Jordal idrettsplass - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 23. apr. 2025 kl. 07:52

2025-04-23T07:52:47Z

@@ Linje 74: / Linje 74: @@
 == Kilder og litteratur ==
 * [https://oslobyleksikon.no/side/Jordal_idrettsplass Jordal idretssplass]] i ''[[Oslo byleksikon]]''
-* {{Kilde bok
+* ''Kampen om Jordal : fra teglverk til arbeideridrett, fra vekst til forfall''. Utg. IAJ Consulting. 2020. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020120448504}}.
 * ''Jordal kunstgrasbane''. Utg. Statens ungdoms- og idrettskontor. Oslo. 1980. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016040708079}}.
 * [https://www.oslo.kommune.no/natur-kultur-og-fritid/idrettsanlegg/jordal-idrettspark/#gref Jordal idrettspark], Oslo kommune

Cnyborg på 19. des. 2024 kl. 08:48

2024-12-19T08:48:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2024 kl. 08:48
Linje 9:		Linje 9:
	Det hadde vært en viss etablering av idrettsanlegg på [[Vestkanten (Oslo)\|Vestkanten]], som [[Frogner stadion]] fra 1901 og [[Bislett stadion]] fra 1907/1908, men ingen på [[Østkanten (Oslo)\|Østkanten]]. Anlegget på Bislett var interessant for planleggerne, da det ble anlagt i området etter [[Bislet teglverk]], og senere i 1916 kom [[Dælenenga idrettsplass]] på området etter [[Dæhleneng teglverk]]. Dette skulle bli byens eneste moderne idrettsanlegg i mange år. Fram til 1916 var alle idrettsanlegg i byen enten privat eide eller privat drevne.		Det hadde vært en viss etablering av idrettsanlegg på [[Vestkanten (Oslo)\|Vestkanten]], som [[Frogner stadion]] fra 1901 og [[Bislett stadion]] fra 1907/1908, men ingen på [[Østkanten (Oslo)\|Østkanten]]. Anlegget på Bislett var interessant for planleggerne, da det ble anlagt i området etter [[Bislet teglverk]], og senere i 1916 kom [[Dælenenga idrettsplass]] på området etter [[Dæhleneng teglverk]]. Dette skulle bli byens eneste moderne idrettsanlegg i mange år. Fram til 1916 var alle idrettsanlegg i byen enten privat eide eller privat drevne.

	Særlig varaordfører [[Sverre Iversen]] fra [[Arbeiderpartiet]] så mulighetene på [[Jordal (Oslo)\|Jordal]], hvor [[Jordal Teglverk]] nærmet seg nedleggelse og hadde gjennom sitt leireuttak planer store områder som kunne egne seg. Iversen fikk det slik at kommunen kjøpe teglverket i 1917 med den intensjon å fortsette leireuttaket i anslagsvis seks år til leirebestanden var uttømt og området ferdig planert, for så å anlegge et idrettsanlegg her. Imidlertid tok leireuttaket bare to år, før kommunen kunne starte anlegget av et idretssanlegg.		Særlig varaordfører [[Sverre Iversen (1879–1967)\|Sverre Iversen]] fra [[Arbeiderpartiet]] så mulighetene på [[Jordal (Oslo)\|Jordal]], hvor [[Jordal Teglverk]] nærmet seg nedleggelse og hadde gjennom sitt leireuttak planer store områder som kunne egne seg. Iversen fikk det slik at kommunen kjøpe teglverket i 1917 med den intensjon å fortsette leireuttaket i anslagsvis seks år til leirebestanden var uttømt og området ferdig planert, for så å anlegge et idrettsanlegg her. Imidlertid tok leireuttaket bare to år, før kommunen kunne starte anlegget av et idretssanlegg.

	== Politisk strid ==		== Politisk strid ==

PaulVIF på 1. jun. 2024 kl. 12:25

2024-06-01T12:25:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2024 kl. 12:25
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	{{thumb\|Jordal 1965.jpg\|Flyfoto over Jordal i 1965.\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1965}}		{{thumb\|Jordal 1965.jpg\|Flyfoto over Jordal i 1965.\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1965}}
	'''[[Jordal idrettsplass]]''', i dag offisielt navn '''Jordal kunstgressbane''' er en kommunal idrettsbane og i dag inngår i [[Jordal idrettspark]].		'''[[Jordal idrettsplass]]''', i dag offisielt navn '''Jordal kunstgressbane''' er en kommunal idrettsbane og i dag inngår i [[Jordal idrettspark]].
Linje 69:		Linje 68:
	Etter en eksplosiv interesse umiddelbart i etterkant av [[Frigjøringen 1945\|frigjøringen i 1945]], sank publikuminteressen i de følgende årene, og både banen eller klubbhuset ble i liten grad vedlikeholdt. Etter at [[Valle Hovin stadion\|Valle Hovin]] med kunstfrossen is ble anlagt i 1966, ble et viktigere sted for skøytefolket. Jordal ble et stadig mer et anlegg for breddeidretten. Det var stadig store planer for området, men lite ble realisert. Det siste forslaget fra 1975 var å fjerne koksgrusen og legge kunstgress i stedet. Etter utredninger, befaringer og diskusjoner, koom kunstgresset på plass i 1977, denne gangen en forbedret utgave enn de som hadde vært testet ut andre steder tidligere. Dette gjaldt både selve gressfibrene, men også underlaget.		Etter en eksplosiv interesse umiddelbart i etterkant av [[Frigjøringen 1945\|frigjøringen i 1945]], sank publikuminteressen i de følgende årene, og både banen eller klubbhuset ble i liten grad vedlikeholdt. Etter at [[Valle Hovin stadion\|Valle Hovin]] med kunstfrossen is ble anlagt i 1966, ble et viktigere sted for skøytefolket. Jordal ble et stadig mer et anlegg for breddeidretten. Det var stadig store planer for området, men lite ble realisert. Det siste forslaget fra 1975 var å fjerne koksgrusen og legge kunstgress i stedet. Etter utredninger, befaringer og diskusjoner, koom kunstgresset på plass i 1977, denne gangen en forbedret utgave enn de som hadde vært testet ut andre steder tidligere. Dette gjaldt både selve gressfibrene, men også underlaget.

	Etter bare sju år var anlegget igjen nedslitt, et nytt ble lagt legges i 1987. Banen ble tatt i bruk av ameriknask fotball. Imidlertid besluttet Oslo Fotballkrets i 1998 å ikke legge flere seriekamper på Jordal, til tross for nyoppussede garderober og dusjer. Anlegget for øvrig var nedslitt og i forfall, særlig tribunene kunne være farlig å bevege seg på, og det fløt søppel over alt. Året etter kom et nytt kunstgressdekke, og banen tatt i bruk av ~~ameriknask~~ fotball og ble brukt til trening og turneringer for breddefotballen og aldersbestemte klasser.		Etter bare sju år var anlegget igjen nedslitt, et nytt ble lagt legges i 1987. Banen ble tatt i bruk av ameriknask fotball. Imidlertid besluttet Oslo Fotballkrets i 1998 å ikke legge flere seriekamper på Jordal, til tross for nyoppussede garderober og dusjer. Anlegget for øvrig var nedslitt og i forfall, særlig tribunene kunne være farlig å bevege seg på, og det fløt søppel over alt. Året etter kom et nytt kunstgressdekke, og banen tatt i bruk av amerikansk fotball og ble brukt til trening og turneringer for breddefotballen og aldersbestemte klasser.

	Banen og baneområdet ble bruk til riggområde ved byggingen av [[Nye Jordal Amfi (2020–)\|Nye Jordal Amfi]] i åra 2017 til 2020. Da denne arenaen kunne åpne, startet en omfattende oppusting og ombygging av hele det gamle anlegget, nytt kunstgtressdekke, nye tribuner og oppussing og modernisering av klubbhuset fra 1931, som i forkant av anleggsarbeidene ble vernet etter Plan- og bygningensloven, sammen med tribuneanlegget, Jordaltrappa (~~steintrapp~~ opp til Hølandsgata fra ~~1931~~) og det terraserte grøntanlegg mot Hedmarksgata/Odalsgata som ble [[Jordal park]].		Banen og baneområdet ble bruk til riggområde ved byggingen av [[Nye Jordal Amfi (2020–)\|Nye Jordal Amfi]] i åra 2017 til 2020. Da denne arenaen kunne åpne, startet en omfattende oppusting og ombygging av hele det gamle anlegget, nytt kunstgtressdekke, nye tribuner og oppussing og modernisering av klubbhuset fra 1931, som i forkant av anleggsarbeidene ble vernet etter Plan- og bygningensloven, sammen med tribuneanlegget, Jordaltrappa (trapp i [[granitt]] i forlengelse av [[Evens gate (Oslo)\|Evens gate]] opp til Hølandsgata fra 1921–1936) og det terraserte grøntanlegg mot Hedmarksgata/Odalsgata som ble [[Jordal park]].

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

PaulVIF: /* Etter krigen */

2024-06-01T12:21:30Z

Etter krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2024 kl. 12:21
Linje 67:		Linje 67:

	=== Etter krigen ===		=== Etter krigen ===
	Etter en eksplosiv interesse umiddelbart i etterkant av [[Frigjøringen 1945\|frigjøringen i 1945]], sank publikuminteressen i de følgende årene, og både banen eller klubbhuset ble i liten grad vedlikeholdt. Etter at [[Valle Hovin stadion\|Valle Hovin]] med kunstfrossen is ble anlagt i 1966, ble et viktigere sted for skøytefolket. Jordal ble et stadig mer et anlegg for breddeidretten.		Etter en eksplosiv interesse umiddelbart i etterkant av [[Frigjøringen 1945\|frigjøringen i 1945]], sank publikuminteressen i de følgende årene, og både banen eller klubbhuset ble i liten grad vedlikeholdt. Etter at [[Valle Hovin stadion\|Valle Hovin]] med kunstfrossen is ble anlagt i 1966, ble et viktigere sted for skøytefolket. Jordal ble et stadig mer et anlegg for breddeidretten. Det var stadig store planer for området, men lite ble realisert. Det siste forslaget fra 1975 var å fjerne koksgrusen og legge kunstgress i stedet. Etter utredninger, befaringer og diskusjoner, koom kunstgresset på plass i 1977, denne gangen en forbedret utgave enn de som hadde vært testet ut andre steder tidligere. Dette gjaldt både selve gressfibrene, men også underlaget.

			Etter bare sju år var anlegget igjen nedslitt, et nytt ble lagt legges i 1987. Banen ble tatt i bruk av ameriknask fotball. Imidlertid besluttet Oslo Fotballkrets i 1998 å ikke legge flere seriekamper på Jordal, til tross for nyoppussede garderober og dusjer. Anlegget for øvrig var nedslitt og i forfall, særlig tribunene kunne være farlig å bevege seg på, og det fløt søppel over alt. Året etter kom et nytt kunstgressdekke, og banen tatt i bruk av ameriknask fotball og ble brukt til trening og turneringer for breddefotballen og aldersbestemte klasser.

			Banen og baneområdet ble bruk til riggområde ved byggingen av [[Nye Jordal Amfi (2020–)\|Nye Jordal Amfi]] i åra 2017 til 2020. Da denne arenaen kunne åpne, startet en omfattende oppusting og ombygging av hele det gamle anlegget, nytt kunstgtressdekke, nye tribuner og oppussing og modernisering av klubbhuset fra 1931, som i forkant av anleggsarbeidene ble vernet etter Plan- og bygningensloven, sammen med tribuneanlegget, Jordaltrappa (steintrapp opp til Hølandsgata fra 1931) og det terraserte grøntanlegg mot Hedmarksgata/Odalsgata som ble [[Jordal park]].

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

PaulVIF på 31. mai 2024 kl. 09:11

2024-05-31T09:11:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2024 kl. 09:11
Linje 87:		Linje 87:
	\| url=		\| url=
	}}		}}
			* ''Jordal kunstgrasbane''. Utg. Statens ungdoms- og idrettskontor. Oslo. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016040708079}}.
	* [https://www.oslo.kommune.no/natur-kultur-og-fritid/idrettsanlegg/jordal-idrettspark/#gref Jordal idrettspark], Oslo kommune		* [https://www.oslo.kommune.no/natur-kultur-og-fritid/idrettsanlegg/jordal-idrettspark/#gref Jordal idrettspark], Oslo kommune
	* [https://www.oslo.kommune.no/slik-bygger-vi-oslo/nye-jordal-idrettspark/ Nye Jordal idrettspark], Oslo kommune		* [https://www.oslo.kommune.no/slik-bygger-vi-oslo/nye-jordal-idrettspark/ Nye Jordal idrettspark], Oslo kommune

PaulVIF: /* Bruk */

2024-05-29T09:22:53Z

Bruk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2024 kl. 09:22
Linje 51:		Linje 51:

	== Bruk ==		== Bruk ==
			=== De første årene ===
	Vinteren 1929/1930 ble det arrangert tre skøyteløp på Jordal, med stort publikumsoppmøte. Det første løpet gikk 2. februar 1930 og det kom 2 500 tilskuere. Det er hovedsakelig den begrensede tribunekapasiteten som begrenset antallet, hvor en kunne presse inn 3-4 000 tilskuere. Sommeren dette året var det en ny åpning av anlegget, med fotballkamper og det første friidrettsstevnet 13. juni 1930. Denne gang var det som et fullverdig anlegg, selv om det fortsatt var mye som manglet.		Vinteren 1929/1930 ble det arrangert tre skøyteløp på Jordal, med stort publikumsoppmøte. Det første løpet gikk 2. februar 1930 og det kom 2 500 tilskuere. Det er hovedsakelig den begrensede tribunekapasiteten som begrenset antallet, hvor en kunne presse inn 3-4 000 tilskuere. Sommeren dette året var det en ny åpning av anlegget, med fotballkamper og det første friidrettsstevnet 13. juni 1930. Denne gang var det som et fullverdig anlegg, selv om det fortsatt var mye som manglet.

	Fra dette tidspunktet var det full utnyttelse av kapasiteten helt fram til krigen, hovedsakelig med fotball og friidrett om sommeren og bandy, frigang for publikum og skøyteløp om vinteren, hvor særlig «Hadelandstrioen» [[Ivar Ballangrud]], [[Hans Engnestangen]] og [[Michael Staksrud]] gjorde seg gjeldende. Fra vinteren 1933 var det også israce for motorsykler under flombelysningen. Dette varte i ~~nen~~ år for antall ulykker ble for høyt.		=== Åra før krigen ===
			Fra dette tidspunktet var det full utnyttelse av kapasiteten helt fram til krigen, hovedsakelig med fotball og friidrett om sommeren og bandy, frigang for publikum og skøyteløp om vinteren, hvor særlig «Hadelandstrioen» [[Ivar Ballangrud]], [[Hans Engnestangen]] og [[Michael Staksrud]] gjorde seg gjeldende. Fra vinteren 1933 var det også israce for motorsykler under flombelysningen. Dette varte i noen år for antall ulykker ble for høyt.

	Etter at de første tennisbanene kom i 1934 ble dette svært populært, og tilrettelagt for nye utøvere med utleie av både rackerter og baller. Det ble arrangert turneringer med klasser både for kvinner og menn.		Etter at de første tennisbanene kom i 1934 ble dette svært populært, og tilrettelagt for nye utøvere med utleie av både rackerter og baller. Det ble arrangert turneringer med klasser både for kvinner og menn.
Linje 59:		Linje 61:
	Anlegget var først og fremst et breddeidrettsanlegg. Først fra 1938 holdt anlegget høyt nok nivå til at publikumslaget [[Vålerengens Idrettsforening\|VIF]] tok i bruk fotballbanen som sin faste hjemmebane for sitt A-lag, etter å ha spilt enkeltkamper her siden 1932.		Anlegget var først og fremst et breddeidrettsanlegg. Først fra 1938 holdt anlegget høyt nok nivå til at publikumslaget [[Vålerengens Idrettsforening\|VIF]] tok i bruk fotballbanen som sin faste hjemmebane for sitt A-lag, etter å ha spilt enkeltkamper her siden 1932.

	Under [[Andre verdenskrig\|krigen]] ble anlegget inntatt av [[Wehrmacht]] allerede om ettermiddagen 9. april og banen ble benyttet til lagring av utstyr. Klubbhuset ble brukt til kontorer. 3. mai 1940 kunngjøres det at anlegget er tatt i brukt til militære formål og er under strengt vakthold. Vinteren 1941 frigis anlegget til idretten, men på grunn av [[idrettsstreiken]] er det ikke mulig å få til andre arrangementer enn interne fotballturneringer for tyske soldater som kjempet om øverstkommanderende [[Nikolaus von Falkenhorst]]s pokal, samt noen forsøk på forbalkamper mellom nazifiserte klubber med utøver stort sett beordret over fra [[Hirden]] og andre [[Nasjonal Samling\|NS]]-organisasjoner.		=== Krigen ===
			Under [[Andre verdenskrig\|krigen]] ble anlegget inntatt av [[Wehrmacht]] allerede om ettermiddagen 9. april og banen ble benyttet til lagring av utstyr. Klubbhuset ble brukt til kontorer. 3. mai 1940 kunngjøres det at anlegget er tatt i brukt til militære formål og er under strengt vakthold.

			Vinteren 1941 frigis anlegget til idretten, men på grunn av [[idrettsstreiken]] er det ikke mulig å få til andre arrangementer enn interne fotballturneringer for tyske soldater som kjempet om øverstkommanderende [[Nikolaus von Falkenhorst]]s pokal. Det var også noen spredte forsøk på fotballkamper mellom nazifiserte klubber med utøvere som stort sett beordret over fra [[Hirden]] og andre [[Nasjonal Samling\|NS]]-organisasjoner.

			=== Etter krigen ===
	Etter en eksplosiv interesse umiddelbart i etterkant av [[Frigjøringen 1945\|frigjøringen i 1945]], sank publikuminteressen i de følgende årene, og både banen eller klubbhuset ble i liten grad vedlikeholdt. Etter at [[Valle Hovin stadion\|Valle Hovin]] med kunstfrossen is ble anlagt i 1966, ble et viktigere sted for skøytefolket. Jordal ble et stadig mer et anlegg for breddeidretten.		Etter en eksplosiv interesse umiddelbart i etterkant av [[Frigjøringen 1945\|frigjøringen i 1945]], sank publikuminteressen i de følgende årene, og både banen eller klubbhuset ble i liten grad vedlikeholdt. Etter at [[Valle Hovin stadion\|Valle Hovin]] med kunstfrossen is ble anlagt i 1966, ble et viktigere sted for skøytefolket. Jordal ble et stadig mer et anlegg for breddeidretten.

PaulVIF: /* Utvikling av anlegget */

2024-05-29T08:46:35Z

Utvikling av anlegget

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2024 kl. 08:46
Linje 40:		Linje 40:
	Det nye banedekket gjorde at denne sesongen ikke åpner før 6. september (!). Fra 1925 ble banen brukt som kampbane og samme høst fikk anlegget elektrisk strøm og vann. Dette gjorde at banen kunne islegges om vinteren. Den ble da brukt til lengdeløp og testet for bandy. Den viste seg imidlertid for liten for bandy, så i januar 1926 overtok ishockey. Vintrene 1927 til 1929 var det imidlertid lite aktivitet, vanskelige baneforhold og milde vintre får ansvaret. Anlegget ble da noe oppgradert.		Det nye banedekket gjorde at denne sesongen ikke åpner før 6. september (!). Fra 1925 ble banen brukt som kampbane og samme høst fikk anlegget elektrisk strøm og vann. Dette gjorde at banen kunne islegges om vinteren. Den ble da brukt til lengdeløp og testet for bandy. Den viste seg imidlertid for liten for bandy, så i januar 1926 overtok ishockey. Vintrene 1927 til 1929 var det imidlertid lite aktivitet, vanskelige baneforhold og milde vintre får ansvaret. Anlegget ble da noe oppgradert.

	Etter at Arbeiderpartiet kom tilbake til makten i Oslo etter kommunevalget i 1928, ble det en sterk statsing på å utvikle området og sette anlegget i «driftsmessig stand». Dette innebærer en opprustning av banedekket og en inngjerding av området med inngangsporter slik at det kan kreves inngangspenger ved arrangementer. Klubbhuset ble bygget i 1931, og offisielt innviet 29. august 1932. Dette er tegnet at [[Byarkitekten i Oslo\|byarkitekt]] [[Harald Aars (1875–1945)\|Harald Aars]] og er i to etasjer, og fundamentert til et eventuelt påbygg av ytterligere en etasje. Det hadde i første etasje damegarderobe og herregarderobe, rom for skøyteutleie, massasjerom, varmerom for barn, mannskapsrom, bad og toalett. i andre etasje var det kafe, restaurant, klubbkontorer, kjøkken og anretning.		Etter at Arbeiderpartiet kom tilbake til makten i Oslo etter kommunevalget i 1928, ble det en sterk statsing på å utvikle området og sette anlegget i «driftsmessig stand». Dette innebærer en opprustning av banedekket og en inngjerding av området med inngangsporter slik at det kan kreves inngangspenger ved arrangementer.

			Klubbhuset ble bygget i 1931, og offisielt innviet 29. august 1932. Dette er tegnet at [[Byarkitekten i Oslo\|byarkitekt]] [[Harald Aars (1875–1945)\|Harald Aars]] og er i to etasjer, og fundamentert til et eventuelt påbygg av ytterligere en etasje. Det hadde i første etasje damegarderobe og herregarderobe, rom for skøyteutleie, massasjerom, varmerom for barn, mannskapsrom, bad og toalett. i andre etasje var det kafe, restaurant, klubbkontorer, kjøkken og anretning.

	Også tribuneanlegget ble påbegynt og til dels ferdigstilt og området mer parkmessig opparbeidet. Mot [[Hedmarksgata (Oslo)\|Hedmarksgata]] og [[Odalsgata (Oslo)\|Odalsgata]] ble det satt opp gjerde.		Også tribuneanlegget ble påbegynt og til dels ferdigstilt og området mer parkmessig opparbeidet. Mot [[Hedmarksgata (Oslo)\|Hedmarksgata]] og [[Odalsgata (Oslo)\|Odalsgata]] ble det satt opp gjerde.

PaulVIF: /* Bruk */

2024-05-29T07:34:11Z

Bruk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2024 kl. 07:34
Linje 59:		Linje 59:
	Under [[Andre verdenskrig\|krigen]] ble anlegget inntatt av [[Wehrmacht]] allerede om ettermiddagen 9. april og banen ble benyttet til lagring av utstyr. Klubbhuset ble brukt til kontorer. 3. mai 1940 kunngjøres det at anlegget er tatt i brukt til militære formål og er under strengt vakthold. Vinteren 1941 frigis anlegget til idretten, men på grunn av [[idrettsstreiken]] er det ikke mulig å få til andre arrangementer enn interne fotballturneringer for tyske soldater som kjempet om øverstkommanderende [[Nikolaus von Falkenhorst]]s pokal, samt noen forsøk på forbalkamper mellom nazifiserte klubber med utøver stort sett beordret over fra [[Hirden]] og andre [[Nasjonal Samling\|NS]]-organisasjoner.		Under [[Andre verdenskrig\|krigen]] ble anlegget inntatt av [[Wehrmacht]] allerede om ettermiddagen 9. april og banen ble benyttet til lagring av utstyr. Klubbhuset ble brukt til kontorer. 3. mai 1940 kunngjøres det at anlegget er tatt i brukt til militære formål og er under strengt vakthold. Vinteren 1941 frigis anlegget til idretten, men på grunn av [[idrettsstreiken]] er det ikke mulig å få til andre arrangementer enn interne fotballturneringer for tyske soldater som kjempet om øverstkommanderende [[Nikolaus von Falkenhorst]]s pokal, samt noen forsøk på forbalkamper mellom nazifiserte klubber med utøver stort sett beordret over fra [[Hirden]] og andre [[Nasjonal Samling\|NS]]-organisasjoner.

	Etter en eksplosiv interesse umiddelbart i etterkant av [[Frigjøringen 1945\|frigjøringen i 1945]], sank publikuminteressen i de følgende årene, og ~~verken~~ banen eller klubbhuset ble i liten grad vedlikeholdt. Etter at [[Valle Hovin stadion\|Valle Hovin]] med kunstfrossen is ble anlagt i 1966, ble et viktigere sted for skøytefolket. Jordal ble et stadig mer et anlegg for breddeidretten.		Etter en eksplosiv interesse umiddelbart i etterkant av [[Frigjøringen 1945\|frigjøringen i 1945]], sank publikuminteressen i de følgende årene, og både banen eller klubbhuset ble i liten grad vedlikeholdt. Etter at [[Valle Hovin stadion\|Valle Hovin]] med kunstfrossen is ble anlagt i 1966, ble et viktigere sted for skøytefolket. Jordal ble et stadig mer et anlegg for breddeidretten.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

PaulVIF: /* Bruk */

2024-05-29T07:20:51Z

Bruk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2024 kl. 07:20
Linje 58:		Linje 58:

	Under [[Andre verdenskrig\|krigen]] ble anlegget inntatt av [[Wehrmacht]] allerede om ettermiddagen 9. april og banen ble benyttet til lagring av utstyr. Klubbhuset ble brukt til kontorer. 3. mai 1940 kunngjøres det at anlegget er tatt i brukt til militære formål og er under strengt vakthold. Vinteren 1941 frigis anlegget til idretten, men på grunn av [[idrettsstreiken]] er det ikke mulig å få til andre arrangementer enn interne fotballturneringer for tyske soldater som kjempet om øverstkommanderende [[Nikolaus von Falkenhorst]]s pokal, samt noen forsøk på forbalkamper mellom nazifiserte klubber med utøver stort sett beordret over fra [[Hirden]] og andre [[Nasjonal Samling\|NS]]-organisasjoner.		Under [[Andre verdenskrig\|krigen]] ble anlegget inntatt av [[Wehrmacht]] allerede om ettermiddagen 9. april og banen ble benyttet til lagring av utstyr. Klubbhuset ble brukt til kontorer. 3. mai 1940 kunngjøres det at anlegget er tatt i brukt til militære formål og er under strengt vakthold. Vinteren 1941 frigis anlegget til idretten, men på grunn av [[idrettsstreiken]] er det ikke mulig å få til andre arrangementer enn interne fotballturneringer for tyske soldater som kjempet om øverstkommanderende [[Nikolaus von Falkenhorst]]s pokal, samt noen forsøk på forbalkamper mellom nazifiserte klubber med utøver stort sett beordret over fra [[Hirden]] og andre [[Nasjonal Samling\|NS]]-organisasjoner.

			Etter en eksplosiv interesse umiddelbart i etterkant av [[Frigjøringen 1945\|frigjøringen i 1945]], sank publikuminteressen i de følgende årene, og verken banen eller klubbhuset ble i liten grad vedlikeholdt. Etter at [[Valle Hovin stadion\|Valle Hovin]] med kunstfrossen is ble anlagt i 1966, ble et viktigere sted for skøytefolket. Jordal ble et stadig mer et anlegg for breddeidretten.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

PaulVIF: /* Utvikling av anlegget */

2024-05-28T10:58:42Z

Utvikling av anlegget

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2024 kl. 10:58
Linje 44:		Linje 44:
	Også tribuneanlegget ble påbegynt og til dels ferdigstilt og området mer parkmessig opparbeidet. Mot [[Hedmarksgata (Oslo)\|Hedmarksgata]] og [[Odalsgata (Oslo)\|Odalsgata]] ble det satt opp gjerde.		Også tribuneanlegget ble påbegynt og til dels ferdigstilt og området mer parkmessig opparbeidet. Mot [[Hedmarksgata (Oslo)\|Hedmarksgata]] og [[Odalsgata (Oslo)\|Odalsgata]] ble det satt opp gjerde.

	I 1933 ble det beviet penger til anleggelse av to tennisbaner i det nordøstlige hjørnet, mot Hedemarksgata/Odalsgata. Disse åpnet året etter ble svært populært, og nye baner ble ~~etabert~~ i 1937/1938 ved en utvidelse av anlegget mot Hølandsgata. Her kom det også en grusbane, kalt «Bingen» brukt til tennis, ballspill og islagt til ishockey om vinteren. Denne var i brukt helt fram til 1988 da den ble erstattet av dagens ungdomshall på stedet.		I 1933 ble det beviet penger til anleggelse av to tennisbaner i det nordøstlige hjørnet, mot Hedemarksgata/Odalsgata. Disse åpnet året etter ble svært populært, og nye baner ble etablert i 1937/1938 ved en utvidelse av anlegget mot Hølandsgata. Her kom det også en grusbane, kalt «Bingen» brukt til tennis, ballspill og islagt til ishockey om vinteren. Denne var i brukt helt fram til 1988 da den ble erstattet av dagens ungdomshall på stedet.

	Sommeren 1937 hadde det kommet tribuner rundt hele banen, bortsett fra i søndre sving (egentlig i retning sør/øst). I mai 1938 begynte støpearbeidene for fundamentene for den siste svingen hvor det også bygges en stor maratonport og motering av sittebenkene på hovedtribunen. Alle tribunene var på plass i april og banen fijkk en publikumskapasitet på 18 000. Dette var de siste byggearbeidene på Jordal før krigen.		Sommeren 1937 hadde det kommet tribuner rundt hele banen, bortsett fra i søndre sving (egentlig i retning sør/øst). I mai 1938 begynte støpearbeidene for fundamentene for den siste svingen hvor det også bygges en stor maratonport og motering av sittebenkene på hovedtribunen. Alle tribunene var på plass i april og banen fijkk en publikumskapasitet på 18 000. Dette var de siste byggearbeidene på Jordal før krigen.