Joinville - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: /* Litteratur */

2025-11-06T11:58:18Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2025 kl. 11:58
Linje 52:		Linje 52:
	{{F2}}		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}
			{{artikkelkoord\|26.301514\|S\|48.847984\|V}}

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Migrasjon» til «»

2025-06-25T13:30:17Z

Teksterstatting – «Kategori:Migrasjon» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2025 kl. 13:30
Linje 49:		Linje 49:

	[[Kategori:Brasil]]		[[Kategori:Brasil]]
	~~[[Kategori:Migrasjon]]~~
	{{F2}}		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:08:44Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:08
Linje 37:		Linje 37:

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==
	~~{{reflist\|2}}~~		<references />

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:29:20Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:29
Linje 45:		Linje 45:
	* {{WP-lenke\|Christian Matthias Schröder (1778–1860)\|de}}.		* {{WP-lenke\|Christian Matthias Schröder (1778–1860)\|de}}.
	* {{WP-lenke\|Kolonie-Zeitung\|pt}}.		* {{WP-lenke\|Kolonie-Zeitung\|pt}}.
	* Kjartan Fløgstad. ''Eld og vatn: nordmenn i Sør-Amerika''. Oslo: Universitetsforlaget, 1999. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2010053103027}}.		* Kjartan Fløgstad. ''Eld og vatn: nordmenn i Sør-Amerika''. Oslo: Universitetsforlaget, 1999. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010053103027}}.
	* Sveinung Havik. «Gullgraverekspedisjonen som skulle til «Californien», og som stranda i Rio de Janeiro, Brasil», artikkel i ''Årsskrift 1985'', utgitt av [[Levanger historielag]], 1985. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019032281049_001}}.		* Sveinung Havik. «Gullgraverekspedisjonen som skulle til «Californien», og som stranda i Rio de Janeiro, Brasil», artikkel i ''Årsskrift 1985'', utgitt av [[Levanger historielag]], 1985. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019032281049_001}}.

Kallrustad: /* Litteratur */

2023-09-25T06:25:16Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2023 kl. 06:25
Linje 51:		Linje 51:
	[[Kategori:Migrasjon]]		[[Kategori:Migrasjon]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

Kallrustad: /* Gullgravere fra Trøndelag */ lenke

2023-09-25T06:24:56Z

Gullgravere fra Trøndelag: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2023 kl. 06:24
Linje 19:		Linje 19:
	== Gullgravere fra Trøndelag ==		== Gullgravere fra Trøndelag ==
	{{thumb\|Colonie-Zeitung.jpg\|Førsteutgava av ''Colonie-Zeitung'' fra 20. desember 1862. Avisa var i drift i nærmere åtti år, det meste av perioden i all hovedsak på tysk.}}		{{thumb\|Colonie-Zeitung.jpg\|Førsteutgava av ''Colonie-Zeitung'' fra 20. desember 1862. Avisa var i drift i nærmere åtti år, det meste av perioden i all hovedsak på tysk.}}
	<onlyinclude>Koloniseringa i Joinville var i hovedsak et tysk og sveitsisk prosjekt, med ett unntak. 26. oktober 1850 seilte skuta «Sophie» ut fra [[Trondhjem]] med [[California]] som mål, og ombord var 106 nordmenn, for det meste trøndere, som ønsket å bli gullgravere. Siden dette var før Panamakanalen ble anlagt, måtte man seile rundt Kapp Horn og opp langs Stillehavskysten, og de anløp derfor Rio de Janeiro 20. januar 1851. Overfarta til Sør-Amerika hadde vært hard, og «Sophie» var ikke sjødyktig.</onlyinclude>		<onlyinclude>Koloniseringa i Joinville var i hovedsak et tysk og sveitsisk prosjekt, med ett unntak. 26. oktober 1850 seilte skuta «Sophie» ut fra [[Trondhjem]] med [[California]] som mål, og ombord var 106 nordmenn, for det meste [[Trøndelag\|trøndere]], som ønsket å bli gullgravere. Siden dette var før Panamakanalen ble anlagt, måtte man seile rundt Kapp Horn og opp langs Stillehavskysten, og de anløp derfor Rio de Janeiro 20. januar 1851. Overfarta til Sør-Amerika hadde vært hard, og «Sophie» var ikke sjødyktig.</onlyinclude>

	Trønderne var derfor strandet, og forble det helt til ''Colonisations-Verein'' inviterte dem til å delta i sitt koloniseringsprosjekt i Joinville. 74 av de 106 takket ja, og reiste sørover med de innleide båtene «Gloria dos Anjos» og «Penha». Ferden gikk til São Francisco do sul, og derfra ble de fraktet med kano innover i landet til den nye kolonien.<ref>Havik 1985, side 31.</ref> Da de ankom, valgte tretten av dem å reise hjem 28. mars med det norske skipet «Colon», som hadde brakt 118 tyskere og sveitsere dit fra Hamburg, mens de resterende 61 ble med på å grunnlegge byen.		Trønderne var derfor strandet, og forble det helt til ''Colonisations-Verein'' inviterte dem til å delta i sitt koloniseringsprosjekt i Joinville. 74 av de 106 takket ja, og reiste sørover med de innleide båtene «Gloria dos Anjos» og «Penha». Ferden gikk til São Francisco do sul, og derfra ble de fraktet med kano innover i landet til den nye kolonien.<ref>Havik 1985, side 31.</ref> Da de ankom, valgte tretten av dem å reise hjem 28. mars med det norske skipet «Colon», som hadde brakt 118 tyskere og sveitsere dit fra Hamburg, mens de resterende 61 ble med på å grunnlegge byen.

Aslak Kittelsen på 25. mar. 2021 kl. 18:38

2021-03-25T18:38:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2021 kl. 18:38
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Colônia Dona Francisca (1866).jpg\|Motiv fra Joinville i 1866. De færreste av de norske innvandrerne var igjen på dette tidspunktet, men de som var blitt der var godt etablerte.\|Johann Otto Louis Niemeyer (1866)}}		{{thumb\|Joinville byvåpen.png\|Byvåpenet til Joinville er satt sammen blant annet av elementer fra de landene de første nybyggerne kom fra. Det nederste feltet til venstre inneholder den norske løven fra Norges [[riksvåpen]], sammen med det [[sveits]]iske korset.}}
			<onlyinclude>{{thumb\|Colônia Dona Francisca (1866).jpg\|Motiv fra Joinville i 1866. De færreste av de norske innvandrerne var igjen på dette tidspunktet, men de som var blitt der var godt etablerte.\|Johann Otto Louis Niemeyer (1866).}}
	'''[[Joinville]]''' er en by i delstaten Santa Catarina i [[Brasil]]. Den ble grunnlagt i 1851 av tyske, sveitsiske og norske innvandrere. Joinville er den største byen i delstaten, og hadde 554 601 innbyggere i 2014. </onlyinclude>		'''[[Joinville]]''' er en by i delstaten Santa Catarina i [[Brasil]]. Den ble grunnlagt i 1851 av tyske, sveitsiske og norske innvandrere. Joinville er den største byen i delstaten, og hadde 554 601 innbyggere i 2014. </onlyinclude>

Aslak Kittelsen: /* Gullgravere fra Trøndelag */

2021-03-23T10:59:19Z

Gullgravere fra Trøndelag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2021 kl. 10:59
Linje 22:		Linje 22:
	Trønderne var derfor strandet, og forble det helt til ''Colonisations-Verein'' inviterte dem til å delta i sitt koloniseringsprosjekt i Joinville. 74 av de 106 takket ja, og reiste sørover med de innleide båtene «Gloria dos Anjos» og «Penha». Ferden gikk til São Francisco do sul, og derfra ble de fraktet med kano innover i landet til den nye kolonien.<ref>Havik 1985, side 31.</ref> Da de ankom, valgte tretten av dem å reise hjem 28. mars med det norske skipet «Colon», som hadde brakt 118 tyskere og sveitsere dit fra Hamburg, mens de resterende 61 ble med på å grunnlegge byen.		Trønderne var derfor strandet, og forble det helt til ''Colonisations-Verein'' inviterte dem til å delta i sitt koloniseringsprosjekt i Joinville. 74 av de 106 takket ja, og reiste sørover med de innleide båtene «Gloria dos Anjos» og «Penha». Ferden gikk til São Francisco do sul, og derfra ble de fraktet med kano innover i landet til den nye kolonien.<ref>Havik 1985, side 31.</ref> Da de ankom, valgte tretten av dem å reise hjem 28. mars med det norske skipet «Colon», som hadde brakt 118 tyskere og sveitsere dit fra Hamburg, mens de resterende 61 ble med på å grunnlegge byen.

	De fleste av de 61 ble imidlertid ikke lenge: Noen døde der, og mer enn femti reiste bare i løpet av de første åra. Noen av dem opplevde språkproblemer og savn av kirke.<ref>Havik 1985, side 32.</ref> En av dem som reiste videre etter forholdsvis kort tid, var [[Theodor Sørensen Støp]] (~~født~~ 1828) fra [[Skogn]]. Han ble fire uker ved Colônia Dona Francisca, men reiste videre til Valparaíso i [[Chile]], og arbeidet seg derfra til California, der han i 1852 omsider kunne begynne å grave gull. Støp kom etterhvert tilbake til Trøndelag, men reiste senere til [[Australia]] for å grave gull der.<ref>Havik 1985, side 32-33.</ref>		De fleste av de 61 ble imidlertid ikke lenge: Noen døde der, og mer enn femti reiste bare i løpet av de første åra. Noen av dem opplevde språkproblemer og savn av kirke.<ref>Havik 1985, side 32.</ref> En av dem som reiste videre etter forholdsvis kort tid, var [[Theodor Sørensen Støp]] (1828-1911) fra [[Skogn]]. Han ble fire uker ved Colônia Dona Francisca, men reiste videre til Valparaíso i [[Chile]], og arbeidet seg derfra til California, der han i 1852 omsider kunne begynne å grave gull. Støp kom etterhvert tilbake til Trøndelag, men reiste senere til [[Australia]] for å grave gull der.<ref>Havik 1985, side 32-33.</ref>

	Presten Jonas W. Crøger reiste 12. september 1854 fra Kristiania for å besøke kolonien. I Hamburg fikk han navn på 34 norske kolonister som var igjen i Joinville. Da han omsider kom fram, fikk han se at det bare var igjen ti, og han ble overrasket over hvilken tilstand de var i:		Presten Jonas W. Crøger reiste 12. september 1854 fra Kristiania for å besøke kolonien. I Hamburg fikk han navn på 34 norske kolonister som var igjen i Joinville. Da han omsider kom fram, fikk han se at det bare var igjen ti, og han ble overrasket over hvilken tilstand de var i:

Aslak Kittelsen: /* Litteratur */

2021-03-12T10:36:03Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2021 kl. 10:36
Linje 45:		Linje 45:
	* {{WP-lenke\|Kolonie-Zeitung\|pt}}.		* {{WP-lenke\|Kolonie-Zeitung\|pt}}.
	* Kjartan Fløgstad. ''Eld og vatn: nordmenn i Sør-Amerika''. Oslo: Universitetsforlaget, 1999. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010053103027}}.		* Kjartan Fløgstad. ''Eld og vatn: nordmenn i Sør-Amerika''. Oslo: Universitetsforlaget, 1999. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010053103027}}.
	* Sveinung Havik. «Gullgraverekspedisjonen som skulle til «Californien», og som stranda i Rio de Janeiro, Brasil», artikkel i ''Årsskrift 1985'', utgitt av [[Levanger historielag]], 1985.		* Sveinung Havik. «Gullgraverekspedisjonen som skulle til «Californien», og som stranda i Rio de Janeiro, Brasil», artikkel i ''Årsskrift 1985'', utgitt av [[Levanger historielag]], 1985. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019032281049_001}}.

	[[Kategori:Brasil]]		[[Kategori:Brasil]]
	[[Kategori:Migrasjon]]		[[Kategori:Migrasjon]]
	{{F2}}		{{F2}}

Aslak Kittelsen på 10. mar. 2021 kl. 13:21

2021-03-10T13:21:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2021 kl. 13:21
Linje 8:		Linje 8:

	== Colônia Dona Francisca ==		== Colônia Dona Francisca ==
			{{thumb\|Kart over Colônia Dona Francisca og omland.jpeg\|Kart over Colônia Dona Francisca og omland, enten før eller kort tid etter grunnleggelsen. Lengst sør på kartet synes byene Blumenau og Brusque, som også mottok betydelig tysk innvandring.\|Biblioteca Nactional.}}

	Prosjektet begynte i 1850, da kom visekonsul Léonce Aube, ledsaget av to arbeiderfamilier, ingeniøren som gjorde de første forbedringene og avgrensningene av den nye kolonien, og den fransk-sveitsiske kokken Louis Duvoisin.		Prosjektet begynte i 1850, da kom visekonsul Léonce Aube, ledsaget av to arbeiderfamilier, ingeniøren som gjorde de første forbedringene og avgrensningene av den nye kolonien, og den fransk-sveitsiske kokken Louis Duvoisin.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:29
Linje 45:		Linje 45:
	* {{WP-lenke\|Christian Matthias Schröder (1778–1860)\|de}}.		* {{WP-lenke\|Christian Matthias Schröder (1778–1860)\|de}}.
	* {{WP-lenke\|Kolonie-Zeitung\|pt}}.		* {{WP-lenke\|Kolonie-Zeitung\|pt}}.
	* Kjartan Fløgstad. ''Eld og vatn: nordmenn i Sør-Amerika''. Oslo: Universitetsforlaget, 1999. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2010053103027}}.		* Kjartan Fløgstad. ''Eld og vatn: nordmenn i Sør-Amerika''. Oslo: Universitetsforlaget, 1999. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010053103027}}.
	* Sveinung Havik. «Gullgraverekspedisjonen som skulle til «Californien», og som stranda i Rio de Janeiro, Brasil», artikkel i ''Årsskrift 1985'', utgitt av [[Levanger historielag]], 1985. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019032281049_001}}.		* Sveinung Havik. «Gullgraverekspedisjonen som skulle til «Californien», og som stranda i Rio de Janeiro, Brasil», artikkel i ''Årsskrift 1985'', utgitt av [[Levanger historielag]], 1985. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019032281049_001}}.