Jonas Jansen (1900–1975) - Sideversjonshistorikk

Rool: Teksterstatting – «cand. philol.» til «cand.philol.»

2026-04-03T13:36:33Z

Teksterstatting – «cand. philol.» til «cand.philol.»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2026 kl. 13:36
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Jonas Jansen var sønn av sogneprest Jens Jonas Jansen (1844–1912) og Jenny Therese, født Schroeter (1863–1942), og giftet seg i Oslo i 1937 med cand. philol. Hjørdis Sofie Berg (1907–1991). Han var bror av arkivmann og historiker [[Einar Jansen (1893–1960)\|Einar Jansen]] (1893–1960).		Jonas Jansen var sønn av sogneprest Jens Jonas Jansen (1844–1912) og Jenny Therese, født Schroeter (1863–1942), og giftet seg i Oslo i 1937 med cand.philol. Hjørdis Sofie Berg (1907–1991). Han var bror av arkivmann og historiker [[Einar Jansen (1893–1960)\|Einar Jansen]] (1893–1960).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Jonas Jansen var elev ved [[Oslo katedralskole\|Kristiania katedralskole]] og tok [[examen artium]] i 1918. I 1927 avla han språklig-historisk embetseksamen (cand. philol.). I løpet av karrieren hadde han flere kortere studieopphold i utlandet.		Jonas Jansen var elev ved [[Oslo katedralskole\|Kristiania katedralskole]] og tok [[examen artium]] i 1918. I 1927 avla han språklig-historisk embetseksamen (cand.philol.). I løpet av karrieren hadde han flere kortere studieopphold i utlandet.

	Jansen var midlertidig og vikarierende arkivar i [[Riksarkivet]] 1930-1932 og 1934-1936, før han ble fast ansatt i 1936. Han var arkivar i Riksarkivet fram til 1957, men hadde permisjon 1949-1952 for å arbeide for Utenriksdepartementet i forbindelse med fiskerigrensesaken for Haag-domstolen. Fra 1953 hadde han permisjon for fungere som bestyrer ved Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt, før han fikk lederstillingen der fast i 1957. Han ledet instituttet fram til 1970.		Jansen var midlertidig og vikarierende arkivar i [[Riksarkivet]] 1930-1932 og 1934-1936, før han ble fast ansatt i 1936. Han var arkivar i Riksarkivet fram til 1957, men hadde permisjon 1949-1952 for å arbeide for Utenriksdepartementet i forbindelse med fiskerigrensesaken for Haag-domstolen. Fra 1953 hadde han permisjon for fungere som bestyrer ved Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt, før han fikk lederstillingen der fast i 1957. Han ledet instituttet fram til 1970.

Kallrustad: /* Liv og virke */

2025-10-27T12:17:51Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2025 kl. 12:17
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Jonas Jansen var elev ved [[Oslo katedralskole\|Kristiania katedralskole]] og tok examen artium i 1918. I 1927 avla han språklig-historisk embetseksamen (cand. philol.). I løpet av karrieren hadde han flere kortere studieopphold i utlandet.		Jonas Jansen var elev ved [[Oslo katedralskole\|Kristiania katedralskole]] og tok [[examen artium]] i 1918. I 1927 avla han språklig-historisk embetseksamen (cand. philol.). I løpet av karrieren hadde han flere kortere studieopphold i utlandet.

	Jansen var midlertidig og vikarierende arkivar i [[Riksarkivet]] 1930-1932 og 1934-1936, før han ble fast ansatt i 1936. Han var arkivar i Riksarkivet fram til 1957, men hadde permisjon 1949-1952 for å arbeide for Utenriksdepartementet i forbindelse med fiskerigrensesaken for Haag-domstolen. Fra 1953 hadde han permisjon for fungere som bestyrer ~~ved [[Norsk~~ Historisk Kjeldeskrift-Institutt]], før han fikk lederstillingen der fast i 1957. Han ledet instituttet fram til 1970.		Jansen var midlertidig og vikarierende arkivar i [[Riksarkivet]] 1930-1932 og 1934-1936, før han ble fast ansatt i 1936. Han var arkivar i Riksarkivet fram til 1957, men hadde permisjon 1949-1952 for å arbeide for Utenriksdepartementet i forbindelse med fiskerigrensesaken for Haag-domstolen. Fra 1953 hadde han permisjon for fungere som bestyrer ved Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt, før han fikk lederstillingen der fast i 1957. Han ledet instituttet fram til 1970.

	I 1950 ble Jansen medlem av en departemental komité som utredet opprettelsen av et lokalhistorisk institutt (opprettelsen av [[Norsk lokalhistorisk institutt]] fant sted i 1955). 1938-1950 var han redaksjonssekretær for [[Norsk biografisk leksikon]], og skrev også selv en rekke biografier for leksikonet. Fra 1955 var han medlem av leksikonets redaksjon, sammen med blant andre broren Einar.		I 1950 ble Jansen medlem av en departemental komité som utredet opprettelsen av et lokalhistorisk institutt (opprettelsen av [[Norsk lokalhistorisk institutt]] fant sted i 1955). 1938-1950 var han redaksjonssekretær for [[Norsk biografisk leksikon]], og skrev også selv en rekke biografier for leksikonet. Fra 1955 var han medlem av leksikonets redaksjon, sammen med blant andre broren Einar.

Cnyborg på 27. okt. 2025 kl. 07:47

2025-10-27T07:47:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2025 kl. 07:47
Linje 24:		Linje 24:
	*''Studentene fra 1918''. Oslo. 1968. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015072308177}}.		*''Studentene fra 1918''. Oslo. 1968. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015072308177}}.
	*''«In memoriam Jonas Jansen». Morgenbladet 1975.10.29''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19751029_157_250_1}}.		*''«In memoriam Jonas Jansen». Morgenbladet 1975.10.29''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19751029_157_250_1}}.
			*{{Hbr1-1\|pc00000002398141\|Jonas Jansen}}.

	{{DEFAULTSORT:Jansen,Jonas}}		{{DEFAULTSORT:Jansen,Jonas}}

Stigrp: /* Ettermæle */

2025-10-26T07:21:00Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2025 kl. 07:21
Linje 13:		Linje 13:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{thumb\|Einar Jansen gravminne Oslo.jpg\|Jonas Jansen er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (~~2012~~)}}		{{thumb\|Einar Jansen gravminne Oslo.jpg\|Jonas Jansen er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2025)}}
	I et minneord over Jonas Jansen i Morgenbladet 29. oktober 1975, signert Steinar Kjærheim, ble han beskrevet slik (utdrag):		I et minneord over Jonas Jansen i Morgenbladet 29. oktober 1975, signert Steinar Kjærheim, ble han beskrevet slik (utdrag):

Stigrp: /* Liv og virke */

2025-10-26T07:20:25Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2025 kl. 07:20
Linje 10:		Linje 10:
	Jansen var midlertidig og vikarierende arkivar i [[Riksarkivet]] 1930-1932 og 1934-1936, før han ble fast ansatt i 1936. Han var arkivar i Riksarkivet fram til 1957, men hadde permisjon 1949-1952 for å arbeide for Utenriksdepartementet i forbindelse med fiskerigrensesaken for Haag-domstolen. Fra 1953 hadde han permisjon for fungere som bestyrer ved [[Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt]], før han fikk lederstillingen der fast i 1957. Han ledet instituttet fram til 1970.		Jansen var midlertidig og vikarierende arkivar i [[Riksarkivet]] 1930-1932 og 1934-1936, før han ble fast ansatt i 1936. Han var arkivar i Riksarkivet fram til 1957, men hadde permisjon 1949-1952 for å arbeide for Utenriksdepartementet i forbindelse med fiskerigrensesaken for Haag-domstolen. Fra 1953 hadde han permisjon for fungere som bestyrer ved [[Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt]], før han fikk lederstillingen der fast i 1957. Han ledet instituttet fram til 1970.

	I 1950 ~~var~~ Jansen medlem av en departemental komité som utredet opprettelsen av et lokalhistorisk institutt (opprettelsen av [[Norsk lokalhistorisk institutt]] fant sted i 1955). 1938-1950 var han redaksjonssekretær for [[Norsk biografisk leksikon]], og skrev også selv en rekke biografier for leksikonet. Fra 1955 var han medlem av leksikonets redaksjon, sammen med blant andre broren Einar.		I 1950 ble Jansen medlem av en departemental komité som utredet opprettelsen av et lokalhistorisk institutt (opprettelsen av [[Norsk lokalhistorisk institutt]] fant sted i 1955). 1938-1950 var han redaksjonssekretær for [[Norsk biografisk leksikon]], og skrev også selv en rekke biografier for leksikonet. Fra 1955 var han medlem av leksikonets redaksjon, sammen med blant andre broren Einar.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Stigrp: /* Familie */

2025-10-25T21:14:57Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2025 kl. 21:14
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Jonas Jansen var sønn av sogneprest Jens Jonas Jansen (1844–1912) og Jenny Therese, født Schroeter (1863–1942), og giftet seg i Oslo i 1937 med cand. philol. ~~Hjørdis~~ Sofie Berg (1907–1991). Han var bror av arkivmann og historiker [[Einar Jansen (1893–1960)\|Einar Jansen]] (1893–1960).		Jonas Jansen var sønn av sogneprest Jens Jonas Jansen (1844–1912) og Jenny Therese, født Schroeter (1863–1942), og giftet seg i Oslo i 1937 med cand. philol. Hjørdis Sofie Berg (1907–1991). Han var bror av arkivmann og historiker [[Einar Jansen (1893–1960)\|Einar Jansen]] (1893–1960).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Stigrp på 25. okt. 2025 kl. 20:53

2025-10-25T20:53:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2025 kl. 20:53
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Jonas Jansen 2.jpg\|Jonas Jansen.\|Hentet fra ''Studentene fra 1918'' (1968)}}		{{thumb\|Jonas Jansen 2.jpg\|Jonas Jansen.\|Hentet fra ''Studentene fra 1918'' (1968)}}
	'''[[Jonas Jansen (1900–1975)\|Jens ~~Jonas Schroeter Jansen~~]]''' (født i [[Bærum kommune\|Bærum]] 19. september 1900, død 26. oktober 1975) var arkivmann, i en årrekke ansatt ved [[Riksarkivet]]. Han var bestyrer for [[Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt]] 1953–1970.		'''[[Jonas Jansen (1900–1975)\|Jens ''Jonas ''Schroeter Jansen]]''' (født i [[Bærum kommune\|Bærum]] 19. september 1900, død 26. oktober 1975) var arkivmann, i en årrekke ansatt ved [[Riksarkivet]]. Han var bestyrer for [[Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt]] 1953–1970.

	== Familie ==		== Familie ==

Stigrp på 25. okt. 2025 kl. 20:51

2025-10-25T20:51:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2025 kl. 20:51
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Jonas Jansen ~~arkivar~~.jpg\|Jonas Jansen.\|Hentet fra ''Studentene fra 1918'' (~~1950~~)}}		{{thumb\|Jonas Jansen 2.jpg\|Jonas Jansen.\|Hentet fra ''Studentene fra 1918'' (1968)}}
	'''[[Jonas Jansen (1900–1975)\|Jens Jonas Schroeter Jansen]]''' (født i [[Bærum kommune\|Bærum]] 19. september 1900, død 26. oktober 1975) var arkivmann, i en årrekke ansatt ved [[Riksarkivet]]. Han var bestyrer for [[Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt]] 1953–1970.		'''[[Jonas Jansen (1900–1975)\|Jens Jonas Schroeter Jansen]]''' (født i [[Bærum kommune\|Bærum]] 19. september 1900, død 26. oktober 1975) var arkivmann, i en årrekke ansatt ved [[Riksarkivet]]. Han var bestyrer for [[Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt]] 1953–1970.

Stigrp: setter inn portrett

2025-10-25T20:45:21Z

setter inn portrett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2025 kl. 20:45
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Jonas Jansen arkivar.jpg\|Jonas Jansen.\|Hentet fra ''Studentene fra 1918'' (1950)}}
	'''[[Jonas Jansen (1900–1975)\|Jens Jonas Schroeter Jansen]]''' (født i [[Bærum kommune\|Bærum]] 19. september 1900, død 26. oktober 1975) var arkivmann, i en årrekke ansatt ved [[Riksarkivet]]. Han var bestyrer for [[Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt]] 1953–1970.		'''[[Jonas Jansen (1900–1975)\|Jens Jonas Schroeter Jansen]]''' (født i [[Bærum kommune\|Bærum]] 19. september 1900, død 26. oktober 1975) var arkivmann, i en årrekke ansatt ved [[Riksarkivet]]. Han var bestyrer for [[Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt]] 1953–1970.

Stigrp: /* Liv og virke */

2025-10-25T20:41:19Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2025 kl. 20:41
Linje 9:		Linje 9:
	Jansen var midlertidig og vikarierende arkivar i [[Riksarkivet]] 1930-1932 og 1934-1936, før han ble fast ansatt i 1936. Han var arkivar i Riksarkivet fram til 1957, men hadde permisjon 1949-1952 for å arbeide for Utenriksdepartementet i forbindelse med fiskerigrensesaken for Haag-domstolen. Fra 1953 hadde han permisjon for fungere som bestyrer ved [[Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt]], før han fikk lederstillingen der fast i 1957. Han ledet instituttet fram til 1970.		Jansen var midlertidig og vikarierende arkivar i [[Riksarkivet]] 1930-1932 og 1934-1936, før han ble fast ansatt i 1936. Han var arkivar i Riksarkivet fram til 1957, men hadde permisjon 1949-1952 for å arbeide for Utenriksdepartementet i forbindelse med fiskerigrensesaken for Haag-domstolen. Fra 1953 hadde han permisjon for fungere som bestyrer ved [[Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt]], før han fikk lederstillingen der fast i 1957. Han ledet instituttet fram til 1970.

	I 1950 var Jansen medlem av en departemental komité som utredet opprettelsen av et lokalhistorisk institutt (opprettelsen av [[Norsk lokalhistorisk institutt]] fant sted i 1955). 1938-1950 var han redaksjonssekretær for [[Norsk biografisk leksikon]], og skrev også selv en rekke biografier for leksikonet. Fra 1955 var han medlem av leksikonets redaksjon.		I 1950 var Jansen medlem av en departemental komité som utredet opprettelsen av et lokalhistorisk institutt (opprettelsen av [[Norsk lokalhistorisk institutt]] fant sted i 1955). 1938-1950 var han redaksjonssekretær for [[Norsk biografisk leksikon]], og skrev også selv en rekke biografier for leksikonet. Fra 1955 var han medlem av leksikonets redaksjon, sammen med blant andre broren Einar.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==