Judith Nina Becker (1888–1943) - Sideversjonshistorikk

EvaRogneflåten: /* Litteratur og kilder */

2025-10-13T07:49:28Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2025 kl. 07:49
Linje 66:		Linje 66:
	* {{Våre falne 1}}.		* {{Våre falne 1}}.
	* {{Hbr1-1\|pf01073950000550\|Judith Nina Becker}}.		* {{Hbr1-1\|pf01073950000550\|Judith Nina Becker}}.
			*[https://www.snublestein.no/Judith-Nina-Becker-f-Zemechman/p=186/ ''Becker på snublesteiner.no''], besøkt 13.10.2025.
	{{DEFAULTSORT:Becker, Judith Nina}}		{{DEFAULTSORT:Becker, Judith Nina}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

EvaRogneflåten: EvaRogneflåten flyttet siden Judith Nina Becker til Judith Nina Becker (1888–1943): Biografier bør ha fødsels- og evt. dødsdato

2025-10-13T07:45:15Z

EvaRogneflåten flyttet siden Judith Nina Becker til Judith Nina Becker (1888–1943): Biografier bør ha fødsels- og evt. dødsdato

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 13. okt. 2025 kl. 07:45
(Ingen forskjell)

EvaRogneflåten på 13. okt. 2025 kl. 07:45

2025-10-13T07:45:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2025 kl. 07:45
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Judith Becker Våre falne.JPG\|Judith Becker, fra ''Våre falne''.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Judith Becker Våre falne.JPG\|Judith Becker, fra ''Våre falne''.}}
	'''[[Judith Nina Becker]]''' f. Zemechmann (født [[2. januar]] [[1888]] i [[St. Petersburg]], død [[3. mars]] [[1943]] i [[Auschwitz]]) var pianist og musikklærer. Hun ble et av ofrene for [[holocaust\|folkemordet på jøder]] under [[andre verdenskrig]].</onlyinclude>		'''[[Judith Nina Becker (1888–1943)\|Judith Nina Becker]]''' f. Zemechmann (født [[2. januar]] [[1888]] i [[St. Petersburg]], død [[3. mars]] [[1943]] i [[Auschwitz]]) var pianist og musikklærer. Hun ble et av ofrene for [[holocaust\|folkemordet på jøder]] under [[andre verdenskrig]].</onlyinclude>

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T13:46:01Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 13:46
Linje 69:		Linje 69:
	{{DEFAULTSORT:Becker, Judith Nina}}		{{DEFAULTSORT:Becker, Judith Nina}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Musikkpedagoger]]		[[Kategori:Musikkpedagoger]]
	[[~~kategori~~:Husmødre]]		[[Kategori:Husmødre]]
	[[~~kategori~~:Russland]]		[[Kategori:Russland]]
	[[Kategori:Stavanger kommune]]		[[Kategori:Stavanger kommune]]
	[[Kategori:Time kommune]]		[[Kategori:Time kommune]]
	[[~~kategori~~:Holocaustofre]]		[[Kategori:Holocaustofre]]
	[[Kategori:Falne under andre verdenskrig]]		[[Kategori:Falne under andre verdenskrig]]
	[[Kategori:Snublesteiner]]		[[Kategori:Snublesteiner]]

Cnyborg på 25. jul. 2023 kl. 10:39

2023-07-25T10:39:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2023 kl. 10:39
Linje 15:		Linje 15:

	{{thumb\|Rosteds gate 5 i Oslo.JPG\|Judith og Hille Beckers første hjem i Kristiania var i Rosteds gate 5.\|Chris Nyborg\|2013}}		{{thumb\|Rosteds gate 5 i Oslo.JPG\|Judith og Hille Beckers første hjem i Kristiania var i Rosteds gate 5.\|Chris Nyborg\|2013}}
	Etter å ha tatt studenteksamen arbeida Judith Zemechmann som musikklærer, og særlig som klaverpedagog for barn i velstående familier. Hun fikk være med på flere dannelsesreiser i Europa, så hun var ei bereist kvinne.		<onlyinclude>Etter å ha tatt studenteksamen arbeida Judith Zemechmann som musikklærer, og særlig som klaverpedagog for barn i velstående familier. Hun fikk være med på flere dannelsesreiser i Europa, så hun var ei bereist kvinne.

	I januar 1915 kom hun til [[Oslo\|Kristiania]]. Hennes forlovede, Hille Elieser Becker, hadde ankommet byen i august 1914, og ventet på henne. De gifta seg hos [[Oslo byfogd\|byfogden i Oslo]], slik man måtte gjøre ved dissenterekteskap. De bosatte seg først i [[Rosteds gate (Oslo)\|Rosteds gate]] 5. Hille Becker ville gjerne etablere seg som urmaker, men hadde ikke egenkapital. Derfor måtte han jobbe som butikkmedhjelper. For Judith Beckers del var det vanskelig å jobbe som musikkpedagog i Kristiania, ettersom hun ikke kunne språket. Da de fikk sitt første barn i 1916 ble det også, som forventa både i det norske samfunnet generelt og i jødisk kultur, naturlig for henne å være hjemmeværende husmor.		I januar 1915 kom hun til [[Oslo\|Kristiania]]. Hennes forlovede, Hille Elieser Becker, hadde ankommet byen i august 1914, og ventet på henne. De gifta seg hos [[Oslo byfogd\|byfogden i Oslo]], slik man måtte gjøre ved dissenterekteskap. De bosatte seg først i [[Rosteds gate (Oslo)\|Rosteds gate]] 5. Hille Becker ville gjerne etablere seg som urmaker, men hadde ikke egenkapital. Derfor måtte han jobbe som butikkmedhjelper. For Judith Beckers del var det vanskelig å jobbe som musikkpedagog i Kristiania, ettersom hun ikke kunne språket. Da de fikk sitt første barn i 1916 ble det også, som forventa både i det norske samfunnet generelt og i jødisk kultur, naturlig for henne å være hjemmeværende husmor.</onlyinclude>

	=== Rogaland 1916–1940 ===		=== Rogaland 1916–1940 ===

Cnyborg på 19. jun. 2023 kl. 12:14

2023-06-19T12:14:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2023 kl. 12:14
Linje 6:		Linje 6:
	Hun var datter av David Zemechmann (f. 1860) og Abigael Sotenkova (f. 1860).		Hun var datter av David Zemechmann (f. 1860) og Abigael Sotenkova (f. 1860).

	Den 9. februar 1915 gifta hun seg med [[Hille Elieser Becker]] (1885–1942). Paret fikk tre barn:		Den 9. februar 1915 gifta hun seg med [[Hille Elieser Becker (1885–1942)\|Hille Elieser Becker]] (1885–1942). Paret fikk tre barn:

	* [[Israel Josef Becker]] (1916–1942/1943). Gift med [[Ida Becker (1917–1942)\|Ida Becker]] f. Goldmann (1917–1942).		* [[Israel Josef Becker]] (1916–1942/1943). Gift med [[Ida Becker (1917–1942)\|Ida Becker]] f. Goldmann (1917–1942).

Marthe Glad: F2, men kunne trengt litt lenger ingress

2023-06-19T07:53:20Z

F2, men kunne trengt litt lenger ingress

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2023 kl. 07:53
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Judith Becker Våre falne.JPG\|Judith Becker, fra ''Våre falne''.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Judith Becker Våre falne.JPG\|Judith Becker, fra ''Våre falne''.}}
	'''[[Judith Nina Becker]]''' f. Zemechmann (født [[2. januar]] [[1888]] i [[St. Petersburg]], død [[3. mars]] [[1943]] i [[Auschwitz]]) var musikklærer. Hun ble et av ofrene for [[holocaust\|folkemordet på jøder]] under [[andre verdenskrig]].		'''[[Judith Nina Becker]]''' f. Zemechmann (født [[2. januar]] [[1888]] i [[St. Petersburg]], død [[3. mars]] [[1943]] i [[Auschwitz]]) var pianist og musikklærer. Hun ble et av ofrene for [[holocaust\|folkemordet på jøder]] under [[andre verdenskrig]].</onlyinclude>

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==
Linje 80:		Linje 80:
	[[Kategori:Dødsfall i 1943]]		[[Kategori:Dødsfall i 1943]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}{{bm}}		{{kvinner i lokalhistoria}}{{bm}}
			{{F2}}

Cnyborg på 26. apr. 2022 kl. 10:43

2022-04-26T10:43:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2022 kl. 10:43
Linje 65:		Linje 65:
	* Sæland, Frode: ''Herman Beckers krig : historien om familien Becker og jødene i Rogaland under andre verdenskrig''. Utg. Aschehoug. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013041206105}}.		* Sæland, Frode: ''Herman Beckers krig : historien om familien Becker og jødene i Rogaland under andre verdenskrig''. Utg. Aschehoug. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013041206105}}.
	* {{Våre falne 1}}.		* {{Våre falne 1}}.
			* {{Hbr1-1\|pf01073950000550\|Judith Nina Becker}}.

	{{DEFAULTSORT:Becker, Judith Nina}}		{{DEFAULTSORT:Becker, Judith Nina}}

PaulVIF på 21. feb. 2022 kl. 11:54

2022-02-21T11:54:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2022 kl. 11:54
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Judith Becker Våre falne.JPG\|Judith Becker, fra ''Våre falne''.}}		{{thumb\|Judith Becker Våre falne.JPG\|Judith Becker, fra ''Våre falne''.}}
	'''[[Judith Nina Becker]]''' f. Zemechmann (født [[2. januar]] [[1888]] i St. Petersburg, død [[3. mars]] [[1943]] i [[Auschwitz]]) var musikklærer. Hun ble et av ofrene for [[holocaust\|folkemordet på jøder]] under [[andre verdenskrig]].		'''[[Judith Nina Becker]]''' f. Zemechmann (født [[2. januar]] [[1888]] i [[St. Petersburg]], død [[3. mars]] [[1943]] i [[Auschwitz]]) var musikklærer. Hun ble et av ofrene for [[holocaust\|folkemordet på jøder]] under [[andre verdenskrig]].

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

Cnyborg på 2. nov. 2020 kl. 12:43

2020-11-02T12:43:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2020 kl. 12:43
Linje 19:		Linje 19:
	I januar 1915 kom hun til [[Oslo\|Kristiania]]. Hennes forlovede, Hille Elieser Becker, hadde ankommet byen i august 1914, og ventet på henne. De gifta seg hos [[Oslo byfogd\|byfogden i Oslo]], slik man måtte gjøre ved dissenterekteskap. De bosatte seg først i [[Rosteds gate (Oslo)\|Rosteds gate]] 5. Hille Becker ville gjerne etablere seg som urmaker, men hadde ikke egenkapital. Derfor måtte han jobbe som butikkmedhjelper. For Judith Beckers del var det vanskelig å jobbe som musikkpedagog i Kristiania, ettersom hun ikke kunne språket. Da de fikk sitt første barn i 1916 ble det også, som forventa både i det norske samfunnet generelt og i jødisk kultur, naturlig for henne å være hjemmeværende husmor.		I januar 1915 kom hun til [[Oslo\|Kristiania]]. Hennes forlovede, Hille Elieser Becker, hadde ankommet byen i august 1914, og ventet på henne. De gifta seg hos [[Oslo byfogd\|byfogden i Oslo]], slik man måtte gjøre ved dissenterekteskap. De bosatte seg først i [[Rosteds gate (Oslo)\|Rosteds gate]] 5. Hille Becker ville gjerne etablere seg som urmaker, men hadde ikke egenkapital. Derfor måtte han jobbe som butikkmedhjelper. For Judith Beckers del var det vanskelig å jobbe som musikkpedagog i Kristiania, ettersom hun ikke kunne språket. Da de fikk sitt første barn i 1916 ble det også, som forventa både i det norske samfunnet generelt og i jødisk kultur, naturlig for henne å være hjemmeværende husmor.

			=== Rogaland 1916–1940 ===
	I juli 1916 flytta familien til [[Stavanger]]. Byen hadde gode økonomiske tider på grunn av hermetikkindustrien, og det kunne være lettere å etablere seg som næringsdrivende der. En betydelig forskjell på Kristiania og Stavanger var at det i deres nye hjemby ikke var noe jødisk miljø. De eneste jødene vi kjenner til der på det tidspunkt familien Becker flytta, er ekteparet [[Julius Fein]] og [[Rösi Fein]] samt [[Nicolay Isidor Glück]] som var gift med ei ikke-jødisk, norsk kvinne. I løpet av 1016 kom også [[Karl Keltzewski Behrend]] flyttende fra England til Stavanger. Familien Becker bosatte seg først hos urmaker [[Nicolai Svensen (urmaker)\|Nicolai Svensen]] i [[Arneageren]]. Fra juli 1916 bodde de i [[Lagårdsveien (Stavanger)\|Lagårdsveien]] 24, og fra oktober 1916 i [[Sølvberget (Stavanger)\|Sølvberget]] 4. I 1917 flytta de videre til [[Karlsminnegata (Stavanger)\|Karlsminnegata]] 55.		I juli 1916 flytta familien til [[Stavanger]]. Byen hadde gode økonomiske tider på grunn av hermetikkindustrien, og det kunne være lettere å etablere seg som næringsdrivende der. En betydelig forskjell på Kristiania og Stavanger var at det i deres nye hjemby ikke var noe jødisk miljø. De eneste jødene vi kjenner til der på det tidspunkt familien Becker flytta, er ekteparet [[Julius Fein]] og [[Rösi Fein]] samt [[Nicolay Isidor Glück]] som var gift med ei ikke-jødisk, norsk kvinne. I løpet av 1016 kom også [[Karl Keltzewski Behrend]] flyttende fra England til Stavanger. Familien Becker bosatte seg først hos urmaker [[Nicolai Svensen (urmaker)\|Nicolai Svensen]] i [[Arneageren]]. Fra juli 1916 bodde de i [[Lagårdsveien (Stavanger)\|Lagårdsveien]] 24, og fra oktober 1916 i [[Sølvberget (Stavanger)\|Sølvberget]] 4. I 1917 flytta de videre til [[Karlsminnegata (Stavanger)\|Karlsminnegata]] 55.

Linje 35:		Linje 36:
	Også i Stavanger hadde familien Becker en nokså snever omgangskrets. De hadde mest omgang med familiene Fein og Rabinowitz. Blant ikke-jøder må særlig brannkonstabel [[Konrad Gilje]] og hans familie nevnes som gode venner. Med bare tre jødiske familier i byen var det ikke noe organisert, religiøst liv der. Familien holdt så godt de kunne på sabbatsfreden, men Hille Becker måtte holde butikken åpen på lørdager. De fulgte også matreglene, og markerte jødiske høytider så godt det lot seg gjøre. For at maten skulle være [[koscher]] holdt seg unna kjøtt, og spiste fisk og vegetarmat i hjemmet. Det ser ut til at Judith og Hille Becker snakka russisk sammen i hjemmet, ikke [[jiddisch]]. Først i desember 1939 meldte de seg inn i [[Det mosaiske trossamfund i Oslo]]. Også Israel Becker ble medlem der. Det er mulig at det var behovet for å styrke sin jødiske identitet, i en situasjon som virka mer og mer truende etter krigsutbruddet høsten 1939. Samtidig førte det til at de ble mer utsatt da krigen nådde Norge.		Også i Stavanger hadde familien Becker en nokså snever omgangskrets. De hadde mest omgang med familiene Fein og Rabinowitz. Blant ikke-jøder må særlig brannkonstabel [[Konrad Gilje]] og hans familie nevnes som gode venner. Med bare tre jødiske familier i byen var det ikke noe organisert, religiøst liv der. Familien holdt så godt de kunne på sabbatsfreden, men Hille Becker måtte holde butikken åpen på lørdager. De fulgte også matreglene, og markerte jødiske høytider så godt det lot seg gjøre. For at maten skulle være [[koscher]] holdt seg unna kjøtt, og spiste fisk og vegetarmat i hjemmet. Det ser ut til at Judith og Hille Becker snakka russisk sammen i hjemmet, ikke [[jiddisch]]. Først i desember 1939 meldte de seg inn i [[Det mosaiske trossamfund i Oslo]]. Også Israel Becker ble medlem der. Det er mulig at det var behovet for å styrke sin jødiske identitet, i en situasjon som virka mer og mer truende etter krigsutbruddet høsten 1939. Samtidig førte det til at de ble mer utsatt da krigen nådde Norge.

			=== Etter krigsutbruddet ===
	Natt til 9. april 1940 ble Stavanger en av de første byene som kom under tysk kontroll. Familien Becker må ha merka det tydelig at noe skjedde; da tyskerne inntok [[Stavanger lufthavn, Sola\|Sola lufthavn]] skjedde det under kraftig beskytning. Det var også kamper mellom fartøy ved innløpet til byens havn. Kort tid etter krigsutbruddet måtte familien flytte. Det var familien Gilje som eide huset de bodde i i Marcus Thranes gate 67. Gilje bodde i [[Vålandstårnet]], som ble konfiskert av [[Wehrmacht]] for å brukes som varslings- og sambandssentral. Dermed måtte familien Gilje flytte inn i Marcus Thranes gate, og familien Becker måtte flytte til Biskop Njåls gate.		Natt til 9. april 1940 ble Stavanger en av de første byene som kom under tysk kontroll. Familien Becker må ha merka det tydelig at noe skjedde; da tyskerne inntok [[Stavanger lufthavn, Sola\|Sola lufthavn]] skjedde det under kraftig beskytning. Det var også kamper mellom fartøy ved innløpet til byens havn. Kort tid etter krigsutbruddet måtte familien flytte. Det var familien Gilje som eide huset de bodde i i Marcus Thranes gate 67. Gilje bodde i [[Vålandstårnet]], som ble konfiskert av [[Wehrmacht]] for å brukes som varslings- og sambandssentral. Dermed måtte familien Gilje flytte inn i Marcus Thranes gate, og familien Becker måtte flytte til Biskop Njåls gate.