Jul på Toten - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til manglende -element

2024-03-08T11:29:15Z

Robot: Legger til manglende <references />-element

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 11:29
Linje 342:		Linje 342:
	Stryskjorte.		Stryskjorte.
	OATM 00790/H/010.		OATM 00790/H/010.

			== Referansar ==
			<references />

	==Kjelder==		==Kjelder==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T16:20:32Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 16:20
Linje 121:		Linje 121:

	=== Julebrev fra Jørgine til Magnhild Fjeldstad ca. 1905 ===		=== Julebrev fra Jørgine til Magnhild Fjeldstad ca. 1905 ===
	{{~~thumb høyre~~\|Magnhild julegave 1.jpg\|Julebrevet fra mor til datter.}}		{{Thumb\|Magnhild julegave 1.jpg\|Julebrevet fra mor til datter.}}
	Kjære Mangnhild		Kjære Mangnhild

Kallrustad: gammal artikkel med mye bra råstoff og stort redigeringspotensiale

2023-12-01T09:23:11Z

gammal artikkel med mye bra råstoff og stort redigeringspotensiale

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2023 kl. 09:23
Linje 112:		Linje 112:
	== Juletre, julegåver og juletrefest ==		== Juletre, julegåver og juletrefest ==

	~~A Dina og ‘n Gustav seier ingenting om juletre. ‘n~~ Pål har fortalt dette:		Pål Gihle har fortalt dette:

	{{Sitat\|Juletreet som bler pynte mæ lys og æ’ænn stas, har forholdsvis ung tradisjon, det kom åt Norge rundt 1850. Åt Toten kom det seinere, embetsmænnsfamilier hadde juletre i 1880, men je trur itte det var i vanlig bruk før omkring 1900.}}		{{Sitat\|Juletreet som bler pynte mæ lys og æ’ænn stas, har forholdsvis ung tradisjon, det kom åt Norge rundt 1850. Åt Toten kom det seinere, embetsmænnsfamilier hadde juletre i 1880, men je trur itte det var i vanlig bruk før omkring 1900.}}

Kallrustad: Teksterstatting – «har har» til «har»

2023-08-21T07:11:52Z

Teksterstatting – «har har» til «har»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2023 kl. 07:11
Linje 139:		Linje 139:
	Gardbrukar [[Even Olsen Haug]] (1877-1958) frå [[Nordlia]] skreiv [[Even Haugs dagbok\|dagbok]] gjennom heile sitt vaksne liv. Han noterte mellom anna ein del om juleførebuingane og julefeiringa på garden [[Haug (Nordlia)\|Haug]], og dette er det han skreiv i 1922:		Gardbrukar [[Even Olsen Haug]] (1877-1958) frå [[Nordlia]] skreiv [[Even Haugs dagbok\|dagbok]] gjennom heile sitt vaksne liv. Han noterte mellom anna ein del om juleførebuingane og julefeiringa på garden [[Haug (Nordlia)\|Haug]], og dette er det han skreiv i 1922:

	«21 Desember torsdag, idag kom juleføret og har det snet trut i hele dag om ikke no forfærdeligt snefald netop. 4 a 5 grader koldt som er passende Jeg har idag vært i skogen aa hugget julegran til Olaf Nøkleby som nu er 3die gang skal ha saadan herfra og saa har jeg vært i Nøklebergsengen aa kvistet op nogle graner underkvistet aa karerne ~~har~~ har 1 vært efter drank aa en kjørt turnips derefter kjørte de tur myra i Nøklebergsengen nogle kvistlas. Jeg vært paa posthuset efter betaling fra Christopher Brun til O Ødegaard aa Haaken Gunnerussen 1 lampe i gangen her i 2den etacie ombyttet av mig idag		«21 Desember torsdag, idag kom juleføret og har det snet trut i hele dag om ikke no forfærdeligt snefald netop. 4 a 5 grader koldt som er passende Jeg har idag vært i skogen aa hugget julegran til Olaf Nøkleby som nu er 3die gang skal ha saadan herfra og saa har jeg vært i Nøklebergsengen aa kvistet op nogle graner underkvistet aa karerne har 1 vært efter drank aa en kjørt turnips derefter kjørte de tur myra i Nøklebergsengen nogle kvistlas. Jeg vært paa posthuset efter betaling fra Christopher Brun til O Ødegaard aa Haaken Gunnerussen 1 lampe i gangen her i 2den etacie ombyttet av mig idag

	22 Desember 1922 fredag, karerne har idag kjørt en venning poteter paa brenderiet efterat ha kjørt 2 tønder drank. sne og vondt veir om det bare er 3 grader koldt.		22 Desember 1922 fredag, karerne har idag kjørt en venning poteter paa brenderiet efterat ha kjørt 2 tønder drank. sne og vondt veir om det bare er 3 grader koldt.
Linje 159:		Linje 159:
	29 Desember, jeg har kjørt 1 tønde drank aa skomaker Nilsen har haft den raue aa kjørt ved med baade igaar og idag. ruskevær hele dagen men med lite forslag, næsten lint.		29 Desember, jeg har kjørt 1 tønde drank aa skomaker Nilsen har haft den raue aa kjørt ved med baade igaar og idag. ruskevær hele dagen men med lite forslag, næsten lint.

	30 Desember. Idag har jeg kjørt hjem 2 tønder drank i svært sneveir aa Kristian Haakensen har først kjørt melken derefter vært paa Baakind efter purken som nu er der anden tur. Griser blir det vel efter dette først sidst i april som vel ogsaa gaar an Breili folkene var her igaarkveld og P. Solberg og Kristian Haug.21 Desember torsdag, idag kom juleføret og har det snet trut i hele dag om ikke no forfærdeligt snefald netop. 4 a 5 grader koldt som er passende Jeg har idag vært i skogen aa hugget julegran til Olaf Nøkleby som nu er 3die gang skal ha saadan herfra og saa har jeg vært i Nøklebergsengen aa kvistet op nogle graner underkvistet aa karerne ~~har~~ har 1 vært efter drank aa en kjørt turnips derefter kjørte de tur myra i Nøklebergsengen nogle kvistlas. Jeg vært paa posthuset efter betaling fra Christopher Brun til O Ødegaard aa Haaken Gunnerussen 1 lampe i gangen her i 2den etacie ombyttet av mig idag».		30 Desember. Idag har jeg kjørt hjem 2 tønder drank i svært sneveir aa Kristian Haakensen har først kjørt melken derefter vært paa Baakind efter purken som nu er der anden tur. Griser blir det vel efter dette først sidst i april som vel ogsaa gaar an Breili folkene var her igaarkveld og P. Solberg og Kristian Haug.21 Desember torsdag, idag kom juleføret og har det snet trut i hele dag om ikke no forfærdeligt snefald netop. 4 a 5 grader koldt som er passende Jeg har idag vært i skogen aa hugget julegran til Olaf Nøkleby som nu er 3die gang skal ha saadan herfra og saa har jeg vært i Nøklebergsengen aa kvistet op nogle graner underkvistet aa karerne har 1 vært efter drank aa en kjørt turnips derefter kjørte de tur myra i Nøklebergsengen nogle kvistlas. Jeg vært paa posthuset efter betaling fra Christopher Brun til O Ødegaard aa Haaken Gunnerussen 1 lampe i gangen her i 2den etacie ombyttet av mig idag».

	== Jula i Totenvika på slutten av 1930-tallet ==		== Jula i Totenvika på slutten av 1930-tallet ==

Kallrustad: /* Jula på Gile på 1870-tali. */ lenkje(r)

2020-11-27T07:25:57Z

Jula på Gile på 1870-tali.: lenkje(r)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2020 kl. 07:25
Linje 77:		Linje 77:
	Far min var født i 1872 og ein gong fekk je ‘n tæll å fortælja om jul’kvæ’æl:		Far min var født i 1872 og ein gong fekk je ‘n tæll å fortælja om jul’kvæ’æl:

	I dei siste dågåom føre jul hadde kara’a kjørt fór på fjøstrevet så det sku’ rekke i 14 da’ar. Ved var kløyvd små og fin tæll kjøkkenved, men omnsveden kunne vara både grov og knudrete.		I dei siste dågåom føre jul hadde kara’a kjørt fór på fjøstrevet så det sku’ rekke i 14 da’ar. Ved var kløyvd små og fin tæll [[kjøkkenved]], men omnsveden kunne vara både grov og knudrete.

	Tidlig på daga skysse stæillkar’n mor hass far rundt med gaver åt hemmom der det kunne trengs litt ekstra. Etter ~~høgstdags~~ sætte stæillkar’n opp fuggulbænda, eitt på hår side ta dei to låvedørom. Hårt bænd var sætt på ei raje som rakk over taket. Ein kunne ta varsel ta fuggulbændom. Kom det straks mye småfuggul som slo seg ner i bænda og åt og var livlige, varsle det godt år. Kom skjør og kråke fysst, var det itte så bra. Det var børi inn mye ved og vatn. Væga var pusse opp om det var nødvendig. Framma døren’ var det lagt bar. Om jul’kvæ’æl var mædda’n tæll kvelds, så det var lettere mat før på daga. Ved den vanlige mæddagstida var det berre smør og kaku og mjølk’villing. Tenestejinten’ gikk med dei styggeste klæom sine tæll ut på æftan. Da vaske dom seg og bytte om og hadde på seg dei nye plagga dom hadde fått. Dom vart som ændre menneskjer, det syntes at dom hadde klædd seg åt helgjen.		Tidlig på daga skysse [[stallkar\|stæillkar’n]] mor hass far rundt med gaver åt hemmom der det kunne trengs litt ekstra. Etter [[høgstdag]]s sætte stæillkar’n opp fuggulbænda, eitt på hår side ta dei to låvedørom. Hårt bænd var sætt på ei raje som rakk over taket. Ein kunne ta varsel ta fuggulbændom. Kom det straks mye småfuggul som slo seg ner i bænda og åt og var livlige, varsle det godt år. Kom skjør og kråke fysst, var det itte så bra. Det var børi inn mye ved og vatn. Væga var pusse opp om det var nødvendig. Framma døren’ var det lagt bar. Om jul’kvæ’æl var mædda’n tæll kvelds, så det var lettere mat før på daga. Ved den vanlige mæddagstida var det berre smør og kaku og mjølk’villing. Tenestejinten’ gikk med dei styggeste klæom sine tæll ut på æftan. Da vaske dom seg og bytte om og hadde på seg dei nye plagga dom hadde fått. Dom vart som ændre menneskjer, det syntes at dom hadde klædd seg åt helgjen.

	Dei som stelte i fjøsi og i stæilla ga støtt dyra ein ekstra godbæta jul’kvæ’æl. Kua fekk ein omframt god høyplukk og hesta fekk haver. «Et væl og trevs væl, i kvæld er det julekvæld», sa budeia åt ku’n, og sætte soplima utafor døra. Når dom var ferduge og hadde vaske seg og bytt om, kom æille inn i kjøkkenet for å eta. Der var da familien og æille som bodde på garda samle. Dom satt rundt eit langt bord og ‘n Pær fa’bro’ (Gammel-Pær) satt ved bordeina. (Tre brør, Per, Pål og Ole, brukte garden, ‘n Pær var eldst, hæinn og ‘n Ole var ungkarer). Ved den ændre bordein’ satt a mor. Hu lés for maten før dom bynte å eta. Hvis det datt ner no’ ved julekveldsbordi, var det itte verdt å ta det oppatt, dæ sku’ ligge tæll dom var færduge med å eta. På bordi var det kvit duk, ljøs i messingstakar, og det var sætt fram tallikker åt æille.		Dei som stelte i fjøsi og i stæilla ga støtt dyra ein ekstra godbæta jul’kvæ’æl. Kua fekk ein omframt god høyplukk og hesta fekk haver. «Et væl og trevs væl, i kvæld er det julekvæld», sa budeia åt ku’n, og sætte soplima utafor døra. Når dom var ferduge og hadde vaske seg og bytt om, kom æille inn i kjøkkenet for å eta. Der var da familien og æille som bodde på garda samle. Dom satt rundt eit langt bord og ‘n Pær fa’bro’ (Gammel-Pær) satt ved bordeina. (Tre brør, Per, Pål og Ole, brukte garden, ‘n Pær var eldst, hæinn og ‘n Ole var ungkarer). Ved den ændre bordein’ satt a mor. Hu lés for maten før dom bynte å eta. Hvis det datt ner no’ ved julekveldsbordi, var det itte verdt å ta det oppatt, dæ sku’ ligge tæll dom var færduge med å eta. På bordi var det kvit duk, ljøs i messingstakar, og det var sætt fram tallikker åt æille.

Kallrustad: under utvikling/samarbeid

2020-06-23T08:14:59Z

under utvikling/samarbeid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2020 kl. 08:14
Linje 1:		Linje 1:
	{{under ~~arbeid~~}}		{{under samarbeid}}
	'''[[Jul på Toten]]'''		'''[[Jul på Toten]]'''

	~~TRENGS NY INGRESS. ARTIKKELEN SKAL UTVIDES OG REDIGERES KRAFTIG. AVGRENSING I TID: 1860-1960?~~

	I arkivet på Mjøsmuseet er det to gode kjelder som fortel korleis julefeiringa kunne arte seg i andre halvdelen av 1800-talet. Den eine er intervju [[Johannes Sivesind]] gjorde med [[Dina Blåvarp]] (1860-1960) og [[Gustav Westheim]] (1882-1964) i 1957.<ref>Mjøsmuseet, Dokumentasjonssenteret, OATM 00790/G/0002</ref> Det meste vart skrivi opp etter Dina. Gustav supplerte. Den andre kjelda er ein serie kåseri [[Pål Gihle]] (1908-2001) har haldi, der han fortel om jula på Gile, slik far hans Peder Gihle (1872-1957) fortalde det. Dette tradisjonsstoffet har ikkje vori offentleggjort tidlegare.		I arkivet på Mjøsmuseet er det to gode kjelder som fortel korleis julefeiringa kunne arte seg i andre halvdelen av 1800-talet. Den eine er intervju [[Johannes Sivesind]] gjorde med [[Dina Blåvarp]] (1860-1960) og [[Gustav Westheim]] (1882-1964) i 1957.<ref>Mjøsmuseet, Dokumentasjonssenteret, OATM 00790/G/0002</ref> Det meste vart skrivi opp etter Dina. Gustav supplerte. Den andre kjelda er ein serie kåseri [[Pål Gihle]] (1908-2001) har haldi, der han fortel om jula på Gile, slik far hans Peder Gihle (1872-1957) fortalde det. Dette tradisjonsstoffet har ikkje vori offentleggjort tidlegare.

	Det juletradisjonsstoff frå arkivet på Mjøsmuseet og totenstoff i Norsk Folkeminnesamling på Universitet i Oslo. Vi startar med tradisjonen etter Dina Blåvarp og Gustav Westheim. Dina var frå Øver-Sund på [[Eina]], ho vart gift åt Blåvarp. Gustav var skreddar og budde på ein husmannsplass under Sivesin. Her er det nytta einadialekt, utan dativ, omtrent slik Johannes Sivesind skreiv det ned.		Det juletradisjonsstoff frå arkivet på Mjøsmuseet og totenstoff i Norsk Folkeminnesamling på Universitet i Oslo. Vi startar med tradisjonen etter Dina Blåvarp og Gustav Westheim. Dina var frå Øver-Sund på [[Eina]], ho vart gift åt Blåvarp. Gustav var skreddar og budde på ein husmannsplass under Sivesin. Her er det nytta einadialekt, utan dativ, omtrent slik Johannes Sivesind skreiv det ned.

			'''Artikkelen skal nyskrivast før jul i 2020, delta gjerne med tradisjonsstoff frå julefeiring på Toten.'''

	== Jula på Eina på 1860–1870-talet ==		== Jula på Eina på 1860–1870-talet ==

Kallrustad: Artikkel som fortsatt er under arbeid

2020-05-14T09:20:40Z

Artikkel som fortsatt er under arbeid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2020 kl. 09:20
Linje 1:		Linje 1:
	{{under arbeid}}		{{under arbeid}}

	'''[[Jul på Toten]]'''		'''[[Jul på Toten]]'''

	TRENGS NY INGRESS. AVGRENSING I TID: 1860-1960?		TRENGS NY INGRESS. ARTIKKELEN SKAL UTVIDES OG REDIGERES KRAFTIG. AVGRENSING I TID: 1860-1960?

	I arkivet på Mjøsmuseet er det to gode kjelder som fortel korleis julefeiringa kunne arte seg i andre halvdelen av 1800-talet. Den eine er intervju [[Johannes Sivesind]] gjorde med [[Dina Blåvarp]] (1860-1960) og [[Gustav Westheim]] (1882-1964) i 1957.<ref>Mjøsmuseet, Dokumentasjonssenteret, OATM 00790/G/0002</ref> Det meste vart skrivi opp etter Dina. Gustav supplerte. Den andre kjelda er ein serie kåseri [[Pål Gihle]] (1908-2001) har haldi, der han fortel om jula på Gile, slik far hans Peder Gihle (1872-1957) fortalde det. Dette tradisjonsstoffet har ikkje vori offentleggjort tidlegare.		I arkivet på Mjøsmuseet er det to gode kjelder som fortel korleis julefeiringa kunne arte seg i andre halvdelen av 1800-talet. Den eine er intervju [[Johannes Sivesind]] gjorde med [[Dina Blåvarp]] (1860-1960) og [[Gustav Westheim]] (1882-1964) i 1957.<ref>Mjøsmuseet, Dokumentasjonssenteret, OATM 00790/G/0002</ref> Det meste vart skrivi opp etter Dina. Gustav supplerte. Den andre kjelda er ein serie kåseri [[Pål Gihle]] (1908-2001) har haldi, der han fortel om jula på Gile, slik far hans Peder Gihle (1872-1957) fortalde det. Dette tradisjonsstoffet har ikkje vori offentleggjort tidlegare.

Mjosmusole: lagt inn Camilla Sivesind fra 2010-årboka.

2020-04-21T09:45:55Z

lagt inn Camilla Sivesind fra 2010-årboka.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2020 kl. 09:45
Linje 161:		Linje 161:

	30 Desember. Idag har jeg kjørt hjem 2 tønder drank i svært sneveir aa Kristian Haakensen har først kjørt melken derefter vært paa Baakind efter purken som nu er der anden tur. Griser blir det vel efter dette først sidst i april som vel ogsaa gaar an Breili folkene var her igaarkveld og P. Solberg og Kristian Haug.21 Desember torsdag, idag kom juleføret og har det snet trut i hele dag om ikke no forfærdeligt snefald netop. 4 a 5 grader koldt som er passende Jeg har idag vært i skogen aa hugget julegran til Olaf Nøkleby som nu er 3die gang skal ha saadan herfra og saa har jeg vært i Nøklebergsengen aa kvistet op nogle graner underkvistet aa karerne har har 1 vært efter drank aa en kjørt turnips derefter kjørte de tur myra i Nøklebergsengen nogle kvistlas. Jeg vært paa posthuset efter betaling fra Christopher Brun til O Ødegaard aa Haaken Gunnerussen 1 lampe i gangen her i 2den etacie ombyttet av mig idag».		30 Desember. Idag har jeg kjørt hjem 2 tønder drank i svært sneveir aa Kristian Haakensen har først kjørt melken derefter vært paa Baakind efter purken som nu er der anden tur. Griser blir det vel efter dette først sidst i april som vel ogsaa gaar an Breili folkene var her igaarkveld og P. Solberg og Kristian Haug.21 Desember torsdag, idag kom juleføret og har det snet trut i hele dag om ikke no forfærdeligt snefald netop. 4 a 5 grader koldt som er passende Jeg har idag vært i skogen aa hugget julegran til Olaf Nøkleby som nu er 3die gang skal ha saadan herfra og saa har jeg vært i Nøklebergsengen aa kvistet op nogle graner underkvistet aa karerne har har 1 vært efter drank aa en kjørt turnips derefter kjørte de tur myra i Nøklebergsengen nogle kvistlas. Jeg vært paa posthuset efter betaling fra Christopher Brun til O Ødegaard aa Haaken Gunnerussen 1 lampe i gangen her i 2den etacie ombyttet av mig idag».

			== Jula i Totenvika på slutten av 1930-tallet ==
			''I min barndom besto familien Wedøe på Søndre Oppegård i Totenvika av far, mor og oss tre barna. Far het Einar Arthur Wedøe (1891-1966). Han var født på garden og levde stort sett der hele sitt liv. Som voksen tok han over garden og giftet seg med mor i 1922. Min mor, Ingrid Johanne Wedøe, var født Fiskeseth og kom fra Seim ved Bergen (1899-1971). Hun kom til å virke som lærerinne i Totenskolene i 42 år, først en kort tid på Fagernes skole, så noen år på Stange skole og tilslutt den lengste tiden på Fredsvoll skole som etter hvert ble døpt Totenviken skole etter sammenslåing med Fagernes skole.''

			Min storebror Odvar (1923-1992) tok over garden etter far og giftet seg med Ingebjørg Skaaren-Fystro (f. 1938). Mange vil i dag kjenne henne fra tiden hun virket som hjemmesykepleier på Kapp. Min storesøster er Anna Clementz (f. 1926) som i mange år var ansatt som biblioteksjef på Gjøvik. Jeg var minstebarnet, døpt Petra Camilla (f.1931). Etter hvert havnet jeg som lektor i Halden. Fra 1957 bodde jeg i 10 år på Stenberg mens min mann, Johannes Sivesind, var konservator der. Det som kanskje er spesielt med vår familie er at min oldemor Augusta Antoinette Vedøe, født Wergeland, var søster av Henrik Wergeland og Camilla Collett. Sammen med min oldefar, Edvard Vilhelm Vedøe, sogneprest til Biri, kjøpte de i 1863 Oppegård. Min farfar, Otto Johan Bendik Wedøe, ble neste gardbruker på Oppegård. Min farmor het Julie Petra Faarlund og var vokst opp på garden Faarlund ved Bilitt. 1920 og 1930 – tallet var vanskelige tider i jordbruket og mange måtte gå fra gardene sine. Mors yrke ga rede penger i en tid da kontanter var mangelvare for de fleste. Derfor, men også fordi hun var en engasjert lærer, kom hun til å fortsette i sin lærergjerning. For å få gjort alt som trengtes i husholdningen måtte det til både innejente, barnepike og ellers en del ekstrahjelp. Dette skapte liv og rytme i huset i min barndom og det er det jeg har laget en skisse av.

			'''Alle skulle ha noen nye klesplagg til jul'''
			Den første som kom var Olga Fjellstad som var sydama vår i alle år. Hun kom forresten to ganger i året medbringende en haug slitte motejournaler og ei alvorlig stor saks. Olga rigget seg til ved kammersbordet med mors sveivesymaskin. Etter hvert ble den byttet ut med en tråmaskin, begge var av merket Singer. Nå begynte letingen etter fasonger i «La Mode Chick» og andre moteblader. Olga kunne sette sammen overdelen fra en fasong med nederdelen til en annen. Stoffene hadde mor skaffet til veie før Olga kom. Når man leverte inn ull og kanskje også ullfiller til Gudbrandsdalens Uldvarefabrik kunne man få tilbake stoffer i mange forskjellige farger og mønstre. Alle klær til oss unger ble sydd med store oppbretter for å ha noe å vokse i. Stor var gleden når jeg på selveste julekvelden kunne ta på meg de nye klærne.

			'''Slaktingen og tilberedning av kjøttet var en omfattende prosess'''
			Den neste som kom var slakteren, han Helge Engen. I grålysningen kunne jeg på god avstand se travle mennesker bevege seg rundt slaktekrakken nede ved størhuset. Pekefingrene var klare til å stoppe i ørene til smellene kom, hvis jeg da ikke lå oppe i senga med ei pute over øret. Inne i størhuset sto bryggepanna klar med skollevatn. Det skulle røres i blod, tarmer skulle renses og kjøtt skjæres for så å bli kjørt til Skreia til hakka hos Nikkerud. Slakteren hastet videre til neste gard etter litt traktering, om han tok seg tid til det da. I kjøkkenet ble det etter hvert liflige dufter av krydret, stekt og kokt kjøtt og det ble smakebiter å få på gaffel. Kjøttkaker, koteletter, benløse fugler og ribbe og pølse ble gjort klart i hermetikkbokser og overhelt med kraft. Da dukket han gamle Ole Langseth opp og tok til å lodde lokkene fast på boksene før de ble hermetisert i kokende vatn, noe som tok flere timer. Boksematen ble ut over året kjærkomne søndagsmiddager, men også lettvint mat på sætra om sommeren. På sætra ble boksene åpnet uten bruk av loddebolt. Det fastloddede tinnet ble smeltet ved at en passelig stor, nesten rødglødende ovnsring ble lagt oppå lokket. En annen måte å bevare ferskt, kokt eller stekt kjøttmat på var å legge det under fettlokk, men da var holdbarheten sterkt begrenset. Sylte og rull innebar også en stor prosess å få ferdig. For at sylta skulle holde seg sammen var det nødvendig å blande grisekjøttet opp med kalvekjøtt eller annen type egnet kjøtt. Skinker og flesk som ikke skulle hermetiseres ble lagt i saltbalje. Skinkene ble senere hengt til tørk og skulle være ferdig speket når gauken gol på forsommeren. Men saltmaten virket litt for salt for ei barnetunge, så ved slike middager besto måltidet for mitt vedkommende mest av «tilbehøret».

			'''Ingen jul uten ferske lefser og flatbrød'''
			Bakstekona, Agusta (Augusta) Hjellsbakken, kom over jordene tidlig på morgenkvisten i førjulsmørket. Det meste måtte være på plass ved bakstefjøla i størhuset til hun kom. Potetene til flatbrød og lefse hadde innejenta, Ragna Kalløkken, malt dagen i forveien. Agusta var svært nøye på at bakstveden, som det skulle fyres med under takka, måtte være helt tørr og finkløvd, nesten som stikker. Var den ikke det, så ble Agusta sur og ikke lett å blidgjøre. Tante Palma Pettersen sto for stekingen. Ingen av de to gikk fra arbeidet til måltidene oppe i kjøkkenet i løpet av dagen, for varmen skulle holdes ved like. Maten ble derfor brakt ned i størhuset på brett. Ekstraforpleining i form av kaffe og kaker var det mest stas om mor kom med. I det hele tatt skulle det være god mat og ekstra med kaffeservering for slike som Agusta og håndverkere som gjorde en ekstrajobb på garden. Både jeg og de andre på garden ble ventet innom størhuset i løpet av dagen for å smake på det sprø, tynne flatbrødet og de deilige potetlefsene og kanskje også kom me med noen rosende ord.

			'''Rundvasken satte hele huset på ende'''
			Maria Bakka og Hjørdis Oppigarden (Oppegård) var parhester som kom og satte huset på hodet, for nå skulle husvasken i gang. Gardiner og bilder ble tatt ned, møbler flyttet på og jeg fløy i veien alle steder. Kaldt og guffent ble det også. Når det ble fyrt opp igjen i ovnene luktet det ovnssverte og de nypussede vinduene sto og gapte tomt i vintermørket helt til nyvaskede og nystivede gardiner igjen kom på plass.

			'''Alle de «sju slagene» måtte være på plass i kakeboksene når julekvelden kom'''
			Asta Høibo var «finbakeren» som bakte alle de sju slagene og mer til. Stekingen foregikk som regel i bakerovnen i kjelleren i vilkårsbygningen. Ovnen måtte fyres opp flere timer før glørne ble raket ut og ovnen var klar til å ta imot første stekeomgang. Først måtte småkringlene stekes, for de måtte ha det bråvarmt. Så kom alle småkakene: terteringene, sofiakakene, serinakakene, sirups - snippene, kokosmakronene og så helt til slutt fløtekakene som nærmest skulle tørke i den svake restvarmen. Struller, goro og fattigmann er trolig de eldste kakesortene, for de kunne stekes på brannjern i peisen før folk vanligvis hadde skaffet seg bakerovn eller svartovn med stekovn. De ble laget på kjøkkenet og krevde i følge oppskriftene ekstra mye godt i røra, blant annet konjakk. Brødbakingen og baking av totenkringler foregikk hver uke hele året rundt. Brøddeigen ble satt i et trau kvelden i forveien og plassert godt tildekket ved siden av komfyren. Det første innejenta gjorde om morgenen var å kna den opp og så bake den ut når kjøkkenet var godt og varmt og deigen hadde est opp igjen. De ferdige brødene ble oppbevart i kjelleren i ei diger nøle med trelokk. Like inn i jula ble det også bakt to store julekaker spekket med mye smør, rosiner og sukat.

			'''Barna fløy i veien for de voksne og ble satt til å bære ved'''
			De siste dagene før jul ble vi barna holdt beskjeftiget med å fylle opp gangene med tørr, nykløvd ved så ingen skulle behøve å drive med vedbæring i løpet av juledagene. Da maste jeg aldri så lite for jeg gikk trett og syntes hele tida at nå måtte det da være nok. Mor måtte gang på gang overtale meg til å fortsette.

			'''Endelig nærmet julekvelden seg'''
			Når så julekvelden endelig kom ble dagen uendelig lang for en unge. Midt på dagen hadde vi et måltid der vi smakte på lefsa, sylta og annet godt pålegg. Nå spraket det i den gamle oldefarsovnen inne i storstua og det luktet rent hus og granbar av nypyntet juletre. Jeg satt i den amerikanske gyngestolen og leste min store favoritt «Knoll og Tott» og de andre juleheftene som jeg allerede hadde sniktittet litt i. Jeg bladde også i de to tunge bindene med glanset papir av «Norge vårt land» og merket meg de skrekkelige rasene i Loen i 1905 og i 1936. Da klok ka var 17 sto vi på trappa og hørte kirkeklokka i Totenviken kapell ringe jula inn. Men enda var det lenge å vente, for alt skulle være unnagjort med dyrestellet før vi kunne gå til bords. Som regel kom det også slektninger fra Oslo med Eidsvollsruta klokka 19. Men da var det til gangs jul i huset og den varte for oss ungene til alle juletrefestene var over utpå nyåret.

	== Olaf Nøkleby og etterkrigstida ==		== Olaf Nøkleby og etterkrigstida ==

Kallrustad på 26. feb. 2020 kl. 13:24

2020-02-26T13:24:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2020 kl. 13:24
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Jul på Toten]]'''		'''[[Jul på Toten]]'''

	TRENGS NY INGRESS. ~~ARTIKKELEN SKAL HANDLE OM JULEFEIRINGA PÅ TOTEN~~ 1860-1960		TRENGS NY INGRESS. AVGRENSING I TID: 1860-1960?

	I arkivet på Mjøsmuseet er det to gode kjelder som fortel korleis julefeiringa kunne arte seg i andre halvdelen av 1800-talet. Den eine er intervju [[Johannes Sivesind]] gjorde med [[Dina Blåvarp]] (1860-1960) og [[Gustav Westheim]] (1882-1964) i 1957.<ref>Mjøsmuseet, Dokumentasjonssenteret, OATM 00790/G/0002</ref> Det meste vart skrivi opp etter Dina. Gustav supplerte. Den andre kjelda er ein serie kåseri [[Pål Gihle]] (1908-2001) har haldi, der han fortel om jula på Gile, slik far hans Peder Gihle (1872-1957) fortalde det. Dette tradisjonsstoffet har ikkje vori offentleggjort tidlegare.		I arkivet på Mjøsmuseet er det to gode kjelder som fortel korleis julefeiringa kunne arte seg i andre halvdelen av 1800-talet. Den eine er intervju [[Johannes Sivesind]] gjorde med [[Dina Blåvarp]] (1860-1960) og [[Gustav Westheim]] (1882-1964) i 1957.<ref>Mjøsmuseet, Dokumentasjonssenteret, OATM 00790/G/0002</ref> Det meste vart skrivi opp etter Dina. Gustav supplerte. Den andre kjelda er ein serie kåseri [[Pål Gihle]] (1908-2001) har haldi, der han fortel om jula på Gile, slik far hans Peder Gihle (1872-1957) fortalde det. Dette tradisjonsstoffet har ikkje vori offentleggjort tidlegare.
Linje 184:		Linje 184:
	== Kva gjer vi med dette? ==		== Kva gjer vi med dette? ==

	== Tradisjonselement som har vorti borte~~. ==~~		Noko tas inn i artikkelen, noko tas vekk.

			'''Tradisjonselement som har vorti borte'''

	Korleis har det gått med dei juletradisjonane a Dina og ‘n Gustav og ‘n Pål har fortalt om her? Vi veit at somme element i julefeiringa har vorti borte, andre har haldi seg, men kanskje vorti forandra ein del. Og så har det komi til nye tradisjonselement. Vi skal freiste sjå litt på dette. Korleis har det gått med dei juletradisjonane a Dina og ‘n Gustav og ‘n Pål har fortalt om her? Vi veit at somme element i julefeiringa har vorti borte, andre har haldi seg, men kanskje vorti forandra ein del. Og så har det komi til nye tradisjonselement. Vi skal freiste sjå litt på dette.		Korleis har det gått med dei juletradisjonane a Dina og ‘n Gustav og ‘n Pål har fortalt om her? Vi veit at somme element i julefeiringa har vorti borte, andre har haldi seg, men kanskje vorti forandra ein del. Og så har det komi til nye tradisjonselement. Vi skal freiste sjå litt på dette. Korleis har det gått med dei juletradisjonane a Dina og ‘n Gustav og ‘n Pål har fortalt om her? Vi veit at somme element i julefeiringa har vorti borte, andre har haldi seg, men kanskje vorti forandra ein del. Og så har det komi til nye tradisjonselement. Vi skal freiste sjå litt på dette.
Linje 213:		Linje 215:
	Men dette har endra seg. «Med nåtidens overdådighet i mat og drikke, blir det mere jevn overgang mellom høgtid og hverdag», sa Aksel Sveum frå Veståsen i ei minneoppgåve frå 1981.		Men dette har endra seg. «Med nåtidens overdådighet i mat og drikke, blir det mere jevn overgang mellom høgtid og hverdag», sa Aksel Sveum frå Veståsen i ei minneoppgåve frå 1981.

	== Tradisjonselement som har haldi seg~~. ==~~		'''Tradisjonselement som har haldi seg'''

	'''Fugleband.'''		'''Fugleband.'''
Linje 237:		Linje 239:
	'''Fest i romjula.'''		'''Fest i romjula.'''
	Korkje a Dina og ‘n Gustav eller ‘n Pål har fortalt om kva dei gjorde i romjula, frå andredag og så lenge jula vara. Men vi veit at dét var tida for juleball, dansemoro og familieselskap. «- - - och när julen bjöd oss upp til dans, kunde vi få råkas, rodna le och språkas», skriv Alf Prøysen frå husmannsmiljøet på Hedmarken. Tollskrivar H. A. Sommerfeldt har fortalt om da han var på Toten jula i 1827. Han var 16 år den gongen og var på juleball både hos sorenskrivaren på Billerud og hos doktoren på Evenrud. Det vart dansa til klokka 8 om morgonen. Ein dag var han i julekalas hos sokneprest Galskjøtt på Sostad. Der spelte dei kort, boston og halvtolv. Når gjestane fyrst hadde fått opp farten, gjekk både maten og tente talgljos veggimellom i prestegarden, fortel Sommerfeldt. (Sivesind/Sommerfeldt 1954, s. 102-104).		Korkje a Dina og ‘n Gustav eller ‘n Pål har fortalt om kva dei gjorde i romjula, frå andredag og så lenge jula vara. Men vi veit at dét var tida for juleball, dansemoro og familieselskap. «- - - och när julen bjöd oss upp til dans, kunde vi få råkas, rodna le och språkas», skriv Alf Prøysen frå husmannsmiljøet på Hedmarken. Tollskrivar H. A. Sommerfeldt har fortalt om da han var på Toten jula i 1827. Han var 16 år den gongen og var på juleball både hos sorenskrivaren på Billerud og hos doktoren på Evenrud. Det vart dansa til klokka 8 om morgonen. Ein dag var han i julekalas hos sokneprest Galskjøtt på Sostad. Der spelte dei kort, boston og halvtolv. Når gjestane fyrst hadde fått opp farten, gjekk både maten og tente talgljos veggimellom i prestegarden, fortel Sommerfeldt. (Sivesind/Sommerfeldt 1954, s. 102-104).

	~~Anders Enge, fødd 1894, opplevde juleballa på gardane i Vestbygda tidleg på 1900-talet:~~

	{{Sitat\|Juledag måtte alle til kirka og ut i romjula begynte selskapene. Det måtte være et selskap på hver gard i greina. Disse var meget fine, med fin musikk av 4-mannsorkester. Herrene var kledd i galla, som hette snippkjole eller bonjour. Damene i silkekjoler med slep. Maten var hva huset formådde og til drikke var det toddy. Det ble aldri drukket for meget, fordi det var ansett for skam å vise seg beruset.

	Det var alltid dans. Man åpnet med polenaise og senere kom de andre turdanser og utpå natta runddanser som vals og reinlender. Alle offiserer og embetsmenn hadde uniformen på. Det var en egen sjarm og stil, og alle ville vise seg fra den muntre side til ære for vertsfolket og de andre gjester.

	Det kom alltid skyssgutter etter gjestene og skyssgutten måtte bes inn på skjenk og kaker. Det ble gjerne morgen før de siste begav seg på hjemtur. Siste dansen var alltid med gråbeinskinnpelsen og kjørestøvlene på og skyssen ventende utenfor storstuedøra.}}

	I 1960-åra, da eg sjølv var i ungdommen, starta moroa med andredagsfest i Teten. Og så gjekk det slag i slag til utpå nyåret. Høgdepunktet var fjordedagsballet i Teten. Der var vi rundt tusen stivpynta ungdommar og dansegolvet var smekkfullt.		I 1960-åra, da eg sjølv var i ungdommen, starta moroa med andredagsfest i Teten. Og så gjekk det slag i slag til utpå nyåret. Høgdepunktet var fjordedagsballet i Teten. Der var vi rundt tusen stivpynta ungdommar og dansegolvet var smekkfullt.
Linje 254:		Linje 248:
	<br>		<br>

	== Tradisjonselement som har komi til. ==		'''Tradisjonselement som har komi til.'''
	'''Juletre og julegåver.'''		'''Juletre og julegåver.'''

Kallrustad: /* Julebrev fra Jørgine til Magnhild Fjeldstad ca. 1905 */

2020-02-26T13:16:49Z

Julebrev fra Jørgine til Magnhild Fjeldstad ca. 1905

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2020 kl. 13:16
Linje 121:		Linje 121:
	A Dina og ‘n Gustav seier ikkje noko om julegåver, men Dina fortel at alle skulle ha noko nytt å ha på seg til jul. Det same fortalde Peder Gihle, alle fekk noko nytt til jul, men dei fekk det føre julekvelden. Det var helst klesplagg, hugutørkler var gjevt åt jentene. Da Pål Gihle (1908-1998) var smågut, låg det pakker under juletreet på Gile, og foreldra hans sa at det var nissen som hadde komi med dei. Men det var berre ei pakke åt kvar av ungane.		A Dina og ‘n Gustav seier ikkje noko om julegåver, men Dina fortel at alle skulle ha noko nytt å ha på seg til jul. Det same fortalde Peder Gihle, alle fekk noko nytt til jul, men dei fekk det føre julekvelden. Det var helst klesplagg, hugutørkler var gjevt åt jentene. Da Pål Gihle (1908-1998) var smågut, låg det pakker under juletreet på Gile, og foreldra hans sa at det var nissen som hadde komi med dei. Men det var berre ei pakke åt kvar av ungane.

	== Julebrev fra Jørgine til Magnhild Fjeldstad ca. 1905 ==		=== Julebrev fra Jørgine til Magnhild Fjeldstad ca. 1905 ===
	{{thumb høyre\|Magnhild julegave 1.jpg\|Julebrevet fra mor til datter.}}		{{thumb høyre\|Magnhild julegave 1.jpg\|Julebrevet fra mor til datter.}}
	Kjære Mangnhild		Kjære Mangnhild