Jonsokkoll i Østfold - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: -

2025-02-12T11:43:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2025 kl. 11:43
Linje 53:		Linje 53:
	(slettes når det ikke finnes på aktuelt nettsted)		(slettes når det ikke finnes på aktuelt nettsted)

	~~{{Vedlikehold Flora}}~~
	{{bm}}		{{bm}}
	[[Kategori:Østfoldflora]]		[[Kategori:Østfoldflora]]
	[[Kategori:Østfold fylke]]		[[Kategori:Østfold fylke]]
	[[Kategori:Planter]]		[[Kategori:Planter]]

Siri Iversen på 12. jan. 2024 kl. 09:39

2024-01-12T09:39:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2024 kl. 09:39
Linje 52:		Linje 52:
	*[https://artsdatabanken.no/Taxon/_/102273 Jonsokkoll] hos Artsdatabanken		*[https://artsdatabanken.no/Taxon/_/102273 Jonsokkoll] hos Artsdatabanken
	(slettes når det ikke finnes på aktuelt nettsted)		(slettes når det ikke finnes på aktuelt nettsted)

			{{Vedlikehold Flora}}
	{{bm}}		{{bm}}
	[[Kategori:Østfoldflora]]		[[Kategori:Østfoldflora]]
	[[Kategori:Østfold fylke]]		[[Kategori:Østfold fylke]]
	[[Kategori:Planter]]		[[Kategori:Planter]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Østfold» til «Kategori:Østfold fylke»

2024-01-01T09:26:00Z

Teksterstatting – «Kategori:Østfold» til «Kategori:Østfold fylke»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2024 kl. 09:26
Linje 54:		Linje 54:
	{{bm}}		{{bm}}
	[[Kategori:Østfoldflora]]		[[Kategori:Østfoldflora]]
	[[Kategori:Østfold]]		[[Kategori:Østfold fylke]]
	[[Kategori:Planter]]		[[Kategori:Planter]]

OddS på 28. des. 2023 kl. 01:40

2023-12-28T01:40:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2023 kl. 01:40
Linje 13:		Linje 13:
	\| først =1779		\| først =1779
	\| sist =2023		\| sist =2023
	\|familie=Leppeblomstfamilien}}Jonsokkoll er faktisk ganske pyramidal selv om ~~størrelsen ikke er så mye å skryte av~~		\|familie=Leppeblomstfamilien}}[[Jonsokkoll i Østfold\|Jonsokkoll]] ''Ajuga pyramidalis'' er faktisk, som det vitenskapelige navnet sier, ganske pyramidal selv om "pyramidene" sjelden blir mer enn 20 cm høye.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Jonsokkoll er svært vanlig på 5x5 km-skalaen og meget vanlig på 1x1 km-skalaen. Tyngdepunktet for registreringer er forskjøvet sørøstover.		Jonsokkoll er svært vanlig på 5x5 km-skalaen og meget vanlig på 1x1 km-skalaen. Tyngdepunktet for registreringer er noe forskjøvet sørøstover. Jonsokkoll er registrert i samtlige kommuner.

	==Økologi==		==Økologi==
	[[Wilse (1779)]]<ref name=":0">Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016091248017?page=128 Digital versjon] på [[Nettbiblioteket]].</ref> under avsnitt 13 "I BRAATER FØLGENDE, HVIS RØDDER STIKKE UNDER DEN BRÆNDTE JORDSKORPE": "Ajuga pyramidalis ... er meget tiilig fremme om Vaaren. ". Wilse skriver at jonsokkoll også vokser "PAA ENGEBAKKER (VOLDE) HVOR LUFTEN MED ALLE SINE AFVÆXLINGER VIRKER MEGET", og da særlig "paa sydlige og varme bakker"<ref name=":0" />

	noe ~~kalk~~- og ~~næringskrevende~~. ~~ikke for skyggefullt~~. ~~friskt~~
			Jonsokkoll vil ha mye lys og er noe kalkkrevende. Næringsinnholdet i jorda må være lavt, ellers vil den bli utkonkurrert av kraftigere arter. Jonsokkoll trives best i tørr/frisk jord. [[Wilse (1779)]]<ref name=":0">Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016091248017?page=128 Digital versjon] på [[Nettbiblioteket]].</ref> plasserer jonsokkkoll i en gruppe arter som finnes "i Braater, hvis Rødder stikke under den brændte Jordskorpe": "Ajuga pyramidalis ... er meget tiilig fremme om Vaaren." På Wilses tid var det vanlig at karrige deler av jorda ble benyttet til å dyrke rug etter at vegetasjonen var svidd av. . Wilse skriver at jonsokkoll også vokser "PAA ENGEBAKKER (VOLDE) HVOR LUFTEN MED ALLE SINE AFVÆXLINGER VIRKER MEGET", og da særlig "paa sydlige og varme bakker"<ref name=":0" />
			{\| class="wikitable"
			\|T32-C-20
			\|svakt kalkrik eng med klart hevdpreg
			\|-
			\|T32-C-5
			\|svakt kalkrik eng med mindre hevdpreg
			\|}

	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	[[Wilse (1779)]]<ref name=":0" /> omtaler jonsokkoll i to av sine voksestedstyper. Eldste herbariebelegg er samlet av Elling Ryan i 1874 (uten dato) i Onsø<ref>Ryan, Elling, 1874. Herbarieark (TRH) [https://www.gbif.org/occurrence/1701328921 digitalt] på GBIF.</ref>.		[[Wilse (1779)]]<ref name=":0" /> omtaler jonsokkoll i to av sine voksestedstyper. Eldste herbariebelegg er samlet av Elling Ryan i 1874 (uten dato) i Onsø<ref>Ryan, Elling, 1874. Herbarieark (TRH) [https://www.gbif.org/occurrence/1701328921 digitalt] på GBIF.</ref>.

OddS på 28. des. 2023 kl. 01:10

2023-12-28T01:10:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2023 kl. 01:10
Linje 40:		Linje 40:
	<references />		<references />
	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
	*~~Art, Arter på nett, Artsdatabanken~~		*[https://snl.no/jonsokkoll Jonsokkoll] hos Store norske leksikon
	*Art hos Store norske leksikon		*[https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jonsokkoll&oldid=24001963 Jonsokkoll] hos Norsk Wikipedia (bruk permalenke i venstremenyen)
	*~~Art~~ hos Norsk Wikipedia (bruk permalenke i venstremenyen)		*[https://artsdatabanken.no/Taxon/_/102273 Jonsokkoll] hos Artsdatabanken
	*~~Art~~ hos Artsdatabanken
	(slettes når det ikke finnes på aktuelt nettsted)		(slettes når det ikke finnes på aktuelt nettsted)
	{{bm}}		{{bm}}

OddS: småting i tekst

2023-12-28T00:55:01Z

småting i tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2023 kl. 00:55
Linje 18:		Linje 18:

	==Økologi==		==Økologi==
			[[Wilse (1779)]]<ref name=":0">Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016091248017?page=128 Digital versjon] på [[Nettbiblioteket]].</ref> under avsnitt 13 "I BRAATER FØLGENDE, HVIS RØDDER STIKKE UNDER DEN BRÆNDTE JORDSKORPE": "Ajuga pyramidalis ... er meget tiilig fremme om Vaaren. ". Wilse skriver at jonsokkoll også vokser "PAA ENGEBAKKER (VOLDE) HVOR LUFTEN MED ALLE SINE AFVÆXLINGER VIRKER MEGET", og da særlig "paa sydlige og varme bakker"<ref name=":0" />

	noe kalk- og næringskrevende. ikke for skyggefullt. friskt		noe kalk- og næringskrevende. ikke for skyggefullt. friskt
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Wilse ~~under 13. I BRAATER FØLGENDE, HVIS RØDDER STIKKE UNDER DEN BRÆNDTE JORDSKORPE~~		[[Wilse (1779)]]<ref name=":0" /> omtaler jonsokkoll i to av sine voksestedstyper. Eldste herbariebelegg er samlet av Elling Ryan i 1874 (uten dato) i Onsø<ref>Ryan, Elling, 1874. Herbarieark (TRH) [https://www.gbif.org/occurrence/1701328921 digitalt] på GBIF.</ref>.
			==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	"Ajuga pyramidalis, 10, b, kiæringkruk, forestiller en liden med lodne og bløde Blade tæt bevoxen Pyramid. og er meget tiilig fremme om Vaaren. Tilforn har man giort meget af denne Urt til at læge Saar, hvoraf det Danske Navn: ~~Ædel Vund-Urt. Nu er den udelukt af Apotekerne,~~"		Collett (1868) vurderte den som vanlig på Hvaler<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001?page=63&searchText=Ajuga Digital versjon] på [[Nettbiblioteket]].</ref>. Kristian Andreassen (1963) anså arten for å være vanlig i Rakkestad<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra [https://nhm2.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/DR-2010C/Blyttia_22-1.pdf Rakkestad]. - ''Blyttia 22 (1)'': 1-24.</ref>. Det samme gjelder for Onsøy (Øivind Johansen 1981<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001?page=67 Digital versjon] på Nettbiblioteket.</ref>).

	~~1O REFERER TIL "PAA ENGEBAKKER (VOLDE)~~ ~~HVOR LUFTEN MED ALLE SINE AFVÆXLINGER VIRKER MEGET" b refererer til "paa sydlige og varme bakker"~~

	~~kiæringkruk er nok også et navn han har hatt med seg fra danmark~~

	~~eldste herbarie belegg~~ er samlet av Elling Ryan i 1874 (uten dato) i Onsø<ref>Herbarieark (TRH) [https://www.gbif.org/occurrence/1701328921 Ajuga ~~pyramidalis~~]</ref>.


	~~==Utviklingstrekk~~, ~~endringer i tid og rom==~~		Observationer 1865, se Bibliografi:Østfoldflora. Observasjoner fra 1827 (M.N. Blytt), 1842 (H.C. Printz) og 1865 (Collett). Uklart når Schübeler var på Hvaler.
	~~Collett (1868) vurderte den som vanlig på Hvaler<ref>Collett, Robert 1868~~. ~~Zoologiske botaniske Observationer~~ fra ~~Hvaløerne~~. ~~- ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84~~. ~~Christiania~~. ~~[https://www~~.nb.~~no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001?page=63&searchText=Ajuga Digital versjon]~~ på ~~[[Nettbiblioteket]]~~.~~</ref>~~

	~~Andreassen~~, ~~Kristian 1964~~. ~~Planteliste for Rakkestad~~. ~~Blyttia, observasjoner i perioden 1925?~~-~~1963 uten Degernes Johansen~~, ~~Øivind 1981~~. ~~Onsøy's flora, se Bibliografi:Østfoldflora~~. ~~Observasjoner i perioden slutten av 1950~~-~~åra til 1980. Men har med materiale fra andre. Collett~~, ~~Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer 1865, se Bibliografi:Østfoldflora. Observasjoner fra 1827 (M.N. Blytt), 1842 (H.C. Printz) og 1865 (Collett). Uklart når Schübeler var på Hvaler~~.		Pyramidal bugle is a western European plant, and the plants that grow in Finland are at the eastern limit of the species’ habitat. It has probably arrived during the colonisation that followed the Swedish crusades (c. 1050–1290 CE). Pyramidal bugle thrives best in light-filled forest margins, forest pastures and grazing land. The transferral of cattle to cultivated pasture or cow-sheds was the beginning of the species’ decline. It is low-growing and runnerless, and is therefore unable to hold its own for any length of time among dense grass.

	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	LC nasjonalt og i Østfold har nok gått litt tilbake		LC nasjonalt og i Østfold har nok gått litt tilbake
	==Kulturhistorie==		==Kulturhistorie==
	~~høegh~~ s. 180 gjetergutt fra Askim Eidsberg Rødenes Spydeberg. Navnet var ganske vanlig videre nordover på Østlandet. ~~S. 179 fra~~ enebakk: "~~når~~ gjetergutten kommer om våren, er det tegn på at kuene kan slippes ut"		Høeg (1976, s. 180)<ref name=":1">Høeg, Ove Arbo 1976. ''Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973''. - Universitetsforlaget, Oslo. 751 s. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052600013?page=188 Digital versjon] på [[Nettbiblioteket]].</ref> nevner navnet "gjetergutt" fra [[Askim]], [[Eidsberg]], [[Rødenes kommune\|Rødenes]] og [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]]. Navnet var ganske vanlig videre nordover på Østlandet. I enebakk het det: "Når gjetergutten kommer om våren, er det tegn på at kuene kan slippes ut" (Høeg 1976 s. 179<ref name=":1" />). Wilse nevner at "Tilforn har man giort meget af denne Urt til at læge Saar, hvoraf det Danske Navn: Ædel Vund-Urt. Nu er den udelukt af Apotekerne". Formuleringen antyder vel at dette er kunnskap han har fått med seg fra andre steder. Han nevner også navnet "kiæingkruk", som han nok har fått med seg fra Danmark.
	==Kommentarer==		==Kommentarer==
			Jonsokkoll kan danne hybrider med krypjonsokkoll Ajuga reptans, som ofte dyrkes i hager. Denne hybriden er funnet på 8 lokaliteter (i 8 ulike km-ruter) i Østfold.

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

OddS på 15. des. 2023 kl. 16:43

2023-12-15T16:43:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2023 kl. 16:43
Linje 51:		Linje 51:
	(slettes når det ikke finnes på aktuelt nettsted)		(slettes når det ikke finnes på aktuelt nettsted)
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Østfoldflora]]
			[[Kategori:Østfold]]
			[[Kategori:Planter]]

OddS: en god del tekst

2023-12-15T05:56:29Z

en god del tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2023 kl. 05:56
Linje 13:		Linje 13:
	\| først =1779		\| først =1779
	\| sist =2023		\| sist =2023
	\|familie=Leppeblomstfamilien}}~~Jonsokkollr angi kilde og opphavsperson.~~		\|familie=Leppeblomstfamilien}}Jonsokkoll er faktisk ganske pyramidal selv om størrelsen ikke er så mye å skryte av

	~~Ved bruk av fotonoter og referering kopier gjerne referanser fra Bibliografi:Østfoldflora i redigeringsmodus slik at du får med all funksjonalitet (ikke lagre bibliografien~~ om du ikke ~~har ment å endre den). Ved lenking til Nettbiblioteket~~ er ~~det ønskelig at det vises til aktuell side i referert verk (digital side). Mangler kilden i bibliografien~~ så ~~legg den inn selv om du ikke finner den i Nettbiblioteket eller i andre bibliotek (eks. Biodiversity Heritage Library) som benytter permanente lenker.~~

	Ingress (sammendrag - konklusjon) - Begynn med norsk navn i fet type. Skriv gjerne noe som har kulturhistorisk interesse eller som kan fange leserens oppmerksomhet. Samt en kort oppsummering på 2-3 setninger, spontan/fremmed, hyppighet, utbredelse, utviklingstrekk og truethet. Ingen fotnoter i ingressen.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Jonsokkoll er svært vanlig på 5x5 km-skalaen og meget vanlig på 1x1 km-skalaen. Tyngdepunktet for registreringer er forskjøvet sørøstover.		Jonsokkoll er svært vanlig på 5x5 km-skalaen og meget vanlig på 1x1 km-skalaen. Tyngdepunktet for registreringer er forskjøvet sørøstover.

	Søk opp arten her [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper.
	==Økologi==		==Økologi==
	~~Sjekk floraer~~ og ~~Artsdatabankens nettsider, men knytt arten kun til "naturtyper" som finnes i Østfold~~. ~~Vi trenger en liste her?~~		noe kalk- og næringskrevende. ikke for skyggefullt. friskt
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	~~Kun første innsamling og første litteraturomtale~~ . ~~Ikke oppdagelser generelt. Dersom det er uklart hva som er eldst så kan dette beskrives~~, ~~hvor~~ en f.~~eks~~. har ~~mistanke om~~ at ~~et utdatert funn kan være eldre. Og ved valg av eldste funn så har komplett daterte funn prioritet foran ikke komplett daterte funn~~, ~~eks~~. ~~10. juni 1898 før juni 1898~~, ~~før 1898. Tidsrom f.eks. 12.–15.6.1898 brukes tankestrek, ikke bindestrek. Formen 8~~.6.~~1898 eller 8~~. ~~juni 1898??~~		Wilse under 13. I BRAATER FØLGENDE, HVIS RØDDER STIKKE UNDER DEN BRÆNDTE JORDSKORPE

			"Ajuga pyramidalis, 10, b, kiæringkruk, forestiller en liden med lodne og bløde Blade tæt bevoxen Pyramid. og er meget tiilig fremme om Vaaren. Tilforn har man giort meget af denne Urt til at læge Saar, hvoraf det Danske Navn: Ædel Vund-Urt. Nu er den udelukt af Apotekerne,"

			1O REFERER TIL "PAA ENGEBAKKER (VOLDE) HVOR LUFTEN MED ALLE SINE AFVÆXLINGER VIRKER MEGET" b refererer til "paa sydlige og varme bakker"

			kiæringkruk er nok også et navn han har hatt med seg fra danmark

			eldste herbarie belegg er samlet av Elling Ryan i 1874 (uten dato) i Onsø<ref>Herbarieark (TRH) [https://www.gbif.org/occurrence/1701328921 Ajuga pyramidalis]</ref>.

	For eldste litteratur sjekk Wilse 1779, Wikström 1828 (men google books https://books.google.no/books?id=dFkHAAAAcAAJ&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false), Collett 1868, Blyttenes floraer som er tilgjengelig i Nettbiblioteket, samt noen av Axel Blytts "Nye bidrag". Liste med eldste litteratur er distribuert, men den kan inneholde feil, og har flere mangler. Når forfatteren i kilden som bruker igjen bruker en annen kilde så skriv også dette. Dette er særlig aktuelt hos Collett 1868, f.eks. Hans Christian Printz 1842 i Robert Collett 1968 (1827 Blytt og 1842 Printz, men ikke årstall fra Schübeler). Dette gjelder også Blyttenes floraer, men en får ikke årstall fra opprinnelig kilde.

	Det er laget en liste med eldste belegg for samtlige taxa som kan inneholde feil/mangler. Start gjerne med sjekk i Artskart, søk opp Østfold og art, filtrer på belegg, åpne statistikk-siden, og velg antall per år. Når det gjelder Artskart så har de tvunget all datering inn med en dato, eksempelvis 1842 har blitt 1.1.1842, juni 1842 har blitt 1. juni 1842. Derfor bør foto av etikett sjekkes når det er tilgjengelig. Når det gjelder materiale fra Göteborgherbariet som det også finnes en del førstegangsinnsamlinger fra Østfold bør nettsiden Virtuella herbariet konsulteres.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	~~Sjekk 5x5 km-karta, er det stort sett gamle funn i utbredelsesgrenser~~ som ~~tyder~~ på ~~tilbakegang? Sammenlign gjerne med Bohuslänsfloraen fra 2011 (ikke på nett) og evt~~. ~~med Dalslands flora~~ fra ~~1981 (ikke på nett)~~. Er naturtypene arten opptrer i Østfold i tilbakegang, få endringer eller i framgang? Kan vi bruke arealstatistikk (landbruksstatistikk spesielt) på noen måte? Når man benytter omtrentlig tider så bruk -~~åra om tiår framfor~~ -~~tallet, f~~.~~eks~~. ~~1950~~-~~åra~~.		Collett (1868) vurderte den som vanlig på Hvaler<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001?page=63&searchText=Ajuga Digital versjon] på [[Nettbiblioteket]].</ref>

	~~Når det gjelder tidligere undersøkelser og betraktninger fra Østfold om evt. hyppighet og endringer så er disse de viktigte:~~ Andreassen, Kristian 1964. Planteliste for Rakkestad. Blyttia, observasjoner i perioden 1925?-1963 uten Degernes Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora, se Bibliografi:Østfoldflora. Observasjoner i perioden slutten av 1950-åra til 1980. Men har med materiale fra andre. Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer 1865, se Bibliografi:Østfoldflora. Observasjoner fra 1827 (M.N. Blytt), 1842 (H.C. Printz) og 1865 (Collett). Uklart når Schübeler var på Hvaler.		Andreassen, Kristian 1964. Planteliste for Rakkestad. Blyttia, observasjoner i perioden 1925?-1963 uten Degernes Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora, se Bibliografi:Østfoldflora. Observasjoner i perioden slutten av 1950-åra til 1980. Men har med materiale fra andre. Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer 1865, se Bibliografi:Østfoldflora. Observasjoner fra 1827 (M.N. Blytt), 1842 (H.C. Printz) og 1865 (Collett). Uklart når Schübeler var på Hvaler.

	~~Plantelista fra Kråkerøy er mindre viktig og Søndre Asmaløy (bare 4 km2) minst viktig, men ta gjerne en sjekk i disse også.~~
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	~~Sjekk Artsdatabankens nettsider. Basert på økologien~~ og ~~antatt bestandsutvikling foreslå en status for~~ Østfold ~~isolert. Sjekk artens status på [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Har Østfold nasjonal ansvar for arten? Har en egen noe eldre liste på dette.~~		LC nasjonalt og i Østfold har nok gått litt tilbake

	~~Forsøk et forslag på en regional status for Østfold og begrunn det.~~
	==Kulturhistorie==		==Kulturhistorie==
	~~Sjekk Ove Arbo Høeg 1974~~.		høegh s. 180 gjetergutt fra Askim Eidsberg Rødenes Spydeberg. Navnet var ganske vanlig videre nordover på Østlandet. S. 179 fra enebakk: "når gjetergutten kommer om våren, er det tegn på at kuene kan slippes ut"
	==Kommentarer==		==Kommentarer==
	Er det tidligere feilangivelser som er verdt å nevne? Feilangivelser i Artskart som er mer eller mindre umulig å fjerne. Sees feil i Artskart bør kilden eller dataeier av aktuelt datasett kontaktes og be om rettelser.
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	<references />		<references />

OddS: begynt

2023-12-15T04:32:03Z

begynt

Ny side

{{Infoboks lokalflora
| målform =bm
| navn =Jonsokkoll
| latinsknavn =''Ajuga pyramidalis'' L.
| bilde =
| bildetekst =
| oppdatert =05.11.2023
| kart5x5 =Ajuga_pyramidalis.png
| ruter5x5 =196
| kart1x1 =Ajuga_pyramidalis_1.png
| ruter1x1 =958
| ruter01a =981
| først =1779
| sist =2023
|familie=Leppeblomstfamilien}}Jonsokkollr angi kilde og opphavsperson.

Ved bruk av fotonoter og referering kopier gjerne referanser fra Bibliografi:Østfoldflora i redigeringsmodus slik at du får med all funksjonalitet (ikke lagre bibliografien om du ikke har ment å endre den). Ved lenking til Nettbiblioteket er det ønskelig at det vises til aktuell side i referert verk (digital side). Mangler kilden i bibliografien så legg den inn selv om du ikke finner den i Nettbiblioteket eller i andre bibliotek (eks. Biodiversity Heritage Library) som benytter permanente lenker.

Ingress (sammendrag - konklusjon) - Begynn med norsk navn i fet type. Skriv gjerne noe som har kulturhistorisk interesse eller som kan fange leserens oppmerksomhet. Samt en kort oppsummering på 2-3 setninger, spontan/fremmed, hyppighet, utbredelse, utviklingstrekk og truethet. Ingen fotnoter i ingressen.
==Hyppighet og utbredelse==
Jonsokkoll er svært vanlig på 5x5 km-skalaen og meget vanlig på 1x1 km-skalaen. Tyngdepunktet for registreringer er forskjøvet sørøstover.

Søk opp arten her [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper.
==Økologi==
Sjekk floraer og Artsdatabankens nettsider, men knytt arten kun til "naturtyper" som finnes i Østfold. Vi trenger en liste her?
==Oppdagelseshistorikk==
Kun første innsamling og første litteraturomtale . Ikke oppdagelser generelt. Dersom det er uklart hva som er eldst så kan dette beskrives, hvor en f.eks. har mistanke om at et utdatert funn kan være eldre. Og ved valg av eldste funn så har komplett daterte funn prioritet foran ikke komplett daterte funn, eks. 10. juni 1898 før juni 1898, før 1898. Tidsrom f.eks. 12.–15.6.1898 brukes tankestrek, ikke bindestrek. Formen 8.6.1898 eller 8. juni 1898??

For eldste litteratur sjekk Wilse 1779, Wikström 1828 (men google books https://books.google.no/books?id=dFkHAAAAcAAJ&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false), Collett 1868, Blyttenes floraer som er tilgjengelig i Nettbiblioteket, samt noen av Axel Blytts "Nye bidrag". Liste med eldste litteratur er distribuert, men den kan inneholde feil, og har flere mangler. Når forfatteren i kilden som bruker igjen bruker en annen kilde så skriv også dette. Dette er særlig aktuelt hos Collett 1868, f.eks. Hans Christian Printz 1842 i Robert Collett 1968 (1827 Blytt og 1842 Printz, men ikke årstall fra Schübeler). Dette gjelder også Blyttenes floraer, men en får ikke årstall fra opprinnelig kilde.

Det er laget en liste med eldste belegg for samtlige taxa som kan inneholde feil/mangler. Start gjerne med sjekk i Artskart, søk opp Østfold og art, filtrer på belegg, åpne statistikk-siden, og velg antall per år. Når det gjelder Artskart så har de tvunget all datering inn med en dato, eksempelvis 1842 har blitt 1.1.1842, juni 1842 har blitt 1. juni 1842. Derfor bør foto av etikett sjekkes når det er tilgjengelig. Når det gjelder materiale fra Göteborgherbariet som det også finnes en del førstegangsinnsamlinger fra Østfold bør nettsiden Virtuella herbariet konsulteres.
==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
Sjekk 5x5 km-karta, er det stort sett gamle funn i utbredelsesgrenser som tyder på tilbakegang? Sammenlign gjerne med Bohuslänsfloraen fra 2011 (ikke på nett) og evt. med Dalslands flora fra 1981 (ikke på nett). Er naturtypene arten opptrer i Østfold i tilbakegang, få endringer eller i framgang? Kan vi bruke arealstatistikk (landbruksstatistikk spesielt) på noen måte? Når man benytter omtrentlig tider så bruk -åra om tiår framfor -tallet, f.eks. 1950-åra.

Når det gjelder tidligere undersøkelser og betraktninger fra Østfold om evt. hyppighet og endringer så er disse de viktigte: Andreassen, Kristian 1964. Planteliste for Rakkestad. Blyttia, observasjoner i perioden 1925?-1963 uten Degernes Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora, se Bibliografi:Østfoldflora. Observasjoner i perioden slutten av 1950-åra til 1980. Men har med materiale fra andre. Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer 1865, se Bibliografi:Østfoldflora. Observasjoner fra 1827 (M.N. Blytt), 1842 (H.C. Printz) og 1865 (Collett). Uklart når Schübeler var på Hvaler.

Plantelista fra Kråkerøy er mindre viktig og Søndre Asmaløy (bare 4 km2) minst viktig, men ta gjerne en sjekk i disse også.
==Forvaltningsstatus==
Sjekk Artsdatabankens nettsider. Basert på økologien og antatt bestandsutvikling foreslå en status for Østfold isolert. Sjekk artens status på [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Har Østfold nasjonal ansvar for arten? Har en egen noe eldre liste på dette.

Forsøk et forslag på en regional status for Østfold og begrunn det.
==Kulturhistorie==
Sjekk Ove Arbo Høeg 1974.
==Kommentarer==
Er det tidligere feilangivelser som er verdt å nevne? Feilangivelser i Artskart som er mer eller mindre umulig å fjerne. Sees feil i Artskart bør kilden eller dataeier av aktuelt datasett kontaktes og be om rettelser.
==Kilder og litteratur==
<references />
==Eksterne lenker==
*Art, Arter på nett, Artsdatabanken
*Art hos Store norske leksikon
*Art hos Norsk Wikipedia (bruk permalenke i venstremenyen)
*Art hos Artsdatabanken
(slettes når det ikke finnes på aktuelt nettsted)
{{bm}}