Jordbruksvatninga på Østre Toten - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-m.o.h. +moh.)

2026-07-22T11:08:07Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-m.o.h. +moh.)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2026 kl. 11:08
Linje 74:		Linje 74:
	Anlegget tek inn vatnet i Nordvika på Lierstranda, rett nord for [[Kapp mjølkefabrikk\|Mjølkefabrikken]] på [[Kapp]]. Inntakskummen ligg ca 150 meter ute i Mjøsa. Derifrå går vatnet til pumpestasjonen, som har ein kapasitet på 1.020 m3 vatn per time. Pumpene lyfter vatnet godt og vel 160 meter til høgdebassenget på [[Kapphøgda]], rett vest for nye riksveg 33. Derifrå går vatnet ut i to høgtrykkssonar og ein lågtrykkssone. Vatnet som blir pumpa austover, mot Li og [[Apelsvoll]], og vestover mot Sodstadøgarden og [[Serstad (Østre Toten)\|Serstad]] har eit trykk på ca 10 kg. Vatnet som går sørover og nedover til området rundt [[Lena]] og [[Kraby]] har eit trykk på ca 5 kg.		Anlegget tek inn vatnet i Nordvika på Lierstranda, rett nord for [[Kapp mjølkefabrikk\|Mjølkefabrikken]] på [[Kapp]]. Inntakskummen ligg ca 150 meter ute i Mjøsa. Derifrå går vatnet til pumpestasjonen, som har ein kapasitet på 1.020 m3 vatn per time. Pumpene lyfter vatnet godt og vel 160 meter til høgdebassenget på [[Kapphøgda]], rett vest for nye riksveg 33. Derifrå går vatnet ut i to høgtrykkssonar og ein lågtrykkssone. Vatnet som blir pumpa austover, mot Li og [[Apelsvoll]], og vestover mot Sodstadøgarden og [[Serstad (Østre Toten)\|Serstad]] har eit trykk på ca 10 kg. Vatnet som går sørover og nedover til området rundt [[Lena]] og [[Kraby]] har eit trykk på ca 5 kg.

	Inntaket i Mjøsa ligg 122 meter over havet, dammen på Kapphøgda 283 ~~m.o.h~~. og det høgaste punktet for vatning ca 400 ~~m.o.h~~.		Inntaket i Mjøsa ligg 122 meter over havet, dammen på Kapphøgda 283 moh. og det høgaste punktet for vatning ca 400 moh.

	== Nordlia ==		== Nordlia ==
Linje 80:		Linje 80:
	Det felles vatningsanlegget i Nordlia vart bygd paralelt med Hoff. Anleggsarbeidet starta hausten 1984 og 1986 var fyrste vatningssesongen. I utgangspunktet hadde det vori tanken at Nordlia skulle vera ein del av Hoff, men det viste seg å bli så kostbart å krysse Hekshuselva med ein hovudledning, at det ville lønne seg å ha eit eige anlegg. Derfor organiserte dei ti interessentane i Nordlia seg i Nordlia vatningsanlegg hausten 1984.		Det felles vatningsanlegget i Nordlia vart bygd paralelt med Hoff. Anleggsarbeidet starta hausten 1984 og 1986 var fyrste vatningssesongen. I utgangspunktet hadde det vori tanken at Nordlia skulle vera ein del av Hoff, men det viste seg å bli så kostbart å krysse Hekshuselva med ein hovudledning, at det ville lønne seg å ha eit eige anlegg. Derfor organiserte dei ti interessentane i Nordlia seg i Nordlia vatningsanlegg hausten 1984.

	Nordlia vatningsanlegg dekker området mellom Hekshuselva og Grosetdalen, altså gamle [[Bjørnsgård skole]]krets. Inntaket for mjøsvatn ligg på Olderholtstranda og høgdebassenget på [[Jørenset]], 277 ~~m.o.h~~.		Nordlia vatningsanlegg dekker området mellom Hekshuselva og Grosetdalen, altså gamle [[Bjørnsgård skole]]krets. Inntaket for mjøsvatn ligg på Olderholtstranda og høgdebassenget på [[Jørenset]], 277 moh.

	Utanom fellesanlegget har fleire av gardane i grenda som grensar til Mjøsa, eigne vatningsanlegg.		Utanom fellesanlegget har fleire av gardane i grenda som grensar til Mjøsa, eigne vatningsanlegg.

Kallrustad: ikke koord.

2025-11-19T08:46:21Z

ikke koord.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2025 kl. 08:46
Linje 127:		Linje 127:
	***Kaare Gjestvang		***Kaare Gjestvang
	***Brit og Ole Hammerstad		***Brit og Ole Hammerstad
			{{ikke koord}}
	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
	[[Kategori:Vassforsyning]]		[[Kategori:Vassforsyning]]

Kallrustad: lenkjer

2021-06-10T07:14:43Z

lenkjer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2021 kl. 07:14
Linje 64:		Linje 64:
	== Mjøsregn ==		== Mjøsregn ==

	Mjøsregn vatningsanlegg vart stifta seinhaustes 1974. Anlegget vart bygd sommaren 1975. 1976 var fyrste driftsåret. Anlegget dekker gardane i [[Østlia (Østre Toten)\|Østlia]] frå Velt-Nettum til [[Evenrud (Østre Toten)\|Evenrud]], [[Starum]], området rundt [[Nylinna (Østre Toten)\|Nylinna]], samt Vest-Kvem, [[Gile (Østre Toten)\|Gile]] og [[Smeby (Østre Toten)\|Smebygardane]]. Frå pumpestasjonen på [[Gåserud (Østre Toten)\|Gåserudstranda]] blir vatnet pumpa opp i eit basseng på [[Kile (Østre Toten)\|Kile]]. Omtrent 3.700 dekar dyrka jord kan vatnast hos i overkant av 30 medlemer.		Mjøsregn vatningsanlegg vart stifta seinhaustes 1974. Anlegget vart bygd sommaren 1975. 1976 var fyrste driftsåret. Anlegget dekker gardane i [[Østlia (Østre Toten)\|Østlia]] frå [[Velt-Nettum (Østre Toten gnr. 82/1)\|Velt-Nettum]] til [[Evenrud (Østre Toten)\|Evenrud]], [[Starum]], området rundt [[Nylinna (Østre Toten)\|Nylinna]], samt [[Vest-Kvem (Østre Toten gnr. 77)\|Vest-Kvem]], [[Gile (Østre Toten)\|Gile]] og [[Smeby (Østre Toten)\|Smebygardane]]. Frå pumpestasjonen på [[Gåserud (Østre Toten)\|Gåserudstranda]] blir vatnet pumpa opp i eit basseng på [[Kile (Østre Toten)\|Kile]]. Omtrent 3.700 dekar dyrka jord kan vatnast hos i overkant av 30 medlemer.

	Da anlegget vart bygd, sa den fyrste formannen i Mjøsregn, Peder Gihle, dette om kvifor det var nødvendig med vatningsanlegg: «Det er ikke lenger marginer for dårlige avlinger, og et bomår p.g.a. for eksempel tørke er noe man må trekkes med i lange tider. Forsommertørke er en helt vanlig foreteelse også her. Kan man bli herre over den svært viktige produksjonsfaktor som nedbøren utgjør, ville meget være vunnet». I 1976 var det tørkesommar på Toten, men utpå sommaren kom Mjøsregn i drift, og det redda avlinga for dei omtrent 30 gardbrukarane som var med i anlegget. I følgje eit oppslag i ''[[Oppland Arbeiderblad]]'' 27. november 1976 hadde Mjøsregn gitt medlemene ei ekstra avling som var verd omtrent 400.000 kroner dette året.		Da anlegget vart bygd, sa den fyrste formannen i Mjøsregn, Peder Gihle, dette om kvifor det var nødvendig med vatningsanlegg: «Det er ikke lenger marginer for dårlige avlinger, og et bomår p.g.a. for eksempel tørke er noe man må trekkes med i lange tider. Forsommertørke er en helt vanlig foreteelse også her. Kan man bli herre over den svært viktige produksjonsfaktor som nedbøren utgjør, ville meget være vunnet». I 1976 var det tørkesommar på Toten, men utpå sommaren kom Mjøsregn i drift, og det redda avlinga for dei omtrent 30 gardbrukarane som var med i anlegget. I følgje eit oppslag i ''[[Oppland Arbeiderblad]]'' 27. november 1976 hadde Mjøsregn gitt medlemene ei ekstra avling som var verd omtrent 400.000 kroner dette året.

Kallrustad: Utdrag, F-merking

2020-11-09T11:51:41Z

Utdrag, F-merking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2020 kl. 11:51
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Vatning Breili.JPG\|Vatning på [[Breili (Østre Toten)\|Breili]] i [[Nordlia]]. Nedafor ser vi Mjøsa.\|[[Olaf Nøkleby]]\|2015}}		<onlyinclude>{{thumb\|Vatning Breili.JPG\|Vatning på [[Breili (Østre Toten)\|Breili]] i [[Nordlia]]. Nedafor ser vi Mjøsa.\|[[Olaf Nøkleby]]\|2015}}
	'''[[Jordbruksvatninga på Østre Toten]]''' tok så smått til i [[mellomkrigsåra]], då grønsaksdyrkarane i [[Totenvika]] la ned vassledningar og pumpa opp vatn frå [[Mjøsa]]. På slutten av 1960-talet kom dei fyrste felles vatningsanlegga, og i 2010-åra kan om lag 40.000 dekar jordbruksareal vatnast. Dette utgjer over 1/3 av det samla jordbruksarealet i [[Østre Toten\|kommunen]] og heile 9 % av det samla vatna arealet i Norge.		'''[[Jordbruksvatninga på Østre Toten]]''' tok så smått til i [[mellomkrigsåra]], då grønsaksdyrkarane i [[Totenvika]] la ned vassledningar og pumpa opp vatn frå [[Mjøsa]]. På slutten av 1960-talet kom dei fyrste felles vatningsanlegga, og i 2010-åra kan om lag 40.000 dekar jordbruksareal vatnast. Dette utgjer over 1/3 av det samla jordbruksarealet i [[Østre Toten\|kommunen]] og heile 9 % av det samla vatna arealet i Norge. </onlyinclude>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

	Åkervatninga på Toten kom med elektromotoren og vasspumper med stor kapasitet. Men behovet for vatning har vori her støtt, avhengig av jordsmonn, kva ein dyrkar og varierande nedbør frå år til år. Graset treng vatn etter fyrsteslåtten, for å få i gang att veksten så det blir god avling av håa. Potetene lyt ha vatn utpå seinsommaren, når knollane tek til å vekse. Og skal du vera sikra ei god grønsakavling, lyt det vatn til. Forsommartørken, tørkeperioden vi ofte har føre jonsok, har frå gammalt ofte vori skjebnesvanger for avlinga både av korn og av andre vekster. I 1787 skreiv bergensbispen [[Johan Nordahl Brun]]:		<onlyinclude>Åkervatninga på Toten kom med elektromotoren og vasspumper med stor kapasitet. Men behovet for vatning har vori her støtt, avhengig av jordsmonn, kva ein dyrkar og varierande nedbør frå år til år. Graset treng vatn etter fyrsteslåtten, for å få i gang att veksten så det blir god avling av håa. Potetene lyt ha vatn utpå seinsommaren, når knollane tek til å vekse. Og skal du vera sikra ei god grønsakavling, lyt det vatn til. Forsommartørken, tørkeperioden vi ofte har føre jonsok, har frå gammalt ofte vori skjebnesvanger for avlinga både av korn og av andre vekster.</onlyinclude> I 1787 skreiv bergensbispen [[Johan Nordahl Brun]]:

	<blockquote>		<blockquote>
Linje 131:		Linje 131:
	[[Kategori:Vassforsyning]]		[[Kategori:Vassforsyning]]
	[[Kategori:Jordbruk]]		[[Kategori:Jordbruk]]
	~~[[Kategori:F-merkingsforslag]]~~		{{F2}}
	{{nn}}		{{nn}}

Kallrustad: /* Kjelder og litteratur */

2020-09-17T13:31:21Z

Kjelder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2020 kl. 13:31
Linje 131:		Linje 131:
	[[Kategori:Vassforsyning]]		[[Kategori:Vassforsyning]]
	[[Kategori:Jordbruk]]		[[Kategori:Jordbruk]]
			[[Kategori:F-merkingsforslag]]
	{{nn}}		{{nn}}

Kallrustad: /* Balke-Hveem jordvatning */

2020-09-17T13:30:55Z

Balke-Hveem jordvatning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2020 kl. 13:30
Linje 41:		Linje 41:
	«Et møte i august måned med brukere fra [[Kvem\|Hveem]] og [[Fårlund (Østre Toten)\|Fårlundgårdene]] ga opptakten til det nye store som skulle se dagens lys, og flere sammenkomster på slutten av året, 6. og 18. desember, fikk fart i sakene. Statskonsulenten i vatning, Bengt Rognerud, slapp ikke unna et oppdrag om planlegging.»		«Et møte i august måned med brukere fra [[Kvem\|Hveem]] og [[Fårlund (Østre Toten)\|Fårlundgårdene]] ga opptakten til det nye store som skulle se dagens lys, og flere sammenkomster på slutten av året, 6. og 18. desember, fikk fart i sakene. Statskonsulenten i vatning, Bengt Rognerud, slapp ikke unna et oppdrag om planlegging.»

	Nå hadde [[Balkegrenda]] vorti med, og 25. februar 1969 vart Sameielaget Balke-Hveem jordvatning starta. Laget fekk 25 medlemer. Statskonsulenten utarbeidde planar, og røyrleggarfirmaet E. Sunde & Co vart vald som leverandør av røyr og anna utstyr. Frå Hanastadstranda skulle vatnet pumpast opp til eit høgdebasseng på Hanastad, og derifrå vidare til brukarane. «Starten på anleggsarbeidet var den 23. april, da 68 meter 500 millimeter plastledning ble senket i Mjøsa», fortel Reidar Hveem. Og han held fram:		Nå hadde [[Balkegrenda (Østre Toten)\|Balkegrenda]] vorti med, og 25. februar 1969 vart Sameielaget Balke-Hveem jordvatning starta. Laget fekk 25 medlemer. Statskonsulenten utarbeidde planar, og røyrleggarfirmaet E. Sunde & Co vart vald som leverandør av røyr og anna utstyr. Frå Hanastadstranda skulle vatnet pumpast opp til eit høgdebasseng på Hanastad, og derifrå vidare til brukarane. «Starten på anleggsarbeidet var den 23. april, da 68 meter 500 millimeter plastledning ble senket i Mjøsa», fortel Reidar Hveem. Og han held fram:

	Ledningen tjener som inntak til en kum, 2 m vid og 4,5 meter dyp, til absolutt laveste vannstand, en fødekum for sugerørene. Det var livlig nede på Mjøsstranda den dagen; en egen forventningsfull stemning skapte den rette ånd og tone. Gravemaskin fra Skreia Vannverk med Jan Gaarder som navigatør på toppen, sørget for det korrekte leie utover stranda. Isen ble hugget opp av raske hender. Storslumpen av rørene ble buntet sammen til en sammenhengende ledning og så lempet ut i vannet.		Ledningen tjener som inntak til en kum, 2 m vid og 4,5 meter dyp, til absolutt laveste vannstand, en fødekum for sugerørene. Det var livlig nede på Mjøsstranda den dagen; en egen forventningsfull stemning skapte den rette ånd og tone. Gravemaskin fra Skreia Vannverk med Jan Gaarder som navigatør på toppen, sørget for det korrekte leie utover stranda. Isen ble hugget opp av raske hender. Storslumpen av rørene ble buntet sammen til en sammenhengende ledning og så lempet ut i vannet.

Kallrustad: rettar lenkje

2020-09-17T13:30:28Z

rettar lenkje

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2020 kl. 13:30
Linje 34:		Linje 34:

	== Balke-Hveem jordvatning ==		== Balke-Hveem jordvatning ==
	{{thumb\|Vatning Hanastad.JPG\|Høgdebassenget på [[Hanastad (Østre Toten)\|Hanastad]]. Dette tilhøyrer [[Sameielaget Balke-Hveem jordvatning]]. Frå [[Mjøsa]] blir vatnet pumpa 125 meter opp til høgdebassenget.\|Olaf Nøkleby\|2015}}		{{thumb\|Vatning Hanastad.JPG\|Høgdebassenget på [[Hanastad (Østre Toten gnr. 62)\|Hanastad]]. Dette tilhøyrer [[Sameielaget Balke-Hveem jordvatning]]. Frå [[Mjøsa]] blir vatnet pumpa 125 meter opp til høgdebassenget.\|Olaf Nøkleby\|2015}}
	Det fyrste store felles vatningsanlegget som kom i drift, var Balke-Hveem jordvatning. Ein del av gardane i området hadde i fleire år hatt vatningsanlegg med bekkar og dammar som vasskjelde. Somme hadde kjøpt vatningsvatn frå [[Skreia vannverk]], men det botna lite i tørre somrar. Hausten 1968 starta planlegginga av eit stort felles vatningsanlegg med Mjøsa som vasskjelde. Anlegget vart bygd i 1969 og starta opp i 1970.		Det fyrste store felles vatningsanlegget som kom i drift, var Balke-Hveem jordvatning. Ein del av gardane i området hadde i fleire år hatt vatningsanlegg med bekkar og dammar som vasskjelde. Somme hadde kjøpt vatningsvatn frå [[Skreia vannverk]], men det botna lite i tørre somrar. Hausten 1968 starta planlegginga av eit stort felles vatningsanlegg med Mjøsa som vasskjelde. Anlegget vart bygd i 1969 og starta opp i 1970.

Kallrustad: /* Vatningsanlegga og jordbruket på Østre Toten */

2019-10-15T12:56:56Z

Vatningsanlegga og jordbruket på Østre Toten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2019 kl. 12:56
Linje 103:		Linje 103:

	== Vatningsanlegga og jordbruket på Østre Toten ==		== Vatningsanlegga og jordbruket på Østre Toten ==
	{{thumb\|Vatning Lunda 2016.jpg\|Vatning av voll på [[Lunda (Østre Toten)\|Lunda]] den tørre ~~forsommaren~~ 2016.\|[[Bruker:Kallrustad\|Trond Nygård]]}}		{{thumb\|Vatning Lunda 2016.jpg\|Vatning av voll på [[Lunda (Østre Toten)\|Lunda]] den tørre førsommaren 2016.\|[[Bruker:Kallrustad\|Trond Nygård]]}}
	Utbygginga av vatningsanlegga var ein del av den store omlegginga jordbruket på Østre Toten gjekk gjennom frå rundt 1950 og tre-fire tiår framover. Samtidig som det vart færre husdyrprodusentar, vart det meir korndyrking og grønsakdyrking. Omlegginga til grønsakproduksjon hadde knapt vori mogleg utan at det hadde vorti bygd vatningsanlegg. Større satsing på dyrking av matkveite hadde heller ikkje gått an utan vatning. I dag er det nesten ikkje att mjølkeprodusentar i dei områda som blir dekte av dei fire store fellesvatningsanlegga.		Utbygginga av vatningsanlegga var ein del av den store omlegginga jordbruket på Østre Toten gjekk gjennom frå rundt 1950 og tre-fire tiår framover. Samtidig som det vart færre husdyrprodusentar, vart det meir korndyrking og grønsakdyrking. Omlegginga til grønsakproduksjon hadde knapt vori mogleg utan at det hadde vorti bygd vatningsanlegg. Større satsing på dyrking av matkveite hadde heller ikkje gått an utan vatning. I dag er det nesten ikkje att mjølkeprodusentar i dei områda som blir dekte av dei fire store fellesvatningsanlegga.

Kallrustad: /* Vatningsanlegga og jordbruket på Østre Toten */

2019-10-15T12:56:01Z

Vatningsanlegga og jordbruket på Østre Toten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2019 kl. 12:56
Linje 103:		Linje 103:

	== Vatningsanlegga og jordbruket på Østre Toten ==		== Vatningsanlegga og jordbruket på Østre Toten ==
	{{thumb\|Vatning Lunda 2016.jpg\|Vatning av voll på [[Lunda (Østre Toten)\|Lunda]] den tørre forsommaren 2016.\|[[Bruker:Kallrustad\|Trond Nygård]]}		{{thumb\|Vatning Lunda 2016.jpg\|Vatning av voll på [[Lunda (Østre Toten)\|Lunda]] den tørre forsommaren 2016.\|[[Bruker:Kallrustad\|Trond Nygård]]}}
	Utbygginga av vatningsanlegga var ein del av den store omlegginga jordbruket på Østre Toten gjekk gjennom frå rundt 1950 og tre-fire tiår framover. Samtidig som det vart færre husdyrprodusentar, vart det meir korndyrking og grønsakdyrking. Omlegginga til grønsakproduksjon hadde knapt vori mogleg utan at det hadde vorti bygd vatningsanlegg. Større satsing på dyrking av matkveite hadde heller ikkje gått an utan vatning. I dag er det nesten ikkje att mjølkeprodusentar i dei områda som blir dekte av dei fire store fellesvatningsanlegga.		Utbygginga av vatningsanlegga var ein del av den store omlegginga jordbruket på Østre Toten gjekk gjennom frå rundt 1950 og tre-fire tiår framover. Samtidig som det vart færre husdyrprodusentar, vart det meir korndyrking og grønsakdyrking. Omlegginga til grønsakproduksjon hadde knapt vori mogleg utan at det hadde vorti bygd vatningsanlegg. Større satsing på dyrking av matkveite hadde heller ikkje gått an utan vatning. I dag er det nesten ikkje att mjølkeprodusentar i dei områda som blir dekte av dei fire store fellesvatningsanlegga.

Kallrustad: /* Vatningsanlegga og jordbruket på Østre Toten */

2019-10-15T12:55:51Z

Vatningsanlegga og jordbruket på Østre Toten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2019 kl. 12:55
Linje 103:		Linje 103:

	== Vatningsanlegga og jordbruket på Østre Toten ==		== Vatningsanlegga og jordbruket på Østre Toten ==
	{{thumb\|Vatning Lunda 2016.jpg\|Vatning av voll på [[Lunda (Østre Toten)\|Lunda]] den tørre forsommaren 2016.\|[[Bruker:Kallrustad\|Trond Nygård]]~~\|2019}~~}		{{thumb\|Vatning Lunda 2016.jpg\|Vatning av voll på [[Lunda (Østre Toten)\|Lunda]] den tørre forsommaren 2016.\|[[Bruker:Kallrustad\|Trond Nygård]]}
	Utbygginga av vatningsanlegga var ein del av den store omlegginga jordbruket på Østre Toten gjekk gjennom frå rundt 1950 og tre-fire tiår framover. Samtidig som det vart færre husdyrprodusentar, vart det meir korndyrking og grønsakdyrking. Omlegginga til grønsakproduksjon hadde knapt vori mogleg utan at det hadde vorti bygd vatningsanlegg. Større satsing på dyrking av matkveite hadde heller ikkje gått an utan vatning. I dag er det nesten ikkje att mjølkeprodusentar i dei områda som blir dekte av dei fire store fellesvatningsanlegga.		Utbygginga av vatningsanlegga var ein del av den store omlegginga jordbruket på Østre Toten gjekk gjennom frå rundt 1950 og tre-fire tiår framover. Samtidig som det vart færre husdyrprodusentar, vart det meir korndyrking og grønsakdyrking. Omlegginga til grønsakproduksjon hadde knapt vori mogleg utan at det hadde vorti bygd vatningsanlegg. Større satsing på dyrking av matkveite hadde heller ikkje gått an utan vatning. I dag er det nesten ikkje att mjølkeprodusentar i dei områda som blir dekte av dei fire store fellesvatningsanlegga.