John Charles Davidsen (1935–1942) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: hbr

2024-10-04T10:13:45Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2024 kl. 10:13
Linje 40:		Linje 40:
	''Jeg begynte i første klasse på Sagdalen skole sammen med John Davidsen i august 1942. Selv fikk jeg plass på pult nummer to, og John satt på første pult på rekken ved siden av. Så vidt jeg husker det i dag, lagde vi alle tegninger som vi byttet med hverandre. John fikk mine, og jeg fikk hans. Jeg tok med Johns tegninger hjem, og tok vare på dem. Ikke lenge etter fikk vi vite at John ikke ville komme på skolen på noen dager. Etter hvert kom julen, og vi fikk mye annet å tenke på. Men julen gikk, og på nyåret var det skole igjen. Fortsatt var ikke John der. De voksne ante nok uråd, i hvert fall ble det til at mor la Johns tegninger pent på plass i julepynteskene. På den måten oppsto tradisjonen hjemme hos oss med at vi hver gang julepynten ble pakket opp mintes John og familien Davidsens skjebne.''		''Jeg begynte i første klasse på Sagdalen skole sammen med John Davidsen i august 1942. Selv fikk jeg plass på pult nummer to, og John satt på første pult på rekken ved siden av. Så vidt jeg husker det i dag, lagde vi alle tegninger som vi byttet med hverandre. John fikk mine, og jeg fikk hans. Jeg tok med Johns tegninger hjem, og tok vare på dem. Ikke lenge etter fikk vi vite at John ikke ville komme på skolen på noen dager. Etter hvert kom julen, og vi fikk mye annet å tenke på. Men julen gikk, og på nyåret var det skole igjen. Fortsatt var ikke John der. De voksne ante nok uråd, i hvert fall ble det til at mor la Johns tegninger pent på plass i julepynteskene. På den måten oppsto tradisjonen hjemme hos oss med at vi hver gang julepynten ble pakket opp mintes John og familien Davidsens skjebne.''

	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths="250" heights="250">
	Snublesteiner Strømmen2.jpeg\|Snublesteiner nedlagt ved inngangen fra Skolegata til Sagdalen skole (i bakgrunnen) på Strømmen 02.06.2015. Foto: Steinar Bunæs.		Snublesteiner Strømmen2.jpeg\|Snublesteiner nedlagt ved inngangen fra Skolegata til Sagdalen skole (i bakgrunnen) på Strømmen 02.06.2015. Foto: Steinar Bunæs.
	Snublesteiner Strømmen1.jpeg\|Snublesteiner nedlagt ved inngangen fra Skolegata 7 til Sagdalen skole på Strømmen 02.06.2015. Foto: Steinar Bunæs.		Snublesteiner Strømmen1.jpeg\|Snublesteiner nedlagt ved inngangen fra Skolegata 7 til Sagdalen skole på Strømmen 02.06.2015. Foto: Steinar Bunæs.
Linje 62:		Linje 62:
	* Erindring 1: Odd Ruud		* Erindring 1: Odd Ruud
	* Erindring 2: Bård Bunæs		* Erindring 2: Bård Bunæs
	* Stefferud, Alf og [[Steinar Bunæs\|Bunæs, Steinar]]: Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene. [[Sagelvas Venner]] og [[Strømmen Vel]]. Strømmen 2008. 252 s. ISBN 978-82-997416-2-0		* Stefferud, Alf og [[Steinar Bunæs\|Bunæs, Steinar]]: Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene. [[Sagelvas Venner]] og [[Strømmen Vel]]. Strømmen 2008. 252 s. ISBN 978-82-997416-2-0.
			* {{Hbr1-1\|pc00000004680027\|John Charles Davidsen}}.

	{{DEFAULTSORT:Davidsen, John Charles}}		{{DEFAULTSORT:Davidsen, John Charles}}

Cnyborg på 4. jul. 2024 kl. 12:25

2024-07-04T12:25:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2024 kl. 12:25
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Minnetavle Sagdalen skole.JPG\|Minnetavle for John Charles Davidsen på Sagdalen skole på Strømmen.\|Per Klevan/eget foto}}		{{thumb\|Minnetavle Sagdalen skole.JPG\|Minnetavle for John Charles Davidsen på Sagdalen skole på Strømmen.\|Per Klevan/eget foto}}
	{{thumb\|John Davidsens tegning.jpg\|Denne tegningen fra 1942 er det eneste kjente minne etter John Davidsen (1935-1942).\|Steinar Bunæs/Bård Bunæs}}		{{thumb\|John Davidsens tegning.jpg\|Denne tegningen fra 1942 er det eneste kjente minne etter John Davidsen (1935-1942).\|Steinar Bunæs/Bård Bunæs}}
	'''John Davidsen''' var en sju år gammel jødisk gutt som under krigen bodde sammen med sin familie på [[Strømmen]]. Han var født [[10. oktober]] [[1935]] og vokste opp i Guldalsgaten 8, senere kjent som Aunåshuset. Han begynte i august [[1942]] på [[Sagdalen skole]], klasse 1 A. Lærerinne og klasseforstander var frøken Joveig Fjeld, senere gift Opseth.		'''[[John Charles Davidsen (1935–1942)\|John Davidsen]]''' var en sju år gammel jødisk gutt som under krigen bodde sammen med sin familie på [[Strømmen]]. Han var født [[10. oktober]] [[1935]] og vokste opp i Guldalsgaten 8, senere kjent som Aunåshuset. Han begynte i august [[1942]] på [[Sagdalen skole]], klasse 1 A. Lærerinne og klasseforstander var frøken Joveig Fjeld, senere gift Opseth.

	Johns foreldre var Nina og Bernhard Davidsen. Bernhard Davidsen var født i [[Russland]] i [[1892]], hustruen Nina var født i [[1895]], også hun i Russland. De kom til Norge i [[1912]] og bodde noen år i [[Trondheim]] før de flyttet til Strømmen. De hadde barna Ruth, David, Hermann, Michael og John. John var det eneste av barna som var født i [[Skedsmo]]. Hermann var adoptert av Ninas søster, fru Feldmann, og hennes mann, og Hermann har fått sin minnestein i [[Oslo]].		Johns foreldre var Nina og Bernhard Davidsen. Bernhard Davidsen var født i [[Russland]] i [[1892]], hustruen Nina var født i [[1895]], også hun i Russland. De kom til Norge i [[1912]] og bodde noen år i [[Trondheim]] før de flyttet til Strømmen. De hadde barna Ruth, David, Hermann, Michael og John. John var det eneste av barna som var født i [[Skedsmo]]. Hermann var adoptert av Ninas søster, fru Feldmann, og hennes mann, og Hermann har fått sin minnestein i [[Oslo]].

Nils Steinar Våge: Foto

2020-06-18T06:57:49Z

Foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2020 kl. 06:57
Linje 41:		Linje 41:

	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths=250 heights=250>
	Snublesteiner Strømmen2.jpeg\|Snublesteiner nedlagt ved inngangen fra Skolegata til Sagdalen skole (i bakgrunnen) på Strømmen 02.06.2015.		Snublesteiner Strømmen2.jpeg\|Snublesteiner nedlagt ved inngangen fra Skolegata til Sagdalen skole (i bakgrunnen) på Strømmen 02.06.2015. Foto: Steinar Bunæs.
	Snublesteiner Strømmen1.jpeg\|Snublesteiner nedlagt ved inngangen fra Skolegata 7 til Sagdalen skole på Strømmen 02.06.2015.		Snublesteiner Strømmen1.jpeg\|Snublesteiner nedlagt ved inngangen fra Skolegata 7 til Sagdalen skole på Strømmen 02.06.2015. Foto: Steinar Bunæs.
	VelNytt 3-2015 John Davidsen 1.jpg\|Om John_Davidsen og snublesteinsnedleggelsen 02.06.2015 i VelNytt nr 3-2015.		VelNytt 3-2015 John Davidsen 1.jpg\|Om John_Davidsen og snublesteinsnedleggelsen 02.06.2015 i VelNytt nr 3-2015.
	VelNytt 3-2015 John Davidsen 2.jpg\|Om John_Davidsen og snublesteinsnedleggelsen 02.06.2015 i VelNytt nr 3-2015.		VelNytt 3-2015 John Davidsen 2.jpg\|Om John_Davidsen og snublesteinsnedleggelsen 02.06.2015 i VelNytt nr 3-2015.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:43:25Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:43
Linje 67:		Linje 67:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Holocaustofre]]		[[Kategori:Holocaustofre]]
	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Fødsler i 1935]]		[[Kategori:Fødsler i 1935]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1942]]		[[Kategori:Dødsfall i 1942]]
	{{bm}}		{{bm}}

Steinar Bunæs: /* Kilder */ Addert tre kilder.

2018-07-17T14:24:00Z

Kilder: Addert tre kilder.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jul. 2018 kl. 14:24
Linje 54:		Linje 54:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Sigurd Senje: «Ekko fra Skriktjern». Pax forlag 1982.		* Sigurd Senje: «Ekko fra Skriktjern». Pax forlag 1982.
	* Kristian Ottosen: «I slik en natt. Historien om deportasjonen av jøder fra Norge». Aschehoug 1994.		* Kristian Ottosen: «I slik en natt. Historien om deportasjonen av jøder fra Norge». [[Aschehoug forlag\|Aschehoug]] 1994.
	* HL-Senteret: Deportasjonen av de norske jødene.		* HL-Senteret: Deportasjonen av de norske jødene.
	* Knut Sørheim: «Jødedeportasjonen – et dystert minne.» Strømmen Menighetsblad oktober 1994.		* Knut Sørheim: «Jødedeportasjonen – et dystert minne.» Strømmen Menighetsblad oktober 1994.
			* Sidsel Levin
			* Birgit Rimstad
			* [[Thor Sørheim]]
	* Erindring 1: Odd Ruud		* Erindring 1: Odd Ruud
	* Erindring 2: Bård Bunæs		* Erindring 2: Bård Bunæs

Steinar Bunæs: /* Dramatikk på Haldentoget */

2018-07-17T14:19:43Z

Dramatikk på Haldentoget

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jul. 2018 kl. 14:19
Linje 9:		Linje 9:
	[[22. oktober]] [[1942]] ble en flyktninggruppe på ti, hvorav ni var jøder, oppdaget av en grensepolitimann på toget til Halden. En av grenselosene som fulgte flyktningene, skjøt grensepolitimannen før han og to av jødene hoppet av toget. I avisene, som alle var nazifiserte, ble hendelsen slått stort opp, og jødene fikk skylden for drapet på grensepolitimannen. Dette var påskuddet de lokale tyske og norske myndighetene trengte for å sette i gang arrestasjonene av alle jødiske menn i Norge, mandag [[26. oktober]] [[1942]] .		[[22. oktober]] [[1942]] ble en flyktninggruppe på ti, hvorav ni var jøder, oppdaget av en grensepolitimann på toget til Halden. En av grenselosene som fulgte flyktningene, skjøt grensepolitimannen før han og to av jødene hoppet av toget. I avisene, som alle var nazifiserte, ble hendelsen slått stort opp, og jødene fikk skylden for drapet på grensepolitimannen. Dette var påskuddet de lokale tyske og norske myndighetene trengte for å sette i gang arrestasjonene av alle jødiske menn i Norge, mandag [[26. oktober]] [[1942]] .

	Feldmanns og alle andres dekning og flukt – de som hadde kontakter og mulighet for å få hjelp – ble en konsekvens av den hendelsen og oppslagene den forårsaket. Ekteparet Feldmann søkte tilflukt hos familien Davidsen noen dager før de tok bussen til Trøgstad der de hadde bekjente. Da de skulle føres over grensen til [[Sverige]] ble de tatt av dage av norske grenseloser og dumpet i et lite vann som het Skriktjern~~. Disse hendelsene utløste aksjonene mot de norske jødene~~. Saken ble først oppklart etter krigens slutt, grenselosene ble da frikjent av retten. Saken er nærmere omtalt i Sigurd Senjes bok «Ekko fra Skriktjern».		Feldmanns og alle andres dekning og flukt – de som hadde kontakter og mulighet for å få hjelp – ble en konsekvens av den hendelsen og oppslagene den forårsaket. Ekteparet Feldmann søkte tilflukt hos familien Davidsen noen dager før de tok bussen til Trøgstad der de hadde bekjente. Da de skulle føres over grensen til [[Sverige]] ble de tatt av dage av norske grenseloser og dumpet i et lite vann som het Skriktjern. Saken ble først oppklart etter krigens slutt, grenselosene ble da frikjent av retten. Saken er nærmere omtalt i Sigurd Senjes bok «Ekko fra Skriktjern».

	== Arrestasjon ==		== Arrestasjon ==

Steinar Bunæs: /* Kilder */ Tillegg HL-Senteret: Deportasjonen av de norske jødene.

2018-07-17T08:48:33Z

Kilder: Tillegg HL-Senteret: Deportasjonen av de norske jødene.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jul. 2018 kl. 08:48
Linje 55:		Linje 55:
	* Sigurd Senje: «Ekko fra Skriktjern». Pax forlag 1982.		* Sigurd Senje: «Ekko fra Skriktjern». Pax forlag 1982.
	* Kristian Ottosen: «I slik en natt. Historien om deportasjonen av jøder fra Norge». Aschehoug 1994.		* Kristian Ottosen: «I slik en natt. Historien om deportasjonen av jøder fra Norge». Aschehoug 1994.
			* HL-Senteret: Deportasjonen av de norske jødene.
	* Knut Sørheim: «Jødedeportasjonen – et dystert minne.» Strømmen Menighetsblad oktober 1994.		* Knut Sørheim: «Jødedeportasjonen – et dystert minne.» Strømmen Menighetsblad oktober 1994.
	* Erindring 1: Odd Ruud		* Erindring 1: Odd Ruud

Steinar Bunæs: Redigering.

2018-07-17T08:46:45Z

Redigering.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jul. 2018 kl. 08:46
Linje 4:		Linje 4:
	'''John Davidsen''' var en sju år gammel jødisk gutt som under krigen bodde sammen med sin familie på [[Strømmen]]. Han var født [[10. oktober]] [[1935]] og vokste opp i Guldalsgaten 8, senere kjent som Aunåshuset. Han begynte i august [[1942]] på [[Sagdalen skole]], klasse 1 A. Lærerinne og klasseforstander var frøken Joveig Fjeld, senere gift Opseth.		'''John Davidsen''' var en sju år gammel jødisk gutt som under krigen bodde sammen med sin familie på [[Strømmen]]. Han var født [[10. oktober]] [[1935]] og vokste opp i Guldalsgaten 8, senere kjent som Aunåshuset. Han begynte i august [[1942]] på [[Sagdalen skole]], klasse 1 A. Lærerinne og klasseforstander var frøken Joveig Fjeld, senere gift Opseth.

	Johns foreldre var Nina og Bernhard Davidsen. Bernhard Davidsen var født i [[~~Trondheim~~]] ~~– hans familie hadde bodd~~ i ~~Norge gjennom flere generasjoner.~~ [[Nina ~~Davidsen (1895–1942)\|Nina Davidsen~~]] ~~var ukrainsk jøde~~, hun kom ~~sammen med sin søster~~ og ~~svoger Feldmann~~ til ~~Norge rundt 1935~~. ~~Ekteparet Feldmann var barnløse~~, ~~mens Davidsens hadde seks barn~~. En av ~~Davidsensønnene,~~ Hermann~~, ble~~ adoptert av Feldmann~~. Under et rømningsforsøk ble en NS-politimann skutt~~, og Hermann ~~ble tatt~~.		Johns foreldre var Nina og Bernhard Davidsen. Bernhard Davidsen var født i [[Russland]] i [[1892]], hustruen Nina var født i [[1895]], også hun i Russland. De kom til Norge i [[1912]] og bodde noen år i [[Trondheim]] før de flyttet til Strømmen. De hadde barna Ruth, David, Hermann, Michael og John. John var det eneste av barna som var født i [[Skedsmo]]. Hermann var adoptert av Ninas søster, fru Feldmann, og hennes mann, og Hermann har fått sin minnestein i [[Oslo]].

	Ekteparet Feldmann søkte da tilflukt hos familien Davidsen noen dager før de tok bussen til Trøgstad der de hadde bekjente. Da de skulle føres over grensen til [[Sverige]] ble de tatt av dage av norske grenseloser og dumpet i et lite vann som het Skriktjern. Disse hendelsene utløste aksjonene mot de norske jødene. Saken ble først oppklart etter krigens slutt, grenselosene ble da frikjent av retten. Saken er nærmere omtalt i Sigurd Senjes bok «Ekko fra Skriktjern».		== Dramatikk på Haldentoget ==
			[[22. oktober]] [[1942]] ble en flyktninggruppe på ti, hvorav ni var jøder, oppdaget av en grensepolitimann på toget til Halden. En av grenselosene som fulgte flyktningene, skjøt grensepolitimannen før han og to av jødene hoppet av toget. I avisene, som alle var nazifiserte, ble hendelsen slått stort opp, og jødene fikk skylden for drapet på grensepolitimannen. Dette var påskuddet de lokale tyske og norske myndighetene trengte for å sette i gang arrestasjonene av alle jødiske menn i Norge, mandag [[26. oktober]] [[1942]] .

			Feldmanns og alle andres dekning og flukt – de som hadde kontakter og mulighet for å få hjelp – ble en konsekvens av den hendelsen og oppslagene den forårsaket. Ekteparet Feldmann søkte tilflukt hos familien Davidsen noen dager før de tok bussen til Trøgstad der de hadde bekjente. Da de skulle føres over grensen til [[Sverige]] ble de tatt av dage av norske grenseloser og dumpet i et lite vann som het Skriktjern. Disse hendelsene utløste aksjonene mot de norske jødene. Saken ble først oppklart etter krigens slutt, grenselosene ble da frikjent av retten. Saken er nærmere omtalt i Sigurd Senjes bok «Ekko fra Skriktjern».

	== Arrestasjon ==		== Arrestasjon ==
Linje 12:		Linje 15:

	== Transport med skip og tog til [[Auschwitz]] ==		== Transport med skip og tog til [[Auschwitz]] ==
	De ankom Stettin i [[Polen]] etter fire døgn i lasterommet på Donau. Underveis fikk de minimalt med mat, og i lasterommet hvor kvinner og barn var stuet sammen var det i tillegg en forferdelig stank av oppkast og avføring. Ved ankomst Stettin 30.~~11.~~1942 kl. 13.00 måtte alle komme seg raskt i land, for deretter å vente i snøvær fram til kl. 23.00. Da ble de ført om bord i godsvogner for så å bli fraktet til Auschwitz hvor de ankom 01.12.~~1942~~.		De ankom Stettin i Polen etter fire døgn i lasterommet på Donau. Underveis fikk de minimalt med mat, og i lasterommet hvor kvinner og barn var stuet sammen var det i tillegg en forferdelig stank av oppkast og avføring. Ved ankomst Stettin [[30. november]] [[1942]] kl. 13.00 måtte alle komme seg raskt i land, for deretter å vente i snøvær fram til kl. 23.00. Da ble de ført om bord i godsvogner for så å bli fraktet til Auschwitz hvor de ankom [[1. desember]] [[1942]].

			John døde i gasskammer sammen med sin mor og søster samme dag. Faren døde også samme dag, men siden han har fått fangenummer (79100) vet en ikke om han døde i gasskammer. De som ble ført direkte fra godsvogner til gasskammer fikk ikke nummer. Broren David fikk fangenummer 79093, han døde 17.02.1943. Michael døde i begynnelsen av 1943 etter slavearbeid, sult og mishandling.

	~~John~~ døde i ~~gasskammer sammen med sin mor og søster 01.12~~.[[~~1942~~]]~~. Faren døde samme dato~~, ~~men siden han har fått~~ fangenummer ~~(79100) vet en ikke om han døde i gasskammer. De som ble ført direkte fra godsvogner til gasskammer fikk ikke nummer. Broren David fikk fangenummer 79093, han døde 17.02.1943~~.		Den eldste broren, Hermann ble arrestert 26.10.1942, deportert 24.02.1943 med skipet Gotenland. Han døde i Auschwitz [[20. august]] [[1943]], fangenummer 105273.

	Den eldste broren, Hermann, var adoptert av sin tante Rakel og onkel Jacob Feldmann og bodde i [[Oslo]]. Hermann ble arrestert 26.10.1942, og deportert 24.02.1943 med skipet Gotenland. Han døde i Auschwitz 20.08.1943, fangenummer 105273.

	== Minner etter John ==		== Minner etter John ==
	John kom aldri mer tilbake til skolen, men han ble ikke glemt. Allerede i februar [[1946]] brakte Akershus Arbeiderblad denne meldingen:		John kom aldri mer tilbake til skolen, men han ble ikke glemt. Allerede i februar [[1946]] brakte [[Akershus Arbeiderblad]] denne meldingen:

	Savnet elev: «Skolens dag» ble avholdt ved Sagdalen skole onsdag. Skolebestyrer Sverre Rotnes ønsket velkommen, før man sang «Ja, vi elsker». Så fulgte underholdning med sang, musikk og opplesning av barna med assistanse fra lærerpersonalet. Fru Holmsen holdt et kåseri om lærerfronten og barnas front under krigen. Krigen har krevd sitt offer blant barna, John Davidsen, for det må anses som sikkert at han og hele hans familie er kommet av dage i en nazistisk redselsleir.		Savnet elev: «Skolens dag» ble avholdt ved [[Sagdalen skole]] onsdag. Skolebestyrer Sverre Rotnes ønsket velkommen, før man sang «Ja, vi elsker». Så fulgte underholdning med sang, musikk og opplesning av barna med assistanse fra lærerpersonalet. Fru Holmsen holdt et kåseri om lærerfronten og barnas front under krigen. Krigen har krevd sitt offer blant barna, John Davidsen, for det må anses som sikkert at han og hele hans familie er kommet av dage i en nazistisk redselsleir.

	I 1955, ti år etter at krigen var slutt, ble alle elevene på Sagdalen skole samlet på IOGT-losjen til en minnestund om John. Hver elev hadde med ti øre hjemmefra. Beløpet fra denne innsamlingen ble brukt til å lage en minneplakett om John. Plaketten henger fremdeles i inngangspartiet på Sagdalen skole.		I 1955, ti år etter at krigen var slutt, ble alle elevene på Sagdalen skole samlet på IOGT-losjen til en minnestund om John. Hver elev hadde med ti øre hjemmefra. Beløpet fra denne innsamlingen ble brukt til å lage en minneplakett om John. Plaketten henger fremdeles i inngangspartiet på Sagdalen skole.

Steinar Bunæs: /* Kilder */

2018-07-12T14:11:43Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2018 kl. 14:11
Linje 49:		Linje 49:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Sigurd ~~Senjes~~: «Ekko fra Skriktjern». Pax forlag 1982.		* Sigurd Senje: «Ekko fra Skriktjern». Pax forlag 1982.
	* Kristian Ottosen: «I slik en natt. Historien om deportasjonen av jøder fra Norge». Aschehoug 1994.		* Kristian Ottosen: «I slik en natt. Historien om deportasjonen av jøder fra Norge». Aschehoug 1994.
	* Knut Sørheim: «Jødedeportasjonen – et dystert minne.» Strømmen Menighetsblad oktober 1994.		* Knut Sørheim: «Jødedeportasjonen – et dystert minne.» Strømmen Menighetsblad oktober 1994.

Cnyborg på 11. jul. 2018 kl. 08:36

2018-07-11T08:36:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2018 kl. 08:36
Linje 55:		Linje 55:
	* Erindring 2: Bård Bunæs		* Erindring 2: Bård Bunæs
	* Stefferud, Alf og [[Steinar Bunæs\|Bunæs, Steinar]]: Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene. [[Sagelvas Venner]] og [[Strømmen Vel]]. Strømmen 2008. 252 s. ISBN 978-82-997416-2-0		* Stefferud, Alf og [[Steinar Bunæs\|Bunæs, Steinar]]: Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene. [[Sagelvas Venner]] og [[Strømmen Vel]]. Strømmen 2008. 252 s. ISBN 978-82-997416-2-0

			{{DEFAULTSORT:Davidsen, John Charles}}
			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Holocaustofre]]
			[[Kategori:Skedsmo kommune]]
			[[Kategori:Fødsler i 1935]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1942]]
			{{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2020 kl. 06:57
Linje 41:		Linje 41:

	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths=250 heights=250>
	Snublesteiner Strømmen2.jpeg\|Snublesteiner nedlagt ved inngangen fra Skolegata til Sagdalen skole (i bakgrunnen) på Strømmen 02.06.2015.		Snublesteiner Strømmen2.jpeg\|Snublesteiner nedlagt ved inngangen fra Skolegata til Sagdalen skole (i bakgrunnen) på Strømmen 02.06.2015. Foto: Steinar Bunæs.
	Snublesteiner Strømmen1.jpeg\|Snublesteiner nedlagt ved inngangen fra Skolegata 7 til Sagdalen skole på Strømmen 02.06.2015.		Snublesteiner Strømmen1.jpeg\|Snublesteiner nedlagt ved inngangen fra Skolegata 7 til Sagdalen skole på Strømmen 02.06.2015. Foto: Steinar Bunæs.
	VelNytt 3-2015 John Davidsen 1.jpg\|Om John_Davidsen og snublesteinsnedleggelsen 02.06.2015 i VelNytt nr 3-2015.		VelNytt 3-2015 John Davidsen 1.jpg\|Om John_Davidsen og snublesteinsnedleggelsen 02.06.2015 i VelNytt nr 3-2015.
	VelNytt 3-2015 John Davidsen 2.jpg\|Om John_Davidsen og snublesteinsnedleggelsen 02.06.2015 i VelNytt nr 3-2015.		VelNytt 3-2015 John Davidsen 2.jpg\|Om John_Davidsen og snublesteinsnedleggelsen 02.06.2015 i VelNytt nr 3-2015.