Jonas Rosendal - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

2025-06-06T11:50:10Z

Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2025 kl. 11:50
Linje 27:		Linje 27:
	*Tronshaug: ''Orgler, organister og bygdeorgelbyggere i Hedmark og Oppland fram til ca 1850. Hovedoppgave, Universitetet i Oslo'', 1982.		*Tronshaug: ''Orgler, organister og bygdeorgelbyggere i Hedmark og Oppland fram til ca 1850. Hovedoppgave, Universitetet i Oslo'', 1982.

	{{DEFAULTSORT:~~ROSENDAL~~, ~~JONAS~~}}		{{DEFAULTSORT:Rosendal, Jonas}}
	[[Kategori:Fødsler i 1662]]		[[Kategori:Fødsler i 1662]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1740]]		[[Kategori:Dødsfall i 1740]]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:58:00Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:58
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~thumb høyre~~\|Rosendal Hofforgel.jpg\|Orgelet Rosendal bygde til Hoff kirke. Det står nå på Norsk Folkemuseum.\|Norsk Folkemuseum}}'''[[Jonas Rosendal]]''' (født 1662, død 1740) var gardbruker og organist. Han var også den første kjente orgelbyggeren i [[Mjøsa\|Mjøstraktene]]. Hans viktige rolle i den norske orgeltradisjonen er beskrevet i hovedoppgaven til Tronshaug (1982) og i Kolnes bok om "Norsk orgeltradisjon" (1987). Han kom til garden [[Heggshus\|Hekshus]] på [[Toten]] mellom 1696 og 1698, hvorfra er uvisst. Det første orgelet som er kjent fra hans hånd, ble innviet i [[Hoff kirke]] i 1723. Vi vet ikke hvordan han hadde lært å bygge orgler, men han var kanskje selvlært.		{{Thumb\|Rosendal Hofforgel.jpg\|Orgelet Rosendal bygde til Hoff kirke. Det står nå på Norsk Folkemuseum.\|Norsk Folkemuseum}}'''[[Jonas Rosendal]]''' (født 1662, død 1740) var gardbruker og organist. Han var også den første kjente orgelbyggeren i [[Mjøsa\|Mjøstraktene]]. Hans viktige rolle i den norske orgeltradisjonen er beskrevet i hovedoppgaven til Tronshaug (1982) og i Kolnes bok om "Norsk orgeltradisjon" (1987). Han kom til garden [[Heggshus\|Hekshus]] på [[Toten]] mellom 1696 og 1698, hvorfra er uvisst. Det første orgelet som er kjent fra hans hånd, ble innviet i [[Hoff kirke]] i 1723. Vi vet ikke hvordan han hadde lært å bygge orgler, men han var kanskje selvlært.

	Rosendal var en dyktig snekker og organist, og ved å etterligne det gamle orglet i Hoff kirke kan han ha funnet brukbare løsninger på tekniske problem. Vi vet fra Rosendals notisbok som er bevart, at han drev opplæring av elever i orgelspill og orgel byggekunst og en av disse elevene var Hermann Christophersen fra Toten, førte omkring 1720 orgelbyggerkunsten over Mjøsa til [[Hedmarken]]. Fra ham stammer den kjente orgelbygger- og organistfamilien Jessen. Etter Rosendal fulgte omkring ti instrumentbyggere i totenbygdene, og disse bygde orgler til kirker både fjern og nær.		Rosendal var en dyktig snekker og organist, og ved å etterligne det gamle orglet i Hoff kirke kan han ha funnet brukbare løsninger på tekniske problem. Vi vet fra Rosendals notisbok som er bevart, at han drev opplæring av elever i orgelspill og orgel byggekunst og en av disse elevene var Hermann Christophersen fra Toten, førte omkring 1720 orgelbyggerkunsten over Mjøsa til [[Hedmarken]]. Fra ham stammer den kjente orgelbygger- og organistfamilien Jessen. Etter Rosendal fulgte omkring ti instrumentbyggere i totenbygdene, og disse bygde orgler til kirker både fjern og nær.
Linje 16:		Linje 16:

	Orglene har hatt en overtonerik klang, noe det enda spillbare Hoff-orglet er et spennende eksempel på.		Orglene har hatt en overtonerik klang, noe det enda spillbare Hoff-orglet er et spennende eksempel på.
	{{~~thumb høyre~~\|Hoff kirke Toten.JPG\|Hoff kirke på Toten. Tidlig på 1700-tallet ledet Rosendal restaureringsarbeidet av kirken. Han bygde også orgel.\|[[Bruker:Dageb\|Dag Bertelsen]] (2001)}}		{{Thumb\|Hoff kirke Toten.JPG\|Hoff kirke på Toten. Tidlig på 1700-tallet ledet Rosendal restaureringsarbeidet av kirken. Han bygde også orgel.\|[[Bruker:Dageb\|Dag Bertelsen]] (2001)}}
	Vi har flere eksempler fra dette området på at bygdefolket på denne tiden spleiset på orgel eller at rike ga orgel til kirken som gave. Noen steder betalte bøndene en egen ekstra skatt for å lønne bygdeorganisten, så det er tydelig at orgel og orgelspill i gudstjenesten må ha vært høyt verdsatt.		Vi har flere eksempler fra dette området på at bygdefolket på denne tiden spleiset på orgel eller at rike ga orgel til kirken som gave. Noen steder betalte bøndene en egen ekstra skatt for å lønne bygdeorganisten, så det er tydelig at orgel og orgelspill i gudstjenesten må ha vært høyt verdsatt.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T13:45:01Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 13:45
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Kirkeverger]]		[[Kategori:Kirkeverger]]
	[[~~kategori~~:Nordlia]]		[[Kategori:Nordlia]]
	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
	[[Kategori:Orgelbyggere]]		[[Kategori:Orgelbyggere]]

Marianne Wiig: litt just. ingress osv.

2023-09-05T12:16:28Z

litt just. ingress osv.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2023 kl. 12:16
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Rosendal Hofforgel.jpg\|Orgelet Rosendal bygde til Hoff kirke. Det står nå på Norsk Folkemuseum.\|Norsk Folkemuseum}}~~Gardbrukeren og organisten~~ '''[[Jonas Rosendal]]''' (født 1662, død 1740) var den første kjente orgelbyggeren i [[Mjøsa\|Mjøstraktene]]. Hans viktige rolle i den norske orgeltradisjonen er beskrevet i hovedoppgaven til Tronshaug (1982) og i Kolnes bok om "Norsk orgeltradisjon" (1987). Han kom til garden [[Heggshus\|Hekshus]] på [[Toten]] mellom 1696 og 1698, hvorfra er uvisst. Det første orgelet som er kjent fra hans hånd, ble innviet i [[Hoff kirke]] i 1723. Vi vet ikke hvordan han hadde lært å bygge orgler, men han var kanskje selvlært.		{{thumb høyre\|Rosendal Hofforgel.jpg\|Orgelet Rosendal bygde til Hoff kirke. Det står nå på Norsk Folkemuseum.\|Norsk Folkemuseum}}'''[[Jonas Rosendal]]''' (født 1662, død 1740) var gardbruker og organist. Han var også den første kjente orgelbyggeren i [[Mjøsa\|Mjøstraktene]]. Hans viktige rolle i den norske orgeltradisjonen er beskrevet i hovedoppgaven til Tronshaug (1982) og i Kolnes bok om "Norsk orgeltradisjon" (1987). Han kom til garden [[Heggshus\|Hekshus]] på [[Toten]] mellom 1696 og 1698, hvorfra er uvisst. Det første orgelet som er kjent fra hans hånd, ble innviet i [[Hoff kirke]] i 1723. Vi vet ikke hvordan han hadde lært å bygge orgler, men han var kanskje selvlært.

	Rosendal var en dyktig snekker og organist, og ved å etterligne det gamle orglet i Hoff kirke kan han ha funnet brukbare løsninger på tekniske problem. Vi vet fra Rosendals notisbok som er bevart, at han drev opplæring av elever i orgelspill og orgel byggekunst og en av disse elevene var Hermann Christophersen fra Toten, førte omkring 1720 orgelbyggerkunsten over Mjøsa til [[Hedmarken]]. Fra ham stammer den kjente orgelbygger- og organistfamilien Jessen. Etter Rosendal fulgte omkring ti instrumentbyggere i totenbygdene, og disse bygde orgler til kirker både fjern og nær.		Rosendal var en dyktig snekker og organist, og ved å etterligne det gamle orglet i Hoff kirke kan han ha funnet brukbare løsninger på tekniske problem. Vi vet fra Rosendals notisbok som er bevart, at han drev opplæring av elever i orgelspill og orgel byggekunst og en av disse elevene var Hermann Christophersen fra Toten, førte omkring 1720 orgelbyggerkunsten over Mjøsa til [[Hedmarken]]. Fra ham stammer den kjente orgelbygger- og organistfamilien Jessen. Etter Rosendal fulgte omkring ti instrumentbyggere i totenbygdene, og disse bygde orgler til kirker både fjern og nær.
Linje 9:		Linje 9:
	Et av Rosendals arbeider er skaporglet som ble levert til Hoff kirke i Toten i 1723. Det var i bruk til 1878 da det ble skiftet ut på grunn av slit og høy alder, heter det og i 1897 solgt til [[Norsk Folkemuseum]] der det står i dag i restaurert form og i sikkerhet og ansett som et meget fint gammelt instrument og er det eldste bevarte og spillbare norskbygde orgel i Norge.		Et av Rosendals arbeider er skaporglet som ble levert til Hoff kirke i Toten i 1723. Det var i bruk til 1878 da det ble skiftet ut på grunn av slit og høy alder, heter det og i 1897 solgt til [[Norsk Folkemuseum]] der det står i dag i restaurert form og i sikkerhet og ansett som et meget fint gammelt instrument og er det eldste bevarte og spillbare norskbygde orgel i Norge.

	Noe av bakgrunnen for at denne tradisjonen akkurat oppsto her, må ha vært at det var en viss rikdom og overskudd i disse jordbruksbygdene. Et annet moment er at innlandsbygdene hadde en vesentlig lokal håndverkstradisjon. Dette i motsetning til kystområdene som kunne skaffe seg mange nødvendighetsvarer gjennom handel uten å trenge produsere dem selv, og derfor hadde færre håndverkere i forhold til innbyggertallet. Dyktige lokale håndverkere var naturligvis en forutsetning for å kunne bygge orgler. Mange av orgelbyggerne drev med andre håndverk ved siden av, ~~f.eks.~~ var Jonas Rosendal snekker og tømmermann. Andre orgelbyggere drev med klokkemakeri ved siden av.		Noe av bakgrunnen for at denne tradisjonen akkurat oppsto her, må ha vært at det var en viss rikdom og overskudd i disse jordbruksbygdene. Et annet moment er at innlandsbygdene hadde en vesentlig lokal håndverkstradisjon. Dette i motsetning til kystområdene som kunne skaffe seg mange nødvendighetsvarer gjennom handel uten å trenge produsere dem selv, og derfor hadde færre håndverkere i forhold til innbyggertallet. Dyktige lokale håndverkere var naturligvis en forutsetning for å kunne bygge orgler. Mange av orgelbyggerne drev med andre håndverk ved siden av, for eksempel var Jonas Rosendal snekker og tømmermann. Andre orgelbyggere drev med klokkemakeri ved siden av.

	Orglene som ble brukt på 1700-tallet i dette området blir gjerne omtalt som skaporgler fordi de hadde form som et framskap. De besto av et underskap med to belger og et grunnere overskap der pipeverket var plassert. Overskap og underskap kunne lett skilles fra hverandre, noe som gjorde orglene lettere å flytte. Ingen av instrumentene hadde pedal, og orglene ble spilt med organisten stående.		Orglene som ble brukt på 1700-tallet i dette området blir gjerne omtalt som skaporgler fordi de hadde form som et framskap. De besto av et underskap med to belger og et grunnere overskap der pipeverket var plassert. Overskap og underskap kunne lett skilles fra hverandre, noe som gjorde orglene lettere å flytte. Ingen av instrumentene hadde pedal, og orglene ble spilt med organisten stående.
Linje 20:		Linje 20:

	Hoff – orgelet er nå dokumentert av Bjørn Boysen på en CD som er utgitt på Euridice. CD- en ble gjort mulig, takket være økonomisk støtte fra Norsk Folkemuseums Venner. Her spiller han først og fremst musikk av Dieterich Buxtehude og Georg Böhm. I tillegg er også Sweelinck, Boyce og Bach representert.		Hoff – orgelet er nå dokumentert av Bjørn Boysen på en CD som er utgitt på Euridice. CD- en ble gjort mulig, takket være økonomisk støtte fra Norsk Folkemuseums Venner. Her spiller han først og fremst musikk av Dieterich Buxtehude og Georg Böhm. I tillegg er også Sweelinck, Boyce og Bach representert.

	~~[http://www.amazon.com/gp/product/B001ROS5A0/ref=dm_dp_trk8]"Ach, wie flüchtig, ach wie wichtig"~~

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
Linje 38:		Linje 36:
	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
	[[Kategori:Orgelbyggere]]		[[Kategori:Orgelbyggere]]

			== Eksterne ressurser ==

			* [http://www.amazon.com/gp/product/B001ROS5A0/ref=dm_dp_trk8 "Ach, wie flüchtig, ach wie wichtig"] på Amazon.

	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2023-06-06T08:49:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2023 kl. 08:49
Linje 30:		Linje 30:

	{{DEFAULTSORT:ROSENDAL, JONAS}}		{{DEFAULTSORT:ROSENDAL, JONAS}}

	[[Kategori:Fødsler i 1662]]		[[Kategori:Fødsler i 1662]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1740]]		[[Kategori:Dødsfall i 1740]]
Linje 39:		Linje 38:
	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
	[[Kategori:Orgelbyggere]]		[[Kategori:Orgelbyggere]]
			{{bm}}

Cnyborg på 8. feb. 2022 kl. 09:56

2022-02-08T09:56:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2022 kl. 09:56
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:Fødsler i 1662]]		[[Kategori:Fødsler i 1662]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1740]]		[[Kategori:Dødsfall i 1740]]
	~~[[Kategori:Instrumentmakere]]~~
	~~[[Kategori:Orgel]]~~
	[[Kategori:Snekkere]]		[[Kategori:Snekkere]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
Linje 40:		Linje 38:
	[[kategori:Nordlia]]		[[kategori:Nordlia]]
	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
			[[Kategori:Orgelbyggere]]

PaulVIF på 18. des. 2017 kl. 08:39

2017-12-18T08:39:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2017 kl. 08:39
Linje 34:		Linje 34:
	[[Kategori:Dødsfall i 1740]]		[[Kategori:Dødsfall i 1740]]
	[[Kategori:Instrumentmakere]]		[[Kategori:Instrumentmakere]]
			[[Kategori:Orgel]]
	[[Kategori:Snekkere]]		[[Kategori:Snekkere]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Kallrustad: tar vekk setning/feiltolking

2017-10-25T10:44:26Z

tar vekk setning/feiltolking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2017 kl. 10:44
Linje 11:		Linje 11:
	Noe av bakgrunnen for at denne tradisjonen akkurat oppsto her, må ha vært at det var en viss rikdom og overskudd i disse jordbruksbygdene. Et annet moment er at innlandsbygdene hadde en vesentlig lokal håndverkstradisjon. Dette i motsetning til kystområdene som kunne skaffe seg mange nødvendighetsvarer gjennom handel uten å trenge produsere dem selv, og derfor hadde færre håndverkere i forhold til innbyggertallet. Dyktige lokale håndverkere var naturligvis en forutsetning for å kunne bygge orgler. Mange av orgelbyggerne drev med andre håndverk ved siden av, f.eks. var Jonas Rosendal snekker og tømmermann. Andre orgelbyggere drev med klokkemakeri ved siden av.		Noe av bakgrunnen for at denne tradisjonen akkurat oppsto her, må ha vært at det var en viss rikdom og overskudd i disse jordbruksbygdene. Et annet moment er at innlandsbygdene hadde en vesentlig lokal håndverkstradisjon. Dette i motsetning til kystområdene som kunne skaffe seg mange nødvendighetsvarer gjennom handel uten å trenge produsere dem selv, og derfor hadde færre håndverkere i forhold til innbyggertallet. Dyktige lokale håndverkere var naturligvis en forutsetning for å kunne bygge orgler. Mange av orgelbyggerne drev med andre håndverk ved siden av, f.eks. var Jonas Rosendal snekker og tømmermann. Andre orgelbyggere drev med klokkemakeri ved siden av.

	Orglene som ble brukt på 1700-tallet i dette området blir gjerne omtalt som skaporgler fordi de hadde form som et framskap. De besto av et underskap med to belger og et grunnere overskap der pipeverket var plassert. Overskap og underskap kunne lett skilles fra hverandre, noe som gjorde orglene lettere å flytte~~. Hoff-orglet skal f.eks. ha blitt fløtet fra Hekshus nede ved Mjøsa og opp Hekshuselva til Hoff kirke ifølge en inskripsjon på orglet~~. Ingen av instrumentene hadde pedal, og orglene ble spilt med organisten stående.		Orglene som ble brukt på 1700-tallet i dette området blir gjerne omtalt som skaporgler fordi de hadde form som et framskap. De besto av et underskap med to belger og et grunnere overskap der pipeverket var plassert. Overskap og underskap kunne lett skilles fra hverandre, noe som gjorde orglene lettere å flytte. Ingen av instrumentene hadde pedal, og orglene ble spilt med organisten stående.

	Denne østnorske skaporgeltypen var en norsk variant av en vanlig orgelpositivtype i Nord-Europa på 1600-tallet, og de norske bygdeorglene har klare felles inspirasjonskilder i kontinentale orgeltyper. Men i tillegg ble det brukt en rekke unike og særegne lokale løsninger og teknikker.		Denne østnorske skaporgeltypen var en norsk variant av en vanlig orgelpositivtype i Nord-Europa på 1600-tallet, og de norske bygdeorglene har klare felles inspirasjonskilder i kontinentale orgeltyper. Men i tillegg ble det brukt en rekke unike og særegne lokale løsninger og teknikker.

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2014-11-26T14:48:52Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2014 kl. 14:48
Linje 25:		Linje 25:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*[[Gihle, Pål]]: ''Frå gammalt'', 1978.		*[[Gihle, Pål]]: ''Frå gammalt'', 1978.
	*[[Gjestrum, John Aage]]: «"Ach, wie flüchtig, ach wie wichtig". Hofforgelet på Norsk Folkemuseum klinger igjen», i [[Totn]] 1979, side 55-57.''		*[[Gjestrum, John Aage]]: «"Ach, wie flüchtig, ach wie wichtig". Hofforgelet på Norsk Folkemuseum klinger igjen», i ''[[Totn]]'' 1979, side 55-57.''
	*Kolnes: ''Norsk orgeltradisjon'', 1987.		*Kolnes: ''Norsk orgeltradisjon'', 1987.
	*Tronshaug: ''Orgler, organister og bygdeorgelbyggere i Hedmark og Oppland fram til ca 1850. Hovedoppgave, Universitetet i Oslo'', 1982.		*Tronshaug: ''Orgler, organister og bygdeorgelbyggere i Hedmark og Oppland fram til ca 1850. Hovedoppgave, Universitetet i Oslo'', 1982.

Inger-Marit på 29. okt. 2014 kl. 13:47

2014-10-29T13:47:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2014 kl. 13:47
Linje 24:		Linje 24:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*Gihle, Pål: ''Frå gammalt'', 1978.		*[[Gihle, Pål]]: ''Frå gammalt'', 1978.
	*[[Gjestrum, John Aage]]: «"Ach, wie flüchtig, ach wie wichtig". Hofforgelet på Norsk Folkemuseum klinger igjen», i [[Totn]] 1979, side 55-57.''		*[[Gjestrum, John Aage]]: «"Ach, wie flüchtig, ach wie wichtig". Hofforgelet på Norsk Folkemuseum klinger igjen», i [[Totn]] 1979, side 55-57.''
	*Kolnes: ''Norsk orgeltradisjon'', 1987.		*Kolnes: ''Norsk orgeltradisjon'', 1987.