykdommer. Aasen ble NS-medlem av bytinget, altså det [[nyordningen\|nyordnede]] bystyret i Mandal, og fikk stillinger som distriktslege i Mandal, lege ved [[Solhøgda tuberkulosehjem]] og fungerende [[fylkeslege]] i [[Vest-Agder]]. Etter krigen ble han som medlem av bytinget funnet skyldig i to bevilgninger til [[Frontkjemperkontoret]] i 1943, pålydende 5000 kroner, og året etter 300 kroner gitt av egen lomme.		Etter å ha meldt seg inn i partiet i november 1940 var han kretsfører for Nasjonal Samling i [[Brønnøysund]] en kort periode. I 1942 slo han seg ned i [[Mandal]] som lege med spesialisering i lungesykdommer. Aasen ble NS-medlem av bytinget, altså det [[nyordningen\|nyordnede]] bystyret i Mandal, og fikk stillinger som distriktslege i Mandal, lege ved [[Solhøgda tuberkulosehjem]] og fungerende [[fylkeslege]] i [[Vest-Agder]]. Etter krigen ble han som medlem av bytinget funnet skyldig i to bevilgninger til [[Frontkjemperkontoret]] i 1943, pålydende 5000 kroner, og året etter 300 kroner gitt av egen lomme.

Cnyborg: f-merking

2024-09-27T07:33:24Z

f-merking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2024 kl. 07:33
Linje 19:		Linje 19:
	*{{folketelling\|pf01036935001586\|John Aasen\|1910\|Buksnes herred}}		*{{folketelling\|pf01036935001586\|John Aasen\|1910\|Buksnes herred}}
	*{{folketelling\|pf01073701084675\|John Mauritz Ragnvald Aasen\|1920\|Kristiania kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01073701084675\|John Mauritz Ragnvald Aasen\|1920\|Kristiania kjøpstad}}
	*''Studentene fra 1913'' (1938~~), s~~. 7-8		*''Studentene fra 1913''. Utg. Bokkomiteen for studentene fra 1913. Oslo. 1938. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011060806137\|side=77}}.
	*''Studentene fra 1913'' (1963), s. 285-286		*''Studentene fra 1913'' (1963), s. 285-286
	*«Hvorfor jeg er medlem av NS», ''Nationen'' 16. februar 1944		*«Hvorfor jeg er medlem av NS», ''Nationen'' 16. februar 1944

Cnyborg på 27. sep. 2024 kl. 07:32

2024-09-27T07:32:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2024 kl. 07:32
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[John Aasen (1893–1970)\|John Mauritz Ragnvald Aasen]]''' (født 22. oktober 1893 i [[Måsøy kommune\|Måsøy]], død 6. august 1970) var lege.		<onlyinclude>{{thumb\|John Aasen.PNG\|John Aasen.\|Ukjent}}
			'''[[John Aasen (1893–1970)\|John Mauritz Ragnvald Aasen]]''' (født 22. oktober 1893 i [[Måsøy kommune\|Måsøy]], død 6. august 1970) var lege.</onlyinclude>

	Han var sønn av sogneprest Sivert Aasen (1858–1928) og Rasmine f. Birkedal (1859–1940). Faren var prest i Nord-Norge, men var fra [[Volda]]. John begynte på middelskole der, og etter [[eksamen artium\|realartium]] som privatist i 1913 var han lærer i [[Ballstad]] og farens prestesokn [[Buksnes]] til 1915. Deretter tok han cand.med.-graden i Kristiania i 1922.		Han var sønn av sogneprest Sivert Aasen (1858–1928) og Rasmine f. Birkedal (1859–1940). Faren var prest i Nord-Norge, men var fra [[Volda]]. John begynte på middelskole der, og etter [[eksamen artium\|realartium]] som privatist i 1913 var han lærer i [[Ballstad]] og farens prestesokn [[Buksnes]] til 1915. Deretter tok han cand.med.-graden i Kristiania i 1922.
			<onlyinclude>
	Som ung skal han ha vært medlem av «sosialistpartiet» og seinere av Arbeiderpartiet. Han var med på å stifte Værøy Arbeiderparti i 1930 og var medlem av [[Sosialistiske legers forening]]. Han uttalte om politikk: {{sitat\|Fra gymnasiedagene av har jeg vært sosialist, og denne min overbevisning er yderligere blitt bestyrket i årenes løp. I sosialismens seier ser jeg den eneste vei ut av det kaos, som ikke minst nu for tiden hersker i det kapitalistiske samfund. Jeg forlanger at ethvert friskt individ skal utføre effektivt arbeide, men vil også at enhver skal få betaling for det arbeide han utfører. Likeledes tilstrekkelig ferie, så enhver kan få anledning til å se sig om i vårt vakre land. Derfor: Best mulige kommunikasjonsmidler og moderate priser. [...] Med glede har jeg i de senere år vært vidne til Arbeiderpartienes fremgang i De nordiske land, og håper snart å kunne opleve et arbeiderstyrt Norge med flertall i stortinget. Som en av de største reformer ser jeg Alderstrygdens gjennemførelse.\|1938.}}		Som ung skal han ha vært medlem av «sosialistpartiet» og seinere av Arbeiderpartiet. Han var med på å stifte Værøy Arbeiderparti i 1930 og var medlem av [[Sosialistiske legers forening]]. Han uttalte om politikk: {{sitat\|Fra gymnasiedagene av har jeg vært sosialist, og denne min overbevisning er yderligere blitt bestyrket i årenes løp. I sosialismens seier ser jeg den eneste vei ut av det kaos, som ikke minst nu for tiden hersker i det kapitalistiske samfund. Jeg forlanger at ethvert friskt individ skal utføre effektivt arbeide, men vil også at enhver skal få betaling for det arbeide han utfører. Likeledes tilstrekkelig ferie, så enhver kan få anledning til å se sig om i vårt vakre land. Derfor: Best mulige kommunikasjonsmidler og moderate priser. [...] Med glede har jeg i de senere år vært vidne til Arbeiderpartienes fremgang i De nordiske land, og håper snart å kunne opleve et arbeiderstyrt Norge med flertall i stortinget. Som en av de største reformer ser jeg Alderstrygdens gjennemførelse.\|1938.}}

	Aasen ble distriktslege i [[Værøy]] i 1922, i [[Laudal]] i 1934 og [[Brønnøy]] i 1937. Han hadde også mer kortvarige posteringer på [[Vensmoen sanatorium]], [[Rikshospitalet]], [[Landeskogen sanatorum]] og [[Trondheim sentralsykehus]]. Om tida i Trondheim fortalte han i 1944: {{sitat\|Den 9. april 1940 var jeg læge ved Trondheim sykehus i utdannelsesøyemed. Jeg ble forferdet over de uttalelser jeg der hørte overfor tyskerne og ikke minst overfor Nasjonal Samling. Etter den 'fred' som ble påtvunget Tyskland i 1918, hadde min sympati vært helt ut på tyskernes side. Jeg hadde ikke tidligere satt meg inn i Nasjonal Samlings program, men fant at det var den eneste redning for Norge, hvorfor jeg anså det som min plikt å gå inn i partiet og etter beste evne arbeide for NS og et lykkelig Norge.}}		Aasen ble distriktslege i [[Værøy]] i 1922, i [[Laudal]] i 1934 og [[Brønnøy]] i 1937. Han hadde også mer kortvarige posteringer på [[Vensmoen sanatorium]], [[Rikshospitalet]], [[Landeskogen sanatorum]] og [[Trondheim sentralsykehus]]. Om tida i Trondheim fortalte han i 1944: {{sitat\|Den 9. april 1940 var jeg læge ved Trondheim sykehus i utdannelsesøyemed. Jeg ble forferdet over de uttalelser jeg der hørte overfor tyskerne og ikke minst overfor Nasjonal Samling. Etter den 'fred' som ble påtvunget Tyskland i 1918, hadde min sympati vært helt ut på tyskernes side. Jeg hadde ikke tidligere satt meg inn i Nasjonal Samlings program, men fant at det var den eneste redning for Norge, hvorfor jeg anså det som min plikt å gå inn i partiet og etter beste evne arbeide for NS og et lykkelig Norge.}}</onlyinclude>

	Etter å ha meldt seg inn i partiet i november 1940 var han kretsfører for Nasjonal Samling i [[Brønnøysund]] en kort periode. I 1942 slo han seg ned i [[Mandal]] som lege med spesialisering i lungesykdommer. Aasen ble NS-medlem av bytinget, altså det [[nyordningen\|nyordnede]] bystyret i Mandal, og fikk stillinger som distriktslege i Mandal, lege ved [[Solhøgda tuberkulosehjem]] og fungerende [[fylkeslege]] i [[Vest-Agder]]. Etter krigen ble han som medlem av bytinget funnet skyldig i to bevilgninger til [[Frontkjemperkontoret]] i 1943, pålydende 5000 kroner, og året etter 300 kroner gitt av egen lomme.		Etter å ha meldt seg inn i partiet i november 1940 var han kretsfører for Nasjonal Samling i [[Brønnøysund]] en kort periode. I 1942 slo han seg ned i [[Mandal]] som lege med spesialisering i lungesykdommer. Aasen ble NS-medlem av bytinget, altså det [[nyordningen\|nyordnede]] bystyret i Mandal, og fikk stillinger som distriktslege i Mandal, lege ved [[Solhøgda tuberkulosehjem]] og fungerende [[fylkeslege]] i [[Vest-Agder]]. Etter krigen ble han som medlem av bytinget funnet skyldig i to bevilgninger til [[Frontkjemperkontoret]] i 1943, pålydende 5000 kroner, og året etter 300 kroner gitt av egen lomme.
Linje 44:		Linje 45:
	[[Kategori:Lokalpolitikere]]		[[Kategori:Lokalpolitikere]]
	{{bm}}		{{bm}}
	~~[[Kategori:F-merkingsforslag]]<!--i hvert fall til Forside:Måsøy kommune-->~~		{{F1}}

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden John Aasen til John Aasen (1893–1970) uten å etterlate en omdirigering

2024-09-27T07:28:35Z

Cnyborg flyttet siden John Aasen til John Aasen (1893–1970) uten å etterlate en omdirigering

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 27. sep. 2024 kl. 07:28
(Ingen forskjell)

Cnyborg på 27. sep. 2024 kl. 07:28

2024-09-27T07:28:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2024 kl. 07:28
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[John Aasen\|John Mauritz Ragnvald Aasen]]''' (født 22. oktober 1893 i [[Måsøy kommune\|Måsøy]], død 6. august 1970) var lege.		'''[[John Aasen (1893–1970)\|John Mauritz Ragnvald Aasen]]''' (født 22. oktober 1893 i [[Måsøy kommune\|Måsøy]], død 6. august 1970) var lege.

	Han var sønn av sogneprest Sivert Aasen (1858–1928) og Rasmine f. Birkedal (1859–1940). Faren var prest i Nord-Norge, men var fra [[Volda]]. John begynte på middelskole der, og etter [[eksamen artium\|realartium]] som privatist i 1913 var han lærer i [[Ballstad]] og farens prestesokn [[Buksnes]] til 1915. Deretter tok han cand.med.-graden i Kristiania i 1922.		Han var sønn av sogneprest Sivert Aasen (1858–1928) og Rasmine f. Birkedal (1859–1940). Faren var prest i Nord-Norge, men var fra [[Volda]]. John begynte på middelskole der, og etter [[eksamen artium\|realartium]] som privatist i 1913 var han lærer i [[Ballstad]] og farens prestesokn [[Buksnes]] til 1915. Deretter tok han cand.med.-graden i Kristiania i 1922.

Cnyborg: /* Kilder */

2024-09-27T07:28:13Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2024 kl. 07:28
Linje 26:		Linje 26:
	*{{Norges leger 1\|55}}		*{{Norges leger 1\|55}}
	*{{digitalarkivet\|pc00000001811640\|John Mauritz R Aasen\|Døde 1951 - 2014}}		*{{digitalarkivet\|pc00000001811640\|John Mauritz R Aasen\|Døde 1951 - 2014}}
			* {{hbr1-1\|pf01073701084675\|Johan Aasen}}.

	{{DEFAULTSORT:Åsen, John}}		{{DEFAULTSORT:Åsen, John}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2024 kl. 07:34
Linje 6:		Linje 6:
	Som ung skal han ha vært medlem av «sosialistpartiet» og seinere av Arbeiderpartiet. Han var med på å stifte Værøy Arbeiderparti i 1930 og var medlem av [[Sosialistiske legers forening]]. Han uttalte om politikk: {{sitat\|Fra gymnasiedagene av har jeg vært sosialist, og denne min overbevisning er yderligere blitt bestyrket i årenes løp. I sosialismens seier ser jeg den eneste vei ut av det kaos, som ikke minst nu for tiden hersker i det kapitalistiske samfund. Jeg forlanger at ethvert friskt individ skal utføre effektivt arbeide, men vil også at enhver skal få betaling for det arbeide han utfører. Likeledes tilstrekkelig ferie, så enhver kan få anledning til å se sig om i vårt vakre land. Derfor: Best mulige kommunikasjonsmidler og moderate priser. [...] Med glede har jeg i de senere år vært vidne til Arbeiderpartienes fremgang i De nordiske land, og håper snart å kunne opleve et arbeiderstyrt Norge med flertall i stortinget. Som en av de største reformer ser jeg Alderstrygdens gjennemførelse.\|1938.}}		Som ung skal han ha vært medlem av «sosialistpartiet» og seinere av Arbeiderpartiet. Han var med på å stifte Værøy Arbeiderparti i 1930 og var medlem av [[Sosialistiske legers forening]]. Han uttalte om politikk: {{sitat\|Fra gymnasiedagene av har jeg vært sosialist, og denne min overbevisning er yderligere blitt bestyrket i årenes løp. I sosialismens seier ser jeg den eneste vei ut av det kaos, som ikke minst nu for tiden hersker i det kapitalistiske samfund. Jeg forlanger at ethvert friskt individ skal utføre effektivt arbeide, men vil også at enhver skal få betaling for det arbeide han utfører. Likeledes tilstrekkelig ferie, så enhver kan få anledning til å se sig om i vårt vakre land. Derfor: Best mulige kommunikasjonsmidler og moderate priser. [...] Med glede har jeg i de senere år vært vidne til Arbeiderpartienes fremgang i De nordiske land, og håper snart å kunne opleve et arbeiderstyrt Norge med flertall i stortinget. Som en av de største reformer ser jeg Alderstrygdens gjennemførelse.\|1938.}}

	Aasen ble distriktslege i [[Værøy]] i 1922, i [[Laudal]] i 1934 og [[Brønnøy]] i 1937. Han hadde også mer kortvarige posteringer på [[Vensmoen sanatorium]], [[Rikshospitalet]], [[Landeskogen ~~sanatorum~~]] og [[Trondheim sentralsykehus]]. Om tida i Trondheim fortalte han i 1944: {{sitat\|Den 9. april 1940 var jeg læge ved Trondheim sykehus i utdannelsesøyemed. Jeg ble forferdet over de uttalelser jeg der hørte overfor tyskerne og ikke minst overfor Nasjonal Samling. Etter den 'fred' som ble påtvunget Tyskland i 1918, hadde min sympati vært helt ut på tyskernes side. Jeg hadde ikke tidligere satt meg inn i Nasjonal Samlings program, men fant at det var den eneste redning for Norge, hvorfor jeg anså det som min plikt å gå inn i partiet og etter beste evne arbeide for NS og et lykkelig Norge.}}</onlyinclude>		Aasen ble distriktslege i [[Værøy]] i 1922, i [[Laudal]] i 1934 og [[Brønnøy]] i 1937. Han hadde også mer kortvarige posteringer på [[Vensmoen sanatorium]], [[Rikshospitalet]], [[Landeskogen sanatorium]] og [[Trondheim sentralsykehus]]. Om tida i Trondheim fortalte han i 1944: {{sitat\|Den 9. april 1940 var jeg læge ved Trondheim sykehus i utdannelsesøyemed. Jeg ble forferdet over de uttalelser jeg der hørte overfor tyskerne og ikke minst overfor Nasjonal Samling. Etter den 'fred' som ble påtvunget Tyskland i 1918, hadde min sympati vært helt ut på tyskernes side. Jeg hadde ikke tidligere satt meg inn i Nasjonal Samlings program, men fant at det var den eneste redning for Norge, hvorfor jeg anså det som min plikt å gå inn i partiet og etter beste evne arbeide for NS og et lykkelig Norge.}}
			</onlyinclude>

	Etter å ha meldt seg inn i partiet i november 1940 var han kretsfører for Nasjonal Samling i [[Brønnøysund]] en kort periode. I 1942 slo han seg ned i [[Mandal]] som lege med spesialisering i lungesykdommer. Aasen ble NS-medlem av bytinget, altså det [[nyordningen\|nyordnede]] bystyret i Mandal, og fikk stillinger som distriktslege i Mandal, lege ved [[Solhøgda tuberkulosehjem]] og fungerende [[fylkeslege]] i [[Vest-Agder]]. Etter krigen ble han som medlem av bytinget funnet skyldig i to bevilgninger til [[Frontkjemperkontoret]] i 1943, pålydende 5000 kroner, og året etter 300 kroner gitt av egen lomme.		Etter å ha meldt seg inn i partiet i november 1940 var han kretsfører for Nasjonal Samling i [[Brønnøysund]] en kort periode. I 1942 slo han seg ned i [[Mandal]] som lege med spesialisering i lungesykdommer. Aasen ble NS-medlem av bytinget, altså det [[nyordningen\|nyordnede]] bystyret i Mandal, og fikk stillinger som distriktslege i Mandal, lege ved [[Solhøgda tuberkulosehjem]] og fungerende [[fylkeslege]] i [[Vest-Agder]]. Etter krigen ble han som medlem av bytinget funnet skyldig i to bevilgninger til [[Frontkjemperkontoret]] i 1943, pålydende 5000 kroner, og året etter 300 kroner gitt av egen lomme.