Jon Thomle - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 7. apr. 2020 kl. 17:48

2020-04-07T17:48:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2020 kl. 17:48
Linje 50:		Linje 50:
	[[Kategori:Forstmenn]]		[[Kategori:Forstmenn]]
	[[Kategori:Frontkjempere]]		[[Kategori:Frontkjempere]]
			[[Kategori:Hirden]]
	[[Kategori:NS-politikere]]		[[Kategori:NS-politikere]]
	[[Kategori:Idrettsledere]]		[[Kategori:Idrettsledere]]

PaulVIF på 10. jul. 2019 kl. 08:33

2019-07-10T08:33:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2019 kl. 08:33
Linje 7:		Linje 7:
	Jon Thomle var aktiv i [[Friidrettsgruppen Gjøvik]] før krigen, og da landsidrettstevnet for høyere skoler ble holdt i midten av september 1940 ble Thomle nummer 5 i lengde (og slått ut i mellomheatet på 100 meter). Ved NS-Norgesmesterskapet i friidrett i 1941 ble han nummer 5 i lengde igjen, med 6,09 meter. I en interkretskamp hadde han et enda bedre resultat med 6,24 meter.		Jon Thomle var aktiv i [[Friidrettsgruppen Gjøvik]] før krigen, og da landsidrettstevnet for høyere skoler ble holdt i midten av september 1940 ble Thomle nummer 5 i lengde (og slått ut i mellomheatet på 100 meter). Ved NS-Norgesmesterskapet i friidrett i 1941 ble han nummer 5 i lengde igjen, med 6,09 meter. I en interkretskamp hadde han et enda bedre resultat med 6,24 meter.

	Kort tid etter ble det fronttjeneste på Thomle, nærmere bestemt i 5. SS-Division Wiking som var aktiv i områdene ved dagens Ukraina. Etter et halvår havnet han på lasarett og var også innom skiskole i Tyrol. Han dro hjem på perm og dimitterte etter å blant annet ha fått vite at storebroren Gunnar hadde ~~dødd~~ i fronttjenesten. Vel hjemme konsentrerte Jon Thomle seg om andre ting, men ved et tilfelle hjalp han [[Magnus Opdahl]] med å trakassere [[Leif Castberg]] i Gjøvik. Eks-ordfører Castberg måtte skrubbe fortauet etter at ukjente personer hadde skriblet en oppfordring til kinostreik. Jon Thomle fortsatte å stå i Hirden og i februar 1945 møtte han i [[Hirdens Alarmenhet]] i Oslo.		Kort tid etter ble det fronttjeneste på Thomle, nærmere bestemt i [[5. SS-Division Wiking]] som var aktiv i områdene ved dagens Ukraina. Etter et halvår havnet han på lasarett og var også innom skiskole i Tyrol. Han dro hjem på perm og dimitterte etter å blant annet ha fått vite at storebroren Gunnar hadde falt i fronttjenesten. Vel hjemme konsentrerte Jon Thomle seg om andre ting, men ved et tilfelle hjalp han [[Magnus Opdahl]] med å trakassere [[Leif Castberg]] i Gjøvik. Eks-ordfører Castberg måtte skrubbe fortauet etter at ukjente personer hadde skriblet en oppfordring til kinostreik. Jon Thomle fortsatte å stå i Hirden og i februar 1945 møtte han i [[Hirdens Alarmenhet]] i Oslo.

	Landssviksaken til Thomle kom opp usedvanlig tidlig i [[rettsoppgjøret]], da han sto for lagmannsretten i september 1945 sammen med fem andre lokale frontkjempere. Nærheten til krigen var medvirkende til en streng dom på 7 år. Pressen refererte i den tendensiøse stilen som gjaldt på denne tida, at Thomle nok var ~~"100~~ % nazist — ~~fremdeles"~~. Dommen ble anket til Høyesteretts kjæremålsutvalg, men gikk ikke gjennom. Thomle satt fengslet i [[Bjørkelangen tvangsarbeidsleir]] før han skal ha blitt sluppet ut i juli 1948.		Landssviksaken til Thomle kom opp usedvanlig tidlig i [[rettsoppgjøret]], da han sto for lagmannsretten i september 1945 sammen med fem andre lokale frontkjempere. Nærheten til krigen var medvirkende til en streng dom på 7 år. Pressen refererte i den tendensiøse stilen som gjaldt på denne tida, at Thomle nok var «100 % nazist — fremdeles». Dommen ble anket til Høyesteretts kjæremålsutvalg, men gikk ikke gjennom. Thomle satt fengslet i [[Bjørkelangen tvangsarbeidsleir]] før han skal ha blitt sluppet ut i juli 1948.

	Allerede under krigen tok Thomle sin første utdanning utover gymnaset, ved å fullføre [[Statens skogskole]] på Evenstad i 1944. Etter å ha sonet landssvikdommen gjennomgikk han [[Treider]] i 1949 og Tekniska skogs- och sågvärksskolan i Härnösand året etter. Han jobbet ved [[Lands sag og høvleri]] i [[Odnes]] og bodde også der. Han gifta seg med Bjørg Ruyter i oktober 1950. De fikk en datter i 1951 og en sønn i 1961. Fra 1953 var han daglig leder og kasserer i [[Brandbu almenning]].		Allerede under krigen tok Thomle sin første utdanning utover gymnaset, ved å fullføre [[Statens skogskole]] på Evenstad i 1944. Etter å ha sonet landssvikdommen gjennomgikk han [[Treider]] i 1949 og Tekniska skogs- och sågvärksskolan i Härnösand året etter. Han jobbet ved [[Lands sag og høvleri]] i [[Odnes]] og bodde også der. Han gifta seg med Bjørg Ruyter i oktober 1950. De fikk en datter i 1951 og en sønn i 1961. Fra 1953 var han daglig leder og kasserer i [[Brandbu almenning]].

MortenHV: Gjøvik-historie

2019-03-06T22:16:55Z

Gjøvik-historie

Ny side

'''[[Jon Thomle]]''' (født 7. august 1921 i [[Gjøvik]], død 7. januar 2018 i [[Brandbu]]) var forstman, idrettsleder og frontkjemper.

Han var sønn av [[Arne Thomle]] og Aslaug f. Lund. Faren var [[Nasjonal Samling|NS]]-medlem siden 1934 og ble NS-direktør for Landbruksdirektoratet i 1942. Jon Thomle ble [[NSUF]]-medlem tidlig i tenårene og ble med over til NS da alderen tilsa det, samt at han gikk inn i [[Hirden]]. Thomle var også med i den nasjonalsosialistiske Arbeidstjenesten før krigen; et leserbrev om deltakelsen på leir for [[Frivillig Norsk Arbeidstjeneste]] ble trykt i forskjellige aviser rundt om i landet. Han hyllet der det "herlige friluftslivet, det sunde kroppsarbeidet og det enestående kameratskapet" som Arbeidstjeneste. Han hadde en bror [[Gunnar Thomle|Gunnar]] som også ble frontkjemper under krigen, men som ikke overlevde.

Jon Thomle fullførte middelskolen ved [[Gjøvik høyere skole]] i 1938, med et av klassens bedre resultater med tre M, og fortsatte til [[eksamen artium]] ved reallinja på Gjøvik høyere skole i 1941. Denne gangen var karakterene mer blandede.

Jon Thomle var aktiv i [[Friidrettsgruppen Gjøvik]] før krigen, og da landsidrettstevnet for høyere skoler ble holdt i midten av september 1940 ble Thomle nummer 5 i lengde (og slått ut i mellomheatet på 100 meter). Ved NS-Norgesmesterskapet i friidrett i 1941 ble han nummer 5 i lengde igjen, med 6,09 meter. I en interkretskamp hadde han et enda bedre resultat med 6,24 meter.

Kort tid etter ble det fronttjeneste på Thomle, nærmere bestemt i 5. SS-Division Wiking som var aktiv i områdene ved dagens Ukraina. Etter et halvår havnet han på lasarett og var også innom skiskole i Tyrol. Han dro hjem på perm og dimitterte etter å blant annet ha fått vite at storebroren Gunnar hadde dødd i fronttjenesten. Vel hjemme konsentrerte Jon Thomle seg om andre ting, men ved et tilfelle hjalp han [[Magnus Opdahl]] med å trakassere [[Leif Castberg]] i Gjøvik. Eks-ordfører Castberg måtte skrubbe fortauet etter at ukjente personer hadde skriblet en oppfordring til kinostreik. Jon Thomle fortsatte å stå i Hirden og i februar 1945 møtte han i [[Hirdens Alarmenhet]] i Oslo.

Landssviksaken til Thomle kom opp usedvanlig tidlig i [[rettsoppgjøret]], da han sto for lagmannsretten i september 1945 sammen med fem andre lokale frontkjempere. Nærheten til krigen var medvirkende til en streng dom på 7 år. Pressen refererte i den tendensiøse stilen som gjaldt på denne tida, at Thomle nok var "100 % nazist — fremdeles". Dommen ble anket til Høyesteretts kjæremålsutvalg, men gikk ikke gjennom. Thomle satt fengslet i [[Bjørkelangen tvangsarbeidsleir]] før han skal ha blitt sluppet ut i juli 1948.

Allerede under krigen tok Thomle sin første utdanning utover gymnaset, ved å fullføre [[Statens skogskole]] på Evenstad i 1944. Etter å ha sonet landssvikdommen gjennomgikk han [[Treider]] i 1949 og Tekniska skogs- och sågvärksskolan i Härnösand året etter. Han jobbet ved [[Lands sag og høvleri]] i [[Odnes]] og bodde også der. Han gifta seg med Bjørg Ruyter i oktober 1950. De fikk en datter i 1951 og en sønn i 1961. Fra 1953 var han daglig leder og kasserer i [[Brandbu almenning]].

Den idrettsinteresserte Thomle, som også hadde spilt bandy før krigen og var aktiv i motorsport, ble enda mer involvert i idrett etter krigen. I 1950 ses han som styremedlem i friidrettsgruppa i [[Fluberg IL]]. På sitt seinere hjemsted i [[Brandbu IF]] var han blant annet kasserer i arbeidsutvalget (hovedstyret), medstifter av kajakkgruppe i 1972 og ledet denne i 1973–1976.

==Kilder==
*«Middelskoleeksamen ved distriktets skoler», OA 20. juni 1938
*Leserinnlegg av Jon Thomle, Aftenposten 22. mars 1939
*«Bandykampen», ''Velgeren'' 30. desember 1939
*«Fri-idrettsgruppen Gjøvik», 9. august 1940
*«Ved skoleidrettsstevnet», Velgeren 17. september 1940
*«Eksamen artium ved Gjøvik gymnasium», Velgeren 26. juni 1941
*«Interkretskamp mellem Opland, Buskerud og Romerike», ''Vestopland'' 23. september 1941

*«Strenge dommer for frontkjempere ved lagmannsretten», ''Velgeren'' 29. september 1945
*«Thomles straff stadfestet», Velgeren 25. januar 1946

*«Personalia», Oppland Arbeiderblad 26. oktober 1950
*«Helge Vikersveen fortsatt formann i Fluberg Idrettslag», OA 30. oktober 1950
*«Konstituerende møte i Brandbu Idrettsforening», Hadeland 4. desember 1962

*''Studentene fra 1941'' (1966), s. 579
*Stenersen, Helge (1990). ''Brandbu-idrett i 75 år - og vel så det: Brandbu Idrettsforening 1915–1990'', s. 131-132
*Kolsrud, Ole (2004). ''En splintret stat. Regjeringskontorene 1940–1945'', s. 272
*Veum, Eirik (2013). ''Hirden'', bind 2 av ''Nådeløse nordmenn'', s. 361-362
*Morstøl, Bjørn (2015). ''Norsk friidrett under krigen'', s. 52

*Dødsannonse, ''Oppland Arbeiderblad'' 10. januar 2018

{{DEFAULTSORT:Thomle, Jon}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Fødsler i 1921]]
[[Kategori:Dødsfall i 2018]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Søndre Land kommune]]
[[Kategori:Fluberg]]
[[Kategori:Gran kommune]]
[[Kategori:Brandbu]]
[[Kategori:Forstmenn]]
[[Kategori:Frontkjempere]]
[[Kategori:NS-politikere]]
[[Kategori:Idrettsledere]]
[[Kategori:Friidrettsutøvere]]
[[Kategori:Personer med utdanning fra Sverige]]
{{bm}}