Jon Michelet (1944–2018) - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Liv og virke */ gravbilde

2026-01-25T13:11:32Z

Liv og virke: gravbilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2026 kl. 13:11
Linje 14:		Linje 14:
	==Liv og virke==		==Liv og virke==
	{{thumb\|Orions belte filmannonse 1985.jpg\|Filmen ''Orions belte'' fra 1985, basert på Jon Michelets roman fra 1977 med samme navn, ble en stor publikumssuksess (regi [[Ola Solum (1943–1996)\|Ola Solum]]).\|Faksimile fra Aftenposten 8. februar 1985.}}		{{thumb\|Orions belte filmannonse 1985.jpg\|Filmen ''Orions belte'' fra 1985, basert på Jon Michelets roman fra 1977 med samme navn, ble en stor publikumssuksess (regi [[Ola Solum (1943–1996)\|Ola Solum]]).\|Faksimile fra Aftenposten 8. februar 1985.}}
			{{thumb\|Jon Michelet grav Rygge.jpg\|Jon Michelet er gravlagt på Rygge kirkegård.\|Marius Rud (2026)}}
	Etter å ha avlagt [[examen artium]] ved [[Ullern gymnas]] i 1962 valgte Michelet å dra til sjøs. Han ble etter hvert styrmann, og var på sjøen fram til 1968. Da han gikk i land begynte han på [[Journalistskolen]]. Den første journalistjobben hadde han i avisa ''[[Nordlys (avis)\|Nordlys]]'' i [[Tromsø]]. Mens han jobba der var han også involvert i et forsøk på å redde ''[[Hamar Stiftstidende]]'' fra nedleggelse.		Etter å ha avlagt [[examen artium]] ved [[Ullern gymnas]] i 1962 valgte Michelet å dra til sjøs. Han ble etter hvert styrmann, og var på sjøen fram til 1968. Da han gikk i land begynte han på [[Journalistskolen]]. Den første journalistjobben hadde han i avisa ''[[Nordlys (avis)\|Nordlys]]'' i [[Tromsø]]. Mens han jobba der var han også involvert i et forsøk på å redde ''[[Hamar Stiftstidende]]'' fra nedleggelse.

Stigrp: /* Liv og virke */

2026-01-04T13:30:38Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2026 kl. 13:30
Linje 13:		Linje 13:

	==Liv og virke==		==Liv og virke==
	{{thumb\|Orions belte filmannonse 1985.jpg\|Filmen ''Orions belte'' fra 1985, basert på Jon Michelets roman fra 1977 med samme navn, ble en stor ~~pulikumssuksess~~ (regi [[Ola Solum (1943–1996)\|Ola Solum]]). \|Faksimile fra Aftenposten 8. februar 1985.}}		{{thumb\|Orions belte filmannonse 1985.jpg\|Filmen ''Orions belte'' fra 1985, basert på Jon Michelets roman fra 1977 med samme navn, ble en stor publikumssuksess (regi [[Ola Solum (1943–1996)\|Ola Solum]]).\|Faksimile fra Aftenposten 8. februar 1985.}}
	Etter å ha avlagt [[examen artium]] ved [[Ullern gymnas]] i 1962 valgte Michelet å dra til sjøs. Han ble etter hvert styrmann, og var på sjøen fram til 1968. Da han gikk i land begynte han på [[Journalistskolen]]. Den første journalistjobben hadde han i avisa ''[[Nordlys (avis)\|Nordlys]]'' i [[Tromsø]]. Mens han jobba der var han også involvert i et forsøk på å redde ''[[Hamar Stiftstidende]]'' fra nedleggelse.		Etter å ha avlagt [[examen artium]] ved [[Ullern gymnas]] i 1962 valgte Michelet å dra til sjøs. Han ble etter hvert styrmann, og var på sjøen fram til 1968. Da han gikk i land begynte han på [[Journalistskolen]]. Den første journalistjobben hadde han i avisa ''[[Nordlys (avis)\|Nordlys]]'' i [[Tromsø]]. Mens han jobba der var han også involvert i et forsøk på å redde ''[[Hamar Stiftstidende]]'' fra nedleggelse.

EvaRogneflåten: EvaRogneflåten flyttet siden Jon Michelet til Jon Michelet (1944–2018): Biografier bør ha fødsels- og evt. dødsdato

2025-05-06T07:25:58Z

EvaRogneflåten flyttet siden Jon Michelet til Jon Michelet (1944–2018): Biografier bør ha fødsels- og evt. dødsdato

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 6. mai 2025 kl. 07:25

EvaRogneflåten på 6. mai 2025 kl. 07:25

2025-05-06T07:25:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2025 kl. 07:25
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Jon Michelet faksimile 1984.jpg\|Faksimile fra ''Moss Dagblad'' 18. januar 1984; omtale av kommende besøk i fødebyen Moss for Jon Michelet.}}		{{thumb\|Jon Michelet faksimile 1984.jpg\|Faksimile fra ''Moss Dagblad'' 18. januar 1984; omtale av kommende besøk i fødebyen Moss for Jon Michelet.}}
	'''[[Jon Michelet]]''' (født [[14. juni]] [[1944]] i [[Moss]], død [[14. april]] [[2018]]) var særlig kjent som forfatter, men var også sjømann, journalist, redaktør, politiker og samfunnsdebattant. Han regnes som sentral i en gjenoppliving av norsk kriminallitteratur, og ble i 2001 den første som mottok [[Rivertonprisen]] for andre gang. Hans siste og største verk var en romanserie i seks bind om [[krigsseiler]]en [[Halvor Skramstad (romanfigur)\|«Halvor Skramstad»]] fra [[Rena]].		'''[[Jon Michelet (1944–2018)\|Jon Michelet]]''' (født [[14. juni]] [[1944]] i [[Moss]], død [[14. april]] [[2018]]) var særlig kjent som forfatter, men var også sjømann, journalist, redaktør, politiker og samfunnsdebattant. Han regnes som sentral i en gjenoppliving av norsk kriminallitteratur, og ble i 2001 den første som mottok [[Rivertonprisen]] for andre gang. Hans siste og største verk var en romanserie i seks bind om [[krigsseiler]]en [[Halvor Skramstad (romanfigur)\|«Halvor Skramstad»]] fra [[Rena]].

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

Stigrp: typo

2025-04-11T09:53:37Z

typo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2025 kl. 09:53
Linje 13:		Linje 13:

	==Liv og virke==		==Liv og virke==
	{{thumb\|Orions belte filmannonse 1985.jpg\|Filmen ''Orions belte'' fra 1985, basert på Jon Michelets roman fra 1977 med samme navn, ble en stor pulikumssuksess (regi [[Ola Solum (1943–1996)\|Ola ~~SOlum~~]]). \|Faksimile fra Aftenposten 8. februar 1985.}}		{{thumb\|Orions belte filmannonse 1985.jpg\|Filmen ''Orions belte'' fra 1985, basert på Jon Michelets roman fra 1977 med samme navn, ble en stor pulikumssuksess (regi [[Ola Solum (1943–1996)\|Ola Solum]]). \|Faksimile fra Aftenposten 8. februar 1985.}}
	Etter å ha avlagt [[examen artium]] ved [[Ullern gymnas]] i 1962 valgte Michelet å dra til sjøs. Han ble etter hvert styrmann, og var på sjøen fram til 1968. Da han gikk i land begynte han på [[Journalistskolen]]. Den første journalistjobben hadde han i avisa ''[[Nordlys (avis)\|Nordlys]]'' i [[Tromsø]]. Mens han jobba der var han også involvert i et forsøk på å redde ''[[Hamar Stiftstidende]]'' fra nedleggelse.		Etter å ha avlagt [[examen artium]] ved [[Ullern gymnas]] i 1962 valgte Michelet å dra til sjøs. Han ble etter hvert styrmann, og var på sjøen fram til 1968. Da han gikk i land begynte han på [[Journalistskolen]]. Den første journalistjobben hadde han i avisa ''[[Nordlys (avis)\|Nordlys]]'' i [[Tromsø]]. Mens han jobba der var han også involvert i et forsøk på å redde ''[[Hamar Stiftstidende]]'' fra nedleggelse.

Cnyborg: Teksterstatting – «Ola Solum» til «Ola SOlum»

2025-04-11T09:16:30Z

Teksterstatting – «Ola Solum» til «Ola SOlum»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2025 kl. 09:16
Linje 13:		Linje 13:

	==Liv og virke==		==Liv og virke==
	{{thumb\|Orions belte filmannonse 1985.jpg\|Filmen ''Orions belte'' fra 1985, basert på Jon Michelets roman fra 1977 med samme navn, ble en stor pulikumssuksess (regi [[Ola Solum]]). \|Faksimile fra Aftenposten 8. februar 1985.}}		{{thumb\|Orions belte filmannonse 1985.jpg\|Filmen ''Orions belte'' fra 1985, basert på Jon Michelets roman fra 1977 med samme navn, ble en stor pulikumssuksess (regi [[Ola Solum (1943–1996)\|Ola SOlum]]). \|Faksimile fra Aftenposten 8. februar 1985.}}
	Etter å ha avlagt [[examen artium]] ved [[Ullern gymnas]] i 1962 valgte Michelet å dra til sjøs. Han ble etter hvert styrmann, og var på sjøen fram til 1968. Da han gikk i land begynte han på [[Journalistskolen]]. Den første journalistjobben hadde han i avisa ''[[Nordlys (avis)\|Nordlys]]'' i [[Tromsø]]. Mens han jobba der var han også involvert i et forsøk på å redde ''[[Hamar Stiftstidende]]'' fra nedleggelse.		Etter å ha avlagt [[examen artium]] ved [[Ullern gymnas]] i 1962 valgte Michelet å dra til sjøs. Han ble etter hvert styrmann, og var på sjøen fram til 1968. Da han gikk i land begynte han på [[Journalistskolen]]. Den første journalistjobben hadde han i avisa ''[[Nordlys (avis)\|Nordlys]]'' i [[Tromsø]]. Mens han jobba der var han også involvert i et forsøk på å redde ''[[Hamar Stiftstidende]]'' fra nedleggelse.

	Michelet ble politisk aktiv i [[ml-bevegelsen]] mens han bodde i Tromsø, noe hans arbeid og hans debattinnlegg ofte bar preg av. Etter noen år i Tromsø flytta han til [[Oslo]], der han den første tida jobba på brygga. Fra 1975 var han leder for [[Forlaget Oktober]], og han fikk også en fast spalte i ''[[Klassekampen (1969)\|Klassekampen]]''. Det var en avis han resten av sitt liv hadde et nært forhold til, og fra 1997 til 2002 var han redaktør i en vanskelig tid da avisa gikk over fra å være organ for [[AKP (m-l)]] til å bli ei avis for hele venstresida. Han engasjerte seg også som politiker, blant annet som representant for [[Rød Valgallianse]] på fylkestinget i [[Østfold]] fra 1987 til 1995. Han satt også i kommunestyret i [[Rygge kommune]]; Michelet bodde i mange år på [[Larkollen]] i Rygge. Han satt også i [[Kringkastingsrådet]] i en periode, og han var styremedlem i [[Norsk Styrmandsforening]] og i Rød Valgallianse.		Michelet ble politisk aktiv i [[ml-bevegelsen]] mens han bodde i Tromsø, noe hans arbeid og hans debattinnlegg ofte bar preg av. Etter noen år i Tromsø flytta han til [[Oslo]], der han den første tida jobba på brygga. Fra 1975 var han leder for [[Forlaget Oktober]], og han fikk også en fast spalte i ''[[Klassekampen (1969)\|Klassekampen]]''. Det var en avis han resten av sitt liv hadde et nært forhold til, og fra 1997 til 2002 var han redaktør i en vanskelig tid da avisa gikk over fra å være organ for [[AKP (m-l)]] til å bli ei avis for hele venstresida. Han engasjerte seg også som politiker, blant annet som representant for [[Rød Valgallianse]] på fylkestinget i [[Østfold]] fra 1987 til 1995. Han satt også i kommunestyret i [[Rygge kommune]]; Michelet bodde i mange år på [[Larkollen]] i Rygge. Han satt også i [[Kringkastingsrådet]] i en periode, og han var styremedlem i [[Norsk Styrmandsforening]] og i Rød Valgallianse.

	Forfatterdebuten kom i 1975 med ''Den drukner ei som henges skal'', en kriminalroman med et politisk bakteppe. Samme år kom også spionromanen ''Mellom barken og veden'', der man kan kjenne igjen AKP m-l sin analyse av spillet mellom stormaktene. Synet på Sovjetunionen og USA som to imperalistiske stormakter som begge utgjorde en trussel mot Norge går igjen i spenningsromanen ''Orions belte'' fra 1977, som ble hans første store sukesess som forfatter. Den ble filmatisert i 1985 (regi [[Ola Solum]]).		Forfatterdebuten kom i 1975 med ''Den drukner ei som henges skal'', en kriminalroman med et politisk bakteppe. Samme år kom også spionromanen ''Mellom barken og veden'', der man kan kjenne igjen AKP m-l sin analyse av spillet mellom stormaktene. Synet på Sovjetunionen og USA som to imperalistiske stormakter som begge utgjorde en trussel mot Norge går igjen i spenningsromanen ''Orions belte'' fra 1977, som ble hans første store sukesess som forfatter. Den ble filmatisert i 1985 (regi [[Ola Solum (1943–1996)\|Ola SOlum]]).

	I spenningsromanen ''Jernkorset'' fra 1976 er det linjene fra krigens [[nazisme]] til nynazismen som er hovedtema. Boka ble svært omdiskutert, og det ble en injuriesak ut av den. Hovedårsaken til kontroversen var at flere navngitte personer var satt inn i fiktive sammenhenger, og at enkelte fiktive personer ble oppfatta som tydelig basert på virkelige personer. Politimannen [[Gerrit Løberg]] gikk til injuriesøksmåk mot Michelet og forlagssjef [[Brikt Jensen]]. I desember 1977 ble de dømt, og et avsnitt på seksten linjer ble kjent dødt og maktesløst. Riksadvokat [[Lauritz Jenssen Dorenfeldt]] gjorde det klart at det ikke var aktuelt å inndra boka, men at mortifiseringa måtte framgå av senere opplag.<ref>«– Ikke på tale å beslaglegge "Jernkorset"» i ''Klassekampen'' 1977-12-15. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_klassekampen_null_null_19771215_9_240_1}}.</ref> Dette ble en politisk lada rettssak, der mange aviser tok tydelig side ut fra sine ståsteder, men det var også mange fra forskjellige sider av det politiske spekteret som mente at dommen var et angrep på ytringsfriheten.		I spenningsromanen ''Jernkorset'' fra 1976 er det linjene fra krigens [[nazisme]] til nynazismen som er hovedtema. Boka ble svært omdiskutert, og det ble en injuriesak ut av den. Hovedårsaken til kontroversen var at flere navngitte personer var satt inn i fiktive sammenhenger, og at enkelte fiktive personer ble oppfatta som tydelig basert på virkelige personer. Politimannen [[Gerrit Løberg]] gikk til injuriesøksmåk mot Michelet og forlagssjef [[Brikt Jensen]]. I desember 1977 ble de dømt, og et avsnitt på seksten linjer ble kjent dødt og maktesløst. Riksadvokat [[Lauritz Jenssen Dorenfeldt]] gjorde det klart at det ikke var aktuelt å inndra boka, men at mortifiseringa måtte framgå av senere opplag.<ref>«– Ikke på tale å beslaglegge "Jernkorset"» i ''Klassekampen'' 1977-12-15. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_klassekampen_null_null_19771215_9_240_1}}.</ref> Dette ble en politisk lada rettssak, der mange aviser tok tydelig side ut fra sine ståsteder, men det var også mange fra forskjellige sider av det politiske spekteret som mente at dommen var et angrep på ytringsfriheten.

Stigrp: skifter faksimile

2024-11-14T20:38:22Z

skifter faksimile

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2024 kl. 20:38
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Jon Michelet faksimile ~~Dagbladet 1975~~.jpg\|Faksimile fra ~~Dagbladet 10~~. ~~juli 1975: utsnitt~~ av ~~intervju med~~ Jon Michelet ~~i forbindelse med utgivelsen av hans første krim-roman, ''Den drukner ei som henges skal~~.''}}		{{thumb\|Jon Michelet faksimile 1984.jpg\|Faksimile fra ''Moss Dagblad'' 18. januar 1984; omtale av kommende besøk i fødebyen Moss for Jon Michelet.}}
	'''[[Jon Michelet]]''' (født [[14. juni]] [[1944]] i [[Moss]], død [[14. april]] [[2018]]) var særlig kjent som forfatter, men var også sjømann, journalist, redaktør, politiker og samfunnsdebattant. Han regnes som sentral i en gjenoppliving av norsk kriminallitteratur, og ble i 2001 den første som mottok [[Rivertonprisen]] for andre gang. Hans siste og største verk var en romanserie i seks bind om [[krigsseiler]]en [[Halvor Skramstad (romanfigur)\|«Halvor Skramstad»]] fra [[Rena]].		'''[[Jon Michelet]]''' (født [[14. juni]] [[1944]] i [[Moss]], død [[14. april]] [[2018]]) var særlig kjent som forfatter, men var også sjømann, journalist, redaktør, politiker og samfunnsdebattant. Han regnes som sentral i en gjenoppliving av norsk kriminallitteratur, og ble i 2001 den første som mottok [[Rivertonprisen]] for andre gang. Hans siste og største verk var en romanserie i seks bind om [[krigsseiler]]en [[Halvor Skramstad (romanfigur)\|«Halvor Skramstad»]] fra [[Rena]].

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:32:45Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:32
Linje 20:		Linje 20:
	Forfatterdebuten kom i 1975 med ''Den drukner ei som henges skal'', en kriminalroman med et politisk bakteppe. Samme år kom også spionromanen ''Mellom barken og veden'', der man kan kjenne igjen AKP m-l sin analyse av spillet mellom stormaktene. Synet på Sovjetunionen og USA som to imperalistiske stormakter som begge utgjorde en trussel mot Norge går igjen i spenningsromanen ''Orions belte'' fra 1977, som ble hans første store sukesess som forfatter. Den ble filmatisert i 1985 (regi [[Ola Solum]]).		Forfatterdebuten kom i 1975 med ''Den drukner ei som henges skal'', en kriminalroman med et politisk bakteppe. Samme år kom også spionromanen ''Mellom barken og veden'', der man kan kjenne igjen AKP m-l sin analyse av spillet mellom stormaktene. Synet på Sovjetunionen og USA som to imperalistiske stormakter som begge utgjorde en trussel mot Norge går igjen i spenningsromanen ''Orions belte'' fra 1977, som ble hans første store sukesess som forfatter. Den ble filmatisert i 1985 (regi [[Ola Solum]]).

	I spenningsromanen ''Jernkorset'' fra 1976 er det linjene fra krigens [[nazisme]] til nynazismen som er hovedtema. Boka ble svært omdiskutert, og det ble en injuriesak ut av den. Hovedårsaken til kontroversen var at flere navngitte personer var satt inn i fiktive sammenhenger, og at enkelte fiktive personer ble oppfatta som tydelig basert på virkelige personer. Politimannen [[Gerrit Løberg]] gikk til injuriesøksmåk mot Michelet og forlagssjef [[Brikt Jensen]]. I desember 1977 ble de dømt, og et avsnitt på seksten linjer ble kjent dødt og maktesløst. Riksadvokat [[Lauritz Jenssen Dorenfeldt]] gjorde det klart at det ikke var aktuelt å inndra boka, men at mortifiseringa måtte framgå av senere opplag.<ref>«– Ikke på tale å beslaglegge "Jernkorset"» i ''Klassekampen'' 1977-12-15. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_klassekampen_null_null_19771215_9_240_1}}.</ref> Dette ble en politisk lada rettssak, der mange aviser tok tydelig side ut fra sine ståsteder, men det var også mange fra forskjellige sider av det politiske spekteret som mente at dommen var et angrep på ytringsfriheten.		I spenningsromanen ''Jernkorset'' fra 1976 er det linjene fra krigens [[nazisme]] til nynazismen som er hovedtema. Boka ble svært omdiskutert, og det ble en injuriesak ut av den. Hovedårsaken til kontroversen var at flere navngitte personer var satt inn i fiktive sammenhenger, og at enkelte fiktive personer ble oppfatta som tydelig basert på virkelige personer. Politimannen [[Gerrit Løberg]] gikk til injuriesøksmåk mot Michelet og forlagssjef [[Brikt Jensen]]. I desember 1977 ble de dømt, og et avsnitt på seksten linjer ble kjent dødt og maktesløst. Riksadvokat [[Lauritz Jenssen Dorenfeldt]] gjorde det klart at det ikke var aktuelt å inndra boka, men at mortifiseringa måtte framgå av senere opplag.<ref>«– Ikke på tale å beslaglegge "Jernkorset"» i ''Klassekampen'' 1977-12-15. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_klassekampen_null_null_19771215_9_240_1}}.</ref> Dette ble en politisk lada rettssak, der mange aviser tok tydelig side ut fra sine ståsteder, men det var også mange fra forskjellige sider av det politiske spekteret som mente at dommen var et angrep på ytringsfriheten.

	Michelets erfaring fra sjøen kom til uttrykk i seilskuteromanen ''Tiger Bay'' fra 1977 og i skuespillet ''Matros Tore Solem og hans skip'' som han skrev sammen med [[Gunnar Bull Gundersen]]. Stykket huskes av mange under en annen tittel, ''Bonanza superskip'', som er tittelen som ble brukt da [[Det Norske Teatret]] satte det opp i 1980.		Michelets erfaring fra sjøen kom til uttrykk i seilskuteromanen ''Tiger Bay'' fra 1977 og i skuespillet ''Matros Tore Solem og hans skip'' som han skrev sammen med [[Gunnar Bull Gundersen]]. Stykket huskes av mange under en annen tittel, ''Bonanza superskip'', som er tittelen som ble brukt da [[Det Norske Teatret]] satte det opp i 1980.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T13:44:32Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 13:44
Linje 55:		Linje 55:
	{{DEFAULTSORT:Michelet, Jon}}		{{DEFAULTSORT:Michelet, Jon}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Forfattere]]		[[Kategori:Forfattere]]
	[[Kategori:Journalister]]		[[Kategori:Journalister]]
	[[Kategori:Redaktører]]		[[Kategori:Redaktører]]

Stigrp: /* Liv og virke */ gravlagt

2022-01-23T22:20:34Z

Liv og virke: gravlagt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2022 kl. 22:20
Linje 39:		Linje 39:

	Sommeren 2017 fikk han en ny kreftdiagnose, denne gang kreft i svelget. Den sjette og siste boka i serien ''En sjøens helt'' skulle kommet ut den høsten, men ble utsatt. Da han døde i april 2018 kunne forlaget fortelle at han var ferdig med boka, og at ''Krigerens hjemkomst'' var planlagt utgitt høsten 2018. Han skrev til det siste, og klarte å bli ferdig med det som både for ham og for mange andre har blitt hans største verk.		Sommeren 2017 fikk han en ny kreftdiagnose, denne gang kreft i svelget. Den sjette og siste boka i serien ''En sjøens helt'' skulle kommet ut den høsten, men ble utsatt. Da han døde i april 2018 kunne forlaget fortelle at han var ferdig med boka, og at ''Krigerens hjemkomst'' var planlagt utgitt høsten 2018. Han skrev til det siste, og klarte å bli ferdig med det som både for ham og for mange andre har blitt hans største verk.

			Jon Michelet er gravlagt på [[Rygge kirkegård]].

	==Referanser==		==Referanser==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2025 kl. 09:16
Linje 13:		Linje 13:

	==Liv og virke==		==Liv og virke==
	{{thumb\|Orions belte filmannonse 1985.jpg\|Filmen ''Orions belte'' fra 1985, basert på Jon Michelets roman fra 1977 med samme navn, ble en stor pulikumssuksess (regi [[Ola Solum]]). \|Faksimile fra Aftenposten 8. februar 1985.}}		{{thumb\|Orions belte filmannonse 1985.jpg\|Filmen ''Orions belte'' fra 1985, basert på Jon Michelets roman fra 1977 med samme navn, ble en stor pulikumssuksess (regi [[Ola Solum (1943–1996)\|Ola SOlum]]). \|Faksimile fra Aftenposten 8. februar 1985.}}
	Etter å ha avlagt [[examen artium]] ved [[Ullern gymnas]] i 1962 valgte Michelet å dra til sjøs. Han ble etter hvert styrmann, og var på sjøen fram til 1968. Da han gikk i land begynte han på [[Journalistskolen]]. Den første journalistjobben hadde han i avisa ''[[Nordlys (avis)\|Nordlys]]'' i [[Tromsø]]. Mens han jobba der var han også involvert i et forsøk på å redde ''[[Hamar Stiftstidende]]'' fra nedleggelse.		Etter å ha avlagt [[examen artium]] ved [[Ullern gymnas]] i 1962 valgte Michelet å dra til sjøs. Han ble etter hvert styrmann, og var på sjøen fram til 1968. Da han gikk i land begynte han på [[Journalistskolen]]. Den første journalistjobben hadde han i avisa ''[[Nordlys (avis)\|Nordlys]]'' i [[Tromsø]]. Mens han jobba der var han også involvert i et forsøk på å redde ''[[Hamar Stiftstidende]]'' fra nedleggelse.

	Michelet ble politisk aktiv i [[ml-bevegelsen]] mens han bodde i Tromsø, noe hans arbeid og hans debattinnlegg ofte bar preg av. Etter noen år i Tromsø flytta han til [[Oslo]], der han den første tida jobba på brygga. Fra 1975 var han leder for [[Forlaget Oktober]], og han fikk også en fast spalte i ''[[Klassekampen (1969)\|Klassekampen]]''. Det var en avis han resten av sitt liv hadde et nært forhold til, og fra 1997 til 2002 var han redaktør i en vanskelig tid da avisa gikk over fra å være organ for [[AKP (m-l)]] til å bli ei avis for hele venstresida. Han engasjerte seg også som politiker, blant annet som representant for [[Rød Valgallianse]] på fylkestinget i [[Østfold]] fra 1987 til 1995. Han satt også i kommunestyret i [[Rygge kommune]]; Michelet bodde i mange år på [[Larkollen]] i Rygge. Han satt også i [[Kringkastingsrådet]] i en periode, og han var styremedlem i [[Norsk Styrmandsforening]] og i Rød Valgallianse.		Michelet ble politisk aktiv i [[ml-bevegelsen]] mens han bodde i Tromsø, noe hans arbeid og hans debattinnlegg ofte bar preg av. Etter noen år i Tromsø flytta han til [[Oslo]], der han den første tida jobba på brygga. Fra 1975 var han leder for [[Forlaget Oktober]], og han fikk også en fast spalte i ''[[Klassekampen (1969)\|Klassekampen]]''. Det var en avis han resten av sitt liv hadde et nært forhold til, og fra 1997 til 2002 var han redaktør i en vanskelig tid da avisa gikk over fra å være organ for [[AKP (m-l)]] til å bli ei avis for hele venstresida. Han engasjerte seg også som politiker, blant annet som representant for [[Rød Valgallianse]] på fylkestinget i [[Østfold]] fra 1987 til 1995. Han satt også i kommunestyret i [[Rygge kommune]]; Michelet bodde i mange år på [[Larkollen]] i Rygge. Han satt også i [[Kringkastingsrådet]] i en periode, og han var styremedlem i [[Norsk Styrmandsforening]] og i Rød Valgallianse.

	Forfatterdebuten kom i 1975 med ''Den drukner ei som henges skal'', en kriminalroman med et politisk bakteppe. Samme år kom også spionromanen ''Mellom barken og veden'', der man kan kjenne igjen AKP m-l sin analyse av spillet mellom stormaktene. Synet på Sovjetunionen og USA som to imperalistiske stormakter som begge utgjorde en trussel mot Norge går igjen i spenningsromanen ''Orions belte'' fra 1977, som ble hans første store sukesess som forfatter. Den ble filmatisert i 1985 (regi [[Ola Solum]]).		Forfatterdebuten kom i 1975 med ''Den drukner ei som henges skal'', en kriminalroman med et politisk bakteppe. Samme år kom også spionromanen ''Mellom barken og veden'', der man kan kjenne igjen AKP m-l sin analyse av spillet mellom stormaktene. Synet på Sovjetunionen og USA som to imperalistiske stormakter som begge utgjorde en trussel mot Norge går igjen i spenningsromanen ''Orions belte'' fra 1977, som ble hans første store sukesess som forfatter. Den ble filmatisert i 1985 (regi [[Ola Solum (1943–1996)\|Ola SOlum]]).

	I spenningsromanen ''Jernkorset'' fra 1976 er det linjene fra krigens [[nazisme]] til nynazismen som er hovedtema. Boka ble svært omdiskutert, og det ble en injuriesak ut av den. Hovedårsaken til kontroversen var at flere navngitte personer var satt inn i fiktive sammenhenger, og at enkelte fiktive personer ble oppfatta som tydelig basert på virkelige personer. Politimannen [[Gerrit Løberg]] gikk til injuriesøksmåk mot Michelet og forlagssjef [[Brikt Jensen]]. I desember 1977 ble de dømt, og et avsnitt på seksten linjer ble kjent dødt og maktesløst. Riksadvokat [[Lauritz Jenssen Dorenfeldt]] gjorde det klart at det ikke var aktuelt å inndra boka, men at mortifiseringa måtte framgå av senere opplag.<ref>«– Ikke på tale å beslaglegge "Jernkorset"» i ''Klassekampen'' 1977-12-15. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_klassekampen_null_null_19771215_9_240_1}}.</ref> Dette ble en politisk lada rettssak, der mange aviser tok tydelig side ut fra sine ståsteder, men det var også mange fra forskjellige sider av det politiske spekteret som mente at dommen var et angrep på ytringsfriheten.		I spenningsromanen ''Jernkorset'' fra 1976 er det linjene fra krigens [[nazisme]] til nynazismen som er hovedtema. Boka ble svært omdiskutert, og det ble en injuriesak ut av den. Hovedårsaken til kontroversen var at flere navngitte personer var satt inn i fiktive sammenhenger, og at enkelte fiktive personer ble oppfatta som tydelig basert på virkelige personer. Politimannen [[Gerrit Løberg]] gikk til injuriesøksmåk mot Michelet og forlagssjef [[Brikt Jensen]]. I desember 1977 ble de dømt, og et avsnitt på seksten linjer ble kjent dødt og maktesløst. Riksadvokat [[Lauritz Jenssen Dorenfeldt]] gjorde det klart at det ikke var aktuelt å inndra boka, men at mortifiseringa måtte framgå av senere opplag.<ref>«– Ikke på tale å beslaglegge "Jernkorset"» i ''Klassekampen'' 1977-12-15. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_klassekampen_null_null_19771215_9_240_1}}.</ref> Dette ble en politisk lada rettssak, der mange aviser tok tydelig side ut fra sine ståsteder, men det var også mange fra forskjellige sider av det politiske spekteret som mente at dommen var et angrep på ytringsfriheten.