Jordal (Oslo) - Sideversjonshistorikk

Simen1995: retting av skrivefeil

2025-05-19T15:11:27Z

retting av skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2025 kl. 15:11
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Jordal 1881.jpeg\|Jordal på et kart fra 1881, [[Hovinbekken]] øverst/til venstre, [[Helsfyrbekken]] nederst. [[Jordal Teglverk]] er avmerket.\|Norkart/Plan- og bygningsetaten}}		{{thumb\|Jordal 1881.jpeg\|Jordal på et kart fra 1881, [[Hovinbekken]] øverst/til venstre, [[Helsfyrbekken]] nederst. [[Jordal Teglverk]] er avmerket.\|Norkart/Plan- og bygningsetaten}}
	{{thumb\|Jordal teglverk.jpg\|[[Jordal Teglverk]] sett fra [[Hedmarksgata (Oslo)\|Hedmarksgata]] mot [[Galgeberg (Oslo)\|Galgeberg]] og med [[Ekebergåsen]] til venstre. Bebyggelsen på [[Vålerenga (strøk)\|Vålerenga]] til venstre og på [[Kampen (strøk)\|Kampen]] til høyre. I 1930-åra ble [[Jordal idrettsplass]] bygget på den åpne plassen til venstre for verket og [[Gamle Jordal Amfi (1951–2017)\|Jordal Amfi]] ble i 1951 bygget i grøften og amfiet ~~var~~ var etter utgravingen av leire til teglverket, utenfor høyre bildekant.\|[[Oslo byarkiv]]\|1911}}		{{thumb\|Jordal teglverk.jpg\|[[Jordal Teglverk]] sett fra [[Hedmarksgata (Oslo)\|Hedmarksgata]] mot [[Galgeberg (Oslo)\|Galgeberg]] og med [[Ekebergåsen]] til venstre. Bebyggelsen på [[Vålerenga (strøk)\|Vålerenga]] til venstre og på [[Kampen (strøk)\|Kampen]] til høyre. I 1930-åra ble [[Jordal idrettsplass]] bygget på den åpne plassen til venstre for verket og [[Gamle Jordal Amfi (1951–2017)\|Jordal Amfi]] ble i 1951 bygget i grøften og amfiet var etter utgravingen av leire til teglverket, utenfor høyre bildekant.\|[[Oslo byarkiv]]\|1911}}
	{{thumb\|Jordal 1965.jpg\|Flyfoto over Jordal i 1965.\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1965}}		{{thumb\|Jordal 1965.jpg\|Flyfoto over Jordal i 1965.\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1965}}
	'''[[Jordal (Oslo)\|Jordal]]''' eller '''Jordalen''' er dalstrøket mellom [[Kampen (Oslo)\|Kampen]] og [[Vålerenga (strøk)\|Vålerenga]] i [[bydel Gamle Oslo]] i [[Oslo]]. Området var opprinnelig en eiendom som ble skilt ut tidlig på 1800-tallet fra [[Ensjø (gård i Oslo)\|Ensjø]] (Nedre Valle). Området ble innlemmet i byen ved [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsen]] i 1878.		'''[[Jordal (Oslo)\|Jordal]]''' eller '''Jordalen''' er dalstrøket mellom [[Kampen (Oslo)\|Kampen]] og [[Vålerenga (strøk)\|Vålerenga]] i [[bydel Gamle Oslo]] i [[Oslo]]. Området var opprinnelig en eiendom som ble skilt ut tidlig på 1800-tallet fra [[Ensjø (gård i Oslo)\|Ensjø]] (Nedre Valle). Området ble innlemmet i byen ved [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsen]] i 1878.

Cnyborg på 23. apr. 2025 kl. 07:51

2025-04-23T07:51:50Z

@@ Linje 88: / Linje 88: @@
 == Kilder og litteratur ==
 * [https://oslobyleksikon.no/side/Jordal Jordal] i ''[[Oslo byleksikon]]''
-* {{Kilde bok
+* ''Kampen om Jordal : fra teglverk til arbeideridrett, fra vekst til forfall''. Utg. IAJ Consulting. 2020. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020120448504}}.
 {{artikkelkoord|59.9107|N|10.7851|Ø}}

Cnyborg på 19. des. 2024 kl. 08:48

2024-12-19T08:48:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2024 kl. 08:48
Linje 32:		Linje 32:
	I Kristiania medførte dette i tiden rundt og etter århundreskiftet en viss etablering av idrettsanlegg på [[Vestkanten (Oslo)\|Vestkanten]], som [[Frogner stadion]] fra 1901 og [[Bislett stadion]] fra 1907/1908, men ingen på [[Østkanten (Oslo)\|Østkanten]]. Anlegget på Bislett var interessant for planleggerne, da det ble anlagt i området etter [[Bislet teglverk]], og senere i 1916 kom [[Dælenenga idrettsplass]] på området etter [[Dæhleneng teglverk]]. Dette skulle bli byens eneste moderne idrettsanlegg i mange år. Fram til 1916 var alle idrettsanlegg i byen enten privat eide eller privat drevne.		I Kristiania medførte dette i tiden rundt og etter århundreskiftet en viss etablering av idrettsanlegg på [[Vestkanten (Oslo)\|Vestkanten]], som [[Frogner stadion]] fra 1901 og [[Bislett stadion]] fra 1907/1908, men ingen på [[Østkanten (Oslo)\|Østkanten]]. Anlegget på Bislett var interessant for planleggerne, da det ble anlagt i området etter [[Bislet teglverk]], og senere i 1916 kom [[Dælenenga idrettsplass]] på området etter [[Dæhleneng teglverk]]. Dette skulle bli byens eneste moderne idrettsanlegg i mange år. Fram til 1916 var alle idrettsanlegg i byen enten privat eide eller privat drevne.

	Det var ingen anlegg på Østkanten, og mulighetene for uorganisert idrett på løkker og åpne områder ble stadig færre på grunn av et stort utbyggingspress. Varaordfører [[Sverre Iversen]] fra [[Arbeiderpartiet]] engasjerte seg fra 1910 sterkt i arbeidet med å få et anlegg på Østkanten som kunne ha internasjonale mål og slik større stevner.		Det var ingen anlegg på Østkanten, og mulighetene for uorganisert idrett på løkker og åpne områder ble stadig færre på grunn av et stort utbyggingspress. Varaordfører [[Sverre Iversen (1879–1967)\|Sverre Iversen]] fra [[Arbeiderpartiet]] engasjerte seg fra 1910 sterkt i arbeidet med å få et anlegg på Østkanten som kunne ha internasjonale mål og slik større stevner.

	Det var imidertid stor motstand fra [[Høire]] mot å skulle bruke kommunale midler på et nytt anlegg på Jordal, og ønsket heller å prioritere en utbygging og modernisert av anlegget på Bislett, hvor en ombygging startet i 1917 og ble ferdigstilt i 1922.		Det var imidertid stor motstand fra [[Høire]] mot å skulle bruke kommunale midler på et nytt anlegg på Jordal, og ønsket heller å prioritere en utbygging og modernisert av anlegget på Bislett, hvor en ombygging startet i 1917 og ble ferdigstilt i 1922.

PaulVIF: /* Jordal Amfi */

2024-05-26T08:08:39Z

Jordal Amfi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2024 kl. 08:08
Linje 59:		Linje 59:
	=== Jordal Amfi ===		=== Jordal Amfi ===
	{{Utdypende artikkel\|Gamle Jordal Amfi (1951–2017)\|Nye Jordal Amfi (2020–)}}		{{Utdypende artikkel\|Gamle Jordal Amfi (1951–2017)\|Nye Jordal Amfi (2020–)}}
	Senere, i tilknytning til at byen skulle arrangere [[OL i Oslo 1952\|olympiske vinterleker i 1952]], hadde ikke byen noen anlegg for ishockey og kunstløp, og dette ble anlagt nordvest for idrettsplassen. [[Hølandsgata]]s opprinnelige løp tok en bue østover fra der gateløpet rett fram heter [[Elverumgata]], ved krysset med [[Ullensakergata (Oslo)\|Ullensakergata]]. Denne buen østover ble kalt ''Kroken'' og omfatter Hølandsgata 32-47 med bebyggelse fra 1870/1880-åra og gikk gjennom der hvor Jordal Amfi skulle bygges. Også Elverumgata 9 og 11 måtte rives for å få plass til arenaen.		Senere, i tilknytning til at byen skulle arrangere [[OL i Oslo 1952\|olympiske vinterleker i 1952]], hadde ikke byen noen anlegg for ishockey og kunstløp, og dette ble anlagt nordvest for idrettsplassen. [[Hølandsgata]]s opprinnelige løp tok en bue østover fra der gateløpet rett fram heter [[Elverumgata]], ved krysset med [[Ullensakergata (Oslo)\|Ullensakergata]]. Denne buen østover ble kalt ''[[Kroken (Hølandsgata)\|Kroken]]'' og omfatter Hølandsgata 32-47 med bebyggelse fra 1870/1880-åra og gikk gjennom der hvor Jordal Amfi skulle bygges. Også Elverumgata 9 og 11 måtte rives for å få plass til arenaen.

	Også den øvrige bebyggelsen på østsiden av Hølandsgata fra og med nr 9, det vil si på tomtene mot dagens friareal bak [[Jordal idrettshall]] og [[Jordal ungdomshall]] (begge oppført i 1988) ble revet noe senere, rundt 1963 av hensyn til utviklingen av området til [[Jordal idrettspark]], i første omgang kom det friareal for ballspill og tennisbaner i dette området.		Også den øvrige bebyggelsen på østsiden av Hølandsgata fra og med nr 9, det vil si på tomtene mot dagens friareal bak [[Jordal idrettshall]] og [[Jordal ungdomshall]] (begge oppført i 1988) ble revet noe senere, rundt 1963 av hensyn til utviklingen av området til [[Jordal idrettspark]], i første omgang kom det friareal for ballspill og tennisbaner i dette området.

PaulVIF: /* Jordal Amfi */

2024-05-25T10:19:31Z

Jordal Amfi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2024 kl. 10:19
Linje 59:		Linje 59:
	=== Jordal Amfi ===		=== Jordal Amfi ===
	{{Utdypende artikkel\|Gamle Jordal Amfi (1951–2017)\|Nye Jordal Amfi (2020–)}}		{{Utdypende artikkel\|Gamle Jordal Amfi (1951–2017)\|Nye Jordal Amfi (2020–)}}
	Senere, i tilknytning til at byen skulle arrangere [[OL i Oslo 1952\|olympiske vinterleker i 1952]], hadde ikke byen noen anlegg for ishockey og kunstløp, og dette ble anlagt nordvest for idrettsplassen. [[Hølandsgata]]s opprinnelige løp tok en bue østover fra der gateløpet rett fram heter [[Elverumgata]], ved krysset med [[Ullensakergata (Oslo)\|Ullensakergata]]. Denne buen østover ble kalt ''Kroken'' og omfatter Hølandsgata 40-47 og gikk gjennom der hvor Jordal Amfi skulle bygges. Også Elverumgata 9 og 11 måtte rives for å få plass til arenaen.		Senere, i tilknytning til at byen skulle arrangere [[OL i Oslo 1952\|olympiske vinterleker i 1952]], hadde ikke byen noen anlegg for ishockey og kunstløp, og dette ble anlagt nordvest for idrettsplassen. [[Hølandsgata]]s opprinnelige løp tok en bue østover fra der gateløpet rett fram heter [[Elverumgata]], ved krysset med [[Ullensakergata (Oslo)\|Ullensakergata]]. Denne buen østover ble kalt ''Kroken'' og omfatter Hølandsgata 32-47 med bebyggelse fra 1870/1880-åra og gikk gjennom der hvor Jordal Amfi skulle bygges. Også Elverumgata 9 og 11 måtte rives for å få plass til arenaen.

	Også den øvrige bebyggelsen på østsiden av Hølandsgata fra og med nr 9, det vil si på tomtene mot dagens friareal bak [[Jordal idrettshall]] og [[Jordal ungdomshall]] (begge oppført i 1988) ble revet noe senere, rundt 1963 av hensyn til utviklingen av området til [[Jordal idrettspark]], i første omgang kom det friareal for ballspill og tennisbaner i dette området.		Også den øvrige bebyggelsen på østsiden av Hølandsgata fra og med nr 9, det vil si på tomtene mot dagens friareal bak [[Jordal idrettshall]] og [[Jordal ungdomshall]] (begge oppført i 1988) ble revet noe senere, rundt 1963 av hensyn til utviklingen av området til [[Jordal idrettspark]], i første omgang kom det friareal for ballspill og tennisbaner i dette området.

PaulVIF: /* Jodal idrettsplass */

2024-05-25T09:40:26Z

Jodal idrettsplass

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2024 kl. 09:40
Linje 49:		Linje 49:
	{{thumb\|Jordal tennis Hølandsgata 22.jpg\|To kvinner som spiller tennis på tennisbanene på [[Jordal idrettspark]] som lå der hvor [[Jordal ungdomshall]] ble oppført i 1988. På tennisbanene ble det lagt is om vinteren til en utendørs ishockeybane som gikk under kallenavnet «Bingen». I bakgrunnen blokka i [[Hølandsgata]] 22, oppført 1937-1940 av Brødrene Jensen AS, arkitekt [[Hjalmar S. Bakstad]].\|[[Leif Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]\|1965}}		{{thumb\|Jordal tennis Hølandsgata 22.jpg\|To kvinner som spiller tennis på tennisbanene på [[Jordal idrettspark]] som lå der hvor [[Jordal ungdomshall]] ble oppført i 1988. På tennisbanene ble det lagt is om vinteren til en utendørs ishockeybane som gikk under kallenavnet «Bingen». I bakgrunnen blokka i [[Hølandsgata]] 22, oppført 1937-1940 av Brødrene Jensen AS, arkitekt [[Hjalmar S. Bakstad]].\|[[Leif Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]\|1965}}
	{{thumb\|Jordal idrettspark Oslo 2012.jpg\|Jordal idrettspark fotografert sommeren 2012. Bygningen i høyre bildekant var et tilbygg til Jordal Amfi fra 1998 i forbindelse med VM I 1999.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}		{{thumb\|Jordal idrettspark Oslo 2012.jpg\|Jordal idrettspark fotografert sommeren 2012. Bygningen i høyre bildekant var et tilbygg til Jordal Amfi fra 1998 i forbindelse med VM I 1999.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}
	=== ~~Jodal~~ idrettsplass ===		=== Jordal idrettsplass ===
	{{utdypende artikkel\|Jordal idrettsplass}}		{{utdypende artikkel\|Jordal idrettsplass}}
	Sommeren 1924 fikk fotballbanen en nytt dekke som av koksgrå, jord og leire. Dette gjorde at denne sesongen ikke åpner før 6. september (!). Fra 1925 ble banen brukt som kampbane og samme høst fikk anlegget elektrisk strøm og vann. Dette gjorde at banen kunne islegges om vinteren. Den ble da brukt til lengdeløp og testet for bandy. Den viste seg imidlertid for liten for bandy, så i januar 1926 overtok ishockey. Vintrene 1927 til 1929 var det imidlertid lite aktivitet, vanskelige baneforhold og milde vintre får ansvaret. Anlegget ble da noe oppgradert.		Sommeren 1924 fikk fotballbanen en nytt dekke som av koksgrå, jord og leire. Dette gjorde at denne sesongen ikke åpner før 6. september (!). Fra 1925 ble banen brukt som kampbane og samme høst fikk anlegget elektrisk strøm og vann. Dette gjorde at banen kunne islegges om vinteren. Den ble da brukt til lengdeløp og testet for bandy. Den viste seg imidlertid for liten for bandy, så i januar 1926 overtok ishockey. Vintrene 1927 til 1929 var det imidlertid lite aktivitet, vanskelige baneforhold og milde vintre får ansvaret. Anlegget ble da noe oppgradert.

PaulVIF: /* Jordal idrettspark */

2024-05-23T17:19:12Z

Jordal idrettspark

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2024 kl. 17:19
Linje 54:		Linje 54:

	Etter at Arbeiderpartiet kom tilbake til makten i Oslo etter kommunevalget i 1928, ble det en sterk statsing på å utvikle området. Klubbhuset ble bygget i 1931, og offisielt innviet 29. august 1932. Også tribuneanlegget ble påbegynt og til dels ferdigstilt og området mer parkmessig opparbeidet.		Etter at Arbeiderpartiet kom tilbake til makten i Oslo etter kommunevalget i 1928, ble det en sterk statsing på å utvikle området. Klubbhuset ble bygget i 1931, og offisielt innviet 29. august 1932. Også tribuneanlegget ble påbegynt og til dels ferdigstilt og området mer parkmessig opparbeidet.

			Anlegget var først og fremst et breddeidrettsanlegg. Først fra 1938 holdt anlegget høyt nok nivå til at publikumslaget [[Vålerengens Idrettsforening\|VIF]] tok i bruk fotballbanen som sin faste hjemmebane for sitt A-lag, etter å ha spilt enkeltkamper her siden 1932.

	=== Jordal Amfi ===		=== Jordal Amfi ===

PaulVIF: /* Anleggene */

2024-05-23T15:51:12Z

Anleggene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2024 kl. 15:51
Linje 72:		Linje 72:
	* [[Jordal ungdomshall]], en mindre ishall ved siden av Jordal Amfi, åpnet i 1988. Publikumskapasitet rundt 400. Bygget i forbindelse med at ishockey-VM i B-pulja som skulle arrangeres i Norge fra mars til midten av april i 1989 og man trengte en treningshall, kontorer og flere garderober.		* [[Jordal ungdomshall]], en mindre ishall ved siden av Jordal Amfi, åpnet i 1988. Publikumskapasitet rundt 400. Bygget i forbindelse med at ishockey-VM i B-pulja som skulle arrangeres i Norge fra mars til midten av april i 1989 og man trengte en treningshall, kontorer og flere garderober.
	* [[Jordal idrettshall]] (Jordalhallen), åpnet i 1998, en hall for håndball og andre idretter.		* [[Jordal idrettshall]] (Jordalhallen), åpnet i 1998, en hall for håndball og andre idretter.
	* Anlegg for rullebrett, rulleskøyter, cricket og tennis. Allerede i ~~1964/1965~~ ble det anlagt tennisbaner nedenfor skråningen fra [[Hølandsgata]] der hvor Jordal ungdomshall senere ble oppført i 1988. På tennisbanene ble det lagt is om vinteren til en utendørs ishockeybane som gikk under kallenavnet «Bingen».		* Anlegg for rullebrett, rulleskøyter, cricket og tennis. Allerede i 1937 ble det anlagt tennisbaner nedenfor skråningen fra [[Hølandsgata]] der hvor Jordal ungdomshall senere ble oppført i 1988. På tennisbanene ble det lagt is om vinteren til en utendørs ishockeybane som gikk under kallenavnet «Bingen».
	* Klubbhuset oppført 1931, offisiell åpning 29. august 1932, arkitekt [[Byarkitekten i Oslo\|Byarkitekten]] ved [[Harald Aars (1875–1945)\|Harald Aars]] (1875–1945), nå med garderober for spillere og dommere, kontor og samlingslokale, kafé og styrketreningsrom.		* Klubbhuset oppført 1931, offisiell åpning 29. august 1932, arkitekt [[Byarkitekten i Oslo\|Byarkitekten]] ved [[Harald Aars (1875–1945)\|Harald Aars]] (1875–1945), nå med garderober for spillere og dommere, kontor og samlingslokale, kafé og styrketreningsrom.

PaulVIF: /* Jordal park */

2024-05-20T12:40:22Z

Jordal park

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2024 kl. 12:40
Linje 80:		Linje 80:
	I forbindelse med utbyggingen av [[Nye Jordal Amfi (2020–)\|Nye Jordal Amfi]] nordvest i parken og en generell opprustning av idrettsanleggene, ble det også bestemt å ruste opp parkanleggene, slik at det skulle være et parkområde med idrettsanlegg, og ikke idrettsanlegg med park omkring.		I forbindelse med utbyggingen av [[Nye Jordal Amfi (2020–)\|Nye Jordal Amfi]] nordvest i parken og en generell opprustning av idrettsanleggene, ble det også bestemt å ruste opp parkanleggene, slik at det skulle være et parkområde med idrettsanlegg, og ikke idrettsanlegg med park omkring.

	I parken er det lekeplasser, en dam hvor Hovinbekken er frilagt med betongkanter, og nede på flaten er bekken frilagt i friere form.		I parken er det lekeplasser, en dam hvor [[Hovinbekken]] er frilagt med betongkanter, og nede på flaten er bekken frilagt i friere form. Samlet er 400 meter av Hovinbekken gjenåpnet gjennom parken.

	Nordre del opparbeidet i forbindelse med ferdigstillingen av Jordal Amfi i 2020. Søndre del senere opparbeides og ferdigstilles senere.		Nordre del opparbeidet i forbindelse med ferdigstillingen av Jordal Amfi i 2020. Søndre del senere opparbeides og ferdigstilles senere.

PaulVIF: /* Anleggene */

2024-05-20T12:38:56Z

Anleggene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2024 kl. 12:38
Linje 67:		Linje 67:
	=== Anleggene ===		=== Anleggene ===
	{{utdypende artikkel\|Jordal idrettspark}}		{{utdypende artikkel\|Jordal idrettspark}}

			* [[Jordal idrettsplass]] ble anlagt i leireuttaket etter [[Jordal Teglverk]], og var fra 1925 en koksbane, fra 1977 med kunstgress, opprinnelig ferdigstilt som [[nødsarbeid]] i 1933–1935. Banen oppgradert med nytt kunstgress flere ganger, i 1987, 1999 og i 2022/2023.
			*[[Gamle Jordal Amfi (1951–2017)\|Jordal Amfi]] ble anlagt i områdets nordvestre hjørne og er en kommunal ishall, først og fremst benyttet til ishockey, blant annet som landskamparena og hjemmebane for Vålerenga Ishockey. Arenaen ble opprinnelig bygd uten tak som Norges første bane med kunstfrossen is til de olympiske vinterleker i 1952 (ishockey og kunstløp), arkitekter var [[Frode Rinnan]] og [[Olav Tveten]]. Det ble overbygd til ishall i 1972. Det har også blitt avholdt en rekke konserter på Jordal Amfi. Riving av anlegget ble startet i januar 2017 for å reise [[Nye Jordal Amfi (2020–)\|Nye Jordal Amfi]] samme sted, åpnet september 2020.
			* [[Jordal ungdomshall]], en mindre ishall ved siden av Jordal Amfi, åpnet i 1988. Publikumskapasitet rundt 400. Bygget i forbindelse med at ishockey-VM i B-pulja som skulle arrangeres i Norge fra mars til midten av april i 1989 og man trengte en treningshall, kontorer og flere garderober.
			* [[Jordal idrettshall]] (Jordalhallen), åpnet i 1998, en hall for håndball og andre idretter.
			* Anlegg for rullebrett, rulleskøyter, cricket og tennis. Allerede i 1964/1965 ble det anlagt tennisbaner nedenfor skråningen fra [[Hølandsgata]] der hvor Jordal ungdomshall senere ble oppført i 1988. På tennisbanene ble det lagt is om vinteren til en utendørs ishockeybane som gikk under kallenavnet «Bingen».
			* Klubbhuset oppført 1931, offisiell åpning 29. august 1932, arkitekt [[Byarkitekten i Oslo\|Byarkitekten]] ved [[Harald Aars (1875–1945)\|Harald Aars]] (1875–1945), nå med garderober for spillere og dommere, kontor og samlingslokale, kafé og styrketreningsrom.

	== Jordal park ==		== Jordal park ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2025 kl. 15:11
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Jordal 1881.jpeg\|Jordal på et kart fra 1881, [[Hovinbekken]] øverst/til venstre, [[Helsfyrbekken]] nederst. [[Jordal Teglverk]] er avmerket.\|Norkart/Plan- og bygningsetaten}}		{{thumb\|Jordal 1881.jpeg\|Jordal på et kart fra 1881, [[Hovinbekken]] øverst/til venstre, [[Helsfyrbekken]] nederst. [[Jordal Teglverk]] er avmerket.\|Norkart/Plan- og bygningsetaten}}
	{{thumb\|Jordal teglverk.jpg\|[[Jordal Teglverk]] sett fra [[Hedmarksgata (Oslo)\|Hedmarksgata]] mot [[Galgeberg (Oslo)\|Galgeberg]] og med [[Ekebergåsen]] til venstre. Bebyggelsen på [[Vålerenga (strøk)\|Vålerenga]] til venstre og på [[Kampen (strøk)\|Kampen]] til høyre. I 1930-åra ble [[Jordal idrettsplass]] bygget på den åpne plassen til venstre for verket og [[Gamle Jordal Amfi (1951–2017)\|Jordal Amfi]] ble i 1951 bygget i grøften og amfiet ~~var~~ var etter utgravingen av leire til teglverket, utenfor høyre bildekant.\|[[Oslo byarkiv]]\|1911}}		{{thumb\|Jordal teglverk.jpg\|[[Jordal Teglverk]] sett fra [[Hedmarksgata (Oslo)\|Hedmarksgata]] mot [[Galgeberg (Oslo)\|Galgeberg]] og med [[Ekebergåsen]] til venstre. Bebyggelsen på [[Vålerenga (strøk)\|Vålerenga]] til venstre og på [[Kampen (strøk)\|Kampen]] til høyre. I 1930-åra ble [[Jordal idrettsplass]] bygget på den åpne plassen til venstre for verket og [[Gamle Jordal Amfi (1951–2017)\|Jordal Amfi]] ble i 1951 bygget i grøften og amfiet var etter utgravingen av leire til teglverket, utenfor høyre bildekant.\|[[Oslo byarkiv]]\|1911}}
	{{thumb\|Jordal 1965.jpg\|Flyfoto over Jordal i 1965.\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1965}}		{{thumb\|Jordal 1965.jpg\|Flyfoto over Jordal i 1965.\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1965}}
	'''[[Jordal (Oslo)\|Jordal]]''' eller '''Jordalen''' er dalstrøket mellom [[Kampen (Oslo)\|Kampen]] og [[Vålerenga (strøk)\|Vålerenga]] i [[bydel Gamle Oslo]] i [[Oslo]]. Området var opprinnelig en eiendom som ble skilt ut tidlig på 1800-tallet fra [[Ensjø (gård i Oslo)\|Ensjø]] (Nedre Valle). Området ble innlemmet i byen ved [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsen]] i 1878.		'''[[Jordal (Oslo)\|Jordal]]''' eller '''Jordalen''' er dalstrøket mellom [[Kampen (Oslo)\|Kampen]] og [[Vålerenga (strøk)\|Vålerenga]] i [[bydel Gamle Oslo]] i [[Oslo]]. Området var opprinnelig en eiendom som ble skilt ut tidlig på 1800-tallet fra [[Ensjø (gård i Oslo)\|Ensjø]] (Nedre Valle). Området ble innlemmet i byen ved [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsen]] i 1878.