Jon Svalesson Smør (1420–1483) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 5. jul. 2025 kl. 17:14

2025-07-05T17:14:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2025 kl. 17:14
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Smør Våpenskjold.jpg\|Smør-slektas våpen.}}
	'''[[Jon Svalesson Smør (1420–1483)\|Jon Svalesson Smør]]''' (født antatt 1420, død august 1483 ved Jarlsøy ved [[Tunsberg]]) var [[fehirde]] på [[Bergenhus festning]], [[ridder]], [[Riksrådet\|riksråd]] og riksforstander (drottsete) under [[Kalmarunionen]].		'''[[Jon Svalesson Smør (1420–1483)\|Jon Svalesson Smør]]''' (født antatt 1420, død august 1483 ved Jarlsøy ved [[Tunsberg]]) var [[fehirde]] på [[Bergenhus festning]], [[ridder]], [[Riksrådet\|riksråd]] og riksforstander (drottsete) under [[Kalmarunionen]].

PaulVIF: /* Død */

2025-07-05T16:39:20Z

Død

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2025 kl. 16:39
Linje 30:		Linje 30:
	== Død ==		== Død ==
	Men Jon døde brått på denne tiden, han ble sammen med [[Einar Fluga]] borte på sjøen utenfor Jarlsøy ved Tunsberg allerede samme sommer kong Hans ble valgt.		Men Jon døde brått på denne tiden, han ble sammen med [[Einar Fluga]] borte på sjøen utenfor Jarlsøy ved Tunsberg allerede samme sommer kong Hans ble valgt.

			Han er minnet i:
			* [[Jon Smørs vei]] på [[Nesøya (Asker)\|Nesøya]] i [[Asker kommune\|Asker]]
			* [[Jon Smørs gate]] i [[Bergen kommune\|Bergen]], navnsatt i 1917

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

PaulVIF: /* Valg av ny konge */

2025-07-05T15:30:53Z

Valg av ny konge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2025 kl. 15:30
Linje 23:		Linje 23:

	Jon ble han valgt til norsk riksforstander (regni Norvegiæ gubernator) fram til valget av kong [[Hans av Brandenburg\|Hans]] i januar/februar 1483. Som riksforstander fylte han de funksjonene som ellers hørte til monarken. I denne perioden var han gjennom sin besluttsomme politikk en av de som ledet an for å trygge Norges politiske interesser mot de sterke danske interessene som stadig mer gjorde seg gjeldende.		Jon ble han valgt til norsk riksforstander (regni Norvegiæ gubernator) fram til valget av kong [[Hans av Brandenburg\|Hans]] i januar/februar 1483. Som riksforstander fylte han de funksjonene som ellers hørte til monarken. I denne perioden var han gjennom sin besluttsomme politikk en av de som ledet an for å trygge Norges politiske interesser mot de sterke danske interessene som stadig mer gjorde seg gjeldende.

			Etter kong Hans’ håndfestning, kalte Jon seg drottsete, da Hans ennå ikke var kornet i Norge.

	Kong Hans' håndfestning var slik det norske riksrådet ønsket det: en strengt avgrenset personalunion hvor hvert enkelt lands riksråd var tildelt en sentral plass i riksstyringen, og hvor makten til unionsmonarken var sterkt avgrenset og med sterke garantier for indre selvstyre. Rådet ønsket åpenbart at riksstyret skulle fungere som et innenlandsk kongedømme så langt det var mulig innen en personalunion.		Kong Hans' håndfestning var slik det norske riksrådet ønsket det: en strengt avgrenset personalunion hvor hvert enkelt lands riksråd var tildelt en sentral plass i riksstyringen, og hvor makten til unionsmonarken var sterkt avgrenset og med sterke garantier for indre selvstyre. Rådet ønsket åpenbart at riksstyret skulle fungere som et innenlandsk kongedømme så langt det var mulig innen en personalunion.

PaulVIF: /* Familie */

2025-07-05T15:26:25Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2025 kl. 15:26
Linje 4:		Linje 4:
	Han var sønn av væpner og riksråd Svale Jonsson (nevnt 1397–1434) og Sigrid Gunnarsdatter Kane (omtalt 1412).		Han var sønn av væpner og riksråd Svale Jonsson (nevnt 1397–1434) og Sigrid Gunnarsdatter Kane (omtalt 1412).

	Det er ikke kjent hvor familien hadde sitt hovedsete, men det kan ga vært i Vatne på [[Stord]].		Det er ikke kjent hvor familien hadde sitt hovedsete, men det kan ha vært i Vatne på [[Stord]], eller [[Hatteberg (Kvinnherad)\|Hatteberg]] i [[Kvinnherad kommune\|Kvinnherad]].

	Jon Smør ble gift med Gudrun Olavsdatter, antakelig etter 1450. Hun var av høy byrd, og kom fra [[Nesøygodset]], og moren Ingebjørg Jonsdatter av Sudrheim kom fra [[Sudrheimgodset]] og var sønnedatters datter (oldebarn) av [[Havtore Jonsson]] og [[Agnes Håkonsdatter\|Agnes]], kong [[Håkon V Magnusson]] datter.		Jon Smør ble gift med Gudrun Olavsdatter, antakelig etter 1450. Hun var av høy byrd, og kom fra [[Nesøygodset]], og moren Ingebjørg Jonsdatter av Sudrheim kom fra [[Sudrheimgodset]] og var sønnedatters datter (oldebarn) av [[Havtore Jonsson]] og [[Agnes Håkonsdatter\|Agnes]], kong [[Håkon V Magnusson]] datter.

	== Virke ==		== Virke ==

PaulVIF: /* Valg av ny konge */

2025-07-05T15:20:14Z

Valg av ny konge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2025 kl. 15:20
Linje 22:		Linje 22:
	Denne misnøyen med unionsmonarken kom til overflaten da den felles nordiske kongen Christian I døde i 1481. Riksrådet ville sikre seg flest mulig garanier for norsk selvstendighet i en ny, eventuell personalunion med nabolandene under Christians sønn [[Hans av Brandenburg\|Hans]].		Denne misnøyen med unionsmonarken kom til overflaten da den felles nordiske kongen Christian I døde i 1481. Riksrådet ville sikre seg flest mulig garanier for norsk selvstendighet i en ny, eventuell personalunion med nabolandene under Christians sønn [[Hans av Brandenburg\|Hans]].

	Jon ble han valgt til norsk riksforstander (regni Norvegiæ gubernator) fram til valget av kong [[Hans av Brandenburg\|Hans]] i februar 1483. Som riksforstander fylte han de funksjonene som ellers hørte til monarken. I denne perioden var han gjennom sin besluttsomme politikk en av de som ledet an for å trygge Norges politiske interesser mot de sterke danske interessene som stadig mer gjorde seg gjeldende.		Jon ble han valgt til norsk riksforstander (regni Norvegiæ gubernator) fram til valget av kong [[Hans av Brandenburg\|Hans]] i januar/februar 1483. Som riksforstander fylte han de funksjonene som ellers hørte til monarken. I denne perioden var han gjennom sin besluttsomme politikk en av de som ledet an for å trygge Norges politiske interesser mot de sterke danske interessene som stadig mer gjorde seg gjeldende.

	Kong Hans' håndfestning var slik det norske riksrådet ønsket det: en strengt avgrenset personalunion hvor hvert enkelt lands riksråd var tildelt en sentral plass i riksstyringen, og hvor makten til unionsmonarken var sterkt avgrenset og med sterke garantier for indre selvstyre. Rådet ønsket åpenbart at riksstyret skulle fungere som et innenlandsk kongedømme så langt det var mulig innen en personalunion.		Kong Hans' håndfestning var slik det norske riksrådet ønsket det: en strengt avgrenset personalunion hvor hvert enkelt lands riksråd var tildelt en sentral plass i riksstyringen, og hvor makten til unionsmonarken var sterkt avgrenset og med sterke garantier for indre selvstyre. Rådet ønsket åpenbart at riksstyret skulle fungere som et innenlandsk kongedømme så langt det var mulig innen en personalunion.

PaulVIF: /* Virke */

2025-07-05T15:16:58Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2025 kl. 15:16
Linje 9:		Linje 9:

	== Virke ==		== Virke ==
			=== Fehirde ===
	Som fehirde på Bergenhus fra 1476 var han ansvarlig for å kreve inn alle kongens inntekter i sitt «fehirdsle». Det vil si hele Vest-Norge fra [[Lindesnes]] til [[Nordmøre]], samt [[Nord-Norge]] fra og med [[Namdalen]] og nordover, og [[Grønland (øy)\|Grønland]], [[Island]], [[Færøyene]], [[Shetland]] og [[Orknøyene]].		Som fehirde på Bergenhus fra 1476 var han ansvarlig for å kreve inn alle kongens inntekter i sitt «fehirdsle». Det vil si hele Vest-Norge fra [[Lindesnes]] til [[Nordmøre]], samt [[Nord-Norge]] fra og med [[Namdalen]] og nordover, og [[Grønland (øy)\|Grønland]], [[Island]], [[Færøyene]], [[Shetland]] og [[Orknøyene]].

	Han var i [[riksrådet]] i hvert fall fra 1458. I 1471 deltok han som norsk riksråd i kong [[Christian I]]s felttog for å vinne [[Sverige]] i 1471. I riksrådet var han en av hovedmennene bak reaktiviseringen av det norske riksrådet for å sikre dette en sentral posisjon i riksstyret. Fra midten av 1470-årene var det en mer aggressiv politikk fra riksrådets side, dårlig overfor hanseatene, og Jon var trolig en av drivkreftene bak dette. Dette var et brudd med riksrådets mer samarbeidspregede linje overfor kongemakten tidligere. Sentralt for rådet var å få kongen til å føre en politikk hvor den norske kronens interesse var det sentrale, ikke hva som tjente unionsmonarken best.		=== Riksrådet ===
			Han var i [[riksrådet]] i hvert fall fra 1458. I 1471 deltok han som norsk riksråd i kong [[Christian I]]s felttog for å vinne [[Sverige]] i 1471.

			I riksrådet var han en av hovedmennene bak reaktiviseringen av det norske riksrådet for å sikre dette en sentral posisjon i riksstyret. Fra midten av 1470-årene var det en mer aggressiv politikk fra riksrådets side, særlig overfor [[Hansaforbundet\|hanseatene]], og Jon var trolig en av drivkreftene bak dette. Dette var et brudd med riksrådets mer samarbeidspregede linje overfor kongemakten tidligere.

			Sentralt for rådet var å få kongen til å føre en politikk hvor den norske kronens interesse var det sentrale, ikke hva som tjente unionsmonarken best.

			=== Valg av ny konge ===
	Denne misnøyen med unionsmonarken kom til overflaten da den felles nordiske kongen Christian I døde i 1481. Riksrådet ville sikre seg flest mulig garanier for norsk selvstendighet i en ny, eventuell personalunion med nabolandene under Christians sønn [[Hans av Brandenburg\|Hans]].		Denne misnøyen med unionsmonarken kom til overflaten da den felles nordiske kongen Christian I døde i 1481. Riksrådet ville sikre seg flest mulig garanier for norsk selvstendighet i en ny, eventuell personalunion med nabolandene under Christians sønn [[Hans av Brandenburg\|Hans]].

Linje 19:		Linje 26:
	Kong Hans' håndfestning var slik det norske riksrådet ønsket det: en strengt avgrenset personalunion hvor hvert enkelt lands riksråd var tildelt en sentral plass i riksstyringen, og hvor makten til unionsmonarken var sterkt avgrenset og med sterke garantier for indre selvstyre. Rådet ønsket åpenbart at riksstyret skulle fungere som et innenlandsk kongedømme så langt det var mulig innen en personalunion.		Kong Hans' håndfestning var slik det norske riksrådet ønsket det: en strengt avgrenset personalunion hvor hvert enkelt lands riksråd var tildelt en sentral plass i riksstyringen, og hvor makten til unionsmonarken var sterkt avgrenset og med sterke garantier for indre selvstyre. Rådet ønsket åpenbart at riksstyret skulle fungere som et innenlandsk kongedømme så langt det var mulig innen en personalunion.

			== Død ==
	Men Jon døde brått på denne tiden, han ble sammen med [[Einar Fluga]] borte på sjøen utenfor Jarlsøy ved Tunsberg allerede samme sommer kong Hans ble valgt.		Men Jon døde brått på denne tiden, han ble sammen med [[Einar Fluga]] borte på sjøen utenfor Jarlsøy ved Tunsberg allerede samme sommer kong Hans ble valgt.

PaulVIF: /* Virke */

2025-07-05T15:14:06Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2025 kl. 15:14
Linje 11:		Linje 11:
	Som fehirde på Bergenhus fra 1476 var han ansvarlig for å kreve inn alle kongens inntekter i sitt «fehirdsle». Det vil si hele Vest-Norge fra [[Lindesnes]] til [[Nordmøre]], samt [[Nord-Norge]] fra og med [[Namdalen]] og nordover, og [[Grønland (øy)\|Grønland]], [[Island]], [[Færøyene]], [[Shetland]] og [[Orknøyene]].		Som fehirde på Bergenhus fra 1476 var han ansvarlig for å kreve inn alle kongens inntekter i sitt «fehirdsle». Det vil si hele Vest-Norge fra [[Lindesnes]] til [[Nordmøre]], samt [[Nord-Norge]] fra og med [[Namdalen]] og nordover, og [[Grønland (øy)\|Grønland]], [[Island]], [[Færøyene]], [[Shetland]] og [[Orknøyene]].

	Han var i [[riksrådet]] i hvert fall fra 1458. I 1471 deltok han som norsk riksråd i kong [[Christian I]]s felttog for å vinne [[Sverige]] i 1471. I riksrådet var han en av hovedmennene bak reaktiviseringen av det norske riksrådet for å sikre dette en sentral posisjon i riksstyret.		Han var i [[riksrådet]] i hvert fall fra 1458. I 1471 deltok han som norsk riksråd i kong [[Christian I]]s felttog for å vinne [[Sverige]] i 1471. I riksrådet var han en av hovedmennene bak reaktiviseringen av det norske riksrådet for å sikre dette en sentral posisjon i riksstyret. Fra midten av 1470-årene var det en mer aggressiv politikk fra riksrådets side, dårlig overfor hanseatene, og Jon var trolig en av drivkreftene bak dette. Dette var et brudd med riksrådets mer samarbeidspregede linje overfor kongemakten tidligere. Sentralt for rådet var å få kongen til å føre en politikk hvor den norske kronens interesse var det sentrale, ikke hva som tjente unionsmonarken best.

	Da den felles nordiske kongen Christian I døde i 1481, ~~ble han valgt til norsk riksforstander (regni Norvegiæ gubernator) fram til valget av kong~~ [[Hans av Brandenburg\|Hans]] i februar 1483. I denne perioden fylte han de funksjonene som ellers hørte til monarken. I denne perioden var han gjennom din besluttsomme politikk en av de som ledet an for å trygge Norges politiske interesser mot de sterke danske interessene som stadig mer gjorde seg gjeldende.		Denne misnøyen med unionsmonarken kom til overflaten da den felles nordiske kongen Christian I døde i 1481. Riksrådet ville sikre seg flest mulig garanier for norsk selvstendighet i en ny, eventuell personalunion med nabolandene under Christians sønn [[Hans av Brandenburg\|Hans]].

	Men ~~Smør~~ døde brått på denne tiden, han ble borte på sjøen utenfor Jarlsøy ved Tunsberg allerede samme sommer kong Hans ble valgt.		Jon ble han valgt til norsk riksforstander (regni Norvegiæ gubernator) fram til valget av kong [[Hans av Brandenburg\|Hans]] i februar 1483. Som riksforstander fylte han de funksjonene som ellers hørte til monarken. I denne perioden var han gjennom sin besluttsomme politikk en av de som ledet an for å trygge Norges politiske interesser mot de sterke danske interessene som stadig mer gjorde seg gjeldende.

			Kong Hans' håndfestning var slik det norske riksrådet ønsket det: en strengt avgrenset personalunion hvor hvert enkelt lands riksråd var tildelt en sentral plass i riksstyringen, og hvor makten til unionsmonarken var sterkt avgrenset og med sterke garantier for indre selvstyre. Rådet ønsket åpenbart at riksstyret skulle fungere som et innenlandsk kongedømme så langt det var mulig innen en personalunion.


			Men Jon døde brått på denne tiden, han ble sammen med [[Einar Fluga]] borte på sjøen utenfor Jarlsøy ved Tunsberg allerede samme sommer kong Hans ble valgt.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

PaulVIF: Ny side: '''Jon Svalesson Smør''' (født antatt 1420, død august 1483 ved Jarlsøy ved Tunsberg) var fehirde på Bergenhus festning, ridder, riksråd og riksforstander (drottsete) under Kalmarunionen. == Familie == Han var sønn av væpner og riksråd Svale Jonsson (nevnt 1397–1434) og Sigrid Gunnarsdatter Kane (omtalt 1412). Det er ikke kjent hvor familien hadde sitt hovedsete, men det kan ga vært i Vatne på […

2025-07-05T13:57:43Z

Ny side: '''Jon Svalesson Smør''' (født antatt 1420, død august 1483 ved Jarlsøy ved Tunsberg) var fehirde på Bergenhus festning, ridder, riksråd og riksforstander (drottsete) under Kalmarunionen. == Familie == Han var sønn av væpner og riksråd Svale Jonsson (nevnt 1397–1434) og Sigrid Gunnarsdatter Kane (omtalt 1412). Det er ikke kjent hvor familien hadde sitt hovedsete, men det kan ga vært i Vatne på […

Ny side

'''[[Jon Svalesson Smør (1420–1483)|Jon Svalesson Smør]]''' (født antatt 1420, død august 1483 ved Jarlsøy ved [[Tunsberg]]) var [[fehirde]] på [[Bergenhus festning]], [[ridder]], [[Riksrådet|riksråd]] og riksforstander (drottsete) under [[Kalmarunionen]].

== Familie ==
Han var sønn av væpner og riksråd Svale Jonsson (nevnt 1397–1434) og Sigrid Gunnarsdatter Kane (omtalt 1412).

Det er ikke kjent hvor familien hadde sitt hovedsete, men det kan ga vært i Vatne på [[Stord]].

Jon Smør ble gift med Gudrun Olavsdatter, antakelig etter 1450. Hun var av høy byrd, og kom fra [[Nesøygodset]], og moren Ingebjørg Jonsdatter av Sudrheim kom fra [[Sudrheimgodset]] og var sønnedatters datter (oldebarn) av [[Havtore Jonsson]] og [[Agnes Håkonsdatter|Agnes]], kong [[Håkon V Magnusson]] datter.

== Virke ==
Som fehirde på Bergenhus fra 1476 var han ansvarlig for å kreve inn alle kongens inntekter i sitt «fehirdsle». Det vil si hele Vest-Norge fra [[Lindesnes]] til [[Nordmøre]], samt [[Nord-Norge]] fra og med [[Namdalen]] og nordover, og [[Grønland (øy)|Grønland]], [[Island]], [[Færøyene]], [[Shetland]] og [[Orknøyene]].

Han var i [[riksrådet]] i hvert fall fra 1458. I 1471 deltok han som norsk riksråd i kong [[Christian I]]s felttog for å vinne [[Sverige]] i 1471. I riksrådet var han en av hovedmennene bak reaktiviseringen av det norske riksrådet for å sikre dette en sentral posisjon i riksstyret.

Da den felles nordiske kongen Christian I døde i 1481, ble han valgt til norsk riksforstander (regni Norvegiæ gubernator) fram til valget av kong [[Hans av Brandenburg|Hans]] i februar 1483. I denne perioden fylte han de funksjonene som ellers hørte til monarken. I denne perioden var han gjennom din besluttsomme politikk en av de som ledet an for å trygge Norges politiske interesser mot de sterke danske interessene som stadig mer gjorde seg gjeldende.

Men Smør døde brått på denne tiden, han ble borte på sjøen utenfor Jarlsøy ved Tunsberg allerede samme sommer kong Hans ble valgt.

== Kilder og litteratur ==
* {{SNL-artikkel|https://snl.no/Jon_Sm%C3%B8r|Jon Smør}}
* [https://digitaltmuseum.org/011085442907/smorsbroen om Jon Smør] på [[Digitalt museum]]

{{DEFAULTSORT:Smør, Jon Svalesson}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Medlemmer av riksrådet]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Tønsberg kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Middelalderens Oslo]]
[[Kategori:Fødsler på 1400-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall på 1400-tallet]]
{{bm}}