Jubileumsutstillinga på Frogner 1914 - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Bilder fra utstillingen */

2026-04-30T20:52:52Z

Bilder fra utstillingen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2026 kl. 20:52
Linje 144:		Linje 144:
	Fil:KIF-hytta.jpg\|[[KIF-hytta]]{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2017}}		Fil:KIF-hytta.jpg\|[[KIF-hytta]]{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2017}}
	Fil:Hønefoss hjelpefengsel.png\|[[Buskeruds amt]] hadde en stor fotoutstilling med 585 bilder fra hele amtet, her [[Hønefoss hjelpefengsel]].{{byline\|[[Adolf Johansen (1861–1924)\|Adolf Johansen]]/[[Buskerud fylkesfotoarkiv]]\|1912-1914}}		Fil:Hønefoss hjelpefengsel.png\|[[Buskeruds amt]] hadde en stor fotoutstilling med 585 bilder fra hele amtet, her [[Hønefoss hjelpefengsel]].{{byline\|[[Adolf Johansen (1861–1924)\|Adolf Johansen]]/[[Buskerud fylkesfotoarkiv]]\|1912-1914}}
			Fil:Åsa kraftverk maskinhall.jpg\|Maskinhallen til [[Åsa kraftverk\|Hønefoss kommunale elektricitetsverk]] på [[Åsa]] i [[Norderhov]], en del av amtets fotoutstilling.{{byline\|[[Adolf Johansen (1861–1924)\|Adolf Johansen]]/[[Buskerud fylkesfotoarkiv]]\|1912-1914}}
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF på 30. apr. 2026 kl. 20:42

2026-04-30T20:42:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2026 kl. 20:42
Linje 143:		Linje 143:
	Fil:100-års jubileumsnummer Frognerutstillingen 1914 .jpg\|Forsiden av jubileumsnummer om utstillingen fra 2014, utgitt av Frognerparkens Venner.		Fil:100-års jubileumsnummer Frognerutstillingen 1914 .jpg\|Forsiden av jubileumsnummer om utstillingen fra 2014, utgitt av Frognerparkens Venner.
	Fil:KIF-hytta.jpg\|[[KIF-hytta]]{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2017}}		Fil:KIF-hytta.jpg\|[[KIF-hytta]]{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2017}}
	Fil:Hønefoss hjelpefengsel.png\|[[Buskeruds amt]] hadde en stor fotoutstilling med 585 bilder fra hele amtet, her [[Hønefoss hjelpefengsel]].{{byline\|[[Adolf Johansen]]/[[Buskerud fylkesfotoarkiv]]\|1912-1914}}		Fil:Hønefoss hjelpefengsel.png\|[[Buskeruds amt]] hadde en stor fotoutstilling med 585 bilder fra hele amtet, her [[Hønefoss hjelpefengsel]].{{byline\|[[Adolf Johansen (1861–1924)\|Adolf Johansen]]/[[Buskerud fylkesfotoarkiv]]\|1912-1914}}
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF: /* Gjenbruk */

2025-08-01T12:45:47Z

Gjenbruk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2025 kl. 12:45
Linje 120:		Linje 120:
	* [[Frogner stadion]] har sitt opphav i en av utstillingsbygningene og området for dyreutstillinger, turnoppvisninger, sykkerløp og billøp.		* [[Frogner stadion]] har sitt opphav i en av utstillingsbygningene og området for dyreutstillinger, turnoppvisninger, sykkerløp og billøp.
	* Brua over til Vigelandsparken og hovedporten mot [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] ble oppført i forbindelse med utstillinga.		* Brua over til Vigelandsparken og hovedporten mot [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] ble oppført i forbindelse med utstillinga.
	* [[Frognerparken ~~Café~~]] er høyst sannsynlig et av utstillingsbyggene.		* [[Frognerparken café]] er høyst sannsynlig et av utstillingsbyggene.
	* Jakthytte for visning av norsk tradisjonell arkitektur, tegnet av [[Magnus Poulsson]], ble flyttet til Voksenkollen (dagens [[Thorleif Haugs vei (Oslo)\|Thorleif Haugs vei]] 4), og fra 1934 eiet og senere påbygd av [[Martin Mehren (1905-2002)\|Martin Mehren]] (1905-2002).		* Jakthytte for visning av norsk tradisjonell arkitektur, tegnet av [[Magnus Poulsson]], ble flyttet til Voksenkollen (dagens [[Thorleif Haugs vei (Oslo)\|Thorleif Haugs vei]] 4), og fra 1934 eiet og senere påbygd av [[Martin Mehren (1905-2002)\|Martin Mehren]] (1905-2002).
	* Paviljong flyttet til [[Christiania Tivoli]], brukt som sommerscene for [[Theatre Moderne]] i årene 1914–1925, deretter for danserestauranten [[Røde Mølle (Christiania Tivoli)\|Røde Mølle]] fra 1927 til den ble revet i 1937 i forbindelse med saneringen av [[Pipervika]] og byggingen av [[Oslo rådhus\|det nye rådhuset]].		* Paviljong flyttet til [[Christiania Tivoli]], brukt som sommerscene for [[Theatre Moderne]] i årene 1914–1925, deretter for danserestauranten [[Røde Mølle (Christiania Tivoli)\|Røde Mølle]] fra 1927 til den ble revet i 1937 i forbindelse med saneringen av [[Pipervika]] og byggingen av [[Oslo rådhus\|det nye rådhuset]].

PaulVIF: /* Kunst */

2025-06-04T18:02:28Z

Kunst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2025 kl. 18:02
Linje 73:		Linje 73:

	===Kunst===		===Kunst===
	{{thumb\|De 14 plakat.jpg\|Plakat for ~~De fjorten~~.\|type=Grafisk blad\|[[Henrik Sørensen (1882–1962)\|Henrik Sørensen]]\|1914}}		{{thumb\|De 14 plakat.jpg\|Plakat for «De fjorten».\|type=Grafisk blad\|[[Henrik Sørensen (1882–1962)\|Henrik Sørensen]]\|1914}}
	Kunstavdelinga hadde en egen hall på 2100 m² rett ved husflidsutstillinga, arkitekt for denne var Adolf Jensen. Det var 20 rom med utstilling av bilder, med en avdeling med norsk kunst gjennom de siste 100 år, og en for samtidskunst. Imidlertid var kunstmiljøet svært splittet, og da [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]] fikk hovedansvaret for maleriutstillingen, brøt 14 billedkunstnere ut og etablerte sin egen paviljong.		Kunstavdelinga hadde en egen hall på 2100 m² rett ved husflidsutstillinga, arkitekt for denne var Adolf Jensen. Det var 20 rom med utstilling av bilder, med en avdeling med norsk kunst gjennom de siste 100 år, og en for samtidskunst. Imidlertid var kunstmiljøet svært splittet, og da [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]] fikk hovedansvaret for maleriutstillingen, brøt 14 billedkunstnere ut og etablerte sin egen paviljong.

	De tok navnet ~~De fjorten~~ og besto av [[Lysakerkretsen]] under ledelse av [[Erik Werenskiold]], samt [[Henrik Sørensen (1882–1962)\|Henrik Sørensen]] og andre.		De tok navnet «De fjorten» og besto av [[Lysakerkretsen]] under ledelse av [[Erik Werenskiold]], samt [[Henrik Sørensen (1882–1962)\|Henrik Sørensen]] og andre.

	Imidlertid glimret landets mest innkjøpte til [[Nasjonalgalleriet]] og internasjonalt anerkjente kunstner [[Edvard Munch]] med sitt fravær. Begge grupper ivret for å ha ham med hos seg, men han ønsket ikke å ha noe med landets 100 års jubileum å gjøre. Han fokuserte på dette tidspunktet på å få universitetet til å akseptere hans utsmykning av [[universitetets aula]].		Imidlertid glimret landets mest innkjøpte til [[Nasjonalgalleriet]] og internasjonalt anerkjente kunstner [[Edvard Munch]] med sitt fravær. Begge grupper ivret for å ha ham med hos seg, men han ønsket ikke å ha noe med landets 100 års jubileum å gjøre. Han fokuserte på dette tidspunktet på å få universitetet til å akseptere hans utsmykning av [[universitetets aula]].

PaulVIF på 27. mai 2025 kl. 10:25

2025-05-27T10:25:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2025 kl. 10:25
Linje 41:		Linje 41:
	Denne avdelinga hadde seks bygninger, med Maskinhallen som den største. Den var oppført sør for den dammen som ligger lengst sørvest og var tegnet av Henrik Bull, som de andre mindre bygningene i denne avdelingen.		Denne avdelinga hadde seks bygninger, med Maskinhallen som den største. Den var oppført sør for den dammen som ligger lengst sørvest og var tegnet av Henrik Bull, som de andre mindre bygningene i denne avdelingen.

	Maskinhallen hadde hovedfasade mot dammen og denne var symmetrisk med et bredt, gavlprydet midtparti, prydet med åtte kraftige pilastre. Bygningens stil hadde et tungt preg av klassisisme og nordisk nybarokk.		Maskinhallen hadde hovedfasade mot dammen og denne var symmetrisk med et bredt, gavlprydet midtparti, prydet med åtte kraftige [[Pilaster\|pilastre]]. Bygningens stil hadde et tungt preg av klassisisme og nordisk nybarokk.

	Utafor hallen var det et lokomotivskur med tog- og sporveismateriell. Elektrisitetsutstillinga var populær; mange av de elektriske produktene var nyvinninger som de besøkende ikke hadde sett tidligere.		Utafor hallen var det et lokomotivskur med tog- og sporveismateriell. Elektrisitetsutstillinga var populær; mange av de elektriske produktene var nyvinninger som de besøkende ikke hadde sett tidligere.

PaulVIF: /* Kunst */

2025-04-11T08:47:45Z

Kunst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2025 kl. 08:47
Linje 73:		Linje 73:

	===Kunst===		===Kunst===
			{{thumb\|De 14 plakat.jpg\|Plakat for De fjorten.\|type=Grafisk blad\|[[Henrik Sørensen (1882–1962)\|Henrik Sørensen]]\|1914}}
	Kunstavdelinga hadde en egen hall på 2100 m² rett ved husflidsutstillinga, arkitekt for denne var Adolf Jensen. Det var 20 rom med utstilling av bilder, med en avdeling med norsk kunst gjennom de siste 100 år, og en for samtidskunst. Imidlertid var kunstmiljøet svært splittet, og da [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]] fikk hovedansvaret for maleriutstillingen, brøt 14 billedkunstnere ut og etablerte sin egen paviljong.		Kunstavdelinga hadde en egen hall på 2100 m² rett ved husflidsutstillinga, arkitekt for denne var Adolf Jensen. Det var 20 rom med utstilling av bilder, med en avdeling med norsk kunst gjennom de siste 100 år, og en for samtidskunst. Imidlertid var kunstmiljøet svært splittet, og da [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]] fikk hovedansvaret for maleriutstillingen, brøt 14 billedkunstnere ut og etablerte sin egen paviljong.

PaulVIF: /* Kunst */

2025-04-11T08:25:37Z

Kunst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2025 kl. 08:25
Linje 78:		Linje 78:
	De tok navnet De fjorten og besto av [[Lysakerkretsen]] under ledelse av [[Erik Werenskiold]], samt [[Henrik Sørensen (1882–1962)\|Henrik Sørensen]] og andre.		De tok navnet De fjorten og besto av [[Lysakerkretsen]] under ledelse av [[Erik Werenskiold]], samt [[Henrik Sørensen (1882–1962)\|Henrik Sørensen]] og andre.

	Imidlertid glimret landets mest innkjøpte til [[Nasjonalgalleriet]] og internasjonalt anerkjente kunstner [[Edvard Munch]] med sitt fravær. Begge grupper ivret for å ha ham med, men han ønsket ikke å ha noe med landets 100 års jubileum å gjøre. Han fokuserte på å få universitetet til å akseptere hans utsmykning av [[universitetets aula]].		Imidlertid glimret landets mest innkjøpte til [[Nasjonalgalleriet]] og internasjonalt anerkjente kunstner [[Edvard Munch]] med sitt fravær. Begge grupper ivret for å ha ham med hos seg, men han ønsket ikke å ha noe med landets 100 års jubileum å gjøre. Han fokuserte på dette tidspunktet på å få universitetet til å akseptere hans utsmykning av [[universitetets aula]].

	===Stat og kommune===		===Stat og kommune===

PaulVIF på 10. apr. 2025 kl. 08:29

2025-04-10T08:29:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2025 kl. 08:29
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Plakat jubileumsutstilingen 1914.jpg\|Utstillingens plakat.\|Brynjulf Larsson/[[Norsk Folkemuseum]]\|1914}}		{{thumb\|Plakat jubileumsutstilingen 1914.jpg\|Utstillingens plakat.\|Brynjulf Larsson/[[Norsk Folkemuseum]]\|1914}}
	{{thumb\|Jubileumsutstillingen inngang Wilse.jpg\|Hovedinngangen, tegnet av Adolf Jensen, sett fra [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] med den nye trikkelinjen, anlagt i anledning utstillingen.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1914}}		{{thumb\|Jubileumsutstillingen inngang Wilse.jpg\|Hovedinngangen, tegnet av Adolf Jensen, sett fra [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] med den nye trikkelinjen, anlagt i anledning utstillingen.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1914}}
	{{thumb\|Sjøfartshallen Skarpsno.jpg\|Utstillingsanlegget på Skarpsno var tegnet av Henrik Bull, i tung nasjonalromantisk barokk og med to kraftige tårn som hovedelement.\|[[Oslo Museum]]}}		{{thumb\|Sjøfartshallen Skarpsno.jpg\|Utstillingsanlegget på Skarpsno var tegnet av Henrik Bull, i tung nasjonalromantisk barokk og med to kraftige tårn som hovedelement.\|[[Oslo Museum]]\|1914}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Jubileumsustillinga 1914 brua og Industrihallen.jpg\|Motiv fra Jubileumsutstillinga 1914. Brua som nå fører til Vigelandsparken ble bygd i forbindelse med utstillinga. I bakgrunnen Industrihallen, en av utstillingsbygningene.\|~~Ukjent /~~ Oslo museum\|1914}}		<onlyinclude>{{thumb\|Jubileumsustillinga 1914 brua og Industrihallen.jpg\|Motiv fra Jubileumsutstillinga 1914. Brua som nå fører til Vigelandsparken ble bygd i forbindelse med utstillinga. I bakgrunnen Industrihallen, en av utstillingsbygningene.\|[[Oslo Museum\|Oslo museum]]\|1914}}
	'''[[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914]]''' var en stor kulturmønstring som markerte hundreårsjubileet for [[Grunnloven]] og for Norge som selvstendig stat. Bare ni år etter løsrivelsen fra Sverige var det naturlig nok stor entusiasme for en slik markering, og ialt var mer enn halvannen million mennesker innom utstillingen. Størsteparten av [[Frognerparken]] ble tatt i bruk, med sentrum for utstillinga der [[Vigelandsparken]] nå ligger. I tillegg var det en egen [[Jubileumsutstillingens maritime avdeling Skarpsno\|maritim avdeling for sjøfart og fiske]] på [[Skarpsno (Oslo)\|Skarpsno]]. Utstillinga ble åpna 15. mai og varte helt til 10. oktober. Utstillingsbygningene ble revet før anleggelsen av Frognerparken og Vigelandsanlegget. Et unntak er broen som ble tegnet av arkitekt [[Henrik Bull (arkitekt)\|Henrik Bull]]. Den ble stående og ble inkorporert i skulpturanlegget.</onlyinclude>		'''[[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914]]''' var en stor kulturmønstring som markerte hundreårsjubileet for [[Grunnloven]] og for Norge som selvstendig stat. Bare ni år etter løsrivelsen fra Sverige var det naturlig nok stor entusiasme for en slik markering, og ialt var mer enn halvannen million mennesker innom utstillingen. Størsteparten av [[Frognerparken]] ble tatt i bruk, med sentrum for utstillinga der [[Vigelandsparken]] nå ligger. I tillegg var det en egen [[Jubileumsutstillingens maritime avdeling Skarpsno\|maritim avdeling for sjøfart og fiske]] på [[Skarpsno (Oslo)\|Skarpsno]]. Utstillinga ble åpna 15. mai og varte helt til 10. oktober. Utstillingsbygningene ble revet før anleggelsen av Frognerparken og Vigelandsanlegget. Et unntak er broen som ble tegnet av arkitekt [[Henrik Bull (arkitekt)\|Henrik Bull]]. Den ble stående og ble inkorporert i skulpturanlegget.</onlyinclude>

Linje 20:		Linje 20:

	===Industri===		===Industri===
	{{thumb\|Industrihallen og brua.jpg\|Deler av Industrihallen og brua, begge tegnet av Henrik Bull.\|[[Oslo Museum]]}}		{{thumb\|Industrihallen og brua.jpg\|Deler av Industrihallen og brua, begge tegnet av Henrik Bull.\|[[Oslo Museum]]\|1914}}
	{{thumb\|Jubileumsutstillingen Det utflyttede Norge, Husflid.jpg\|Bygningene for Det utflyttede Norge og Husflid.\|[[Oslo Museum]]\|1914}}		{{thumb\|Jubileumsutstillingen Det utflyttede Norge, Husflid.jpg\|Bygningene for Det utflyttede Norge og Husflid.\|[[Oslo Museum]]\|1914}}
	Industriavdelinga var delt i håndverk og industri, sport og turisme, husflid og ingeniør- og bygningsvesen. Husfliden var i et eget bygg med en utstillingsflate på 2000 m², mens resten var i Industrihallen. Avdelingen hadde til sammen omkring 9500 m².		Industriavdelinga var delt i håndverk og industri, sport og turisme, husflid og ingeniør- og bygningsvesen. Husfliden var i et eget bygg med en utstillingsflate på 2000 m², mens resten var i Industrihallen. Avdelingen hadde til sammen omkring 9500 m².
Linje 61:		Linje 61:
	===Landbruk===		===Landbruk===
	{{Utdypende artikkel\|Jubileumsutstillingens landbruksavdeling}}		{{Utdypende artikkel\|Jubileumsutstillingens landbruksavdeling}}
	{{thumb\|39 Norges Jubilæumsutstilling 1914 Landbrukets hus - no-nb digifoto 20151211 00210 bldsa PK10338.jpg\|Landbrukets hus\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|39 Norges Jubilæumsutstilling 1914 Landbrukets hus - no-nb digifoto 20151211 00210 bldsa PK10338.jpg\|Landbrukets hus\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1914}}
	Landbruksavdelinga lå mellom Industrihallen og Sangerhallen, og hadde et stort utstillingslokale inspirert av gårdsbygninger. I tillegg til den permanente utstillinga som varte fra mai til oktober var det også kortere arrangementer.		Landbruksavdelinga lå mellom Industrihallen og Sangerhallen, og hadde et stort utstillingslokale inspirert av gårdsbygninger. I tillegg til den permanente utstillinga som varte fra mai til oktober var det også kortere arrangementer.

Linje 67:		Linje 67:

	===Skogbruk===		===Skogbruk===
	{{thumb\|Skogbrukets hus.jpg\|Skogbrukets hus\|[[Oslo Museum]]1914}}		{{thumb\|Skogbrukets hus.jpg\|Skogbrukets hus\|[[Oslo Museum]]\|1914}}
	Skogbruksavdelingen utgjorde rundt 800 m² og lå lengst vest i parken, med en viss avstand til utstillingsområdets ganske tettbebygde kjerne. Avdelingen hadde blant annet en paviljong fra [[Norges Jeger- og Fiskerforbund\|Jeger og Fiskerforeningen]], ei jakthytte og ei fullt møblert østerdalshytte. Avdelingen hadde også en brannvaktstue og et brannvakttårn.		Skogbruksavdelingen utgjorde rundt 800 m² og lå lengst vest i parken, med en viss avstand til utstillingsområdets ganske tettbebygde kjerne. Avdelingen hadde blant annet en paviljong fra [[Norges Jeger- og Fiskerforbund\|Jeger og Fiskerforeningen]], ei jakthytte og ei fullt møblert østerdalshytte. Avdelingen hadde også en brannvaktstue og et brannvakttårn.

Linje 85:		Linje 85:

	=== Hovedrestauranten ===		=== Hovedrestauranten ===
	{{thumb\|Hovedrestauranten Frogner.jpg\|Hovedrestauranten\|[[Oslo Museum]]}}		{{thumb\|Hovedrestauranten Frogner.jpg\|Hovedrestauranten\|[[Oslo Museum]]\|1914}}
	Hovedrestauranten lå mot nord, omtrent der hvor deler [[Frognerbadet]] kom i 1956, og var et blikkfang med sine to 50 meter høye tårn, plassert på hver side av [[Frognerelva]] med hver sin bygningsfløy og med en sammenbindende bru i to nivåer. Arkitekter var August Nielsen og Rudolf Emanuel Jacobsen.		Hovedrestauranten lå mot nord, omtrent der hvor deler [[Frognerbadet]] kom i 1956, og var et blikkfang med sine to 50 meter høye tårn, plassert på hver side av [[Frognerelva]] med hver sin bygningsfløy og med en sammenbindende bru i to nivåer. Arkitekter var August Nielsen og Rudolf Emanuel Jacobsen.

Linje 91:		Linje 91:

	=== Folkerestauranten ===		=== Folkerestauranten ===
	{{thumb\|16 Norges Jubliæumsutstilling 1914 Folkerestauranten - no-nb digifoto 20151211 00208 bldsa PK10369.jpg\|Folkerestauranten\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|16 Norges Jubliæumsutstilling 1914 Folkerestauranten - no-nb digifoto 20151211 00208 bldsa PK10369.jpg\|Folkerestauranten\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1914}}
	Folkerestauranten ble oppført som en sideavgrensning av Landbruksplassen og bygget etter tegninger av arkitektene August Nielsen og Rudolf Emanuel Jacobsen. Bygningen var panelte og hadde en forhøyet, tverrstilt fløy som hovedledd i den asymmetriske komposisjonen. Bygningen var i en enkel [[nordisk nybarokk]], med det karakteristiske smale [[karnapp]] over inngangspartiet.		Folkerestauranten ble oppført som en sideavgrensning av Landbruksplassen og bygget etter tegninger av arkitektene August Nielsen og Rudolf Emanuel Jacobsen. Bygningen var panelte og hadde en forhøyet, tverrstilt fløy som hovedledd i den asymmetriske komposisjonen. Bygningen var i en enkel [[nordisk nybarokk]], med det karakteristiske smale [[karnapp]] over inngangspartiet.

PaulVIF på 10. apr. 2025 kl. 08:26

2025-04-10T08:26:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2025 kl. 08:26
Linje 37:		Linje 37:

	=== Maskin, elektristitet og bergverk===		=== Maskin, elektristitet og bergverk===
	{{thumb\|Maskinhallen.jpg\|Maskinhallen\|[[Oslo Museum]]1914}}		{{thumb\|Maskinhallen.jpg\|Maskinhallen\|[[Oslo Museum]]\|1914}}
	{{thumb\|Jubileumsustillinga 1914 maskinhallen.jpg\|Maskinhallen.\|[[Oslo museum]]\|1914}}		{{thumb\|Jubileumsustillinga 1914 maskinhallen.jpg\|Maskinhallen.\|[[Oslo museum]]\|1914}}
	Denne avdelinga hadde seks bygninger, med Maskinhallen som den største. Den var oppført sør for den dammen som ligger lengst sørvest og var tegnet av Henrik Bull, som de andre mindre bygningene i denne avdelingen.		Denne avdelinga hadde seks bygninger, med Maskinhallen som den største. Den var oppført sør for den dammen som ligger lengst sørvest og var tegnet av Henrik Bull, som de andre mindre bygningene i denne avdelingen.

PaulVIF: /* Kunst */

2025-04-10T07:49:34Z

Kunst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2025 kl. 07:49
Linje 78:		Linje 78:
	De tok navnet De fjorten og besto av [[Lysakerkretsen]] under ledelse av [[Erik Werenskiold]], samt [[Henrik Sørensen (1882–1962)\|Henrik Sørensen]] og andre.		De tok navnet De fjorten og besto av [[Lysakerkretsen]] under ledelse av [[Erik Werenskiold]], samt [[Henrik Sørensen (1882–1962)\|Henrik Sørensen]] og andre.

	Imidlertid glimret landets mest innkjøpte til [[Nasjonalgalleriet]] og ~~mest~~ internasjonalt anerkjente kunstner [[Edvard Munch]] med sitt fravær. Begge grupper ivret for å ha ham med, men han ønsket ikke å ha noe med landets 100 års jubileum å gjøre. Han fokuserte på å få universitetet til å akseptere hans utsmykning av [[universitetets aula]].		Imidlertid glimret landets mest innkjøpte til [[Nasjonalgalleriet]] og internasjonalt anerkjente kunstner [[Edvard Munch]] med sitt fravær. Begge grupper ivret for å ha ham med, men han ønsket ikke å ha noe med landets 100 års jubileum å gjøre. Han fokuserte på å få universitetet til å akseptere hans utsmykning av [[universitetets aula]].

	===Stat og kommune===		===Stat og kommune===