John Willem Gran - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 28. nov. 2024 kl. 19:33

2024-11-28T19:33:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2024 kl. 19:33
Linje 10:		Linje 10:
	Årene i Roma hadde også ført til en religiøs omvendelse. Da han kom til Roma, var han selverklært ateist, men året etter, i 1941, ble han opptatt i [[den katolske kirke]] under en seremoni i selveste Peterskirken. Gran har i sin selvbiografi beskrevet mye av sine følelser omkring dette. Mens han arbeida med film i åra etter krigen begynte han å føle at han hadde et kall til å bli prest og til å gå i kloster.		Årene i Roma hadde også ført til en religiøs omvendelse. Da han kom til Roma, var han selverklært ateist, men året etter, i 1941, ble han opptatt i [[den katolske kirke]] under en seremoni i selveste Peterskirken. Gran har i sin selvbiografi beskrevet mye av sine følelser omkring dette. Mens han arbeida med film i åra etter krigen begynte han å føle at han hadde et kall til å bli prest og til å gå i kloster.

	I november 1949 trådte Gran inn i [[cistercienserordenen]], i ordenens abbedi på Caldey Island utafor Wales. Det tilhører greina av ordenen som er kjent som ''trappister'', som regnes som den strengeste greina. Der fikk han presteutdanning, samtidig som han jobba som mekaniker, organist og foreleser i klosteret. I 1957 ble han prestevia i klosterkirken. I årene 1959–1960 studerte han teologi i Roma, og i 1960 tok han en licentiatgrad på avhandlinga ''The Western Text of the New Testament''. Han var fra 1960 til 1963 ordenens økonomiske administrator ved hovedsetet i Roma. Han fikk også med seg starten på andre Vatikankonsil, den katolske kirkes store reformkonsil i 1960-åra.		I november 1949 trådte Gran inn i [[cistercienserordenen]], i ordenens abbedi på Caldey Island utafor Wales. Det tilhører greina av ordenen som er kjent som ''trappister'', som regnes som den strengeste greina. Der fikk han presteutdanning, samtidig som han jobba som mekaniker, organist og foreleser i klosteret. I 1957 ble han [[Ordinasjon\|prestevia]] i klosterkirken. I årene 1959–1960 studerte han teologi i Roma, og i 1960 tok han en licentiatgrad på avhandlinga ''The Western Text of the New Testament''. Han var fra 1960 til 1963 ordenens økonomiske administrator ved hovedsetet i Roma. Han fikk også med seg starten på andre Vatikankonsil, den katolske kirkes store reformkonsil i 1960-åra.

	I desember 1962 utnevnt pave Johannes XXIII ham til hjelpebiskop i Oslo. Dette følte Gran seg ikke skikka til, og han ba om å få slippe. Slik gikk det ikke, og han ble utnevnt til [[koadjutorbiskop]] med etterfølgelsesrett i Oslo og til [[titularbiskop]] av Rafia den 27. desember 1962. Den 24. mars 1963 ble han bispevia i Oslo. Fram til 13. desember 1964 var han hjelpebiskop under [[Jacob Mangers]], og deretter tok han over roret.		I desember 1962 utnevnt pave Johannes XXIII ham til hjelpebiskop i Oslo. Dette følte Gran seg ikke skikka til, og han ba om å få slippe. Slik gikk det ikke, og han ble utnevnt til [[koadjutorbiskop]] med etterfølgelsesrett i Oslo og til [[titularbiskop]] av Rafia den 27. desember 1962. Den 24. mars 1963 ble han bispevia i Oslo. Fram til 13. desember 1964 var han hjelpebiskop under [[Jacob Mangers]], og deretter tok han over roret.

PaulVIF på 5. nov. 2024 kl. 09:12

2024-11-05T09:12:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2024 kl. 09:12
Linje 12:		Linje 12:
	I november 1949 trådte Gran inn i [[cistercienserordenen]], i ordenens abbedi på Caldey Island utafor Wales. Det tilhører greina av ordenen som er kjent som ''trappister'', som regnes som den strengeste greina. Der fikk han presteutdanning, samtidig som han jobba som mekaniker, organist og foreleser i klosteret. I 1957 ble han prestevia i klosterkirken. I årene 1959–1960 studerte han teologi i Roma, og i 1960 tok han en licentiatgrad på avhandlinga ''The Western Text of the New Testament''. Han var fra 1960 til 1963 ordenens økonomiske administrator ved hovedsetet i Roma. Han fikk også med seg starten på andre Vatikankonsil, den katolske kirkes store reformkonsil i 1960-åra.		I november 1949 trådte Gran inn i [[cistercienserordenen]], i ordenens abbedi på Caldey Island utafor Wales. Det tilhører greina av ordenen som er kjent som ''trappister'', som regnes som den strengeste greina. Der fikk han presteutdanning, samtidig som han jobba som mekaniker, organist og foreleser i klosteret. I 1957 ble han prestevia i klosterkirken. I årene 1959–1960 studerte han teologi i Roma, og i 1960 tok han en licentiatgrad på avhandlinga ''The Western Text of the New Testament''. Han var fra 1960 til 1963 ordenens økonomiske administrator ved hovedsetet i Roma. Han fikk også med seg starten på andre Vatikankonsil, den katolske kirkes store reformkonsil i 1960-åra.

	I desember 1962 utnevnt pave Johannes XXIII ham til hjelpebiskop i Oslo. Dette følte Gran seg ikke skikka til, og han ba om å få slippe. Slik gikk det ikke, og han ble utnevnt til ~~koadjutor-biskop~~ med etterfølgelsesrett i Oslo og til [[titularbiskop]] av Rafia den 27. desember 1962. Den 24. mars 1963 ble han bispevia i Oslo. Fram til 13. desember 1964 var han hjelpebiskop under [[Jacob Mangers]], og deretter tok han over roret.		I desember 1962 utnevnt pave Johannes XXIII ham til hjelpebiskop i Oslo. Dette følte Gran seg ikke skikka til, og han ba om å få slippe. Slik gikk det ikke, og han ble utnevnt til [[koadjutorbiskop]] med etterfølgelsesrett i Oslo og til [[titularbiskop]] av Rafia den 27. desember 1962. Den 24. mars 1963 ble han bispevia i Oslo. Fram til 13. desember 1964 var han hjelpebiskop under [[Jacob Mangers]], og deretter tok han over roret.

	Som biskop ble han involvert i andre Vatikankonsil fra 1963 til 1965. Dette var en avgjørende fase for reformarbeidet. Gran var tilhenger av religionsfrihet og økumenisk arbeid, og han fikk verv i Sekretariatet for kristen enhet fra 1963 til 1970 og i Sekretariatet for ikke-troende fra 1965 til 1978. Disse sekretariatene var organer for samtale mellom den katolske kirke og henholdsvis ikke-katolske kristne og ikke-troende. Fra 1978 til 1986 var han formann for [[Nordisk katolske bispekonferanse]].		Som biskop ble han involvert i andre Vatikankonsil fra 1963 til 1965. Dette var en avgjørende fase for reformarbeidet. Gran var tilhenger av religionsfrihet og økumenisk arbeid, og han fikk verv i Sekretariatet for kristen enhet fra 1963 til 1970 og i Sekretariatet for ikke-troende fra 1965 til 1978. Disse sekretariatene var organer for samtale mellom den katolske kirke og henholdsvis ikke-katolske kristne og ikke-troende. Fra 1978 til 1986 var han formann for [[Nordisk katolske bispekonferanse]].

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:30:34Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:30
Linje 28:		Linje 28:
	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

	* Gran, John Willem: ''Av en katolsk biskops erindringer. [1] : En hånd på min skulder''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1995. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2008030300126}}.		* Gran, John Willem: ''Av en katolsk biskops erindringer. [1] : En hånd på min skulder''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1995. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008030300126}}.
	* Gran, John Willem: ''Av en katolsk biskops erindringer. Bd. 2 : Terskelen''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1997. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2010062808049}}		* Gran, John Willem: ''Av en katolsk biskops erindringer. Bd. 2 : Terskelen''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1997. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010062808049}}
	* [http://www.katolsk.no/biografier/innenriks/jwgran John Willem Gran] på Den katolske kirkes nettsider.		* [http://www.katolsk.no/biografier/innenriks/jwgran John Willem Gran] på Den katolske kirkes nettsider.
	* [[Lars Roar Langslet\|Langslet, Lars Roar]]: [https://nbl.snl.no/John_Willem_Gran John Willem Gran] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* [[Lars Roar Langslet\|Langslet, Lars Roar]]: [https://nbl.snl.no/John_Willem_Gran John Willem Gran] i ''Norsk biografisk leksikon''.

Niillas4 på 27. feb. 2024 kl. 01:02

2024-02-27T01:02:43Z

Cnyborg på 10. aug. 2023 kl. 11:57

2023-08-10T11:57:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2023 kl. 11:57
Linje 12:		Linje 12:
	I november 1949 trådte Gran inn i [[cistercienserordenen]], i ordenens abbedi på Caldey Island utafor Wales. Det tilhører greina av ordenen som er kjent som ''trappister'', som regnes som den strengeste greina. Der fikk han presteutdanning, samtidig som han jobba som mekaniker, organist og foreleser i klosteret. I 1957 ble han prestevia i klosterkirken. I årene 1959–1960 studerte han teologi i Roma, og i 1960 tok han en licentiatgrad på avhandlinga ''The Western Text of the New Testament''. Han var fra 1960 til 1963 ordenens økonomiske administrator ved hovedsetet i Roma. Han fikk også med seg starten på andre Vatikankonsil, den katolske kirkes store reformkonsil i 1960-åra.		I november 1949 trådte Gran inn i [[cistercienserordenen]], i ordenens abbedi på Caldey Island utafor Wales. Det tilhører greina av ordenen som er kjent som ''trappister'', som regnes som den strengeste greina. Der fikk han presteutdanning, samtidig som han jobba som mekaniker, organist og foreleser i klosteret. I 1957 ble han prestevia i klosterkirken. I årene 1959–1960 studerte han teologi i Roma, og i 1960 tok han en licentiatgrad på avhandlinga ''The Western Text of the New Testament''. Han var fra 1960 til 1963 ordenens økonomiske administrator ved hovedsetet i Roma. Han fikk også med seg starten på andre Vatikankonsil, den katolske kirkes store reformkonsil i 1960-åra.

	I desember 1962 utnevnt pave Johannes XXIII ham til hjelpebiskop i Oslo. Dette følte Gran seg ikke skikka til, og han ba om å få slippe. Slik gikk det ikke, og han ble utnevnt til koadjutor-biskop med etterfølgelsesrett i Oslo og til titularbiskop av Rafia den 27. desember 1962. Den 24. mars 1963 ble han bispevia i Oslo. Fram til 13. desember 1964 var han hjelpebiskop under [[Jacob Mangers]], og deretter tok han over roret.		I desember 1962 utnevnt pave Johannes XXIII ham til hjelpebiskop i Oslo. Dette følte Gran seg ikke skikka til, og han ba om å få slippe. Slik gikk det ikke, og han ble utnevnt til koadjutor-biskop med etterfølgelsesrett i Oslo og til [[titularbiskop]] av Rafia den 27. desember 1962. Den 24. mars 1963 ble han bispevia i Oslo. Fram til 13. desember 1964 var han hjelpebiskop under [[Jacob Mangers]], og deretter tok han over roret.

	Som biskop ble han involvert i andre Vatikankonsil fra 1963 til 1965. Dette var en avgjørende fase for reformarbeidet. Gran var tilhenger av religionsfrihet og økumenisk arbeid, og han fikk verv i Sekretariatet for kristen enhet fra 1963 til 1970 og i Sekretariatet for ikke-troende fra 1965 til 1978. Disse sekretariatene var organer for samtale mellom den katolske kirke og henholdsvis ikke-katolske kristne og ikke-troende. Fra 1978 til 1986 var han formann for [[Nordisk katolske bispekonferanse]].		Som biskop ble han involvert i andre Vatikankonsil fra 1963 til 1965. Dette var en avgjørende fase for reformarbeidet. Gran var tilhenger av religionsfrihet og økumenisk arbeid, og han fikk verv i Sekretariatet for kristen enhet fra 1963 til 1970 og i Sekretariatet for ikke-troende fra 1965 til 1978. Disse sekretariatene var organer for samtale mellom den katolske kirke og henholdsvis ikke-katolske kristne og ikke-troende. Fra 1978 til 1986 var han formann for [[Nordisk katolske bispekonferanse]].

Cnyborg på 10. aug. 2023 kl. 11:56

2023-08-10T11:56:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2023 kl. 11:56
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[John Willem Gran]]''' [[O.C.S.O.]] (født [[5. april]] [[1920]] i [[Bergen]], død [[20. mars]] [[2008]] i Paris) var [[biskop]] av [[Oslo katolske bispedømme]] fra 1964 til 1983. Før han kom dit hadde han vær opera- og filmkunstner, offiser og munk.		'''[[John Willem Gran]]''' [[O.C.S.O.]] (født [[5. april]] [[1920]] i [[Bergen]], død [[20. mars]] [[2008]] i Paris) var [[biskop]] av [[Oslo katolske bispedømme]] fra 1964 til 1983. Før han kom dit hadde han vær opera- og filmkunstner, offiser og munk.

	Han var sønn av skipsmegler [[Johan Gran (1892–1971)\|Johan Gran]] (1892–1971) og [[Bolette Frederikke Gran (1897–1961)\|Bolette Frederikke Gran]] (1897–1961). ~~Hans opprinnelige navn var Wilhelm Nicolaysen Gran; John Willem er navnet han tok i kloster.~~		Han var sønn av skipsmegler [[Johan Gran (1892–1971)\|Johan Gran]] (1892–1971) og [[Bolette Frederikke Gran (1897–1961)\|Bolette Frederikke Gran]] (1897–1961).

	Sin oppvekst hadde han i et velstående hjem i [[Allégaten (Bergen)\|Allégaten]] i Bergen. Familien var ikke kirkegjengere, så hans omvendelse ligger senere i livet. Gran gikk på skole i Bergen, og fortsatte utdanninga på [[Lillehammer]] og i [[Oslo]]. I 1936 reiste han så til [[Storbritannia]] for å studere operaregi. Han studerte så i München i 1937–1938, og i Roma fra 1940. da krigen brøt ut ble han sittende fast i Roma, og der ble han helt til allierte styrker nådde byen i 1944. Han knytta seg da til de allierte styrkene, og kom seg så til Storbritannia der han gikk inn i de norske styrkene. Han fikk opplæring i etterretningsarbeid, og ble tilknytta [[Forsvarets Overkommando]] i [[London]]. Kort tid etter [[frigjøringa 1945\|frigjøringa]] ble han sendt til [[Tromsø]], og deretter videre til Oslo. Han var liaisonoffiser på [[Akershus festning]] ut 1945.		Sin oppvekst hadde han i et velstående hjem i [[Allégaten (Bergen)\|Allégaten]] i Bergen. Familien var ikke kirkegjengere, så hans omvendelse ligger senere i livet. Gran gikk på skole i Bergen, og fortsatte utdanninga på [[Lillehammer]] og i [[Oslo]]. I 1936 reiste han så til [[Storbritannia]] for å studere operaregi. Han studerte så i München i 1937–1938, og i Roma fra 1940. da krigen brøt ut ble han sittende fast i Roma, og der ble han helt til allierte styrker nådde byen i 1944. Han knytta seg da til de allierte styrkene, og kom seg så til Storbritannia der han gikk inn i de norske styrkene. Han fikk opplæring i etterretningsarbeid, og ble tilknytta [[Forsvarets Overkommando]] i [[London]]. Kort tid etter [[frigjøringa 1945\|frigjøringa]] ble han sendt til [[Tromsø]], og deretter videre til Oslo. Han var liaisonoffiser på [[Akershus festning]] ut 1945.

Cnyborg på 10. aug. 2023 kl. 11:55

2023-08-10T11:55:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2023 kl. 11:55
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[John Willem Gran]]''' [[O.C.S.O.]] (født [[5. april]] [[1920]] i [[Bergen]], død [[20. mars]] [[2008]] i Paris) var [[biskop]] av [[Oslo katolske bispedømme]] fra 1964 til 1983. Før han kom dit hadde han vær opera- og filmkunstner, offiser og munk.		'''[[John Willem Gran]]''' [[O.C.S.O.]] (født [[5. april]] [[1920]] i [[Bergen]], død [[20. mars]] [[2008]] i Paris) var [[biskop]] av [[Oslo katolske bispedømme]] fra 1964 til 1983. Før han kom dit hadde han vær opera- og filmkunstner, offiser og munk.

	Han var sønn av skipsmegler [[Johan Gran (1892–1971)\|Johan Gran]] (1892–1971) og [[Bolette Frederikke Gran (1897–1961)\|Bolette Frederikke Gran]] (1897–1961).		Han var sønn av skipsmegler [[Johan Gran (1892–1971)\|Johan Gran]] (1892–1971) og [[Bolette Frederikke Gran (1897–1961)\|Bolette Frederikke Gran]] (1897–1961). Hans opprinnelige navn var Wilhelm Nicolaysen Gran; John Willem er navnet han tok i kloster.

	Sin oppvekst hadde han i et velstående hjem i [[Allégaten (Bergen)\|Allégaten]] i Bergen. Familien var ikke kirkegjengere, så hans omvendelse ligger senere i livet. Gran gikk på skole i Bergen, og fortsatte utdanninga på [[Lillehammer]] og i [[Oslo]]. I 1936 reiste han så til [[Storbritannia]] for å studere operaregi. Han studerte så i München i 1937–1938, og i Roma fra 1940. da krigen brøt ut ble han sittende fast i Roma, og der ble han helt til allierte styrker nådde byen i 1944. Han knytta seg da til de allierte styrkene, og kom seg så til Storbritannia der han gikk inn i de norske styrkene. Han fikk opplæring i etterretningsarbeid, og ble tilknytta [[Forsvarets Overkommando]] i [[London]]. Kort tid etter [[frigjøringa 1945\|frigjøringa]] ble han sendt til [[Tromsø]], og deretter videre til Oslo. Han var liaisonoffiser på [[Akershus festning]] ut 1945.		Sin oppvekst hadde han i et velstående hjem i [[Allégaten (Bergen)\|Allégaten]] i Bergen. Familien var ikke kirkegjengere, så hans omvendelse ligger senere i livet. Gran gikk på skole i Bergen, og fortsatte utdanninga på [[Lillehammer]] og i [[Oslo]]. I 1936 reiste han så til [[Storbritannia]] for å studere operaregi. Han studerte så i München i 1937–1938, og i Roma fra 1940. da krigen brøt ut ble han sittende fast i Roma, og der ble han helt til allierte styrker nådde byen i 1944. Han knytta seg da til de allierte styrkene, og kom seg så til Storbritannia der han gikk inn i de norske styrkene. Han fikk opplæring i etterretningsarbeid, og ble tilknytta [[Forsvarets Overkommando]] i [[London]]. Kort tid etter [[frigjøringa 1945\|frigjøringa]] ble han sendt til [[Tromsø]], og deretter videre til Oslo. Han var liaisonoffiser på [[Akershus festning]] ut 1945.
Linje 26:		Linje 26:
	Etter at han fratrådte bodde han store deler av året på Korsika. Han døde på [[skjærtorsdag]] 2008 i Paris. Gran er gravlagt på [[Møllendal kirkegård]] i Bergen.		Etter at han fratrådte bodde han store deler av året på Korsika. Han døde på [[skjærtorsdag]] 2008 i Paris. Gran er gravlagt på [[Møllendal kirkegård]] i Bergen.

	==Litteratur==		==Litteratur og kilder==

	* Gran, John Willem: ''Av en katolsk biskops erindringer. [1] : En hånd på min skulder''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1995. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008030300126}}.		* Gran, John Willem: ''Av en katolsk biskops erindringer. [1] : En hånd på min skulder''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1995. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008030300126}}.
Linje 32:		Linje 32:
	* [http://www.katolsk.no/biografier/innenriks/jwgran John Willem Gran] på Den katolske kirkes nettsider.		* [http://www.katolsk.no/biografier/innenriks/jwgran John Willem Gran] på Den katolske kirkes nettsider.
	* [[Lars Roar Langslet\|Langslet, Lars Roar]]: [https://nbl.snl.no/John_Willem_Gran John Willem Gran] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* [[Lars Roar Langslet\|Langslet, Lars Roar]]: [https://nbl.snl.no/John_Willem_Gran John Willem Gran] i ''Norsk biografisk leksikon''.
			* {{Hbr1-1\|pd00000018958408\|John Willem Gran}}.

	{{DEFAULTSORT:Gran, John Willem}}		{{DEFAULTSORT:Gran, John Willem}}

PaulVIF på 19. jun. 2022 kl. 08:50

2022-06-19T08:50:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2022 kl. 08:50
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|John Willem Gran.jpg\|John Willem Gran i forbindelse med bispeutnevnelsen.\|[[Den katolske kirke]]\|1962}}
	'''[[John Willem Gran]]''' [[O.C.S.O.]] (født [[5. april]] [[1920]] i [[Bergen]], død [[20. mars]] [[2008]] i Paris) var [[biskop]] av [[Oslo katolske bispedømme]] fra 1964 til 1983. Før han kom dit hadde han vær opera- og filmkunstner, offiser og munk.		'''[[John Willem Gran]]''' [[O.C.S.O.]] (født [[5. april]] [[1920]] i [[Bergen]], død [[20. mars]] [[2008]] i Paris) var [[biskop]] av [[Oslo katolske bispedømme]] fra 1964 til 1983. Før han kom dit hadde han vær opera- og filmkunstner, offiser og munk.

Olve Utne: {{bm}}

2020-05-12T21:07:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2020 kl. 21:07
Linje 42:		Linje 42:
	[[Kategori:Fødsler i 1920]]		[[Kategori:Fødsler i 1920]]
	[[Kategori:Dødsfall i 2008]]		[[Kategori:Dødsfall i 2008]]
			{{bm}}

PaulVIF på 2. jun. 2019 kl. 07:47

2019-06-02T07:47:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2019 kl. 07:47
Linje 36:		Linje 36:
	[[Kategori:Biskoper]]		[[Kategori:Biskoper]]
	[[Kategori:Oslo katolske bispedømme]]		[[Kategori:Oslo katolske bispedømme]]
			[[Kategori:St. Olavs Orden]]
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2024 kl. 01:02
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|John Willem Gran.jpg\|John Willem Gran i forbindelse med bispeutnevnelsen.\|[[Den katolske kirke]]\|1962}}		{{thumb\|John Willem Gran.jpg\|John Willem Gran i forbindelse med bispeutnevnelsen.\|[[Den katolske kirke]]\|1962}}
	'''[[John Willem Gran]]''' [[O.C.S.O.]] (født [[5. april]] [[1920]] i [[Bergen]], død [[20. mars]] [[2008]] i Paris) var [[biskop]] av [[Oslo katolske bispedømme]] fra 1964 til 1983. Før han kom dit hadde han ~~vær~~ opera- og filmkunstner, offiser og munk.		'''[[John Willem Gran]]''' [[O.C.S.O.]] (født [[5. april]] [[1920]] i [[Bergen]], død [[20. mars]] [[2008]] i Paris) var [[biskop]] av [[Oslo katolske bispedømme]] fra 1964 til 1983. Før han kom dit, hadde han vært opera- og filmkunstner, offiser og munk.

	Han var sønn av skipsmegler [[Johan Gran (1892–1971)\|Johan Gran]] (1892–1971) og [[Bolette Frederikke Gran (1897–1961)\|Bolette Frederikke Gran]] (1897–1961).		Han var sønn av skipsmegler [[Johan Gran (1892–1971)\|Johan Gran]] (1892–1971) og [[Bolette Frederikke Gran (1897–1961)\|Bolette Frederikke Gran]] (1897–1961).

	Sin oppvekst hadde han i et velstående hjem i [[Allégaten (Bergen)\|Allégaten]] i Bergen. Familien var ikke kirkegjengere, så hans omvendelse ligger senere i livet. Gran gikk på skole i Bergen, og fortsatte utdanninga på [[Lillehammer]] og i [[Oslo]]. I 1936 reiste han så til [[Storbritannia]] for å studere operaregi. Han studerte så i München i 1937–1938, og i Roma fra 1940. da krigen brøt ut ble han sittende fast i Roma, og der ble han helt til allierte styrker nådde byen i 1944. Han knytta seg da til de allierte styrkene, og kom seg så til Storbritannia der han gikk inn i de norske styrkene. Han fikk opplæring i etterretningsarbeid, og ble tilknytta [[Forsvarets Overkommando]] i [[London]]. Kort tid etter [[frigjøringa 1945\|frigjøringa]] ble han sendt til [[Tromsø]], og deretter videre til Oslo. Han var liaisonoffiser på [[Akershus festning]] ut 1945.		Sin oppvekst hadde han i et velstående hjem i [[Allégaten (Bergen)\|Allégaten]] i Bergen. Familien var ikke kirkegjengere, så hans omvendelse ligger senere i livet. Gran gikk på skole i Bergen og fortsatte utdanninga på [[Lillehammer]] og i [[Oslo]]. I 1936 reiste han så til [[Storbritannia]] for å studere operaregi. Han studerte så i München i 1937–1938 og i Roma fra 1940. Da krigen brøt ut, ble han sittende fast i Roma, og der ble han helt til allierte styrker nådde byen i 1944. Han knytta seg da til de allierte styrkene, og kom seg så til Storbritannia der han gikk inn i de norske styrkene. Han fikk opplæring i etterretningsarbeid, og ble tilknytta [[Forsvarets Overkommando]] i [[London]]. Kort tid etter [[frigjøringa 1945\|frigjøringa]] ble han sendt til [[Tromsø]] og deretter videre til Oslo. Han var liaisonoffiser på [[Akershus festning]] ut 1945.

	I krigsårene hadde han begynt å bli mer interessert i film enn opera. Han var regiassistent for [[Titus Vibe-Müller]]s film ''Kampen om tungvannet'' fra 1947. Han fikk også tatt opp igjen utdannelsen, og i 1949 tok han [[examen artium]] som privatist.		I krigsårene hadde han begynt å bli mer interessert i film enn opera. Han var regiassistent for [[Titus Vibe-Müller]]s film ''Kampen om tungvannet'' fra 1947. Han fikk også tatt opp igjen utdannelsen, og i 1949 tok han [[examen artium]] som privatist.

	Årene i Roma hadde også ført til en religiøs omvendelse. Da han kom til Roma var han selverklært ateist, men året etter, i 1941, ble han opptatt i [[den katolske kirke]] under en seremoni i selveste Peterskirken. Gran har i sin selvbiografi beskrevet mye av sine følelser omkring dette. Mens han arbeida med film i åra etter krigen begynte han å føle at han hadde et kall til å bli prest og til å gå i kloster.		Årene i Roma hadde også ført til en religiøs omvendelse. Da han kom til Roma, var han selverklært ateist, men året etter, i 1941, ble han opptatt i [[den katolske kirke]] under en seremoni i selveste Peterskirken. Gran har i sin selvbiografi beskrevet mye av sine følelser omkring dette. Mens han arbeida med film i åra etter krigen begynte han å føle at han hadde et kall til å bli prest og til å gå i kloster.

	I november 1949 trådte Gran inn i [[cistercienserordenen]], i ordenens abbedi på Caldey Island utafor Wales. Det tilhører greina av ordenen som er kjent som ''trappister'', som regnes som den strengeste greina. Der fikk han presteutdanning, samtidig som han jobba som mekaniker, organist og foreleser i klosteret. I 1957 ble han prestevia i klosterkirken. I årene 1959–1960 studerte han teologi i Roma, og i 1960 tok han en licentiatgrad på avhandlinga ''The Western Text of the New Testament''. Han var fra 1960 til 1963 ordenens økonomiske administrator ved hovedsetet i Roma. Han fikk også med seg starten på andre Vatikankonsil, den katolske kirkes store reformkonsil i 1960-åra.		I november 1949 trådte Gran inn i [[cistercienserordenen]], i ordenens abbedi på Caldey Island utafor Wales. Det tilhører greina av ordenen som er kjent som ''trappister'', som regnes som den strengeste greina. Der fikk han presteutdanning, samtidig som han jobba som mekaniker, organist og foreleser i klosteret. I 1957 ble han prestevia i klosterkirken. I årene 1959–1960 studerte han teologi i Roma, og i 1960 tok han en licentiatgrad på avhandlinga ''The Western Text of the New Testament''. Han var fra 1960 til 1963 ordenens økonomiske administrator ved hovedsetet i Roma. Han fikk også med seg starten på andre Vatikankonsil, den katolske kirkes store reformkonsil i 1960-åra.
Linje 16:		Linje 16:
	Som biskop ble han involvert i andre Vatikankonsil fra 1963 til 1965. Dette var en avgjørende fase for reformarbeidet. Gran var tilhenger av religionsfrihet og økumenisk arbeid, og han fikk verv i Sekretariatet for kristen enhet fra 1963 til 1970 og i Sekretariatet for ikke-troende fra 1965 til 1978. Disse sekretariatene var organer for samtale mellom den katolske kirke og henholdsvis ikke-katolske kristne og ikke-troende. Fra 1978 til 1986 var han formann for [[Nordisk katolske bispekonferanse]].		Som biskop ble han involvert i andre Vatikankonsil fra 1963 til 1965. Dette var en avgjørende fase for reformarbeidet. Gran var tilhenger av religionsfrihet og økumenisk arbeid, og han fikk verv i Sekretariatet for kristen enhet fra 1963 til 1970 og i Sekretariatet for ikke-troende fra 1965 til 1978. Disse sekretariatene var organer for samtale mellom den katolske kirke og henholdsvis ikke-katolske kristne og ikke-troende. Fra 1978 til 1986 var han formann for [[Nordisk katolske bispekonferanse]].

	Reformprosessen som kom som følge av konsilet var krevende for kirken. Blant annet gikk man over fra latin til lokalspråk i [[Messe (katolsk)\|messene]], og det ble åpna for langt større deltagelse fra lekfolk i kirkens styre. Gran sørga for å få oversatt flere sentrale konsildokumenter til norsk, og brukte alle sine diplomatiske evner for å skape forsoning når han la fram disse. Han ~~srøge~~ også for å få reist eller modernisert flere kirker, og han satte ~~igang~~ et omfattende arbeid for ungdom og lekfolk. Konferansesenteret [[Mariaholm kurs- og konferansesenter\|Mariaholm]] i [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]] ble åpna i 1969, og dette ble et viktig sted for arbeid med fornyelse.		Reformprosessen som kom som følge av konsilet, var krevende for kirken. Blant annet gikk man over fra latin til lokalspråk i [[Messe (katolsk)\|messene]], og det ble åpna for langt større deltagelse fra lekfolk i kirkens styre. Gran sørga for å få oversatt flere sentrale konsildokumenter til norsk, og brukte alle sine diplomatiske evner for å skape forsoning når han la fram disse. Han sørga også for å få reist eller modernisert flere kirker, og han satte i gang et omfattende arbeid for ungdom og lekfolk. Konferansesenteret [[Mariaholm kurs- og konferansesenter\|Mariaholm]] i [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]] ble åpna i 1969, og dette ble et viktig sted for arbeid med fornyelse.

	Da Gran ble biskop i 1963 var det omkring 7000 katolikker i Oslo katolske bispedømme. Antallet ble nær fordobla i hans tid som biskop, først og fremst fordi det kom flyktninger fra blant annet [[Vietnam]] og [[Chile]], og arbeidsinnvandrere fra kontinentet og [[Filippinene]]. Gran var dyktig til å balansere de forskjellige gruppene og deres meninger, og klarte å lose kirken gjennom en kritisk tid med både stor vekst og omfattende reformer uten at det oppsto større konflikter.		Da Gran ble biskop i 1963, var det omkring 7000 katolikker i Oslo katolske bispedømme. Antallet ble nær fordobla i hans tid som biskop, først og fremst fordi det kom flyktninger fra blant annet [[Vietnam]] og [[Chile]], og arbeidsinnvandrere fra kontinentet og [[Filippinene]]. Gran var dyktig til å balansere de forskjellige gruppene og deres meninger, og klarte å lose kirken gjennom en kritisk tid med både stor vekst og omfattende reformer uten at det oppsto større konflikter.

	Høsten 1983 fikk han etter eget ønske tillatelse fra paven til å fratre som biskop. Han ble avløst av [[Gerhard Schwenzer]]. Han fortsatte arbeidet for bispekonferansen, og han var blant annet hovedredaktør for historieverket ''Den katolske kirke i Norge'', som ble utgitt i 1993 Han skrev også to memoarbøker der han forteller om livet før han ble biskop. ''En hånd på min skulder'' kom ut i 1995, og ''Terskelen'' kom i 1997. Det første bindet dekker perioden fra barndommen i Bergen til inntredenen på Caldey Island, mens det andre dekker tida fram til han ble biskop av Oslo. Hans siste bok, ''Det annet Vatikankonsil - Oppbrudd og fornyelse'', ble utgitt posthumt i 2011. Han utga også flere andre bøker gjennom sin tid som biskop.		Høsten 1983 fikk han etter eget ønske tillatelse fra paven til å fratre som biskop. Han ble avløst av [[Gerhard Schwenzer]]. Han fortsatte arbeidet for bispekonferansen, og han var blant annet hovedredaktør for historieverket ''Den katolske kirke i Norge'', som ble utgitt i 1993. Han skrev også to memoarbøker der han forteller om livet før han ble biskop. ''En hånd på min skulder'' kom ut i 1995, og ''Terskelen'' kom i 1997. Det første bindet dekker perioden fra barndommen i Bergen til inntredenen på Caldey Island, mens det andre dekker tida fram til han ble biskop av Oslo. Hans siste bok, ''Det annet Vatikankonsil - Oppbrudd og fornyelse'', ble utgitt posthumt i 2011. Han utga også flere andre bøker gjennom sin tid som biskop.

	I 1984 ble Gran utnevnt til kommandør av [[St. Olavs Orden]].		I 1984 ble Gran utnevnt til kommandør av [[St. Olavs Orden]].

	Etter at han fratrådte bodde han store deler av året på Korsika. Han døde på [[skjærtorsdag]] 2008 i Paris. Gran er gravlagt på [[Møllendal kirkegård]] i Bergen.		Etter at han fratrådte, bodde han store deler av året på Korsika. Han døde på [[skjærtorsdag]] 2008 i Paris. Gran er gravlagt på [[Møllendal kirkegård]] i Bergen.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==