Julaften - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Teksterstatting – «tidpunktet» til «tidspunktet»

2025-12-15T08:45:45Z

Teksterstatting – «tidpunktet» til «tidspunktet»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2025 kl. 08:45
Linje 6:		Linje 6:
	Årsaken til at julaften tidligere ikke ble markert like stort er at Jesu fødsel ifølge Bibelen skjedde i løpet av julenatta. Julaften var derfor den dagen da man gjorde unna siste vasking, rydding og pynting. I [[Den katolske kirke\|katolsk]] tid var det vanlig å følge fastereglene for [[advent]] også på julaften; selv om man fikk en forsmak på jula i løpet av kvelden, spiste man normalt ikke kjøtt denne dagen. Slik er det fortsatt i en del katolske land. Blant skikker knytta til julaften var at man skulle være ferdig med alt arbeid ut på ettermiddagen når jula ringes inn. Når klokkene ringte skulle julefreden senke seg, og det var vanlig å gå i kirka - slik mange fortsatt gjør. I Den katolske kirke er denne første gudstjenesten ofte bare en aftensang (vesper), mens høydepunktet er midnattsmessen. Denne er godt kjent for også ikke-katolske nordmenn, ettersom det i mange år har vært tradisjon for å sende midnattsmessa fra Peterskirken i [[Roma]] på [[NRK]]. I katolske land er det ikke uvanlig at man etter midnattsmessa spiser et julemåltid sammen med familien.		Årsaken til at julaften tidligere ikke ble markert like stort er at Jesu fødsel ifølge Bibelen skjedde i løpet av julenatta. Julaften var derfor den dagen da man gjorde unna siste vasking, rydding og pynting. I [[Den katolske kirke\|katolsk]] tid var det vanlig å følge fastereglene for [[advent]] også på julaften; selv om man fikk en forsmak på jula i løpet av kvelden, spiste man normalt ikke kjøtt denne dagen. Slik er det fortsatt i en del katolske land. Blant skikker knytta til julaften var at man skulle være ferdig med alt arbeid ut på ettermiddagen når jula ringes inn. Når klokkene ringte skulle julefreden senke seg, og det var vanlig å gå i kirka - slik mange fortsatt gjør. I Den katolske kirke er denne første gudstjenesten ofte bare en aftensang (vesper), mens høydepunktet er midnattsmessen. Denne er godt kjent for også ikke-katolske nordmenn, ettersom det i mange år har vært tradisjon for å sende midnattsmessa fra Peterskirken i [[Roma]] på [[NRK]]. I katolske land er det ikke uvanlig at man etter midnattsmessa spiser et julemåltid sammen med familien.

	Enkelte menigheter i [[Den norske kirke]] har i nyere tid begynt å ha midnattsmesse, men en viktig årsak til at selve julefeiringa har flytta seg til julaften i Norge er nok bortfallet av denne etter [[reformasjonen]]. Da ble det naturlig å se på ~~tidpunktet~~ hvor jula ringes inn som starten på julefeiringa.		Enkelte menigheter i [[Den norske kirke]] har i nyere tid begynt å ha midnattsmesse, men en viktig årsak til at selve julefeiringa har flytta seg til julaften i Norge er nok bortfallet av denne etter [[reformasjonen]]. Da ble det naturlig å se på tidspunktet hvor jula ringes inn som starten på julefeiringa.

	== Folkelige tradisjoner ==		== Folkelige tradisjoner ==

Aslak Kittelsen på 26. nov. 2025 kl. 08:58

2025-11-26T08:58:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2025 kl. 08:58
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Julepus og julegaver.jpg\|Mange gir hverandre julegaver på julaften, og det er vanlig at de ligger under juletreet fram til de blir pakket opp. Det er imidlertid ikke alle som har en julepus til å passe på gavene sine!\|Aslak Kittelsen (24. desember 2016).}}		<onlyinclude>{{thumb\|Jul på Hardangertunet.jpg\|Dekket bord til julehøytid i [[Hardangertunet på Norsk Folkemuseum\|Hardangertunet]] på [[Norsk Folkemuseum]], med hvit duk og lys, kroting på veggene og julehalm på golvet. I det gamle bondesamfunnet var det vanlig at folka på garden sov sammen i halmen på julenatta, da sengene var forbeholdt de som hadde bodd på garden tidligere.\|Aslak Kittelsen (8. desember 2018.).}}</onlyinclude>
	'''[[Julaften]]''' (nn. ''julaftan,'' ''juleftan'', ''jolaftan'' eller ''joleftan'', også kalt ''julekvelden'' i begge målformer) den 24. desember er nå den viktigste dagen i julefeiringa. Slik har det ikke alltid vært, for tidligere var det [[julenatt]] og [[første juledag]] som var viktigst både religiøst og i folketradisjonen. Faktisk var julaften ikke engang avmerka på [[Primstav\|primstaven]].</onlyinclude>		{{thumb\|Julepus og julegaver.jpg\|Mange gir hverandre julegaver på julaften, og det er vanlig at de ligger under juletreet fram til de blir pakket opp. Det er imidlertid ikke alle som har en julepus til å passe på gavene sine!\|Aslak Kittelsen (24. desember 2016).}}
			<onlyinclude>'''[[Julaften]]''' (nn. ''julaftan,'' ''juleftan'', ''jolaftan'' eller ''joleftan'', også kalt ''julekvelden'' i begge målformer) den 24. desember er nå den viktigste dagen i julefeiringa. Slik har det ikke alltid vært, for tidligere var det [[julenatt]] og [[første juledag]] som var viktigst både religiøst og i folketradisjonen. Faktisk var julaften ikke engang avmerka på [[Primstav\|primstaven]].</onlyinclude>

	== Kirkelige tradisjoner ==		== Kirkelige tradisjoner ==

Aslak Kittelsen: bilde

2025-11-10T09:14:42Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2025 kl. 09:14
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Julaften]]''' (nn. ''julaftan,'' ''juleftan'', ''jolaftan'' eller ''joleftan'', også kalt ''julekvelden'' i begge målformer) den 24. desember er nå den viktigste dagen i julefeiringa. Slik har det ikke alltid vært, for tidligere var det [[julenatt]] og [[første juledag]] som var viktigst både religiøst og i folketradisjonen. Faktisk var julaften ikke engang avmerka på [[Primstav\|primstaven]].		<onlyinclude>{{thumb\|Julepus og julegaver.jpg\|Mange gir hverandre julegaver på julaften, og det er vanlig at de ligger under juletreet fram til de blir pakket opp. Det er imidlertid ikke alle som har en julepus til å passe på gavene sine!\|Aslak Kittelsen (24. desember 2016).}}
			'''[[Julaften]]''' (nn. ''julaftan,'' ''juleftan'', ''jolaftan'' eller ''joleftan'', også kalt ''julekvelden'' i begge målformer) den 24. desember er nå den viktigste dagen i julefeiringa. Slik har det ikke alltid vært, for tidligere var det [[julenatt]] og [[første juledag]] som var viktigst både religiøst og i folketradisjonen. Faktisk var julaften ikke engang avmerka på [[Primstav\|primstaven]].</onlyinclude>

	== Kirkelige tradisjoner ==		== Kirkelige tradisjoner ==

Cnyborg: Ny side: '''Julaften''' (nn. ''julaftan,'' ''juleftan'', ''jolaftan'' eller ''joleftan'', også kalt ''julekvelden'' i begge målformer) den 24. desember er nå den viktigste dagen i julefeiringa. Slik har det ikke alltid vært, for tidligere var det julenatt og første juledag som var viktigst både religiøst og i folketradisjonen. Faktisk var julaften ikke engang avmerka på primstaven. == Kirkelige tradisjoner == Årsaken til at julaften tidligere ikke ble ma…

2024-11-25T09:59:43Z

Ny side: '''Julaften''' (nn. ''julaftan,'' ''juleftan'', ''jolaftan'' eller ''joleftan'', også kalt ''julekvelden'' i begge målformer) den 24. desember er nå den viktigste dagen i julefeiringa. Slik har det ikke alltid vært, for tidligere var det julenatt og første juledag som var viktigst både religiøst og i folketradisjonen. Faktisk var julaften ikke engang avmerka på primstaven. == Kirkelige tradisjoner == Årsaken til at julaften tidligere ikke ble ma…

Ny side

'''[[Julaften]]''' (nn. ''julaftan,'' ''juleftan'', ''jolaftan'' eller ''joleftan'', også kalt ''julekvelden'' i begge målformer) den 24. desember er nå den viktigste dagen i julefeiringa. Slik har det ikke alltid vært, for tidligere var det [[julenatt]] og [[første juledag]] som var viktigst både religiøst og i folketradisjonen. Faktisk var julaften ikke engang avmerka på [[Primstav|primstaven]].

== Kirkelige tradisjoner ==
Årsaken til at julaften tidligere ikke ble markert like stort er at Jesu fødsel ifølge Bibelen skjedde i løpet av julenatta. Julaften var derfor den dagen da man gjorde unna siste vasking, rydding og pynting. I [[Den katolske kirke|katolsk]] tid var det vanlig å følge fastereglene for [[advent]] også på julaften; selv om man fikk en forsmak på jula i løpet av kvelden, spiste man normalt ikke kjøtt denne dagen. Slik er det fortsatt i en del katolske land. Blant skikker knytta til julaften var at man skulle være ferdig med alt arbeid ut på ettermiddagen når jula ringes inn. Når klokkene ringte skulle julefreden senke seg, og det var vanlig å gå i kirka - slik mange fortsatt gjør. I Den katolske kirke er denne første gudstjenesten ofte bare en aftensang (vesper), mens høydepunktet er midnattsmessen. Denne er godt kjent for også ikke-katolske nordmenn, ettersom det i mange år har vært tradisjon for å sende midnattsmessa fra Peterskirken i [[Roma]] på [[NRK]]. I katolske land er det ikke uvanlig at man etter midnattsmessa spiser et julemåltid sammen med familien.

Enkelte menigheter i [[Den norske kirke]] har i nyere tid begynt å ha midnattsmesse, men en viktig årsak til at selve julefeiringa har flytta seg til julaften i Norge er nok bortfallet av denne etter [[reformasjonen]]. Da ble det naturlig å se på tidpunktet hvor jula ringes inn som starten på julefeiringa.

== Folkelige tradisjoner ==
De eldste tradisjonene knytta til julaften går tilbake til førkristen tid, til feiringa av vintersolverv. Man mente gjerne at på slike tider var barrierene mellom menneskenes verden og en mer åndelig verden særlig utydelige, og det er mange tradisjoner knytta til overnaturlige hendelser og vesener.

== Dagens tradisjoner ==
Mange av de gamle tradisjonene er beholdt, selv om folketruaspektet selvsagt har mindre betydning i dag. Mattradisjonene strekker seg tilbake til førkristen tid, selv om vi også her har fått inn nyere skikker. Fortsatt er det slik at [[svineribbe]] dominerer på [[Østlandet]], [[pinnekjøtt]] av får på [[Vestlandet]] og [[torsk]] er viktigste i [[Nord-Norge]]. [[Lutefisk]] er noe jevnere fordelt utover landet. Torsk og lutefisk er de rettene som har lengst tradisjon i forbindelse med den kristne julefeiringa; svin og får går tilbake til offerdyr fra hedensk tid, mens fisk henger sammen med det kirkelige fastebudet. Den nyere tradisjonen med [[kalkun]] står sterkest på [[Sørlandet]]. En noe eldre tradisjon med [[gås]] til julemiddag går tilbake til 1800-tallet. Kalkun er kjent i Europa siden [[middelalderen]], men det som ble kalt kalkun den gang er en annen fugl enn i dag - det vi har nå er en amerikansk fugl som kolonistene mente likna på kalkunene de var vant til fra Europa. Den ble innført til Europa, og er blitt populær i mange familier.

Julegrøten har også vært en viktig tradisjon. Igjen henger den sammen med fastebudet; grøt var hverdagsmat. Men til jul kokte man den gjerne ekstra fin med melk og la på [[Smør|smørøye]].

== Kilder og litteratur ==

* {{WP-lenke|Julaften|nb}}.
* [[Leksikon:Jul|Jul]] i ''Norsk historisk leksikon''.
* [https://snl.no/julaften Julaften] i ''Store norske leksikon''.

{{Bm}}

[[Kategori:Jul]]
[[Kategori:Kristne høgtider og merkedager]]
[[Kategori:Merkedager i desember]]