Jonas Lie (1833–1908) - Sideversjonshistorikk

Janes: /* Slekt og familie */

2025-09-20T09:06:03Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2025 kl. 09:06
Linje 6:		Linje 6:
	{{thumb\|Jonas og Thomasine Lie sammen med tre av sine barnebarn - no-nb digifoto 20160308 00035 blds 04697.jpg\|Jonas og Thomasine Lie med tre barnebarn.\|Rikke Apenes\|1901–1903}}		{{thumb\|Jonas og Thomasine Lie sammen med tre av sine barnebarn - no-nb digifoto 20160308 00035 blds 04697.jpg\|Jonas og Thomasine Lie med tre barnebarn.\|Rikke Apenes\|1901–1903}}
	{{thumb\|Portrett av Jonas Lie med familie, ca. 1901) - no-nb digifoto 20160308 00244 blds 02982.jpg\|Familiebilde, fra venstre bak: [[Michael Strøm Lie (1862–1934)\|Michael Lie]], Annie Maggie Lie, [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie jr.]], [[Erik Møinichen Lie\|Erik Lie]], [[Kathrine Elisabeth Dons\|Kathrine Lie]], [[Mons Lie (1864–1931)\|Mons Lie]], [[Johanne Eleonore Vogt\|Johanne Eleonore «Lubben» Lie]]. Fra venstre foran: [[Elisabeth Lie (1876–1958)\|Elisabeth L'Orsa]], Jonas Lie, [[Thomasine Lie]]. Helt foran [[Asta Lie (1861–1921)\|Asta Isaachsen]].\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1901}}		{{thumb\|Portrett av Jonas Lie med familie, ca. 1901) - no-nb digifoto 20160308 00244 blds 02982.jpg\|Familiebilde, fra venstre bak: [[Michael Strøm Lie (1862–1934)\|Michael Lie]], Annie Maggie Lie, [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie jr.]], [[Erik Møinichen Lie\|Erik Lie]], [[Kathrine Elisabeth Dons\|Kathrine Lie]], [[Mons Lie (1864–1931)\|Mons Lie]], [[Johanne Eleonore Vogt\|Johanne Eleonore «Lubben» Lie]]. Fra venstre foran: [[Elisabeth Lie (1876–1958)\|Elisabeth L'Orsa]], Jonas Lie, [[Thomasine Lie]]. Helt foran [[Asta Lie (1861–1921)\|Asta Isaachsen]].\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1901}}
	Han var sønn av [[prokurator]] og senere sorenskriver [[Mons Lie (1803–1881)\|Mons Lie]] (1803–1881) og [[Pauline Christine Tiller (1799–1877)\|Pauline Christine Tiller]] (1799–1877).		Han var sønn av [[prokurator]] og senere sorenskriver [[Mons Lie (1803–1881)\|Mons Lie]] (1803–1881) og [[Pauline Christine Tiller (1799–1877)\|Pauline Christine Tiller]] fra Trondheim (1799–1877).

	Den 26. mai 1860 ble han gift med sine kusine [[Thomasine Henriette Lie (1833–1907)\|Thomasine Henriette Lie]] (1833–1907). Hun var datter av prokurator [[Michael Strøm Lie (1807–1852)\|Michael Strøm Lie]] og [[Ingeborg Birgitte Møinichen (1801–1862)\|Ingeborg Birgitte Møinichen]]. Jonas' og Thomasines fedre var brødre.<ref>Se [[Lie (slekt)]].</ref>		Den 26. mai 1860 ble han gift med sine kusine [[Thomasine Henriette Lie (1833–1907)\|Thomasine Henriette Lie]] (1833–1907). Hun var datter av prokurator [[Michael Strøm Lie (1807–1852)\|Michael Strøm Lie]] og [[Ingeborg Birgitte Møinichen (1801–1862)\|Ingeborg Birgitte Møinichen]]. Jonas' og Thomasines fedre var brødre.<ref>Se [[Lie (slekt)]].</ref>

Cnyborg: Tilbakestilte endring av Hakadame (samtale · blokker) til siste versjon av Per tore

2025-07-07T07:52:28Z

Tilbakestilte endring av Hakadame (samtale · blokker) til siste versjon av Per tore

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2025 kl. 07:52
Linje 56:		Linje 56:
	I 1890-åra ga Lie ut flere romaner med voldsomme hanlinger som bakteppe, som ''Moren i Niobe'' (1893) som sprengte seg selv og sine barn i lufta og ''Naar Sol gaar ned'' (1895) der en ektemann dreper sin kone med gift. Man han ga også ut ''Dyre Rein. En historie fra Oldefars Hus'' (1896), der han gikk tilbake til den kulturhistoriske skildringa. Mot slutten av forfatterskapet eksperimenterte han med romansjangeren. ''Naar Jernteppet falder. Af Livets Komedie'' fra 1901 er en kollektivroman, og den har senere blitt sammenlikna med amerikanske mellomkrigsromaner. I ''Østenfor Sol, vestenfor Maane og bagom Babylons Taarn!'' fra 1905 satte han inn eventyrliknende skisser i en ellers realistisk fortelling om misunnelse og hat.		I 1890-åra ga Lie ut flere romaner med voldsomme hanlinger som bakteppe, som ''Moren i Niobe'' (1893) som sprengte seg selv og sine barn i lufta og ''Naar Sol gaar ned'' (1895) der en ektemann dreper sin kone med gift. Man han ga også ut ''Dyre Rein. En historie fra Oldefars Hus'' (1896), der han gikk tilbake til den kulturhistoriske skildringa. Mot slutten av forfatterskapet eksperimenterte han med romansjangeren. ''Naar Jernteppet falder. Af Livets Komedie'' fra 1901 er en kollektivroman, og den har senere blitt sammenlikna med amerikanske mellomkrigsromaner. I ''Østenfor Sol, vestenfor Maane og bagom Babylons Taarn!'' fra 1905 satte han inn eventyrliknende skisser i en ellers realistisk fortelling om misunnelse og hat.

	I 1906 flytta paret hjem til Norge. Gyldendal, som fremdeles var et dansk forlag, ville kjøpe rettighetene til hans verker, og verdien ble anslått til 200 000. De lot bygge [~~https://no.wikipedia.org/wiki/Elisenfryd Elisenfryd~~ (Stavern)] i [[Stavern\|Fredriksvern]], der de flytta inn våren 1906. I oktober 1907 døde Thomasine, og etter dette reiste Jonas Lie rundt mellom sine barn. Han døde bare ni måneder etter henne, på [[Fleskum (Bærum)\|Fleskum]] ved Sandvika. Bisettelsen fant sted i [[Trefoldighetskirken (Oslo)\|Trefoldighetskirken]] i Kristiania, og kista ble deretter sendt til Fredriksvern.		I 1906 flytta paret hjem til Norge. Gyldendal, som fremdeles var et dansk forlag, ville kjøpe rettighetene til hans verker, og verdien ble anslått til 200 000. De lot bygge [[Elisefryd (Stavern)\|Elisefryd]] i [[Stavern\|Fredriksvern]], der de flytta inn våren 1906. I oktober 1907 døde Thomasine, og etter dette reiste Jonas Lie rundt mellom sine barn. Han døde bare ni måneder etter henne, på [[Fleskum (Bærum)\|Fleskum]] ved Sandvika. Bisettelsen fant sted i [[Trefoldighetskirken (Oslo)\|Trefoldighetskirken]] i Kristiania, og kista ble deretter sendt til Fredriksvern.

	==Ettermæle==		==Ettermæle==

Hakadame: Lenke til Elisenfryd (Stavern)

2025-07-05T14:18:49Z

Lenke til Elisenfryd (Stavern)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2025 kl. 14:18
Linje 56:		Linje 56:
	I 1890-åra ga Lie ut flere romaner med voldsomme hanlinger som bakteppe, som ''Moren i Niobe'' (1893) som sprengte seg selv og sine barn i lufta og ''Naar Sol gaar ned'' (1895) der en ektemann dreper sin kone med gift. Man han ga også ut ''Dyre Rein. En historie fra Oldefars Hus'' (1896), der han gikk tilbake til den kulturhistoriske skildringa. Mot slutten av forfatterskapet eksperimenterte han med romansjangeren. ''Naar Jernteppet falder. Af Livets Komedie'' fra 1901 er en kollektivroman, og den har senere blitt sammenlikna med amerikanske mellomkrigsromaner. I ''Østenfor Sol, vestenfor Maane og bagom Babylons Taarn!'' fra 1905 satte han inn eventyrliknende skisser i en ellers realistisk fortelling om misunnelse og hat.		I 1890-åra ga Lie ut flere romaner med voldsomme hanlinger som bakteppe, som ''Moren i Niobe'' (1893) som sprengte seg selv og sine barn i lufta og ''Naar Sol gaar ned'' (1895) der en ektemann dreper sin kone med gift. Man han ga også ut ''Dyre Rein. En historie fra Oldefars Hus'' (1896), der han gikk tilbake til den kulturhistoriske skildringa. Mot slutten av forfatterskapet eksperimenterte han med romansjangeren. ''Naar Jernteppet falder. Af Livets Komedie'' fra 1901 er en kollektivroman, og den har senere blitt sammenlikna med amerikanske mellomkrigsromaner. I ''Østenfor Sol, vestenfor Maane og bagom Babylons Taarn!'' fra 1905 satte han inn eventyrliknende skisser i en ellers realistisk fortelling om misunnelse og hat.

	I 1906 flytta paret hjem til Norge. Gyldendal, som fremdeles var et dansk forlag, ville kjøpe rettighetene til hans verker, og verdien ble anslått til 200 000. De lot bygge [~~[Elisefryd~~ (Stavern)~~\|Elisefryd]~~] i [[Stavern\|Fredriksvern]], der de flytta inn våren 1906. I oktober 1907 døde Thomasine, og etter dette reiste Jonas Lie rundt mellom sine barn. Han døde bare ni måneder etter henne, på [[Fleskum (Bærum)\|Fleskum]] ved Sandvika. Bisettelsen fant sted i [[Trefoldighetskirken (Oslo)\|Trefoldighetskirken]] i Kristiania, og kista ble deretter sendt til Fredriksvern.		I 1906 flytta paret hjem til Norge. Gyldendal, som fremdeles var et dansk forlag, ville kjøpe rettighetene til hans verker, og verdien ble anslått til 200 000. De lot bygge [https://no.wikipedia.org/wiki/Elisenfryd Elisenfryd (Stavern)] i [[Stavern\|Fredriksvern]], der de flytta inn våren 1906. I oktober 1907 døde Thomasine, og etter dette reiste Jonas Lie rundt mellom sine barn. Han døde bare ni måneder etter henne, på [[Fleskum (Bærum)\|Fleskum]] ved Sandvika. Bisettelsen fant sted i [[Trefoldighetskirken (Oslo)\|Trefoldighetskirken]] i Kristiania, og kista ble deretter sendt til Fredriksvern.

	==Ettermæle==		==Ettermæle==

Per tore på 16. mar. 2025 kl. 16:28

2025-03-16T16:28:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2025 kl. 16:28
Linje 16:		Linje 16:
	* [[Ingeborg Bergitte Lie (f. 1864)\|Ingeborg Bergitte Lie]] (f. 1864).		* [[Ingeborg Bergitte Lie (f. 1864)\|Ingeborg Bergitte Lie]] (f. 1864).
	* [[Mons Lie (1864–1931)\|Mons Lie]] (1864–1931), forfatter.		* [[Mons Lie (1864–1931)\|Mons Lie]] (1864–1931), forfatter.
			* Pauline Christine Tiller (f. 1867 i Kongsvinger)
	* [[Erik Møinichen Lie (1869–1943)\|Erik Møinichen Lie]] (1869–1943), forfatter. Far til [[Vidkun Quislings andre regjering\|NS-minister]] [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]].		* [[Erik Møinichen Lie (1869–1943)\|Erik Møinichen Lie]] (1869–1943), forfatter. Far til [[Vidkun Quislings andre regjering\|NS-minister]] [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]].
	* [[Elisabeth Lie (1876–1958)\|Elisabeth Lie]]. Gift med offiser og lokalpolitiker [[Erling L'Orsa]].		* [[Elisabeth Lie (1876–1958)\|Elisabeth Lie]]. Gift med offiser og lokalpolitiker [[Erling L'Orsa]].

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Eiker Leksikon» til «Kategori:Eiker Leksikon{{bm}}»

2024-02-01T13:14:11Z

Teksterstatting – «Kategori:Eiker Leksikon» til «Kategori:Eiker Leksikon{{bm}}»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2024 kl. 13:14
Linje 78:		Linje 78:
	[[Kategori:Forfattere]]		[[Kategori:Forfattere]]
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Eiker Leksikon]]		[[Kategori:Eiker Leksikon]]{{bm}}
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:p» til «[[Kategori:P»

2023-11-26T04:08:59Z

Teksterstatting – «[[Kategori:p» til «[[Kategori:P»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 04:08
Linje 75:		Linje 75:

	{{DEFAULTSORT:Lie, Jonas}}		{{DEFAULTSORT:Lie, Jonas}}
	[[Kategori:~~personer~~]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Forfattere]]		[[Kategori:Forfattere]]
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]

Kallrustad: /* Ettermæle */

2023-05-25T06:50:19Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2023 kl. 06:50
Linje 59:		Linje 59:
	==Ettermæle==		==Ettermæle==

	{{thumb\|Stavern, Jonas Lies gate-1.jpg\|Motiv fra Jonas Lies gate i Stavern.\|Roy Olsen\|~~2013~~}}		{{thumb\|Stavern, Jonas Lies gate-1.jpg\|Motiv fra Jonas Lies gate i Stavern.\|Roy Olsen\|2015}}
	Etter hjemkjøpet av Gyldendal i 1924 ble Lie markedsført som en av de fire store i norsk litteratur.		Etter hjemkjøpet av Gyldendal i 1924 ble Lie markedsført som en av de fire store i norsk litteratur.

Kallrustad: /* Ettermæle */

2023-05-25T06:49:47Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2023 kl. 06:49
Linje 59:		Linje 59:
	==Ettermæle==		==Ettermæle==

	{{thumb\|~~Larvik~~, Jonas Lies ~~vei~~-1.jpg\|Motiv fra Jonas Lies ~~vei~~ i ~~Larvik~~.\|Roy Olsen\|2013}}		{{thumb\|Stavern, Jonas Lies gate-1.jpg\|Motiv fra Jonas Lies gate i Stavern.\|Roy Olsen\|2013}}
	Etter hjemkjøpet av Gyldendal i 1924 ble Lie markedsført som en av de fire store i norsk litteratur.		Etter hjemkjøpet av Gyldendal i 1924 ble Lie markedsført som en av de fire store i norsk litteratur.

	Han har fått [[Jonas Lies gate\|veier]] oppkalt etter seg flere steder i landet, blant annet [[Jonas Lies vei (Drammen)\|Jonas Lies vei]] i Drammen og [[Jonas Lies ~~vei~~ (~~Larvik~~)\|Jonas Lies ~~vei~~]] i ~~Larvik~~.		Han har fått [[Jonas Lies gate\|gater og veier]] oppkalt etter seg flere steder i landet, blant annet [[Jonas Lies vei (Drammen)\|Jonas Lies vei]] i Drammen og [[Jonas Lies gate (Stavern)\|Jonas Lies gate]] i Stavern.

	==Referanser==		==Referanser==

Kallrustad: /* Ettermæle */

2023-05-25T06:47:58Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2023 kl. 06:47
Linje 62:		Linje 62:
	Etter hjemkjøpet av Gyldendal i 1924 ble Lie markedsført som en av de fire store i norsk litteratur.		Etter hjemkjøpet av Gyldendal i 1924 ble Lie markedsført som en av de fire store i norsk litteratur.

	Han har fått veier oppkalt etter seg flere steder i landet, blant annet [[Jonas Lies vei (Drammen)\|Jonas Lies vei]] i Drammen og [[Jonas Lies vei (Larvik)\|Jonas Lies vei]] i Larvik.		Han har fått [[Jonas Lies gate\|veier]] oppkalt etter seg flere steder i landet, blant annet [[Jonas Lies vei (Drammen)\|Jonas Lies vei]] i Drammen og [[Jonas Lies vei (Larvik)\|Jonas Lies vei]] i Larvik.

	==Referanser==		==Referanser==

Olve Utne: {{bm}}

2023-04-20T10:38:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2023 kl. 10:38
Linje 86:		Linje 86:
	[[Kategori:Dødsfall i 1908]]		[[Kategori:Dødsfall i 1908]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2025 kl. 09:06
Linje 6:		Linje 6:
	{{thumb\|Jonas og Thomasine Lie sammen med tre av sine barnebarn - no-nb digifoto 20160308 00035 blds 04697.jpg\|Jonas og Thomasine Lie med tre barnebarn.\|Rikke Apenes\|1901–1903}}		{{thumb\|Jonas og Thomasine Lie sammen med tre av sine barnebarn - no-nb digifoto 20160308 00035 blds 04697.jpg\|Jonas og Thomasine Lie med tre barnebarn.\|Rikke Apenes\|1901–1903}}
	{{thumb\|Portrett av Jonas Lie med familie, ca. 1901) - no-nb digifoto 20160308 00244 blds 02982.jpg\|Familiebilde, fra venstre bak: [[Michael Strøm Lie (1862–1934)\|Michael Lie]], Annie Maggie Lie, [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie jr.]], [[Erik Møinichen Lie\|Erik Lie]], [[Kathrine Elisabeth Dons\|Kathrine Lie]], [[Mons Lie (1864–1931)\|Mons Lie]], [[Johanne Eleonore Vogt\|Johanne Eleonore «Lubben» Lie]]. Fra venstre foran: [[Elisabeth Lie (1876–1958)\|Elisabeth L'Orsa]], Jonas Lie, [[Thomasine Lie]]. Helt foran [[Asta Lie (1861–1921)\|Asta Isaachsen]].\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1901}}		{{thumb\|Portrett av Jonas Lie med familie, ca. 1901) - no-nb digifoto 20160308 00244 blds 02982.jpg\|Familiebilde, fra venstre bak: [[Michael Strøm Lie (1862–1934)\|Michael Lie]], Annie Maggie Lie, [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie jr.]], [[Erik Møinichen Lie\|Erik Lie]], [[Kathrine Elisabeth Dons\|Kathrine Lie]], [[Mons Lie (1864–1931)\|Mons Lie]], [[Johanne Eleonore Vogt\|Johanne Eleonore «Lubben» Lie]]. Fra venstre foran: [[Elisabeth Lie (1876–1958)\|Elisabeth L'Orsa]], Jonas Lie, [[Thomasine Lie]]. Helt foran [[Asta Lie (1861–1921)\|Asta Isaachsen]].\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1901}}
	Han var sønn av [[prokurator]] og senere sorenskriver [[Mons Lie (1803–1881)\|Mons Lie]] (1803–1881) og [[Pauline Christine Tiller (1799–1877)\|Pauline Christine Tiller]] (1799–1877).		Han var sønn av [[prokurator]] og senere sorenskriver [[Mons Lie (1803–1881)\|Mons Lie]] (1803–1881) og [[Pauline Christine Tiller (1799–1877)\|Pauline Christine Tiller]] fra Trondheim (1799–1877).

	Den 26. mai 1860 ble han gift med sine kusine [[Thomasine Henriette Lie (1833–1907)\|Thomasine Henriette Lie]] (1833–1907). Hun var datter av prokurator [[Michael Strøm Lie (1807–1852)\|Michael Strøm Lie]] og [[Ingeborg Birgitte Møinichen (1801–1862)\|Ingeborg Birgitte Møinichen]]. Jonas' og Thomasines fedre var brødre.<ref>Se [[Lie (slekt)]].</ref>		Den 26. mai 1860 ble han gift med sine kusine [[Thomasine Henriette Lie (1833–1907)\|Thomasine Henriette Lie]] (1833–1907). Hun var datter av prokurator [[Michael Strøm Lie (1807–1852)\|Michael Strøm Lie]] og [[Ingeborg Birgitte Møinichen (1801–1862)\|Ingeborg Birgitte Møinichen]]. Jonas' og Thomasines fedre var brødre.<ref>Se [[Lie (slekt)]].</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2025 kl. 16:28
Linje 16:		Linje 16:
	* [[Ingeborg Bergitte Lie (f. 1864)\|Ingeborg Bergitte Lie]] (f. 1864).		* [[Ingeborg Bergitte Lie (f. 1864)\|Ingeborg Bergitte Lie]] (f. 1864).
	* [[Mons Lie (1864–1931)\|Mons Lie]] (1864–1931), forfatter.		* [[Mons Lie (1864–1931)\|Mons Lie]] (1864–1931), forfatter.
			* Pauline Christine Tiller (f. 1867 i Kongsvinger)
	* [[Erik Møinichen Lie (1869–1943)\|Erik Møinichen Lie]] (1869–1943), forfatter. Far til [[Vidkun Quislings andre regjering\|NS-minister]] [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]].		* [[Erik Møinichen Lie (1869–1943)\|Erik Møinichen Lie]] (1869–1943), forfatter. Far til [[Vidkun Quislings andre regjering\|NS-minister]] [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]].
	* [[Elisabeth Lie (1876–1958)\|Elisabeth Lie]]. Gift med offiser og lokalpolitiker [[Erling L'Orsa]].		* [[Elisabeth Lie (1876–1958)\|Elisabeth Lie]]. Gift med offiser og lokalpolitiker [[Erling L'Orsa]].