Jordal Teglverk - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 22. apr. 2025 kl. 10:49

2025-04-22T10:49:40Z

@@ Linje 57: / Linje 57: @@
 ==Kilder==
-* {{Kilde bok
+* ''Kampen om Jordal : fra teglverk til arbeideridrett, fra vekst til forfall''. Utg. IAJ Consulting. 2020. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020120448504}}.
 *[https://www.teglverk.no/teglverk/349-jordal-teglverk Jordal teglverk] fra Teglverk.no
 *{{kulturminne|164574}}

PaulVIF på 28. mai 2024 kl. 13:19

2024-05-28T13:19:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2024 kl. 13:19
Linje 46:		Linje 46:
	== Kommunen overtar 1917 ==		== Kommunen overtar 1917 ==
	Kommunen har planer om en idrettsplass på tomta etter teglverket, og det foreslås i 1913 at området skal eksproprieres. I mellomtiden skal verket drives videre på midlertidig basis. Det er imidlertid ikke økonomi til å moderisere anlegget. Det avtales derfor med Einar Konow at anlegget skal drives i fire år og at det skal tas ut mer leire.		Kommunen har planer om en idrettsplass på tomta etter teglverket, og det foreslås i 1913 at området skal eksproprieres. I mellomtiden skal verket drives videre på midlertidig basis. Det er imidlertid ikke økonomi til å moderisere anlegget. Det avtales derfor med Einar Konow at anlegget skal drives i fire år og at det skal tas ut mer leire.
	{{thumb\|Jordal Amfi før bygging.jpg\|Tomta til [[Gamle Jordal Amfi (1951–2017)\|Jordal Amfi]], rett før byggestart i mai 1951. [[Hedmarksgata (Oslo)\|Hedmarksgata]] bak, den «nye» trappa til høyre er fra ~~rundt 1936/~~1937 og er utgang fra tribunen i nordvestre hjørnet av [[Jordal idrettsplass]].\|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|~~1949–1951~~}}		{{thumb\|Jordal Amfi før bygging.jpg\|Tomta til [[Gamle Jordal Amfi (1951–2017)\|Jordal Amfi]], rett før byggestart i mai 1951. [[Hedmarksgata (Oslo)\|Hedmarksgata]] bak, den «nye» trappa til høyre er fra 1937 og er utgang fra tribunen i nordvestre hjørnet av [[Jordal idrettsplass]].\|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|1951}}
	I januar 1917 ble det kunngjort at kommunen skulle kjøpe teglverket og den store eiendommen for kr 350 000 (rundt 14,5 millioner i 2024) i den hensikt å opparbeidet området til idrettsplass. Arbeidet med å ta ut de resterende leirmassene blir opprettholdt, selv om det forsinker anlegget av idrettsbanen. Det ble da lagt opp til at kommunen skulle drifte teglverket i seks år til, men allerede etter to år var utgravingen stor nok til å anlegge en bane med internasjonale mål.		I januar 1917 ble det kunngjort at kommunen skulle kjøpe teglverket og den store eiendommen for kr 350 000 (rundt 14,5 millioner i 2024) i den hensikt å opparbeidet området til idrettsplass. Arbeidet med å ta ut de resterende leirmassene blir opprettholdt, selv om det forsinker anlegget av idrettsbanen. Det ble da lagt opp til at kommunen skulle drifte teglverket i seks år til, men allerede etter to år var utgravingen stor nok til å anlegge en bane med internasjonale mål.

PaulVIF på 28. mai 2024 kl. 11:04

2024-05-28T11:04:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2024 kl. 11:04
Linje 46:		Linje 46:
	== Kommunen overtar 1917 ==		== Kommunen overtar 1917 ==
	Kommunen har planer om en idrettsplass på tomta etter teglverket, og det foreslås i 1913 at området skal eksproprieres. I mellomtiden skal verket drives videre på midlertidig basis. Det er imidlertid ikke økonomi til å moderisere anlegget. Det avtales derfor med Einar Konow at anlegget skal drives i fire år og at det skal tas ut mer leire.		Kommunen har planer om en idrettsplass på tomta etter teglverket, og det foreslås i 1913 at området skal eksproprieres. I mellomtiden skal verket drives videre på midlertidig basis. Det er imidlertid ikke økonomi til å moderisere anlegget. Det avtales derfor med Einar Konow at anlegget skal drives i fire år og at det skal tas ut mer leire.
	{{thumb\|Jordal Amfi før bygging.jpg\|Tomta til [[Gamle Jordal Amfi (1951–2017)\|Jordal Amfi]], rett før byggestart, ~~det~~ er ~~ikke oppgitt eksakt hvor~~ i ~~området bildet er tatt~~.\|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|1949–1951}}		{{thumb\|Jordal Amfi før bygging.jpg\|Tomta til [[Gamle Jordal Amfi (1951–2017)\|Jordal Amfi]], rett før byggestart i mai 1951. [[Hedmarksgata (Oslo)\|Hedmarksgata]] bak, den «nye» trappa til høyre er fra rundt 1936/1937 og er utgang fra tribunen i nordvestre hjørnet av [[Jordal idrettsplass]].\|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|1949–1951}}
	I januar 1917 ble det kunngjort at kommunen skulle kjøpe teglverket og den store eiendommen for kr 350 000 (rundt 14,5 millioner i 2024) i den hensikt å opparbeidet området til idrettsplass. Arbeidet med å ta ut de resterende leirmassene blir opprettholdt, selv om det forsinker anlegget av idrettsbanen. Det ble da lagt opp til at kommunen skulle drifte teglverket i seks år til, men allerede etter to år var utgravingen stor nok til å anlegge en bane med internasjonale mål.		I januar 1917 ble det kunngjort at kommunen skulle kjøpe teglverket og den store eiendommen for kr 350 000 (rundt 14,5 millioner i 2024) i den hensikt å opparbeidet området til idrettsplass. Arbeidet med å ta ut de resterende leirmassene blir opprettholdt, selv om det forsinker anlegget av idrettsbanen. Det ble da lagt opp til at kommunen skulle drifte teglverket i seks år til, men allerede etter to år var utgravingen stor nok til å anlegge en bane med internasjonale mål.

Linje 52:		Linje 52:

	== Idrettsanlegg ==		== Idrettsanlegg ==
	Teglverkets tomter ble i ~~1930~~-årene utbygget ~~som [[nødsarbeid]]~~ til [[Jordal idrettsplass]] som koksbane og den resterende bygningsmassen sanert og området parkmessig opparbeidet.		Teglverkets tomter ble i 1920- 30-årene utbygget til [[Jordal idrettsplass]] som koksbane og den resterende bygningsmassen sanert og området parkmessig opparbeidet.

	I 1951 ble [[Gamle Jordal Amfi (1951–2017)\|Jordal Amfi]] anlagt inn i den store grøften og amfiet som var skapt etter utgravingen av leire til teglverket.		I 1951 ble [[Gamle Jordal Amfi (1951–2017)\|Jordal Amfi]] anlagt inn i den store grøften og amfiet som var skapt etter utgravingen av leire til teglverket.

PaulVIF: /* Kommunen overtar 1917 */

2024-05-27T07:31:44Z

Kommunen overtar 1917

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2024 kl. 07:31
Linje 46:		Linje 46:
	== Kommunen overtar 1917 ==		== Kommunen overtar 1917 ==
	Kommunen har planer om en idrettsplass på tomta etter teglverket, og det foreslås i 1913 at området skal eksproprieres. I mellomtiden skal verket drives videre på midlertidig basis. Det er imidlertid ikke økonomi til å moderisere anlegget. Det avtales derfor med Einar Konow at anlegget skal drives i fire år og at det skal tas ut mer leire.		Kommunen har planer om en idrettsplass på tomta etter teglverket, og det foreslås i 1913 at området skal eksproprieres. I mellomtiden skal verket drives videre på midlertidig basis. Det er imidlertid ikke økonomi til å moderisere anlegget. Det avtales derfor med Einar Konow at anlegget skal drives i fire år og at det skal tas ut mer leire.
	{{thumb\|Jordal Amfi før bygging.jpg\|Tomta til [[Gamle Jordal Amfi (1951–2017)\|Jordal Amfi]], rett før byggestart, ~~[[Hedmarksgata (Oslo)\|Hedmarksgata]] går på toppen~~.\|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|1949–1951}}		{{thumb\|Jordal Amfi før bygging.jpg\|Tomta til [[Gamle Jordal Amfi (1951–2017)\|Jordal Amfi]], rett før byggestart, det er ikke oppgitt eksakt hvor i området bildet er tatt.\|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|1949–1951}}
	I januar 1917 ble det kunngjort at kommunen skulle kjøpe teglverket og den store eiendommen for kr 350 000 (rundt 14,5 millioner i 2024) i den hensikt å opparbeidet området til idrettsplass. Arbeidet med å ta ut de resterende leirmassene blir opprettholdt, selv om det forsinker anlegget av idrettsbanen. Det ble da lagt opp til at kommunen skulle drifte teglverket i seks år til, men allerede etter to år var utgravingen stor nok til å anlegge en bane med internasjonale mål.		I januar 1917 ble det kunngjort at kommunen skulle kjøpe teglverket og den store eiendommen for kr 350 000 (rundt 14,5 millioner i 2024) i den hensikt å opparbeidet området til idrettsplass. Arbeidet med å ta ut de resterende leirmassene blir opprettholdt, selv om det forsinker anlegget av idrettsbanen. Det ble da lagt opp til at kommunen skulle drifte teglverket i seks år til, men allerede etter to år var utgravingen stor nok til å anlegge en bane med internasjonale mål.

PaulVIF på 20. mai 2024 kl. 12:35

2024-05-20T12:35:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2024 kl. 12:35
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Jordal 1881.jpeg\|Jordal på et kart fra 1881, [[Hovinbekken]] øverst/til venstre, [[Helsfyrbekken]] nederst. ~~[[Jordal Teglverk]]~~ er avmerket.\|Norkart/Plan- og bygningsetaten}}		{{thumb\|Jordal 1881.jpeg\|Jordal på et kart fra 1881, [[Hovinbekken]] øverst/til venstre, [[Helsfyrbekken]] nederst. Teglverket er avmerket.\|Norkart/Plan- og bygningsetaten}}
	'''[[Jordal Teglverk]]''', også skrevet '''Jordal Teglværk''' og kalt '''Casperløkken''' / '''Kasperløkka teglverk''' ble etablert i [[Jordal (Oslo)\|Jordalen]] i [[Oslo\|Kristiania]] i 1848 av Peder Olsen.		'''[[Jordal Teglverk]]''', også skrevet '''Jordal Teglværk''' og kalt '''Casperløkken''' / '''Kasperløkka teglverk''' ble etablert i [[Jordal (Oslo)\|Jordalen]] i [[Oslo\|Kristiania]] i 1848 av Peder Olsen.

Linje 28:		Linje 28:

	== Konow II 1884-1916 ==		== Konow II 1884-1916 ==
	{{thumb\|Jordal teglverk.jpg\|Jordal teglverk sett fra [[Hedmarksgata (Oslo)\|Hedmarksgata]] mot [[Galgeberg (Oslo)\|Galgeberg]] og med [[Ekebergåsen]] til venstre. Bebyggelsen på [[Vålerenga (strøk)\|Vålerenga]] til venstre og på [[Kampen (strøk)\|Kampen]] til høyre. I 1930-åra ble [[Jordal idrettsplass]] bygget ~~som [[nødsarbeid]]~~ på den åpne plassen til venstre for verket og [[Gamle Jordal Amfi (1951–2017)\|Jordal Amfi]] ble i 1951 bygget i grøften og amfiet som var etter utgravingen av leire til teglverket, utenfor høyre bildekant.\|[[Oslo byarkiv]]\|1911}}		{{thumb\|Jordal teglverk.jpg\|Jordal teglverk sett fra [[Hedmarksgata (Oslo)\|Hedmarksgata]] mot [[Galgeberg (Oslo)\|Galgeberg]] og med [[Ekebergåsen]] til venstre. Bebyggelsen på [[Vålerenga (strøk)\|Vålerenga]] til venstre og på [[Kampen (strøk)\|Kampen]] til høyre. I 1930-åra ble [[Jordal idrettsplass]] bygget på den åpne plassen til venstre for verket og [[Gamle Jordal Amfi (1951–2017)\|Jordal Amfi]] ble i 1951 bygget i grøften og amfiet som var etter utgravingen av leire til teglverket, utenfor høyre bildekant.\|[[Oslo byarkiv]]\|1911}}
	I mai 1895 var det igjen streik ved verket, 15 år etter forrige større konflikt. Denne gangen fikk arbeiderne gjennomslag og et lønnsopprykk. Betalingen var pr. produserte stein.		I mai 1895 var det igjen streik ved verket, 15 år etter forrige større konflikt. Denne gangen fikk arbeiderne gjennomslag og et lønnsopprykk. Betalingen var pr. produserte stein.

PaulVIF på 18. mai 2024 kl. 11:34

2024-05-18T11:34:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2024 kl. 11:34
Linje 28:		Linje 28:

	== Konow II 1884-1916 ==		== Konow II 1884-1916 ==
	{{thumb\|Jordal teglverk.jpg\|Jordal teglverk sett fra [[Hedmarksgata (Oslo)\|Hedmarksgata]] mot [[Galgeberg (Oslo)\|Galgeberg]] og med [[Ekebergåsen]] til venstre. Bebyggelsen på [[Vålerenga (strøk)\|Vålerenga]] til venstre og på [[Kampen (strøk)\|Kampen]] til høyre. I 1930-åra ble [[Jordal idrettsplass]] bygget som [[nødsarbeid]] på den åpne plassen til venstre for verket og [[Jordal Amfi]] ble i 1951 bygget i grøften og amfiet som var etter utgravingen av leire til teglverket, utenfor høyre bildekant.\|[[Oslo byarkiv]]\|1911}}		{{thumb\|Jordal teglverk.jpg\|Jordal teglverk sett fra [[Hedmarksgata (Oslo)\|Hedmarksgata]] mot [[Galgeberg (Oslo)\|Galgeberg]] og med [[Ekebergåsen]] til venstre. Bebyggelsen på [[Vålerenga (strøk)\|Vålerenga]] til venstre og på [[Kampen (strøk)\|Kampen]] til høyre. I 1930-åra ble [[Jordal idrettsplass]] bygget som [[nødsarbeid]] på den åpne plassen til venstre for verket og [[Gamle Jordal Amfi (1951–2017)\|Jordal Amfi]] ble i 1951 bygget i grøften og amfiet som var etter utgravingen av leire til teglverket, utenfor høyre bildekant.\|[[Oslo byarkiv]]\|1911}}
	I mai 1895 var det igjen streik ved verket, 15 år etter forrige større konflikt. Denne gangen fikk arbeiderne gjennomslag og et lønnsopprykk. Betalingen var pr. produserte stein.		I mai 1895 var det igjen streik ved verket, 15 år etter forrige større konflikt. Denne gangen fikk arbeiderne gjennomslag og et lønnsopprykk. Betalingen var pr. produserte stein.

PaulVIF: /* Kommunen overtar 1917 */

2024-05-18T11:32:38Z

Kommunen overtar 1917

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2024 kl. 11:32
Linje 46:		Linje 46:
	== Kommunen overtar 1917 ==		== Kommunen overtar 1917 ==
	Kommunen har planer om en idrettsplass på tomta etter teglverket, og det foreslås i 1913 at området skal eksproprieres. I mellomtiden skal verket drives videre på midlertidig basis. Det er imidlertid ikke økonomi til å moderisere anlegget. Det avtales derfor med Einar Konow at anlegget skal drives i fire år og at det skal tas ut mer leire.		Kommunen har planer om en idrettsplass på tomta etter teglverket, og det foreslås i 1913 at området skal eksproprieres. I mellomtiden skal verket drives videre på midlertidig basis. Det er imidlertid ikke økonomi til å moderisere anlegget. Det avtales derfor med Einar Konow at anlegget skal drives i fire år og at det skal tas ut mer leire.
	{{thumb\|Jordal Amfi før bygging.jpg\|Tomta til [[Jordal Amfi]], rett før byggestart, [[Hedmarksgata (Oslo)\|Hedmarksgata]] går på toppen.\|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|1949–1951}}		{{thumb\|Jordal Amfi før bygging.jpg\|Tomta til [[Gamle Jordal Amfi (1951–2017)\|Jordal Amfi]], rett før byggestart, [[Hedmarksgata (Oslo)\|Hedmarksgata]] går på toppen.\|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|1949–1951}}
	I januar 1917 ble det kunngjort at kommunen skulle kjøpe teglverket og den store eiendommen for kr 350 000 (rundt 14,5 millioner i 2024) i den hensikt å opparbeidet området til idrettsplass. Arbeidet med å ta ut de resterende leirmassene blir opprettholdt, selv om det forsinker anlegget av idrettsbanen. Det ble da lagt opp til at kommunen skulle drifte teglverket i seks år til, men allerede etter to år var utgravingen stor nok til å anlegge en bane med internasjonale mål.		I januar 1917 ble det kunngjort at kommunen skulle kjøpe teglverket og den store eiendommen for kr 350 000 (rundt 14,5 millioner i 2024) i den hensikt å opparbeidet området til idrettsplass. Arbeidet med å ta ut de resterende leirmassene blir opprettholdt, selv om det forsinker anlegget av idrettsbanen. Det ble da lagt opp til at kommunen skulle drifte teglverket i seks år til, men allerede etter to år var utgravingen stor nok til å anlegge en bane med internasjonale mål.

PaulVIF: /* Idrettsanlegg */

2024-05-18T11:32:23Z

Idrettsanlegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2024 kl. 11:32
Linje 54:		Linje 54:
	Teglverkets tomter ble i 1930-årene utbygget som [[nødsarbeid]] til [[Jordal idrettsplass]] som koksbane og den resterende bygningsmassen sanert og området parkmessig opparbeidet.		Teglverkets tomter ble i 1930-årene utbygget som [[nødsarbeid]] til [[Jordal idrettsplass]] som koksbane og den resterende bygningsmassen sanert og området parkmessig opparbeidet.

	I 1951 ble [[Jordal Amfi]] anlagt inn i den store grøften og amfiet som var skapt etter utgravingen av leire til teglverket.		I 1951 ble [[Gamle Jordal Amfi (1951–2017)\|Jordal Amfi]] anlagt inn i den store grøften og amfiet som var skapt etter utgravingen av leire til teglverket.

	==Kilder==		==Kilder==

PaulVIF på 17. mai 2024 kl. 10:22

2024-05-17T10:22:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mai 2024 kl. 10:22
Linje 12:		Linje 12:

	== Konow I 1849-1874 ==		== Konow I 1849-1874 ==
	{{thumb\|Jordal teglverk.jpg\|Jordal teglverk sett fra [[Hedmarksgata (Oslo)\|Hedmarksgata]] mot [[Galgeberg (Oslo)\|Galgeberg]] og med [[Ekebergåsen]] til venstre. Bebyggelsen på [[Vålerenga (strøk)\|Vålerenga]] til venstre og på [[Kampen (strøk)\|Kampen]] til høyre. I 1930-åra ble [[Jordal idrettsplass]] bygget som [[nødsarbeid]] på den åpne plassen til venstre for verket og [[Jordal Amfi]] ble i 1951 bygget i grøften og amfiet som var etter utgravingen av leire til teglverket, utenfor høyre bildekant.\|[[Oslo byarkiv]]\|1911}}
	Etter kort tid ble verket med tilhørende bygninger kjøpt av juristen og [[Bergen\|bergenseren]] [[Hans Konow (1815–1896)\|Hans Konow]] (1815–1896) som flyttet til hovedstaden i 1845 og kjøpte også [[Oslo ladegård]] og [[Langøyene (Oslofjorden)\|Langøyene]]. Han ble boende på ladegården resten av livet, og ble regnet som en av områdets rikeste menn. Det er antatt at han overtok Jordal Teglverk fra 1849.		Etter kort tid ble verket med tilhørende bygninger kjøpt av juristen og [[Bergen\|bergenseren]] [[Hans Konow (1815–1896)\|Hans Konow]] (1815–1896) som flyttet til hovedstaden i 1845 og kjøpte også [[Oslo ladegård]] og [[Langøyene (Oslofjorden)\|Langøyene]]. Han ble boende på ladegården resten av livet, og ble regnet som en av områdets rikeste menn. Det er antatt at han overtok Jordal Teglverk fra 1849.

Linje 29:		Linje 28:

	== Konow II 1884-1916 ==		== Konow II 1884-1916 ==
			{{thumb\|Jordal teglverk.jpg\|Jordal teglverk sett fra [[Hedmarksgata (Oslo)\|Hedmarksgata]] mot [[Galgeberg (Oslo)\|Galgeberg]] og med [[Ekebergåsen]] til venstre. Bebyggelsen på [[Vålerenga (strøk)\|Vålerenga]] til venstre og på [[Kampen (strøk)\|Kampen]] til høyre. I 1930-åra ble [[Jordal idrettsplass]] bygget som [[nødsarbeid]] på den åpne plassen til venstre for verket og [[Jordal Amfi]] ble i 1951 bygget i grøften og amfiet som var etter utgravingen av leire til teglverket, utenfor høyre bildekant.\|[[Oslo byarkiv]]\|1911}}
	I mai 1895 var det igjen streik ved verket, 15 år etter forrige større konflikt. Denne gangen fikk arbeiderne gjennomslag og et lønnsopprykk. Betalingen var pr. produserte stein.		I mai 1895 var det igjen streik ved verket, 15 år etter forrige større konflikt. Denne gangen fikk arbeiderne gjennomslag og et lønnsopprykk. Betalingen var pr. produserte stein.

PaulVIF på 17. mai 2024 kl. 10:21

2024-05-17T10:21:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mai 2024 kl. 10:21
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Jordal ~~teglverk~~.~~jpg~~\|Jordal ~~teglverk sett~~ fra [[~~Hedmarksgata (Oslo)\|Hedmarksgata]] mot [[Galgeberg (Oslo)\|Galgeberg]] og med [[Ekebergåsen~~]] til venstre~~. Bebyggelsen på~~ [[~~Vålerenga (strøk)\|Vålerenga~~]] ~~til venstre og på [[Kampen (strøk)\|Kampen]] til høyre~~. ~~I 1930-åra ble~~ [[Jordal ~~idrettsplass~~]] bygget som [[nødsarbeid]] på den åpne plassen til venstre for verket og [[Jordal Amfi]] ble i 1951 bygget i grøften og amfiet som var etter utgravingen av leire til teglverket, utenfor høyre bildekant.\|~~[[Oslo byarkiv]]\|1911~~}}		{{thumb\|Jordal 1881.jpeg\|Jordal på et kart fra 1881, [[Hovinbekken]] øverst/til venstre, [[Helsfyrbekken]] nederst. [[Jordal Teglverk]] er avmerket.\|Norkart/Plan- og bygningsetaten}}
	'''[[Jordal Teglverk]]''', også skrevet '''Jordal Teglværk''' og kalt '''Casperløkken''' / '''Kasperløkka teglverk''' ble etablert i [[Jordal (Oslo)\|Jordalen]] i [[Oslo\|Kristiania]] i 1848 av Peder Olsen.		'''[[Jordal Teglverk]]''', også skrevet '''Jordal Teglværk''' og kalt '''Casperløkken''' / '''Kasperløkka teglverk''' ble etablert i [[Jordal (Oslo)\|Jordalen]] i [[Oslo\|Kristiania]] i 1848 av Peder Olsen.

Linje 12:		Linje 12:

	== Konow I 1849-1874 ==		== Konow I 1849-1874 ==
			{{thumb\|Jordal teglverk.jpg\|Jordal teglverk sett fra [[Hedmarksgata (Oslo)\|Hedmarksgata]] mot [[Galgeberg (Oslo)\|Galgeberg]] og med [[Ekebergåsen]] til venstre. Bebyggelsen på [[Vålerenga (strøk)\|Vålerenga]] til venstre og på [[Kampen (strøk)\|Kampen]] til høyre. I 1930-åra ble [[Jordal idrettsplass]] bygget som [[nødsarbeid]] på den åpne plassen til venstre for verket og [[Jordal Amfi]] ble i 1951 bygget i grøften og amfiet som var etter utgravingen av leire til teglverket, utenfor høyre bildekant.\|[[Oslo byarkiv]]\|1911}}
	Etter kort tid ble verket med tilhørende bygninger kjøpt av juristen og [[Bergen\|bergenseren]] [[Hans Konow (1815–1896)\|Hans Konow]] (1815–1896) som flyttet til hovedstaden i 1845 og kjøpte også [[Oslo ladegård]] og [[Langøyene (Oslofjorden)\|Langøyene]]. Han ble boende på ladegården resten av livet, og ble regnet som en av områdets rikeste menn. Det er antatt at han overtok Jordal Teglverk fra 1849.		Etter kort tid ble verket med tilhørende bygninger kjøpt av juristen og [[Bergen\|bergenseren]] [[Hans Konow (1815–1896)\|Hans Konow]] (1815–1896) som flyttet til hovedstaden i 1845 og kjøpte også [[Oslo ladegård]] og [[Langøyene (Oslofjorden)\|Langøyene]]. Han ble boende på ladegården resten av livet, og ble regnet som en av områdets rikeste menn. Det er antatt at han overtok Jordal Teglverk fra 1849.