Jost Philip Richelieu - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Kjøper resten av jernverket (1710) */

2025-11-10T15:25:16Z

Kjøper resten av jernverket (1710)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2025 kl. 15:25
Linje 19:		Linje 19:

	== Kjøper resten av jernverket (1710) ==		== Kjøper resten av jernverket (1710) ==
	Den andre eieren av Jens Olufsen døde i 1707, og i 1709 kjøpte [[~~Chr.~~ Albrecht Ginheimer]] hans andel på vegne av Richelieu-brødrene<ref name=":0" />. Guttene var da 14 og 17 år gamle og involverte seg ikke i jernvernsdriften, men var i gang med sine militære karrierer. Jost var trolig i militærtjeneste i Danmark på denne tida, det skal han ha vært fra ca. 1708.		Den andre eieren av Jens Olufsen døde i 1707, og i 1709 kjøpte [[Christian Albrecht Ginheimer]] hans andel på vegne av Richelieu-brødrene<ref name=":0" />. Guttene var da 14 og 17 år gamle og involverte seg ikke i jernvernsdriften, men var i gang med sine militære karrierer. Jost var trolig i militærtjeneste i Danmark på denne tida, det skal han ha vært fra ca. 1708.

	== Sekondløytnant (1711-1715) ==		== Sekondløytnant (1711-1715) ==

PaulVIF: /* Kjøper resten av jernverket (1710) */

2025-11-10T15:23:28Z

Kjøper resten av jernverket (1710)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2025 kl. 15:23
Linje 19:		Linje 19:

	== Kjøper resten av jernverket (1710) ==		== Kjøper resten av jernverket (1710) ==
	Den andre eieren av Jens Olufsen døde i 1707, og i 1709 kjøpte ~~C. A~~. Ginheimer hans andel på vegne av Richelieu-brødrene<ref name=":0" />. Guttene var da 14 og 17 år gamle og involverte seg ikke i jernvernsdriften, men var i gang med sine militære karrierer. Jost var trolig i militærtjeneste i Danmark på denne tida, det skal han ha vært fra ca. 1708.		Den andre eieren av Jens Olufsen døde i 1707, og i 1709 kjøpte [[Chr. Albrecht Ginheimer]] hans andel på vegne av Richelieu-brødrene<ref name=":0" />. Guttene var da 14 og 17 år gamle og involverte seg ikke i jernvernsdriften, men var i gang med sine militære karrierer. Jost var trolig i militærtjeneste i Danmark på denne tida, det skal han ha vært fra ca. 1708.

	== Sekondløytnant (1711-1715) ==		== Sekondløytnant (1711-1715) ==

Randihagen på 19. aug. 2025 kl. 17:22

2025-08-19T17:22:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2025 kl. 17:22
Linje 67:		Linje 67:
	Med Louise fikk han barna:		Med Louise fikk han barna:

			# Catehrina Regina de Richelieu døpt 22. august 1717 i Eiker, døde som ung.<ref name=":2">''Gards og slektshistorie for Høland og Setskog''. Utg. Aurskog-Høland kommune. 2024. {{nb.no\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000041951}}.</ref>
	# '''[[Johan Christopher Richelieu]]''' døpt i Aker 22. februar 1719. Far: Capitain Richelieu. Faddere var madam oberstløytnant Richelieus (red. fars søster Maria Cathrina Christina Richelieu, gift med oberst [[Christian Henrik von Poulsen]]), freuchen Deichman, obirst Cleinou (red. dette var nok [[Jørgen Christopher von Klenow]]) og captein Dunchenstein.		# '''[[Johan Christopher Richelieu]]''' døpt i Aker 22. februar 1719. Far: Capitain Richelieu. Faddere var madam oberstløytnant Richelieus (red. fars søster Maria Cathrina Christina Richelieu, gift med oberst [[Christian Henrik von Poulsen]]), freuchen Deichman, obirst Cleinou (red. dette var nok [[Jørgen Christopher von Klenow]]) og captein Dunchenstein.
	# '''Christine Eleonore de Richelieu''' f. 1721 trolig født på Kirkeberg (Eiker) d. før 1777. Hun ble gift i Aker 15.2.1753 med dragonkaptein ved [[Bergenhus festning]] Ove Restorff von Rummelhoff (1797-1769). Hennes svigermor ble baronsdatteren Anna Catharina Wind f. 1669 d. 1745 (adelig) og svigerfar Heinrich Johan von Rummelhoff. De fikk sønnen Georg Wilhelm Kleinov dpt. 3.8.1756 i Tønsberg.		# '''Christine Eleonore de Richelieu''' f. 1721 trolig født på Kirkeberg (Eiker) d. før 1777. Hun ble gift i Aker 15.2.1753 med dragonkaptein ved [[Bergenhus festning]] Ove Restorff von Rummelhoff (1797-1769). Hennes svigermor ble baronsdatteren Anna Catharina Wind f. 1669 d. 1745 (adelig) og svigerfar Heinrich Johan von Rummelhoff. De fikk sønnen Georg Wilhelm Kleinov dpt. 3.8.1756 i Tønsberg.
	~~# Ditlew Richelieu (1722-), trolig født i Høland.~~		# '''Georg Wilhelm Christian de Richelieu''' døpt i Vår Frelsers kirke den 26. september 1720. I 1742 ble han etter fire års tjeneste som sersjant ved det norske rytterregiment ble antatt som korporal ved de til Batavia (Jakarta) angående hollandske tropper. Etterlyses av sin far i 1747. Han døde trolig til sjøs.
	# '''Georg Wilhelm Richelieu'''. I 1742 ble han etter fire års tjeneste som sersjant ved det norske rytterregiment ble antatt som korporal ved de til Batavia (Jakarta) angående hollandske tropper. Etterlyses av sin far i 1747.		# '''Christine Eleonore de Richelieu''' f. ca. 1721, gift 15. februar 1753 i Aker kirke med premierløytnant ved herr major Leutzovs dragonkompani Ove Resdorph Romelhoff. De bodde senere i Bergen, der Ove var vaktmesterløytnant.<ref name=":2" />
	# '''Henrikke Maria Richelieu''' dpt. ~~i Høland~~		# '''Ditlew de Richelieu''' (1722-), døpt i Vår Frelsers kirke den 2. september 1722. Han døde som ung.<ref name=":2" />
	# '''Christian Henrik Richelieu''' dpt. ~~i Høland~~. Kaptein des armes ved Vesterl. nasjonale infanteriregiment i 1745. Fenrik ved Rømelings gev. infanteriregiment 19. februar 1749. Sekondløytnant ved samme regiment 22. juli 1750. Død 11. juli 1756 og begravet på Blakers kirkegård 20. juli samme år.		# '''Henrikke Maria de Richelieu''' dpt. 17. februar 1724 og gravlagt 3. oktober 1724, etter at hun døde 6 uker og 3 dager gammel.
			# '''Christian Henrik de Richelieu''' dpt. 24. april 1726. Kaptein des armes ved Vesterl. nasjonale infanteriregiment i 1745. Fenrik ved Rømelings gev. infanteriregiment 19. februar 1749. Sekondløytnant ved samme regiment 22. juli 1750. Død 11. juli 1756 Aurskog og begravet på Blakers kirkegård 20. juli samme år.
			# '''Sophie Magdalene de Richelieu''' f. ca. 1728 og gravlagt 28. oktober 1803. Ugift og bodde i Bergen.
	# '''Maria Katrine Richelieu''' dpt. i Høland. Mulig hun het "Maria Catharina" og var den som bodde i Bergen i 1775 og ble tatt opp i Det Nyttige Selskab (se [[Velforening]]) i Bergen for sin husflidsproduksjon. Tok senere (1785) i mot døtrene til Johan Christopher, da de hadde mistet sin far.		# '''Maria Katrine Richelieu''' dpt. i Høland. Mulig hun het "Maria Catharina" og var den som bodde i Bergen i 1775 og ble tatt opp i Det Nyttige Selskab (se [[Velforening]]) i Bergen for sin husflidsproduksjon. Tok senere (1785) i mot døtrene til Johan Christopher, da de hadde mistet sin far.
	# '''Malene Dortea Richelieu''' ~~dpt~~. ~~i Høland~~. Mulig hun het "Sophia Magdalena" og var den som bodde i Bergen i 1775 og ble tatt opp i Det Nyttige Selskab (se [[Velforening]]) i Bergen for sin husflidsproduksjon. Tok senere (1785) i mot døtrene til Johan Christopher, da de hadde mistet sin far. Finner en Magdalena Dorothea Richelieu, 17 1/2 år gammel som konfirmant i Jan i Aker den 1.10.1752 - foreldrene er ikke nevnt.		# '''Malene Dortea Richelieu''' døpt 22. mai 1735 og død 25. mai 1783. Mulig hun het "Sophia Magdalena" og var den som bodde i Bergen i 1775 og ble tatt opp i Det Nyttige Selskab (se [[Velforening]]) i Bergen for sin husflidsproduksjon. Tok senere (1785) i mot døtrene til Johan Christopher, da de hadde mistet sin far. Finner en Magdalena Dorothea Richelieu, 17 1/2 år gammel som konfirmant i Jan i Aker den 1.10.1752 - foreldrene er ikke nevnt. Malene var ugift og døde i Bergen.

	== Søndre Hemnes i Høland ==		== Søndre Hemnes i Høland ==
Linje 103:		Linje 106:

	== Død i 1756 ==		== Død i 1756 ==
	Jost Philip døde 18. juli 1756 på ~~[[Storøya]]~~. Lovise døde den 28.12.1766 på Edøy, trolig da hos sin sønn.		Jost Philip døde 18. juli 1756, trolig på Eldøy på Stord - der de hadde bodd siden 1753. Lovise døde den 28.12.1766 på Edøy, trolig da hos sin sønn.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Cnyborgbot: Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

2025-06-06T11:52:30Z

Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2025 kl. 11:52
Linje 108:		Linje 108:
	<references />		<references />

	{{DEFAULTSORT:~~RICHELIEU; JOST~~}}		{{DEFAULTSORT:Richelieu, Jost}}

	{{Bm}}		{{Bm}}

Randihagen på 30. des. 2024 kl. 17:13

2024-12-30T17:13:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2024 kl. 17:13
Linje 103:		Linje 103:

	== Død i 1756 ==		== Død i 1756 ==
	Jost Philip døde 18. juli 1756 på [[Storøya]].		Jost Philip døde 18. juli 1756 på [[Storøya]]. Lovise døde den 28.12.1766 på Edøy, trolig da hos sin sønn.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Randihagen på 30. des. 2024 kl. 13:03

2024-12-30T13:03:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2024 kl. 13:03
Linje 35:		Linje 35:

	== Kaptein ved svenskenes invasjon i 1716 ==		== Kaptein ved svenskenes invasjon i 1716 ==
	Søndag 8. mars krysset svenskene grensen, og det ble trefninger mellom svenske og dansk-norske styrker ved Høland. [[Det første Norgesfelttoget]], som det senere har blitt kalt, var i gang.[[Fil:Akershus festning, tegnet av M W Eckhoff.jpg\|alt=se bildetekst\|miniatyr\|Akershus festning og slottskirke, tegnet av M W Eckhoff. Her var Jost kaptein under svenskenes angrep i 1716.]]~~Til Norge kom han som kommandant på [[Akershus festning]] fra [[1. oktober]] [[1714]].~~		Søndag 8. mars krysset svenskene grensen, og det ble trefninger mellom svenske og dansk-norske styrker ved Høland. [[Det første Norgesfelttoget]], som det senere har blitt kalt, var i gang.[[Fil:Akershus festning, tegnet av M W Eckhoff.jpg\|alt=se bildetekst\|miniatyr\|Akershus festning og slottskirke, tegnet av M W Eckhoff. Her var Jost kaptein under svenskenes angrep i 1716.]]Den 12. mars 1716, midt under Karl XIIs invasjon av Norge, ble Jost utnevnt til kaptein ved Akershus nasjonale infanteriregiments nye reserve. Norske styrker var i ferd med å mobilisere forsvaret under ledelse av generalløytnant [[Barthold Heinrich von Lützow]]. Forfremmelsen skjedde som en del av en bred reorganisering av de norske styrkene for å møte det akutte behovet for erfarne offiserer til å lede de nyopprettede reservene. Det bør vel nevnes at svigerfaren til Jost var selveste kommandanten på Akershus festning ([[Jørgen Christopher von Klenow\|von Klenow]]) denne turbulente tiden.

	Den 12. mars 1716, midt under Karl XIIs invasjon av Norge, ble Jost utnevnt til kaptein ved Akershus nasjonale infanteriregiments nye reserve. Norske styrker var i ferd med å mobilisere forsvaret under ledelse av generalløytnant [[Barthold Heinrich von Lützow]]. Forfremmelsen skjedde som en del av en bred reorganisering av de norske styrkene for å møte det akutte behovet for erfarne offiserer til å lede de nyopprettede reservene.

	Jost hadde tidligere tjenestegjort som sekondløytnant, en rang som hadde gitt ham verdifull erfaring i ledelse og militære operasjoner. Den nye rollen som kaptein innebar ansvar for å lede et kompani og sikre at soldatene var organisert og klare til kamp. Reservestyrken ved Akershus var en viktig del av forsvaret av hovedstaden, som ble truet av 3000 svensker som marsjerte via Skedsmo og 4000 menn som kom via Moss.		Jost hadde tidligere tjenestegjort som sekondløytnant, en rang som hadde gitt ham verdifull erfaring i ledelse og militære operasjoner. Den nye rollen som kaptein innebar ansvar for å lede et kompani og sikre at soldatene var organisert og klare til kamp. Reservestyrken ved Akershus var en viktig del av forsvaret av hovedstaden, som ble truet av 3000 svensker som marsjerte via Skedsmo og 4000 menn som kom via Moss.

Randihagen på 30. des. 2024 kl. 12:13

2024-12-30T12:13:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2024 kl. 12:13
Linje 35:		Linje 35:

	== Kaptein ved svenskenes invasjon i 1716 ==		== Kaptein ved svenskenes invasjon i 1716 ==
	Søndag 8. mars krysset svenskene grensen, og det ble trefninger mellom svenske og dansk-norske styrker ved Høland. [[Det første Norgesfelttoget]], som det senere har blitt kalt, var i gang.		Søndag 8. mars krysset svenskene grensen, og det ble trefninger mellom svenske og dansk-norske styrker ved Høland. [[Det første Norgesfelttoget]], som det senere har blitt kalt, var i gang.[[Fil:Akershus festning, tegnet av M W Eckhoff.jpg\|alt=se bildetekst\|miniatyr\|Akershus festning og slottskirke, tegnet av M W Eckhoff. Her var Jost kaptein under svenskenes angrep i 1716.]]Til Norge kom han som kommandant på [[Akershus festning]] fra [[1. oktober]] [[1714]].

	Den 12. mars 1716, midt under Karl XIIs invasjon av Norge, ble Jost utnevnt til kaptein ved Akershus nasjonale infanteriregiments nye reserve. Norske styrker var i ferd med å mobilisere forsvaret under ledelse av generalløytnant [[Barthold Heinrich von Lützow]]. Forfremmelsen skjedde som en del av en bred reorganisering av de norske styrkene for å møte det akutte behovet for erfarne offiserer til å lede de nyopprettede reservene.		Den 12. mars 1716, midt under Karl XIIs invasjon av Norge, ble Jost utnevnt til kaptein ved Akershus nasjonale infanteriregiments nye reserve. Norske styrker var i ferd med å mobilisere forsvaret under ledelse av generalløytnant [[Barthold Heinrich von Lützow]]. Forfremmelsen skjedde som en del av en bred reorganisering av de norske styrkene for å møte det akutte behovet for erfarne offiserer til å lede de nyopprettede reservene.

Randihagen på 30. des. 2024 kl. 10:40

2024-12-30T10:40:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2024 kl. 10:40
Linje 32:		Linje 32:
	Det nygifte paret bodde nok i selve Christiania. Det skulle bli en turbulent tid. I mars gikk det rykter om at Karl XII av Sverige ville forsøke seg på et vinterfelttog mot Norge. Det var mistenkelig og høy svensk aktivitet på grensen, men dette ble ignorert. Nordmennene trodde det var løst prat fra svenskene, og at man ikke hadde noen fiende å frykte. Kongene var også tross alt fettere. Allikevel ble en norsk hær mobilisert i regi av en kommisjon kalt [[Slottsloven på Akershus]].		Det nygifte paret bodde nok i selve Christiania. Det skulle bli en turbulent tid. I mars gikk det rykter om at Karl XII av Sverige ville forsøke seg på et vinterfelttog mot Norge. Det var mistenkelig og høy svensk aktivitet på grensen, men dette ble ignorert. Nordmennene trodde det var løst prat fra svenskene, og at man ikke hadde noen fiende å frykte. Kongene var også tross alt fettere. Allikevel ble en norsk hær mobilisert i regi av en kommisjon kalt [[Slottsloven på Akershus]].

	De fornemste innbyggerne i Christiania flyktet til Bragernes i Drammen, deriblant sannsynligvis også Louise von Klenow og hennes nærmeste. ~~Hun var den gangen 20 år gammel, nygift og barnløs. Mange hadde etterlatt eiendelene sine på Akershus slott, både bøker, møbler, kjøkkentøy og annet de ikke fikk tatt med seg til Bragernes.~~		De fornemste innbyggerne i Christiania flyktet til Bragernes i Drammen, deriblant sannsynligvis også Louise von Klenow og hennes nærmeste. (I ukene som fulgte skulle Drammen bli Norges reelle hovedstad<ref>''Rundt om Drammen''. Drammen. 2006. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019022581184_001}}.</ref>.) Louise var den gangen 20 år gammel, nygift og barnløs. Mange hadde etterlatt eiendelene sine på Akershus slott, både bøker, møbler, kjøkkentøy og annet de ikke fikk tatt med seg til Bragernes. Kanskje også Louise?

	I ukene som fulgte skulle Drammen bli Norges reelle hovedstad<ref>''Rundt om Drammen''. Drammen. 2006. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019022581184_001}}.</ref>. ~~Fire drammenskjøpmenn hadde fått ansvaret for å forsyne hæren med mat som bakst~~ og ~~brygg~~. ~~Et stort nytt skanseverk ble bygget~~ på ~~Gjellebekk ved Lier~~.

	== Kaptein ved svenskenes invasjon i 1716 ==		== Kaptein ved svenskenes invasjon i 1716 ==

Randihagen på 30. des. 2024 kl. 10:39

2024-12-30T10:39:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2024 kl. 10:39
Linje 28:		Linje 28:

	== Ekteskap med Louise von Klennow (1716) ==		== Ekteskap med Louise von Klennow (1716) ==
	Jost Philip giftet seg i januar 1716 på Akershus i Christiania med Louise von Klenow dpt. 9.3.1696 Helsingør St. Marie sogn.<ref>Helsingør St. Marie sogn. Ministerialbok 1637 s. 488b)</ref> Hun var datter av ~~offiser~~ [[Jørgen Christopher von Klenow]] (Klennow/Klenau) (-1723) og Elionore Magdalene von Wittorp. Klenow var en gammel meklenborgsk adelsslekt.		Jost Philip giftet seg i januar 1716 på Akershus i Christiania med Louise von Klenow dpt. 9.3.1696 Helsingør St. Marie sogn.<ref>Helsingør St. Marie sogn. Ministerialbok 1637 s. 488b)</ref> Hun var datter av selveste kommandanten på Akershus festning, [[Jørgen Christopher von Klenow]] (Klennow/Klenau) (-1723) og Elionore Magdalene von Wittorp. Klenow var en gammel meklenborgsk adelsslekt.

			Det nygifte paret bodde nok i selve Christiania. Det skulle bli en turbulent tid. I mars gikk det rykter om at Karl XII av Sverige ville forsøke seg på et vinterfelttog mot Norge. Det var mistenkelig og høy svensk aktivitet på grensen, men dette ble ignorert. Nordmennene trodde det var løst prat fra svenskene, og at man ikke hadde noen fiende å frykte. Kongene var også tross alt fettere. Allikevel ble en norsk hær mobilisert i regi av en kommisjon kalt [[Slottsloven på Akershus]].

			De fornemste innbyggerne i Christiania flyktet til Bragernes i Drammen, deriblant sannsynligvis også Louise von Klenow og hennes nærmeste. Hun var den gangen 20 år gammel, nygift og barnløs. Mange hadde etterlatt eiendelene sine på Akershus slott, både bøker, møbler, kjøkkentøy og annet de ikke fikk tatt med seg til Bragernes.

			I ukene som fulgte skulle Drammen bli Norges reelle hovedstad<ref>''Rundt om Drammen''. Drammen. 2006. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019022581184_001}}.</ref>. Fire drammenskjøpmenn hadde fått ansvaret for å forsyne hæren med mat som bakst og brygg. Et stort nytt skanseverk ble bygget på Gjellebekk ved Lier.

	== Kaptein ved svenskenes invasjon i 1716 ==		== Kaptein ved svenskenes invasjon i 1716 ==
	~~Den 12~~. mars ~~1716~~, ~~midt under Karl XIIs invasjon av Norge gjennom~~ [[Det første Norgesfelttoget]], ~~ble Jost utnevnt til kaptein ved Akershus nasjonale infanteriregiments nye reserve. På dette tidspunktet hadde den svenske hæren krysset grensen noen dager tidligere~~, ~~og norske styrker~~ var i ferd med å mobilisere forsvaret under ledelse av generalløytnant [[Barthold Heinrich von Lützow]]. Forfremmelsen skjedde som en del av en bred reorganisering av de norske styrkene for å møte det akutte behovet for erfarne offiserer til å lede de nyopprettede reservene.		Søndag 8. mars krysset svenskene grensen, og det ble trefninger mellom svenske og dansk-norske styrker ved Høland. [[Det første Norgesfelttoget]], som det senere har blitt kalt, var i gang.

	Jost ~~hadde tidligere tjenestegjort som sekondløytnant, en rang som hadde gitt ham verdifull erfaring~~ i ledelse ~~og militære operasjoner~~. ~~Hans nye rolle~~ som ~~kaptein innebar ansvar for å lede et kompani og sikre at soldatene var organisert og klare til kamp. Reservestyrken ved Akershus var~~ en ~~viktig~~ del av ~~forsvaret~~ av ~~hovedstaden, som ble truet av 3000 svensker som marsjerte via Skedsmo og 4000 menn som kom via Moss~~.		Den 12. mars 1716, midt under Karl XIIs invasjon av Norge, ble Jost utnevnt til kaptein ved Akershus nasjonale infanteriregiments nye reserve. Norske styrker var i ferd med å mobilisere forsvaret under ledelse av generalløytnant [[Barthold Heinrich von Lützow]]. Forfremmelsen skjedde som en del av en bred reorganisering av de norske styrkene for å møte det akutte behovet for erfarne offiserer til å lede de nyopprettede reservene.

	~~Svenskene inntok Moss etter harde kamper~~, ~~men ble forsinket ved Gjellebekk skanse, hvor norske styrker utnyttet terrengets fordeler~~ for å ~~stoppe fremrykningen. Dette svekket svenskene ytterligere~~ og ~~ga nordmennene i Christiania verdifull tid~~ til ~~å styrke~~ forsvaret~~. I Christiania forsøkte svenskene å beleire festningen den 14. mars~~, ~~både med artilleriangrep~~ og ~~forhandlinger med psykologisk krigføring - men festningen stod i mot og nordmennene nektet å overgi seg~~.		Jost hadde tidligere tjenestegjort som sekondløytnant, en rang som hadde gitt ham verdifull erfaring i ledelse og militære operasjoner. Den nye rollen som kaptein innebar ansvar for å lede et kompani og sikre at soldatene var organisert og klare til kamp. Reservestyrken ved Akershus var en viktig del av forsvaret av hovedstaden, som ble truet av 3000 svensker som marsjerte via Skedsmo og 4000 menn som kom via Moss.

	~~Karl XII angrep [[Fredrikshald]] i april 1716~~, men ble ~~slått tilbake etter tap ved [[Fredriksten festning]]. Den 8. juli ødela [[Tordenskiold]] svenske forsyninger ved [[Dynekilen]], noe som svekket Karl XIIs felttog~~. På grunn av store tap og forsyningsproblemer trakk svenskene seg tilbake, og Norges motstand sikret landets frihet.		I Christiania forsøkte svenskene å beleire festningen den 14. mars, både med artilleriangrep og forhandlinger med psykologisk krigføring - men festningen stod i mot og nordmennene nektet å overgi seg. Det ble kamper mange steder på Østlandet den våren og sommerne. Men på grunn av store tap og forsyningsproblemer trakk svenskene seg tilbake i juli, og Norges motstand sikret landets frihet.

	Jost var altså sentral under [[beleiringen av Akershus 1716]]. For ham var dette bare begynnelsen på en karriere som betrodd offiser i den norske hæren.		Jost var altså sentral under [[beleiringen av Akershus 1716]]. For ham var dette bare begynnelsen på en karriere som betrodd offiser i den norske hæren.

Randihagen på 30. des. 2024 kl. 08:44

2024-12-30T08:44:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2024 kl. 08:44
Linje 39:		Linje 39:
	Karl XII angrep [[Fredrikshald]] i april 1716, men ble slått tilbake etter tap ved [[Fredriksten festning]]. Den 8. juli ødela [[Tordenskiold]] svenske forsyninger ved [[Dynekilen]], noe som svekket Karl XIIs felttog. På grunn av store tap og forsyningsproblemer trakk svenskene seg tilbake, og Norges motstand sikret landets frihet.		Karl XII angrep [[Fredrikshald]] i april 1716, men ble slått tilbake etter tap ved [[Fredriksten festning]]. Den 8. juli ødela [[Tordenskiold]] svenske forsyninger ved [[Dynekilen]], noe som svekket Karl XIIs felttog. På grunn av store tap og forsyningsproblemer trakk svenskene seg tilbake, og Norges motstand sikret landets frihet.

	Jost ~~sin reserve ble muligens ikke direkte involvert i store slag~~ under ~~dette felttoget, men han bidro til å opprettholde kampberedskapen i~~ Akershus~~-området~~. For ham var dette bare begynnelsen på en karriere som betrodd offiser i den norske hæren.		Jost var altså sentral under [[beleiringen av Akershus 1716]]. For ham var dette bare begynnelsen på en karriere som betrodd offiser i den norske hæren.

	== Bodde på Kirkeberg i Eiker ==		== Bodde på Kirkeberg i Eiker ==