Joronn Housken (1917–1993) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 5. jun. 2026 kl. 09:12

2026-06-05T09:12:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2026 kl. 09:12
Linje 37:		Linje 37:
	[[Kategori:Folkeminnesamlere]]		[[Kategori:Folkeminnesamlere]]
	[[Kategori:Norsk Folkeminnesamling]]		[[Kategori:Norsk Folkeminnesamling]]
	~~[[Kategori:Norsk folkeminnesamlings arkiv]]~~
	[[Kategori:Folkeminne]]		[[Kategori:Folkeminne]]
	[[Kategori:Lektorer]]		[[Kategori:Lektorer]]

EvaRogneflåten: /* Litteratur og kjelder */

2026-01-26T16:16:48Z

Litteratur og kjelder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2026 kl. 16:16
Linje 28:		Linje 28:
	== Litteratur og kjelder ==		== Litteratur og kjelder ==

	* Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 325-326, 472. ISBN 9788203267512.		* Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 325-326, 472. ISBN 9788203267512. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2024082006080}}.
	* {{Hbr1-1\|pc00000002917884\|Joronn Hausken}}.		* {{Hbr1-1\|pc00000002917884\|Joronn Hausken}}.

EvaRogneflåten: /* Andre verdskrig */

2026-01-26T16:15:59Z

Andre verdskrig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2026 kl. 16:15
Linje 16:		Linje 16:
	<onlyinclude>Housken var filologistudent då ho blei arrestert 9. november 1943. 4. november deltok ho på eit illegalt møte i Stavanger, der mellom anna motstandskvinnene [[Helga Stene]] og [[Aasta Stene]] var tilstades. Dei var omtrent ti personar på møtet, og etter møtet blei ein av deltakarane tatt av [[Gestapo]] og torturert. For å ikkje røpa viktigare ting fortalte han om møtet. Dei fleste som hadde vore på møtet blei arresterte, blant dei Housken.</onlyinclude><ref>Hatledal, Kristin. ''Kvinnekamp : historia om norske motstandskvinner.'' Oslo: Samlaget, 2011. s. 214.</ref> <onlyinclude>Ho blei overført frå Stavanger til [[Grini fangeleir\|Grini]], der ho kom 1. desember 1943. 6. juli 1944 sendte dei Housken vidare til [[Konsentrasjonsleir\|konsentrasjonsleiren]] [[Ravensbrück]] nord for [[Berlin]], der ho fekk fangenummeret 45623. Seinare hamna ho i utekommandoen Altenburg under Buchenwald, ein konsentrasjonsleir i nærleiken av Weimar, der dei hadde mangel på arbeidskraft. Fangar frå andre leire, som Ravensbrück, blei sende dit, og Housken arbeida med produksjon av ammunisjon på våpenfabrikken Hugo Schneider AG.</onlyinclude><ref>Ottosen, Kristian og Arne Knudsen. ''Nordmenn i fangenskap 1940-1945: alfabetisk register.'' Oslo: Universitetsforlaget, 2004. s. 323.</ref><ref>Ottosen, Kristian. ''Kvinneleiren: historien om Ravensbrück-fangene.'' Oslo: Aschehoug, 2005. s. 128 og 294.</ref><ref>Ottosen, Kristian. ''Redningen: veien ut av fangenskapet våren 1945''. Oslo: Aschehoug, 1998. s. 300.</ref>		<onlyinclude>Housken var filologistudent då ho blei arrestert 9. november 1943. 4. november deltok ho på eit illegalt møte i Stavanger, der mellom anna motstandskvinnene [[Helga Stene]] og [[Aasta Stene]] var tilstades. Dei var omtrent ti personar på møtet, og etter møtet blei ein av deltakarane tatt av [[Gestapo]] og torturert. For å ikkje røpa viktigare ting fortalte han om møtet. Dei fleste som hadde vore på møtet blei arresterte, blant dei Housken.</onlyinclude><ref>Hatledal, Kristin. ''Kvinnekamp : historia om norske motstandskvinner.'' Oslo: Samlaget, 2011. s. 214.</ref> <onlyinclude>Ho blei overført frå Stavanger til [[Grini fangeleir\|Grini]], der ho kom 1. desember 1943. 6. juli 1944 sendte dei Housken vidare til [[Konsentrasjonsleir\|konsentrasjonsleiren]] [[Ravensbrück]] nord for [[Berlin]], der ho fekk fangenummeret 45623. Seinare hamna ho i utekommandoen Altenburg under Buchenwald, ein konsentrasjonsleir i nærleiken av Weimar, der dei hadde mangel på arbeidskraft. Fangar frå andre leire, som Ravensbrück, blei sende dit, og Housken arbeida med produksjon av ammunisjon på våpenfabrikken Hugo Schneider AG.</onlyinclude><ref>Ottosen, Kristian og Arne Knudsen. ''Nordmenn i fangenskap 1940-1945: alfabetisk register.'' Oslo: Universitetsforlaget, 2004. s. 323.</ref><ref>Ottosen, Kristian. ''Kvinneleiren: historien om Ravensbrück-fangene.'' Oslo: Aschehoug, 2005. s. 128 og 294.</ref><ref>Ottosen, Kristian. ''Redningen: veien ut av fangenskapet våren 1945''. Oslo: Aschehoug, 1998. s. 300.</ref>

	I boka ''Redningen: veien ut av fangenskapet våren 1945'' frå 1998 skildrar motstandsmann og forfattar [[Kristian Ottosen]] flukta til Housken. Då russiske tropper nærma seg Altenburg, bestemte fabrikkleiinga seg for å flytta produksjonen lenger vest, mot Glauchau sør for Dresden. Under marsjen klarte Housken og medfangane Jenny Kiran og Magda Veseth å gøyma seg vekk iløpet av natta. Neste morgon trefte dei ein bevæpna tysk soldat:<blockquote>Joronn, som var den språkmektige, kom i snakk med ham. Det viste seg at han var ute i like ulovlig ærend som dem. Han tilhørte en annen gruppe av [[Wehrmacht]], og hadde ikke noe med vaktstyrken å gjøre. Sent på kvelden dagen i forveien hadde han truffet en jente han hadde tilbrakt natten hos. I mellomtiden hadde han mistet sin Wehrmacht-avdeling, og den var han nå på jakt etter. Joronn beholdt fatningen: "For noen øyeblikk siden gikk en gruppe soldater i den retningen," pekte hun. Han takket på det hjerteligste for hjelpen og sa: "Aber warum gehen Sie nicht zu den Amerikanern - hvorfor går dere ikke bort til amerikanerne?" Det viste seg da at en amerikansk soldatgruppe var like borte i veisvingen.<ref>Ottosen, Kristian. ''Redningen: veien ut av fangenskapet våren 1945''. Oslo: Aschehoug, 1998. s. 301.</ref></blockquote>		I boka ''Redningen: veien ut av fangenskapet våren 1945'' frå 1998 skildrar motstandsmann og forfattar [[Kristian Ottosen]] flukta til Housken.<ref>Ottosen, Kristian. ''Redningen : veien ut av fangenskapet våren 1945''. Aschehoug. Oslo. 1998. ISBN 8203223044. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010041303029}}.</ref> Då russiske tropper nærma seg Altenburg, bestemte fabrikkleiinga seg for å flytta produksjonen lenger vest, mot Glauchau sør for Dresden. Under marsjen klarte Housken og medfangane Jenny Kiran og Magda Veseth å gøyma seg vekk iløpet av natta. Neste morgon trefte dei ein bevæpna tysk soldat:<blockquote>Joronn, som var den språkmektige, kom i snakk med ham. Det viste seg at han var ute i like ulovlig ærend som dem. Han tilhørte en annen gruppe av [[Wehrmacht]], og hadde ikke noe med vaktstyrken å gjøre. Sent på kvelden dagen i forveien hadde han truffet en jente han hadde tilbrakt natten hos. I mellomtiden hadde han mistet sin Wehrmacht-avdeling, og den var han nå på jakt etter. Joronn beholdt fatningen: "For noen øyeblikk siden gikk en gruppe soldater i den retningen," pekte hun. Han takket på det hjerteligste for hjelpen og sa: "Aber warum gehen Sie nicht zu den Amerikanern - hvorfor går dere ikke bort til amerikanerne?" Det viste seg da at en amerikansk soldatgruppe var like borte i veisvingen.<ref>Ottosen, Kristian. ''Redningen: veien ut av fangenskapet våren 1945''. Oslo: Aschehoug, 1998. s. 301.</ref></blockquote>

	== Interesser ==		== Interesser ==

EvaRogneflåten på 26. jan. 2026 kl. 07:42

2026-01-26T07:42:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2026 kl. 07:42
Linje 42:		Linje 42:
	[[Kategori:Stavanger kommune]]		[[Kategori:Stavanger kommune]]
	[[Kategori:Konsentrasjonsleirfanger]]		[[Kategori:Konsentrasjonsleirfanger]]
			[[Kategori:Ravensbrückfanger]]
	[[Kategori:Språkforskere]]		[[Kategori:Språkforskere]]
	[[Kategori:Grinifanger]]		[[Kategori:Grinifanger]]
Linje 50:		Linje 50:
	[[Kategori:Dødsfall i 1993]]		[[Kategori:Dødsfall i 1993]]
	[[Kategori:Kvinnesaksforkjempere]]		[[Kategori:Kvinnesaksforkjempere]]

	{{F1}}		{{F1}}

Cnyborgbot: Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

2025-06-06T11:50:50Z

Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2025 kl. 11:50
Linje 33:		Linje 33:
	{{Nn}}{{Kvinner i lokalhistoria}}		{{Nn}}{{Kvinner i lokalhistoria}}

	{{DEFAULTSORT:~~HOUSKEN; JORONN~~}}		{{DEFAULTSORT:Housken, Joronn}}

	[[Kategori:Folkeminnesamlere]]		[[Kategori:Folkeminnesamlere]]

EvaRogneflåten: Lagt til kategorien Kvinnesaksforkjempere

2024-04-02T09:06:01Z

Lagt til kategorien Kvinnesaksforkjempere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2024 kl. 09:06
Linje 49:		Linje 49:
	[[Kategori:Fødsler i 1917]]		[[Kategori:Fødsler i 1917]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1993]]		[[Kategori:Dødsfall i 1993]]
			[[Kategori:Kvinnesaksforkjempere]]
	{{F1}}		{{F1}}

EvaRogneflåten på 22. jan. 2024 kl. 14:01

2024-01-22T14:01:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2024 kl. 14:01
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Skjermbilde 2021-05-21 110113.png\|Joronn Housken, ca. 1950.}}		{{thumb\|Skjermbilde 2021-05-21 110113.png\|Joronn Housken, ca. 1950.}}
	<onlyinclude>'''[[Joronn Housken]]''' (fødd 2. november 1917 i [[Stavanger kommune\|Stavanger]], død 4. desember 1993 same stad)<ref>{{Digitalarkivet\|pc00000002917884\|Joronn Housken\|Døde 1951 - 2014}}</ref> var filolog og lektor ved [[Stavanger katedralskole]].</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Joronn Housken (1917–1993)\|Joronn Housken]]''' (fødd 2. november 1917 i [[Stavanger kommune\|Stavanger]], død 4. desember 1993 same stad)<ref>{{Digitalarkivet\|pc00000002917884\|Joronn Housken\|Døde 1951 - 2014}}</ref> var filolog og lektor ved [[Stavanger katedralskole]].</onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==
Linje 28:		Linje 28:
	== Litteratur og kjelder ==		== Litteratur og kjelder ==

			* Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 325-326, 472. ISBN 9788203267512.
	* {{Hbr1-1\|pc00000002917884\|Joronn Hausken}}.		* {{Hbr1-1\|pc00000002917884\|Joronn Hausken}}.

EvaRogneflåten: EvaRogneflåten flyttet siden Joronn Housken til Joronn Housken (1917–1993): Biografer bør ha fødsels- og eventuelt dødsår

2024-01-22T13:59:16Z

EvaRogneflåten flyttet siden Joronn Housken til Joronn Housken (1917–1993): Biografer bør ha fødsels- og eventuelt dødsår

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 22. jan. 2024 kl. 13:59
(Ingen forskjell)

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

2023-09-01T07:18:01Z

Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 07:18
Linje 41:		Linje 41:
	[[Kategori:Stavanger kommune]]		[[Kategori:Stavanger kommune]]
	[[Kategori:Konsentrasjonsleirfanger]]		[[Kategori:Konsentrasjonsleirfanger]]
	~~[[Kategori:Andre verdenskrig]]~~
	[[Kategori:Språkforskere]]		[[Kategori:Språkforskere]]
	[[Kategori:Grinifanger]]		[[Kategori:Grinifanger]]

Cnyborg på 30. mai 2022 kl. 09:29

2022-05-30T09:29:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2022 kl. 09:29
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Skjermbilde 2021-05-21 110113.png\|Joronn Housken, ca. 1950.}}		{{thumb\|Skjermbilde 2021-05-21 110113.png\|Joronn Housken, ca. 1950.}}
	'''[[Joronn Housken]]''' (fødd 2. november 1917 i [[Stavanger kommune\|Stavanger]], død 4. desember 1993 same stad)<ref>{{Digitalarkivet\|pc00000002917884\|Joronn Housken\|Døde 1951 - 2014}}</ref> var filolog og lektor ved [[Stavanger katedralskole]].		<onlyinclude>'''[[Joronn Housken]]''' (fødd 2. november 1917 i [[Stavanger kommune\|Stavanger]], død 4. desember 1993 same stad)<ref>{{Digitalarkivet\|pc00000002917884\|Joronn Housken\|Døde 1951 - 2014}}</ref> var filolog og lektor ved [[Stavanger katedralskole]].</onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==
Linje 14:		Linje 14:

	== Andre verdskrig ==		== Andre verdskrig ==
	Housken var filologistudent då ho blei arrestert 9. november 1943. 4. november deltok ho på eit illegalt møte i Stavanger, der mellom anna motstandskvinnene [[Helga Stene]] og [[Aasta Stene]] var tilstades. Dei var omtrent ti personar på møtet, og etter møtet blei ein av deltakarane tatt av [[Gestapo]] og torturert. For å ikkje røpa viktigare ting fortalte han om møtet. Dei fleste som hadde vore på møtet blei arresterte, blant dei Housken.<ref>Hatledal, Kristin. ''Kvinnekamp : historia om norske motstandskvinner.'' Oslo: Samlaget, 2011. s. 214.</ref> Ho blei overført frå Stavanger til [[Grini fangeleir\|Grini]], der ho kom 1. desember 1943. 6. juli 1944 sendte dei Housken vidare til [[Konsentrasjonsleir\|konsentrasjonsleiren]] [[Ravensbrück]] nord for [[Berlin]], der ho fekk fangenummeret 45623. Seinare hamna ho i utekommandoen Altenburg under Buchenwald, ein konsentrasjonsleir i nærleiken av Weimar, der dei hadde mangel på arbeidskraft. Fangar frå andre leire, som Ravensbrück, blei sende dit, og Housken arbeida med produksjon av ammunisjon på våpenfabrikken Hugo Schneider AG.<ref>Ottosen, Kristian og Arne Knudsen. ''Nordmenn i fangenskap 1940-1945: alfabetisk register.'' Oslo: Universitetsforlaget, 2004. s. 323.</ref><ref>Ottosen, Kristian. ''Kvinneleiren: historien om Ravensbrück-fangene.'' Oslo: Aschehoug, 2005. s. 128 og 294.</ref><ref>Ottosen, Kristian. ''Redningen: veien ut av fangenskapet våren 1945''. Oslo: Aschehoug, 1998. s. 300.</ref>		<onlyinclude>Housken var filologistudent då ho blei arrestert 9. november 1943. 4. november deltok ho på eit illegalt møte i Stavanger, der mellom anna motstandskvinnene [[Helga Stene]] og [[Aasta Stene]] var tilstades. Dei var omtrent ti personar på møtet, og etter møtet blei ein av deltakarane tatt av [[Gestapo]] og torturert. For å ikkje røpa viktigare ting fortalte han om møtet. Dei fleste som hadde vore på møtet blei arresterte, blant dei Housken.</onlyinclude><ref>Hatledal, Kristin. ''Kvinnekamp : historia om norske motstandskvinner.'' Oslo: Samlaget, 2011. s. 214.</ref> <onlyinclude>Ho blei overført frå Stavanger til [[Grini fangeleir\|Grini]], der ho kom 1. desember 1943. 6. juli 1944 sendte dei Housken vidare til [[Konsentrasjonsleir\|konsentrasjonsleiren]] [[Ravensbrück]] nord for [[Berlin]], der ho fekk fangenummeret 45623. Seinare hamna ho i utekommandoen Altenburg under Buchenwald, ein konsentrasjonsleir i nærleiken av Weimar, der dei hadde mangel på arbeidskraft. Fangar frå andre leire, som Ravensbrück, blei sende dit, og Housken arbeida med produksjon av ammunisjon på våpenfabrikken Hugo Schneider AG.</onlyinclude><ref>Ottosen, Kristian og Arne Knudsen. ''Nordmenn i fangenskap 1940-1945: alfabetisk register.'' Oslo: Universitetsforlaget, 2004. s. 323.</ref><ref>Ottosen, Kristian. ''Kvinneleiren: historien om Ravensbrück-fangene.'' Oslo: Aschehoug, 2005. s. 128 og 294.</ref><ref>Ottosen, Kristian. ''Redningen: veien ut av fangenskapet våren 1945''. Oslo: Aschehoug, 1998. s. 300.</ref>

	I boka ''Redningen: veien ut av fangenskapet våren 1945'' frå 1998 skildrar motstandsmann og forfattar [[Kristian Ottosen]] flukta til Housken. Då russiske tropper nærma seg Altenburg, bestemte fabrikkleiinga seg for å flytta produksjonen lenger vest, mot Glauchau sør for Dresden. Under marsjen klarte Housken og medfangane Jenny Kiran og Magda Veseth å gøyma seg vekk iløpet av natta. Neste morgon trefte dei ein bevæpna tysk soldat:<blockquote>Joronn, som var den språkmektige, kom i snakk med ham. Det viste seg at han var ute i like ulovlig ærend som dem. Han tilhørte en annen gruppe av [[Wehrmacht]], og hadde ikke noe med vaktstyrken å gjøre. Sent på kvelden dagen i forveien hadde han truffet en jente han hadde tilbrakt natten hos. I mellomtiden hadde han mistet sin Wehrmacht-avdeling, og den var han nå på jakt etter. Joronn beholdt fatningen: "For noen øyeblikk siden gikk en gruppe soldater i den retningen," pekte hun. Han takket på det hjerteligste for hjelpen og sa: "Aber warum gehen Sie nicht zu den Amerikanern - hvorfor går dere ikke bort til amerikanerne?" Det viste seg da at en amerikansk soldatgruppe var like borte i veisvingen.<ref>Ottosen, Kristian. ''Redningen: veien ut av fangenskapet våren 1945''. Oslo: Aschehoug, 1998. s. 301.</ref></blockquote>		I boka ''Redningen: veien ut av fangenskapet våren 1945'' frå 1998 skildrar motstandsmann og forfattar [[Kristian Ottosen]] flukta til Housken. Då russiske tropper nærma seg Altenburg, bestemte fabrikkleiinga seg for å flytta produksjonen lenger vest, mot Glauchau sør for Dresden. Under marsjen klarte Housken og medfangane Jenny Kiran og Magda Veseth å gøyma seg vekk iløpet av natta. Neste morgon trefte dei ein bevæpna tysk soldat:<blockquote>Joronn, som var den språkmektige, kom i snakk med ham. Det viste seg at han var ute i like ulovlig ærend som dem. Han tilhørte en annen gruppe av [[Wehrmacht]], og hadde ikke noe med vaktstyrken å gjøre. Sent på kvelden dagen i forveien hadde han truffet en jente han hadde tilbrakt natten hos. I mellomtiden hadde han mistet sin Wehrmacht-avdeling, og den var han nå på jakt etter. Joronn beholdt fatningen: "For noen øyeblikk siden gikk en gruppe soldater i den retningen," pekte hun. Han takket på det hjerteligste for hjelpen og sa: "Aber warum gehen Sie nicht zu den Amerikanern - hvorfor går dere ikke bort til amerikanerne?" Det viste seg da at en amerikansk soldatgruppe var like borte i veisvingen.<ref>Ottosen, Kristian. ''Redningen: veien ut av fangenskapet våren 1945''. Oslo: Aschehoug, 1998. s. 301.</ref></blockquote>