Juleøl - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Vikingtid og middelalder */

2025-12-17T16:22:00Z

Vikingtid og middelalder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. des. 2025 kl. 16:22
Linje 2:		Linje 2:

	== Vikingtid og middelalder ==		== Vikingtid og middelalder ==
	I norrøn tid var det i perioder påbudt å brygge øl til jul, og straffen for å unnlate å gjøre dette kunne være hard. I verste fall kunne man miste gården og bli landsforvist. Det var mange tradisjoner knytta til ølet. De viktigste juleølrelaterte merkene på [[Primstav\|primstaven]] var et ølhorn vendt oppover ved [[~~Leksikon:Tomasmesse\|Tomasmesse~~]] 21. desember, og et vendt nedover ved [[Leksikon:Tjuende dag jul\|tjuende dag jul]] 13. desember. Disse markerte dagen man skulle brygge ølet og dagen det skulle være drukket opp. Fra [[Vestlandet]] kjenner vi skikken for at juleølet skulle være drukket opp til [[brettemesse]], 11. januar, og at man den dagen hadde «snippsup» på restene. Andre steder var det tradisjon for å brygge nytt øl ved brettemesse - hvllket antyder at juleølet skulle være drukket opp.		I norrøn tid var det i perioder påbudt å brygge øl til jul, og straffen for å unnlate å gjøre dette kunne være hard. I verste fall kunne man miste gården og bli landsforvist. Det var mange tradisjoner knytta til ølet. De viktigste juleølrelaterte merkene på [[Primstav\|primstaven]] var et ølhorn vendt oppover ved [[Thomasmesse]] 21. desember, og et vendt nedover ved [[Leksikon:Tjuende dag jul\|tjuende dag jul]] 13. desember. Disse markerte dagen man skulle brygge ølet og dagen det skulle være drukket opp. Fra [[Vestlandet]] kjenner vi skikken for at juleølet skulle være drukket opp til [[brettemesse]], 11. januar, og at man den dagen hadde «snippsup» på restene. Andre steder var det tradisjon for å brygge nytt øl ved brettemesse - hvllket antyder at juleølet skulle være drukket opp.

	== Nyere tid ==		== Nyere tid ==

Stigrp: endrer bildetekst

2025-07-25T20:25:48Z

endrer bildetekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2025 kl. 20:25
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Frydenlunds bryggeri juleøl 1959.jpg\|Etikett fra Frydenlunds juleøl fra 1959.\|~~[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]~~}}'''[[Juleøl]]''' er et brygg med svært lange tradisjoner i Norge. Historisk refererer det til ølet man brygga til jul, som gjerne skulle være av spesielt god kvalitet og i rikelig kvantum. I nyere tid er juleølet gjerne et forholdsvis mørkt, smakssterkt øl, ofte med en del sødme. Det har gjerne en høyere alkoholprosent enn [[pilsner]], men etter at sterkøl ble fjerna fra dagligvarebutikkene har det også blitt produsert juleøl med mindre enn 4,75 % alkohol. For mange er det også en tradisjon å brygge eget øl til jul.		{{thumb\|Frydenlunds bryggeri juleøl 1959.jpg\|Etikett fra Frydenlunds juleøl fra 1959.\|Faksimile fra boken "Frydenlunds bryggeri 100 år" (1959)}}'''[[Juleøl]]''' er et brygg med svært lange tradisjoner i Norge. Historisk refererer det til ølet man brygga til jul, som gjerne skulle være av spesielt god kvalitet og i rikelig kvantum. I nyere tid er juleølet gjerne et forholdsvis mørkt, smakssterkt øl, ofte med en del sødme. Det har gjerne en høyere alkoholprosent enn [[pilsner]], men etter at sterkøl ble fjerna fra dagligvarebutikkene har det også blitt produsert juleøl med mindre enn 4,75 % alkohol. For mange er det også en tradisjon å brygge eget øl til jul.

	== Vikingtid og middelalder ==		== Vikingtid og middelalder ==

Aslak Kittelsen på 25. jul. 2025 kl. 10:49

2025-07-25T10:49:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2025 kl. 10:49
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Frydenlunds bryggeri juleøl 1959.jpg\|Etikett fra Frydenlunds juleøl fra 1959.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]}}'''[[Juleøl]]''' er et brygg med svært lange tradisjoner i Norge. Historisk refererer det til ølet man brygga til jul, som gjerne skulle være av spesielt god kvalitet og i rikelig kvantum. I nyere tid er juleølet gjerne et forholdsvis mørkt, smakssterkt øl, ofte med en del sødme. Det har gjerne en høyere alkoholprosent enn [[pilsner]], men etter at sterkøl ble fjerna fra dagligvarebutikkene har det også blitt produsert juleøl med mindre enn 4,75 % alkohol. For mange er det også en tradisjon å brygge eget øl til jul.		{{thumb\|Frydenlunds bryggeri juleøl 1959.jpg\|Etikett fra Frydenlunds juleøl fra 1959.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]}}'''[[Juleøl]]''' er et brygg med svært lange tradisjoner i Norge. Historisk refererer det til ølet man brygga til jul, som gjerne skulle være av spesielt god kvalitet og i rikelig kvantum. I nyere tid er juleølet gjerne et forholdsvis mørkt, smakssterkt øl, ofte med en del sødme. Det har gjerne en høyere alkoholprosent enn [[pilsner]], men etter at sterkøl ble fjerna fra dagligvarebutikkene har det også blitt produsert juleøl med mindre enn 4,75 % alkohol. For mange er det også en tradisjon å brygge eget øl til jul.

	I norrøn tid var det i perioder påbudt ~~å¨brygge~~ øl til jul, og straffen for å unnlate å gjøre dette kunne være hard. I verste fall kunne man miste gården og bli landsforvist. Det var mange tradisjoner knytta til ølet. De viktigste juleølrelaterte merkene på [[Primstav\|primstaven]] var et ølhorn vendt oppover ved [[Leksikon:Tomasmesse\|Tomasmesse]] 21. desember, og et vendt nedover ved [[Leksikon:Tjuende dag jul\|~~juende~~ dag jul]] 13. desember. Disse markerte dagen man skulle brygge ølet og dagen det skulle være drukket opp. Fra [[Vestlandet]] kjenner vi skikken for at juleølet skulle være drukket opp til [[brettemesse]], 11. januar, og at man den dagen hadde «snippsup» på restene. Andre steder var det tradisjon for å brygge nytt øl ved brettemesse - hvllket antyder at juleølet skulle være drukket opp.		== Vikingtid og middelalder ==
			I norrøn tid var det i perioder påbudt å brygge øl til jul, og straffen for å unnlate å gjøre dette kunne være hard. I verste fall kunne man miste gården og bli landsforvist. Det var mange tradisjoner knytta til ølet. De viktigste juleølrelaterte merkene på [[Primstav\|primstaven]] var et ølhorn vendt oppover ved [[Leksikon:Tomasmesse\|Tomasmesse]] 21. desember, og et vendt nedover ved [[Leksikon:Tjuende dag jul\|tjuende dag jul]] 13. desember. Disse markerte dagen man skulle brygge ølet og dagen det skulle være drukket opp. Fra [[Vestlandet]] kjenner vi skikken for at juleølet skulle være drukket opp til [[brettemesse]], 11. januar, og at man den dagen hadde «snippsup» på restene. Andre steder var det tradisjon for å brygge nytt øl ved brettemesse - hvllket antyder at juleølet skulle være drukket opp.

			== Nyere tid ==
	Fram til 1993 hadde det meste av det kommersielt produserte juleølet samme styrke som [[eksportøl]] eller [[bokkøl]]. Det året ble sterkølet, altså alt med styrke over 4,75 % fjerna fra vanlige butikker, og kun [[Vinmonopolet]] har lov til å selge det. Dette førte til at bryggeriene raskt omstilte seg og begynte å produsere juleøl med lavere styrke. I senere år har det også blitt vanlig med mer spesialiserte juleøl, der smaken er tilpassa til forskjelllige typer julemat, som [[svineribbe]] eller [[pinnekjøtt]]. Det importeres også juleøl fra andre europeiske land, der det finnes liknende tradisjoner.		Fram til 1993 hadde det meste av det kommersielt produserte juleølet samme styrke som [[eksportøl]] eller [[bokkøl]]. Det året ble sterkølet, altså alt med styrke over 4,75 % fjerna fra vanlige butikker, og kun [[Vinmonopolet]] har lov til å selge det. Dette førte til at bryggeriene raskt omstilte seg og begynte å produsere juleøl med lavere styrke. I senere år har det også blitt vanlig med mer spesialiserte juleøl, der smaken er tilpassa til forskjelllige typer julemat, som [[svineribbe]] eller [[pinnekjøtt]]. Det importeres også juleøl fra andre europeiske land, der det finnes liknende tradisjoner.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T12:12:47Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:12
Linje 7:		Linje 7:
	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==
	* {{WP-lenke\|Juleøl\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Juleøl\|nb}}.
			{{Bm}}

	[[Kategori:Jul]]		[[Kategori:Jul]]
	[[Kategori:Øl]]		[[Kategori:Øl]]

Cnyborg: Ny side: {{thumb|Frydenlunds bryggeri juleøl 1959.jpg|Etikett fra Frydenlunds juleøl fra 1959.|Stig Rune Pedersen}}'''Juleøl''' er et brygg med svært lange tradisjoner i…

2021-01-11T10:27:15Z

Ny side: {{thumb|Frydenlunds bryggeri juleøl 1959.jpg|Etikett fra Frydenlunds juleøl fra 1959.|Stig Rune Pedersen}}'''Juleøl''' er et brygg med svært lange tradisjoner i…

Ny side

{{thumb|Frydenlunds bryggeri juleøl 1959.jpg|Etikett fra Frydenlunds juleøl fra 1959.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]}}'''[[Juleøl]]''' er et brygg med svært lange tradisjoner i Norge. Historisk refererer det til ølet man brygga til jul, som gjerne skulle være av spesielt god kvalitet og i rikelig kvantum. I nyere tid er juleølet gjerne et forholdsvis mørkt, smakssterkt øl, ofte med en del sødme. Det har gjerne en høyere alkoholprosent enn [[pilsner]], men etter at sterkøl ble fjerna fra dagligvarebutikkene har det også blitt produsert juleøl med mindre enn 4,75 % alkohol. For mange er det også en tradisjon å brygge eget øl til jul.

I norrøn tid var det i perioder påbudt å¨brygge øl til jul, og straffen for å unnlate å gjøre dette kunne være hard. I verste fall kunne man miste gården og bli landsforvist. Det var mange tradisjoner knytta til ølet. De viktigste juleølrelaterte merkene på [[Primstav|primstaven]] var et ølhorn vendt oppover ved [[Leksikon:Tomasmesse|Tomasmesse]] 21. desember, og et vendt nedover ved [[Leksikon:Tjuende dag jul|juende dag jul]] 13. desember. Disse markerte dagen man skulle brygge ølet og dagen det skulle være drukket opp. Fra [[Vestlandet]] kjenner vi skikken for at juleølet skulle være drukket opp til [[brettemesse]], 11. januar, og at man den dagen hadde «snippsup» på restene. Andre steder var det tradisjon for å brygge nytt øl ved brettemesse - hvllket antyder at juleølet skulle være drukket opp.

Fram til 1993 hadde det meste av det kommersielt produserte juleølet samme styrke som [[eksportøl]] eller [[bokkøl]]. Det året ble sterkølet, altså alt med styrke over 4,75 % fjerna fra vanlige butikker, og kun [[Vinmonopolet]] har lov til å selge det. Dette førte til at bryggeriene raskt omstilte seg og begynte å produsere juleøl med lavere styrke. I senere år har det også blitt vanlig med mer spesialiserte juleøl, der smaken er tilpassa til forskjelllige typer julemat, som [[svineribbe]] eller [[pinnekjøtt]]. Det importeres også juleøl fra andre europeiske land, der det finnes liknende tradisjoner.

== Litteratur og kilder ==
* {{WP-lenke|Juleøl|nb}}.
[[Kategori:Jul]]
[[Kategori:Øl]]