Juliane Lindeman (1816-1879) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «forl..» til «forlag.»

2026-05-05T07:45:34Z

Teksterstatting – «forl..» til «forlag.»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 07:45
Linje 46:		Linje 46:
	*Dalaker, Ingrid Loe: «[https://lindemanslegat.no/?p=4648 Ville bli en selvstendig kunstner]», artikkel på nettsidene til Lindemans Legat.		*Dalaker, Ingrid Loe: «[https://lindemanslegat.no/?p=4648 Ville bli en selvstendig kunstner]», artikkel på nettsidene til Lindemans Legat.
	* Dalaker, Ingrid Loe (?): «[http://lindemanslegat.no/wp-content/uploads/2014/04/2-JULIANE-LINDEMAN-lang-versjon-med-bilde-7.1.-2014.pdf Juliane Cathrine Lindeman (1816-1879]», artikkel (lengre versjon) på nettsidene til Lindemans Legat.		* Dalaker, Ingrid Loe (?): «[http://lindemanslegat.no/wp-content/uploads/2014/04/2-JULIANE-LINDEMAN-lang-versjon-med-bilde-7.1.-2014.pdf Juliane Cathrine Lindeman (1816-1879]», artikkel (lengre versjon) på nettsidene til Lindemans Legat.
	*Herresthal, Harald: ''Rhapsodie norvégienne : norsk musikk i Frankrike på Edvard Griegs tid''. Utg. Norsk ~~musikforl.~~. 1994. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011032306189}}.		*Herresthal, Harald: ''Rhapsodie norvégienne : norsk musikk i Frankrike på Edvard Griegs tid''. Utg. Norsk musikforlag. 1994. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011032306189}}.
	*Kjeldsberg, Peter Andreas: ''Piano i Norge : "et uundværligt Instrument"''. Utg. Huitfeldt. 1985. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013121005067}}.		*Kjeldsberg, Peter Andreas: ''Piano i Norge : "et uundværligt Instrument"''. Utg. Huitfeldt. 1985. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013121005067}}.
	*Lindeman, Thv.: ''Den trønderske familie Lindeman''. Utg. Cammermeyers bogh., 1924. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020111707645}}.		*Lindeman, Thv.: ''Den trønderske familie Lindeman''. Utg. Cammermeyers bogh., 1924. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020111707645}}.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:10:57Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:10
Linje 41:		Linje 41:

	==Referanser==		==Referanser==
	~~{{reflist\|2}}~~		<references />

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Marianne Wiig: onlyinclude, f1

2023-12-11T15:01:37Z

onlyinclude, f1

Janes: /* Musikalsk leiebibliotek */

2023-09-23T21:01:41Z

Musikalsk leiebibliotek

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2023 kl. 21:01
Linje 28:		Linje 28:
	== Musikalsk leiebibliotek ==		== Musikalsk leiebibliotek ==
	{{thumb\|Annonse fra Juliane Lindeman i Trondhiems borgerlige Skoles allene priviligerede Adressecontoirs Efterretninger.PNG\|Annonse fra Juliane Lindeman, der hun reklamerer for det nye leiebiblioteket sitt.\|''Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger'', 21. desember 1848.}}		{{thumb\|Annonse fra Juliane Lindeman i Trondhiems borgerlige Skoles allene priviligerede Adressecontoirs Efterretninger.PNG\|Annonse fra Juliane Lindeman, der hun reklamerer for det nye leiebiblioteket sitt.\|''Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger'', 21. desember 1848.}}
	Mora gikk bort den 7. mai 1844, og kanskje det var dette som gjorde av Lindeman besluttet å reise tilbake til Trondheim. Den 10. juli 1844 kom hun til familiehjemmet, og hun ble boende i mange år sammen med faren og brødrene mens hun underviste i musikk.		Mora gikk bort den 7. mai 1844, og kanskje det var dette som gjorde av Lindeman besluttet å reise tilbake til Trondheim. Den 10. juli 1844 kom hun til familiehjemmet, og hun ble boende i mange år sammen med faren og brødrene mens hun underviste i musikk og holdt konserter.

	I 1848 etablerte Lindeman, som første kvinne i Norge, et musikalsk leiebibliotek i Trondheim. Hensikta var å gi vanlige borgere tilgang til nye og populære klaververk uten at det skulle koste for mye. Biblioteket gir oss et godt innblikk i hva som ble spilt av amatørpianister i Trondheim i samtida. Hun hadde blant annet verk av komponister som Franz Liszt, Johan Baptist Cramer, Carl Czerny og Ignaz Moscheles, og ikke minst gamlelæreren hennes, Thomas Tellefsen.<ref>Kjeldsberg, side 64.</ref>		I 1848 etablerte Lindeman, som første kvinne i Norge, et musikalsk leiebibliotek i Trondheim. Hensikta var å gi vanlige borgere tilgang til nye og populære klaververk uten at det skulle koste for mye. Biblioteket gir oss et godt innblikk i hva som ble spilt av amatørpianister i Trondheim i samtida. Hun hadde blant annet verk av komponister som Franz Liszt, Johan Baptist Cramer, Carl Czerny og Ignaz Moscheles, og ikke minst gamlelæreren hennes, Thomas Tellefsen.<ref>Kjeldsberg, side 64.</ref>

Cnyborg på 13. apr. 2022 kl. 09:49

2022-04-13T09:49:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2022 kl. 09:49
Linje 50:		Linje 50:
	* Lindeman, Thv.: ''Den trønderske familie Lindeman''. Utg. Cammermeyers bogh., 1924. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020111707645}}.		* Lindeman, Thv.: ''Den trønderske familie Lindeman''. Utg. Cammermeyers bogh., 1924. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020111707645}}.
	* Tellefsen, T.D.A.: ''Thomas Tellefsens familiebreve''. Utg. Steenske. Kristiania. 1923. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006120701018}}.		* Tellefsen, T.D.A.: ''Thomas Tellefsens familiebreve''. Utg. Steenske. Kristiania. 1923. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006120701018}}.
			* {{Hbr1-1\|pd00000041028419\|Juliane Lindeman}}.

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Aslak Kittelsen: litt pirk

2021-08-07T13:27:48Z

litt pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2021 kl. 13:27
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Juliane Lindeman.PNG\|Juliane Lindeman, fotografi hentet fra boka ''Den trønderske familie Lindeman''.}}		{{thumb\|Juliane Lindeman.PNG\|Juliane Lindeman, fotografi hentet fra boka ''Den trønderske familie Lindeman''.}}
	'''[[Juliane Lindeman (1816-1879)\|Juliane Cathrine Lindeman]]''' (født 27. februar 1816 i [[Trondheim]], død 12. mars 1879 i Dalen, [[Strinda]]) var pianist og klaverpedagog. Hun var en dyktig musiker, og studerte ~~mellom~~ annet under [[Thomas Tellefsen (1823-1874)\|Thomas Tellefsen]] i Paris. I Trondheim virket hun mest som lærer, men hadde også ett av de første leiebiblioteka for musikknoter.		'''[[Juliane Lindeman (1816-1879)\|Juliane Cathrine Lindeman]]''' (født 27. februar 1816 i [[Trondheim]], død 12. mars 1879 i Dalen, [[Strinda]]) var pianist og klaverpedagog. Hun var en dyktig musiker, og studerte blant annet under [[Thomas Tellefsen (1823-1874)\|Thomas Tellefsen]] i Paris. I Trondheim virket hun mest som lærer, men hadde også ett av de første leiebiblioteka for musikknoter.

	== Tidlig liv ==		== Tidlig liv ==
Linje 9:		Linje 9:

	== Reiser til Norden og Europa ==		== Reiser til Norden og Europa ==
	Det var nok vanskelig for ei kvinne å oppnå drømmen om å bli selvstendig musiker i hjemlandet, og kanskje var det med dette i bakhodet Lindeman reiste ut i Europa. Den skulle dels være en dannelsesreise, dels ville hun gi konserter og utvide sitt ~~nettverk~~ av bekjente. I 1838 reiste hun ut sammen med søstera Severine og broren Peter. De dro først til [[Stockholm]], der hun spilte konsert med den danske komponisten Niels Wilhelm Gade og waldhornist Naumann, og oppnådde gode skussmål fra kapellmester Berwald. Deretter reiste de til [[København]], der hun spilte i Frimurerlogen den 13. februar 1839, også her sammen med Gade. I København spilte hun på konsert for medlemmer av kongefamilien og hoffet, blant annet for kronprins [[Christian Frederik]], til hans «allerhøieste tilfredshed». Etter å ha oppholdt seg ei stund i grannehovedstedene, dro søsknene først til Hamburg, så til [[Kristiania]], og Juliane Lindeman arbeidet her en periode som klaverpedagog, antakelig med mål om å tjene nok til en reise eller studier i utlandet igjen.		Det var nok vanskelig for ei kvinne å oppnå drømmen om å bli selvstendig musiker i hjemlandet, og kanskje var det med dette i bakhodet Lindeman reiste ut i Europa. Den skulle dels være en dannelsesreise, dels ville hun gi konserter og utvide nettverket sitt av bekjente. I 1838 reiste hun ut sammen med søstera Severine og broren Peter. De dro først til [[Stockholm]], der hun spilte konsert med den danske komponisten Niels Wilhelm Gade og waldhornist Naumann, og oppnådde gode skussmål fra kapellmester Berwald. Deretter reiste de til [[København]], der hun spilte i Frimurerlogen den 13. februar 1839, også her sammen med Gade. I København spilte hun på konsert for medlemmer av kongefamilien og hoffet, blant annet for kronprins [[Christian Frederik]], til hans «allerhøieste tilfredshed». Etter å ha oppholdt seg ei stund i grannehovedstedene, dro søsknene først til [[Hamburg]], så til [[Kristiania]], og Juliane Lindeman arbeidet her en periode som klaverpedagog, antakelig med mål om å tjene nok til en reise eller studier i utlandet igjen.

	I 1840 var hun en av søkerne til de statlige reisestipenda for kunstere og vitenskapsmenn som ble lyst ut første gangen det året, og hun skrev i søknaden at «Mit Værd som Kunstnerinde vil vederfares af de hædrede Anerkjendelser jeg på min Reise har været så lykkelig at vinde».<ref>Sitert hos Herresthal, side 39.</ref> Lindeman fikk imidlertid avslag.		I 1840 var hun en av søkerne til de statlige reisestipenda for kunstere og vitenskapsmenn som ble lyst ut første gangen det året, og hun skrev i søknaden at «Mit Værd som Kunstnerinde vil vederfares af de hædrede Anerkjendelser jeg på min Reise har været så lykkelig at vinde».<ref>Sitert hos Herresthal, side 39.</ref> Lindeman fikk imidlertid avslag.
Linje 20:		Linje 20:

	== Opphold i Paris ==		== Opphold i Paris ==
	Lindeman ga ikke opp drømmen om å bo i utlandet. 16. september samme høsten reiste hun ut igjen fra Trondheim, og den 5. november 1842 ankom hun [[Paris]] og bodde her en periode. Hun hadde ikke nok penger til å betale for klaverundervisning, så pianisten [[Thomas Tellefsen (1823-1874)\|Thomas Tellefsen]], en venn av familien Lindeman, underviste henne i det han selv nylig hadde lært gjennom egne pianotimer.		Lindeman ga ikke opp drømmen om å bo i utlandet. 16. september samme høsten reiste hun ut igjen fra Trondheim, og den 5. november 1842 ankom hun [[Paris]] og bodde her en periode. Hun hadde ikke nok penger til å betale for klaverundervisning, så pianisten [[Thomas Tellefsen (1823-1874)\|Thomas Tellefsen]], en venn av familien Lindeman, underviste henne i det han selv nylig hadde lært gjennom egne pianotimer. Juliane Lindeman er ofte nevnt i familiebrevene etter Tellefsen, som hadde mye godt å si om henne som pianist. Hun gav iallfall ved ett høve Tellefsen et godt råd, som førte til et viktig skritt i karrieren hans. Tellefsen skriver nemlig i et brev til far sin at:

	~~Hun~~ er ofte nevnt i familiebrevene etter Tellefsen, som hadde mye godt å si om henne som pianist. ~~Lindeman~~ gav iallfall ved ett høve Tellefsen et godt råd, som førte til et viktig skritt i karrieren hans. Tellefsen skriver nemlig i et brev til far sin at:

	{{sitat\|Jeg raadførte mig med Juliane Lindeman angaaende Informationen i Paris, og hun troede, at jeg hellere burde see at faae fat paa Chopin eller Henri Bertini (le jeune), to overordentlig brave Mænd, og jeg tvivler ei om at jo Chopin staar over Kalkbrenner. Naar Sagen er afgjort, skal Du faa det at vide, hvem jeg tager.<ref>''Thomas Tellefsens familiebreve'', side 13.</ref>}}		{{sitat\|Jeg raadførte mig med Juliane Lindeman angaaende Informationen i Paris, og hun troede, at jeg hellere burde see at faae fat paa Chopin eller Henri Bertini (le jeune), to overordentlig brave Mænd, og jeg tvivler ei om at jo Chopin staar over Kalkbrenner. Naar Sagen er afgjort, skal Du faa det at vide, hvem jeg tager.<ref>''Thomas Tellefsens familiebreve'', side 13.</ref>}}

	At Tellefsen senere ble elev hos den kjente komponisten Fryderyk Chopin, sier nok mest om Tellefsens talent, men også mye om Lindemans forstand på musikk. Da Lindeman reiste hjem igjen, ~~tok~~ hun turen om [[England]], og ankom Kristiania i midten av juni 1843, der hun igjen tilbød pianoundervisning.		At Tellefsen senere ble elev hos den kjente komponisten Fryderyk Chopin, sier nok mest om Tellefsens talent, men også mye om Lindemans forstand på musikk. Da Lindeman reiste hjem igjen, la hun turen om [[England]], og ankom Kristiania i midten av juni 1843, der hun igjen tilbød pianoundervisning.

	== Musikalsk leiebibliotek ==		== Musikalsk leiebibliotek ==
	{{thumb\|Annonse fra Juliane Lindeman i Trondhiems borgerlige Skoles allene priviligerede Adressecontoirs Efterretninger.PNG\|Annonse fra Juliane Lindeman, der hun reklamerer for det nye leiebiblioteket sitt.\|''Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger'', 21. desember 1848.}}		{{thumb\|Annonse fra Juliane Lindeman i Trondhiems borgerlige Skoles allene priviligerede Adressecontoirs Efterretninger.PNG\|Annonse fra Juliane Lindeman, der hun reklamerer for det nye leiebiblioteket sitt.\|''Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger'', 21. desember 1848.}}
	Mora gikk bort den 7. mai 1844, og kanskje det var dette som gjorde av Lindeman besluttet å reise tilbake til Trondheim. Den 10. juli 1844 ~~ankom~~ hun familiehjemmet, og hun ble boende i mange år sammen med faren og brødrene mens hun underviste i musikk.		Mora gikk bort den 7. mai 1844, og kanskje det var dette som gjorde av Lindeman besluttet å reise tilbake til Trondheim. Den 10. juli 1844 kom hun til familiehjemmet, og hun ble boende i mange år sammen med faren og brødrene mens hun underviste i musikk.

	I 1848 etablerte Lindeman, som første kvinne i Norge, et musikalsk leiebibliotek i Trondheim. Hensikta var å gi vanlige borgere tilgang til nye og populære klaververk uten at det skulle koste for mye. Biblioteket gir oss et godt innblikk i hva som ble spilt av amatørpianister i Trondheim i samtida. Hun hadde blant annet verk av komponister som Franz Liszt, Johan Baptist Cramer, Carl Czerny og Ignaz Moscheles, og ikke minst gamlelæreren hennes, Thomas Tellefsen.<ref>Kjeldsberg, side 64.</ref>		I 1848 etablerte Lindeman, som første kvinne i Norge, et musikalsk leiebibliotek i Trondheim. Hensikta var å gi vanlige borgere tilgang til nye og populære klaververk uten at det skulle koste for mye. Biblioteket gir oss et godt innblikk i hva som ble spilt av amatørpianister i Trondheim i samtida. Hun hadde blant annet verk av komponister som Franz Liszt, Johan Baptist Cramer, Carl Czerny og Ignaz Moscheles, og ikke minst gamlelæreren hennes, Thomas Tellefsen.<ref>Kjeldsberg, side 64.</ref>
Linje 38:		Linje 36:

	== Senere virke ==		== Senere virke ==
	Utenom biblioteket levde Lindeman av å tilby klaverundervisning i Trondheim. En av elevene hennes var [[Ole Andreas Tangen Krogness (1832-1887)\|Ole Andreas Tangen Krogness]] (1832─1887), som senere ble ektemannen hennes: De giftet seg den 24. november 1857. Han ble utnevnt til residerende kapellan i Strinda i 1866, og de flyttet fra leiligheta i Kjøpmannsgata til prestegarden på Dalen. Søstera [[Anna Christine Lindeman (1808–1884)\|Christine]] flyttet med dem, og tok over det meste av huslige ~~pliktar~~. Juliane Lindeman var i senere år mye sjuk, og i de siste åra lå hun for det meste til sengs, og da var det Christine som tok seg av henne.		Utenom biblioteket levde Lindeman av å tilby klaverundervisning i Trondheim. En av elevene hennes var [[Ole Andreas Tangen Krogness (1832-1887)\|Ole Andreas Tangen Krogness]] (1832─1887), som senere ble ektemannen hennes: De giftet seg den 24. november 1857. Han ble utnevnt til residerende kapellan i Strinda i 1866, og de flyttet fra leiligheta i Kjøpmannsgata til prestegarden på Dalen. Søstera [[Anna Christine Lindeman (1808–1884)\|Christine]] flyttet med dem, og tok over det meste av huslige plikter. Juliane Lindeman var i senere år mye sjuk, og i de siste åra lå hun for det meste til sengs, og da var det Christine som tok seg av henne.

	Juliane Lindeman døde 12. mars 1879 på prestegarden. Ektemannen ~~gifta~~ seg på nytt i 1884 med [[Christiane Augusta Lindeman]] (f. 1850), ei niese av Juliane. ~~Dei fekk~~ to ~~born~~.		Juliane Lindeman døde 12. mars 1879 på prestegarden. Ektemannen giftet seg på nytt i 1884 med [[Christiane Augusta Lindeman]] (f. 1850), ei niese av Juliane. De fikk to barn.

	== Referanser ==		== Referanser ==

Aslak Kittelsen: Sammenfletting forhåpentlig fullført :)'

2021-08-06T17:01:16Z

Sammenfletting forhåpentlig fullført :)'

Vis endringer

Marianne Wiig: innledende setning

2021-04-21T13:51:18Z

innledende setning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2021 kl. 13:51
Linje 1:		Linje 1:
	'''Juliane Cathrine Lindeman''' (født i [[Trondheim kommune\|Trondheim]] 1816, død 12. mars 1879 i Dalen, Trondheim)		'''Juliane Cathrine Lindeman''' (født i [[Trondheim kommune\|Trondheim]] 1816, død 12. mars 1879 i Dalen, Trondheim) var pianist og klaverpedagog.

	Hun var datter av [[Ole Andreas Lindeman]] og [[Anna Severine Hickmann (1782–1844)\|Anna Severine Hickman]]. Hun hadde ti søsken, blant annet [[Peter Tangen Lindeman (1810-1888)\|Peter Tangen]] (1810-1888), [[Severine Dorothea Lindeman (1814-1888)\|Severine Dorothea]] (1814-1888), Anna Severine, Anna Christine og [[Ludvig Mathias Lindeman\|Ludvig Mathias]].		Hun var datter av [[Ole Andreas Lindeman]] og [[Anna Severine Hickmann (1782–1844)\|Anna Severine Hickman]]. Hun hadde ti søsken, blant annet [[Peter Tangen Lindeman (1810-1888)\|Peter Tangen]] (1810-1888), [[Severine Dorothea Lindeman (1814-1888)\|Severine Dorothea]] (1814-1888), Anna Severine, Anna Christine og [[Ludvig Mathias Lindeman\|Ludvig Mathias]].

Marianne Wiig: lenker og pirk

2021-04-21T13:50:38Z

lenker og pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2021 kl. 13:50
Linje 1:		Linje 1:
	'''Juliane Cathrine Lindeman''' (født i [[Trondheim kommune\|Trondheim]], død 12. mars 1879 i Dalen, Trondheim)		'''Juliane Cathrine Lindeman''' (født i [[Trondheim kommune\|Trondheim]] 1816, død 12. mars 1879 i Dalen, Trondheim)

	Hun var datter av Ole Andreas og Anna Severine ~~Hichman Lindeman~~. Hun hadde ~~syv~~ søsken, blant annet [[Peter Tangen Lindeman (1810-1888)\|Peter Tangen]] (1810-1888), [[Severine Dorothea Lindeman (1814-1888)\|Severine Dorothea]] (1814-1888), Anna Severine, Anna Christine og Ludvig Mathias.		Hun var datter av [[Ole Andreas Lindeman]] og [[Anna Severine Hickmann (1782–1844)\|Anna Severine Hickman]]. Hun hadde ti søsken, blant annet [[Peter Tangen Lindeman (1810-1888)\|Peter Tangen]] (1810-1888), [[Severine Dorothea Lindeman (1814-1888)\|Severine Dorothea]] (1814-1888), Anna Severine, Anna Christine og [[Ludvig Mathias Lindeman\|Ludvig Mathias]].

	Lindeman vokste opp i et musikalsk hjem og ~~hun~~ viste tidlig talent på klaver. Hun begynte allerede som 15-åring å opptre som pianist i hjembyen som følge av at det i 1831 ble vedtatt av [[Den musikalske Forening (Trondheim)\|Den musikalske Forening]] i Trondheim at kvinner kunne opptas som fullverdige medlemmer. Med dette så fikk hun endelig opptre med et orkester.		Lindeman vokste opp i et musikalsk hjem og viste tidlig talent på klaver. Hun begynte allerede som 15-åring å opptre som pianist i hjembyen, som følge av at det i 1831 ble vedtatt av [[Den musikalske Forening (Trondheim)\|Den musikalske Forening]] i Trondheim at kvinner kunne opptas som fullverdige medlemmer. Med dette fikk hun endelig opptre med orkester.

	Det var nok vanskelig for en kvinne å oppnå ~~sin store drøm~~ om å bli selvstendig musiker i hjemlandet, og kanskje med dette i bakhodet foretok ~~Lindeman seg~~ en Europa-reise. ~~Reisen~~ skulle være ~~dels~~ en dannelsesreise, ~~men~~ hun ~~hadde også~~ til hensikt å gi konserter og utvide sitt nettverk av bekjente.		Det var nok vanskelig for en kvinne å oppnå drømmen om å bli selvstendig musiker i hjemlandet, og kanskje var det med dette i bakhodet Lindeman foretok en Europa-reise. Den skulle dels være en dannelsesreise, dels hadde hun til hensikt å gi konserter og utvide sitt nettverk av bekjente.

	Året 1838 la hun på en 6-årig reise sammen med broren Peter og søsteren Severine. Reisens første stopp var [[Stockholm]], hvor hun spilte konsert med N.W. Gade og waldhornist Naumann. Deretter 13. februar 1839 spilte hun i Frimurerlogen i [[København]], og også på denne konserten medvirket Gade. I København spilte hun på konsert for medlemmer av kongefamilien og hoffet.		Året 1838 la hun ut på en 6-årig reise sammen med broren Peter og søsteren Severine. Reisens første stopp var [[Stockholm]], hvor hun spilte konsert med N.W. Gade og waldhornist Naumann. Deretter, 13. februar 1839, spilte hun i Frimurerlogen i [[København]], og også på denne konserten medvirket Gade. I København spilte hun på konsert for medlemmer av kongefamilien og hoffet.

	~~Lindeman søkte~~ i ~~1839~~ om ~~mulighet for stipend for utenlandsstudier, men fikk avslag~~.		Etter reisen jobbet hun en periode i [[Christiania]] som klaverpedagog, antagelig med mål om å tjene nok til en reise eller studier i utlandet igjen.

	~~Etter reisen jobbet hun en periode~~ i ~~[[Christiania]] som klaverpedagog, antagelig med målet~~ om ~~å kunne tjene nok~~ for ~~en reise eller studier i utlandet igjen~~.		Lindeman søkte i 1839 om stipend for utenlandsstudier, men fikk avslag.

	== Konsertturne i Norge ==		== Konsertturne i Norge ==
	I årene 1839-1842 dro Lindeman på konsertturne rundt om på ~~østlandet~~ og ~~sørlandet~~. Hun ga konserter flere steder:		I årene 1839-1842 dro Lindeman på konsertturne rundt om på Østlandet og Sørlandet. Hun ga konserter flere steder:

	* 12. februar 1841 på [[Christiania Theater]], med verker av Hertz, Dreyschock og Liszt (La Campanella) på repertoaret.		* 12. februar 1841 på [[Christiania Theater]], med verker av Hertz, Dreyschock og Liszt (La Campanella) på repertoaret.
Linje 21:		Linje 21:

	== Opphold i Paris ==		== Opphold i Paris ==
	Lindeman ga ikke opp drømmen om å bo i utlandet. Den 5. november 1842 ankom hun [[Paris]] og bodde her en periode. Hun hadde ikke nok penger til å betale for klaverundervisning, så pianisten [[Thomas Tellefsen (1823-1874)\|Thomas Tellefsen]], en bekjent av Lindeman, underviste henne i det han selv nylig hadde lært ~~fra sine~~ egne pianotimer.		Lindeman ga ikke opp drømmen om å bo i utlandet. Den 5. november 1842 ankom hun [[Paris]] og bodde her en periode. Hun hadde ikke nok penger til å betale for klaverundervisning, så pianisten [[Thomas Tellefsen (1823-1874)\|Thomas Tellefsen]], en bekjent av Lindeman, underviste henne i det han selv nylig hadde lært gjennom egne pianotimer.

	På veien tilbake til hjemlandet igjen tok Lindeman turen om [[England]], og ankom Christiania i midten av juni 1843, og tilbød igjen pianoundervisning i byen.		På veien tilbake til hjemlandet igjen tok Lindeman turen om [[England]], og ankom Christiania i midten av juni 1843, og tilbød igjen pianoundervisning i byen.
Linje 28:		Linje 28:
	Moren gikk bort den 7. mai 1844, og kanskje det var dette som gjorde av Lindeman besluttet å reise tilbake til Trondheim. Den 10. juli 1844 ankom hun familiehjemmet.		Moren gikk bort den 7. mai 1844, og kanskje det var dette som gjorde av Lindeman besluttet å reise tilbake til Trondheim. Den 10. juli 1844 ankom hun familiehjemmet.

	I 1848 etablerte Lindeman et musikalsk leiebibliotek i Trondheim ~~som første kvinne i Norge~~. Hensikten var å gi alminnelige borgere tilgang til nye og populære klaververker uten at det skulle koste for mye. Biblioteket gir oss et godt innblikk i hva som ble spilt av samtidens amatørpianister i Trondheim.		I 1848 etablerte Lindeman, som første kvinne i Norge, et musikalsk leiebibliotek i Trondheim. Hensikten var å gi alminnelige borgere tilgang til nye og populære klaververker uten at det skulle koste for mye. Biblioteket gir oss et godt innblikk i hva som ble spilt av samtidens amatørpianister i Trondheim.

	I forordet til katalogen fra 1848 står det:<ref>[http://lindemanslegat.no/wp-content/uploads/2014/04/2-JULIANE-LINDEMAN-lang-versjon-med-bilde-7.1.-2014.pdf</ref> Om Juliane Lindeman i Lindemans Legat, s. 9]</ref>		I forordet til katalogen fra 1848 står det:<ref>[http://lindemanslegat.no/wp-content/uploads/2014/04/2-JULIANE-LINDEMAN-lang-versjon-med-bilde-7.1.-2014.pdf</ref> Om Juliane Lindeman i Lindemans Legat, s. 9]</ref>
Linje 36:		Linje 36:
	Foruten biblioteket levde Lindeman av å tilby klaverundervisning i Trondheim.		Foruten biblioteket levde Lindeman av å tilby klaverundervisning i Trondheim.

	I 1857 giftet hun seg med en av sine elever, [[Ole Andreas Tangen Krogness (1832-1887)\|Ole Andreas Tangen Krogness]] (1832─1887) og de flyttet snart fra leiligheten i Købmandsgaten til prestegården på Dalen, utenfor Trondheim.		I 1857 giftet hun seg med en av sine elever, [[Ole Andreas Tangen Krogness (1832-1887)\|Ole Andreas Tangen Krogness]] (1832─1887), og de flyttet snart fra leiligheten i Købmandsgaten til prestegården på Dalen, utenfor Trondheim.

	~~Hun~~ var i lange perioder sengeliggende de siste årene av sitt liv.		Lindeman var i lange perioder sengeliggende de siste årene av sitt liv. 12. mars 1879 døde hun på prestegården.

	~~Lindeman døde~~ 12. mars 1879 på prestegården.

	== Referanser ==		== Referanser ==

EAFaulkner: pirk

2021-04-21T11:33:18Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2021 kl. 11:33
Linje 1:		Linje 1:
	'''Juliane Cathrine Lindeman''' (født i [[Trondheim kommune\|Trondheim]], død 12. mars 1879 i Dalen, Trondheim)		'''Juliane Cathrine Lindeman''' (født i [[Trondheim kommune\|Trondheim]], død 12. mars 1879 i Dalen, Trondheim)

	Hun var datter av Ole Andreas og Anna Severine Hichman Lindeman. Hun hadde syv søsken, blant ~~dem~~ Peter Tangen (1810-1888), Severine Dorothea (1814-1888), Anna Severine, Anna Christine og Ludvig Mathias.		Hun var datter av Ole Andreas og Anna Severine Hichman Lindeman. Hun hadde syv søsken, blant annet [[Peter Tangen Lindeman (1810-1888)\|Peter Tangen]] (1810-1888), [[Severine Dorothea Lindeman (1814-1888)\|Severine Dorothea]] (1814-1888), Anna Severine, Anna Christine og Ludvig Mathias.

	Lindeman vokste opp i et musikalsk hjem og hun viste tidlig talent på klaver. Hun begynte allerede som 15-åring å opptre som pianist i hjembyen da det i 1831 ble vedtatt av [[Den musikalske Forening (Trondheim)\|Den musikalske Forening]] i Trondheim at kvinner kunne opptas som fullverdige medlemmer.		Lindeman vokste opp i et musikalsk hjem og hun viste tidlig talent på klaver. Hun begynte allerede som 15-åring å opptre som pianist i hjembyen som følge av at det i 1831 ble vedtatt av [[Den musikalske Forening (Trondheim)\|Den musikalske Forening]] i Trondheim at kvinner kunne opptas som fullverdige medlemmer. Med dette så fikk hun endelig opptre med et orkester.

	~~Lindemans drøm var å studere i utlandet.~~ Det var ~~midlertid~~ vanskelig for en kvinne å oppnå ~~drømmen~~ om å bli selvstendig musiker ~~spesielt~~ i hjemlandet, så Lindeman ~~foretok~~ seg en Europa-reise ~~fra 1838~~. Reisen skulle være dels en dannelsesreise, men hun hadde også til hensikt å gi konserter og utvide nettverk av bekjente.		Det var nok vanskelig for en kvinne å oppnå sin store drøm om å bli selvstendig musiker i hjemlandet, og kanskje med dette i bakhodet foretok Lindeman seg en Europa-reise. Reisen skulle være dels en dannelsesreise, men hun hadde også til hensikt å gi konserter og utvide sitt nettverk av bekjente.

	Året ~~1844~~ la hun på reise sammen med broren Peter og søsteren Severine. ~~Ferden gikk først til~~ [[Stockholm]], hvor hun spilte konsert med N.W. Gade og waldhornist Naumann.		Året 1838 la hun på en 6-årig reise sammen med broren Peter og søsteren Severine. Reisens første stopp var [[Stockholm]], hvor hun spilte konsert med N.W. Gade og waldhornist Naumann. Deretter 13. februar 1839 spilte hun i Frimurerlogen i [[København]], og også på denne konserten medvirket Gade. I København spilte hun på konsert for medlemmer av kongefamilien og hoffet.

	~~13. februar 1839 spilte Juliane~~ Lindeman i ~~Frimurerlogen i [[København]]. Også på denne konserten medvirket Niels W. Gade sammen med en rekke andre musikere. I København spilte Lindeman trolig på konsert~~ for ~~medlemmer av kongefamilien og hoffet~~.		Lindeman søkte i 1839 om mulighet for stipend for utenlandsstudier, men fikk avslag.

	~~Lindeman søkte i 1839 stipend for utenlandsstudier, men fikk avslag. Hun~~ jobbet en periode i Christiania som klaverpedagog ~~for~~ å tjene nok ~~til å realisere drømmen~~.		Etter reisen jobbet hun en periode i [[Christiania]] som klaverpedagog, antagelig med målet om å kunne tjene nok for en reise eller studier i utlandet igjen.

	== Konsertturne i Norge ==		== Konsertturne i Norge ==
	I årene 1839-1842 dro Lindeman på konsertturne rundt om på østlandet og sørlandet. Hun ga ~~blant annet~~ konserter:		I årene 1839-1842 dro Lindeman på konsertturne rundt om på østlandet og sørlandet. Hun ga konserter flere steder:

	* [[Christiania Theater]] ~~12. februar 1841~~, med verker av Hertz, Dreyschock og Liszt (La Campanella).		* 12. februar 1841 på [[Christiania Theater]], med verker av Hertz, Dreyschock og Liszt (La Campanella) på repertoaret.
	* Mellom mai og juni 1841 ~~reiste~~ hun ~~på konsertturne og var~~ innom bl.a. [[Kristiansand kommune\|Kristiansand]], [[Arendal kommune\|Arendal]], [[Kragerø kommune\|Kragerø]] og [[Porsgrunn kommune\|Porsgrunn]].
			* Mellom mai og juni 1841 var hun innom bl.a. [[Kristiansand kommune\|Kristiansand]], [[Arendal kommune\|Arendal]], [[Kragerø kommune\|Kragerø]] og [[Porsgrunn kommune\|Porsgrunn]] og holdt konserter.

	== Opphold i Paris ==		== Opphold i Paris ==
	~~Juliane~~ Lindeman ga ikke opp drømmen om å ~~bl u~~ utlandet~~, og~~ 5.november 1842 ankom hun Paris. Hun hadde ikke nok penger til å ta klaverundervisning, så ~~hennes bekjente,~~ pianisten [[Thomas Tellefsen (1823-1874)\|Thomas Tellefsen]] underviste henne i det han selv nylig hadde ~~tilegnet seg~~.		Lindeman ga ikke opp drømmen om å bo i utlandet. Den 5. november 1842 ankom hun [[Paris]] og bodde her en periode. Hun hadde ikke nok penger til å betale for klaverundervisning, så pianisten [[Thomas Tellefsen (1823-1874)\|Thomas Tellefsen]], en bekjent av Lindeman, underviste henne i det han selv nylig hadde lært fra sine egne pianotimer.

	På veien ~~hjem~~ til ~~Norge~~ tok Lindeman turen om [[England]] og ankom Christiania i midten av juni 1843.		På veien tilbake til hjemlandet igjen tok Lindeman turen om [[England]], og ankom Christiania i midten av juni 1843, og tilbød igjen pianoundervisning i byen.

	~~Hennes plan~~ var å ~~bli værende i Christiania og livnære seg ved å gi klaverundervisning~~		== Musikalsk leiebibliotek ==
			Moren gikk bort den 7. mai 1844, og kanskje det var dette som gjorde av Lindeman besluttet å reise tilbake til Trondheim. Den 10. juli 1844 ankom hun familiehjemmet.

	~~== Leiebibliotek ==~~		I 1848 etablerte Lindeman et musikalsk leiebibliotek i Trondheim som første kvinne i Norge. Hensikten var å gi alminnelige borgere tilgang til nye og populære klaververker uten at det skulle koste for mye. Biblioteket gir oss et godt innblikk i hva som ble spilt av samtidens amatørpianister i Trondheim.
	I 1848 etablerte Lindeman et musikalsk leiebibliotek, som ~~den~~ første kvinne i Norge. Hensikten var å gi ~~den~~ alminnelige ~~borgeren~~ tilgang til nye og populære klaververker uten at det skulle koste for mye. ~~Hennes bibliotek~~ gir oss ~~informasjon om~~ hva som ble spilt av samtidens amatørpianister i Trondheim.

	I forordet til katalogen fra 1848 står det:		I forordet til katalogen fra 1848 står det:<ref>[http://lindemanslegat.no/wp-content/uploads/2014/04/2-JULIANE-LINDEMAN-lang-versjon-med-bilde-7.1.-2014.pdf</ref> Om Juliane Lindeman i Lindemans Legat, s. 9]</ref>

	{{sitat\|Efter Fleres derom uttrede Önske, har Undertegnede bestemt sig til, at oprette et musicalsk Leiebibliothek, udelukkende bestaaende af Pianoforte-Sager, for saaledes at give Musikdyrkere en, som jeg haaber, forönsket Anledning til, paa meget billige Betingelser, at gjöre sig bekjent med de nyeste Frembringelser i denne Retning.}}		{{sitat\|Efter Fleres derom uttrede Önske, har Undertegnede bestemt sig til, at oprette et musicalsk Leiebibliothek, udelukkende bestaaende af Pianoforte-Sager, for saaledes at give Musikdyrkere en, som jeg haaber, forönsket Anledning til, paa meget billige Betingelser, at gjöre sig bekjent med de nyeste Frembringelser i denne Retning.}}

	~~Juliane~~ Lindeman ~~levde~~ av å gi klaverundervisning.		Foruten biblioteket levde Lindeman av å tilby klaverundervisning i Trondheim.

			I 1857 giftet hun seg med en av sine elever, [[Ole Andreas Tangen Krogness (1832-1887)\|Ole Andreas Tangen Krogness]] (1832─1887) og de flyttet snart fra leiligheten i Købmandsgaten til prestegården på Dalen, utenfor Trondheim.

	~~I1857 giftet seg med en~~ av ~~sine elever, [[Ole Andreas Tangen Krogness (1832-1887)\|Ole Andreas Tangen Krogness]] (1832─1887) og de flyttet snart fra leiligheten i Købmandsgaten til prestegården på Dalen, utenfor Trondheim~~.		Hun var i lange perioder sengeliggende de siste årene av sitt liv.

	Lindeman ~~var i lange perioder sengeliggende de siste årene av sitt liv. Hun~~ døde 12. mars 1879.		Lindeman døde 12. mars 1879 på prestegården.

	== Referanser ==		== Referanser ==
			<references />

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*https://lindemanslegat.no/?p=4648		*https://lindemanslegat.no/?p=4648
			*[http://lindemanslegat.no/wp-content/uploads/2014/04/2-JULIANE-LINDEMAN-lang-versjon-med-bilde-7.1.-2014.pdf Om Juliane Lindeman i lindemanslegat.no]
	{{DEFAULTSORT:Lindeman, Juliane}}		{{DEFAULTSORT:Lindeman, Juliane}}
	[[Kategori:Fødsler i 1816]]		[[Kategori:Fødsler i 1816]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2023 kl. 15:01
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Juliane Lindeman.PNG\|Juliane Lindeman, fotografi hentet fra boka ''Den trønderske familie Lindeman''.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Juliane Lindeman.PNG\|Juliane Lindeman, fotografi hentet fra boka ''Den trønderske familie Lindeman''.}}
	'''[[Juliane Lindeman (1816-1879)\|Juliane Cathrine Lindeman]]''' (født 27. februar 1816 i [[Trondheim]], død 12. mars 1879 i Dalen, [[Strinda]]) var pianist og klaverpedagog. Hun var en dyktig musiker, og studerte blant annet under [[Thomas Tellefsen (1823-1874)\|Thomas Tellefsen]] i Paris. I Trondheim virket hun mest som lærer, men hadde også ett av de første leiebiblioteka for musikknoter.		'''[[Juliane Lindeman (1816-1879)\|Juliane Cathrine Lindeman]]''' (født 27. februar 1816 i [[Trondheim]], død 12. mars 1879 i Dalen, [[Strinda]]) var pianist og klaverpedagog. Hun var en dyktig musiker, og studerte blant annet under [[Thomas Tellefsen (1823-1874)\|Thomas Tellefsen]] i Paris. I Trondheim virket hun mest som lærer, men hadde også ett av de første leiebiblioteka for musikknoter.</onlyinclude>

	== Tidlig liv ==		== Tidlig liv==
	{{thumb\|Dikt til Juliane Lindeman i Trondhjems Adresseavis.png\|Dikt til Juliane Lindeman i ''Trondhjems Adresseavis'', 18. september 1838.}}		{{thumb\|Dikt til Juliane Lindeman i Trondhjems Adresseavis.png\|Dikt til Juliane Lindeman i ''Trondhjems Adresseavis'', 18. september 1838.}}
	Juliane Lindeman ble født i Trondheim, og var datter av [[Anna Severine Hickmann (1782–1844)\|Anna Severine Hickman]] (1782–1844) og organist [[Ole Andreas Lindeman]] (1769-1857). Faren var viktig på mange felt i musikklivet i Trondheim, framfor alt var han organist i [[Vår Frue kirke (Trondheim)\|Vår Frue kirke]] i over femti år. Barna vokste opp i et musikalsk hjem, og iallfall seks av de ti søsknene ble musikere: Juliane, søstera [[Severine Dorthea Lindeman (f. 1814)\|Severine]] og iallfall fire av brødrene hennes. Blant brødrene hennes var [[Peter Tangen Lindeman (1810-1888)\|Peter Tangen]] og [[Ludvig Mathias Lindeman\|Ludvig Mathias]].		Juliane Lindeman ble født i Trondheim, og var datter av [[Anna Severine Hickmann (1782–1844)\|Anna Severine Hickman]] (1782–1844) og organist [[Ole Andreas Lindeman]] (1769-1857). Faren var viktig på mange felt i musikklivet i Trondheim, framfor alt var han organist i [[Vår Frue kirke (Trondheim)\|Vår Frue kirke]] i over femti år. Barna vokste opp i et musikalsk hjem, og iallfall seks av de ti søsknene ble musikere: Juliane, søstera [[Severine Dorthea Lindeman (f. 1814)\|Severine]] og iallfall fire av brødrene hennes. Blant brødrene hennes var [[Peter Tangen Lindeman (1810-1888)\|Peter Tangen]] og [[Ludvig Mathias Lindeman\|Ludvig Mathias]].

	Lindeman viste tidlig talent på klaver. Hun begynte allerede som 15-åring å opptre som pianist hjemme i Trondheim, som følge av at [[Den musikalske Forening (Trondheim)\|Den musikalske Forening]] i Trondheim i 1831 vedtok at kvinner kunne opptas som fullverdige medlemmer. Med dette fikk hun endelig opptre med orkester. Hun må ha hatt et visst ry som pianist alt i ungdommen, for da hun skulle forlate Trondheim i 1838, ble det trykt et dikt til henne i ''Trondhjems Adresseavis'' (se avisklipp til høgre).<ref>''Trondhjems Adresseavis'', 18. september 1838. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_18380918_71_75_1}}.</ref>		<onlyinclude>Lindeman viste tidlig talent på klaver. Hun begynte allerede som 15-åring å opptre som pianist hjemme i Trondheim, som følge av at [[Den musikalske Forening (Trondheim)\|Den musikalske Forening]] i Trondheim i 1831 vedtok at kvinner kunne opptas som fullverdige medlemmer. Med dette fikk hun endelig opptre med orkester.</onlyinclude> Hun må ha hatt et visst ry som pianist alt i ungdommen, for da hun skulle forlate Trondheim i 1838, ble det trykt et dikt til henne i ''Trondhjems Adresseavis'' (se avisklipp til høgre).<ref>''Trondhjems Adresseavis'', 18. september 1838. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_18380918_71_75_1}}.</ref>

	== Reiser til Norden og Europa ==		== Reiser til Norden og Europa==
	Det var nok vanskelig for ei kvinne å oppnå drømmen om å bli selvstendig musiker i hjemlandet, og kanskje var det med dette i bakhodet Lindeman reiste ut i Europa. Den skulle dels være en dannelsesreise, dels ville hun gi konserter og utvide nettverket sitt av bekjente. I 1838 reiste hun ut sammen med søstera Severine og broren Peter. De dro først til [[Stockholm]], der hun spilte konsert med den danske komponisten Niels Wilhelm Gade og waldhornist Naumann, og oppnådde gode skussmål fra kapellmester Berwald. Deretter reiste de til [[København]], der hun spilte i Frimurerlogen den 13. februar 1839, også her sammen med Gade. I København spilte hun på konsert for medlemmer av kongefamilien og hoffet, blant annet for kronprins [[Christian Frederik]], til hans «allerhøieste tilfredshed». Etter å ha oppholdt seg ei stund i grannehovedstedene, dro søsknene først til [[Hamburg]], så til [[Kristiania]], og Juliane Lindeman arbeidet her en periode som klaverpedagog, antakelig med mål om å tjene nok til en reise eller studier i utlandet igjen.		<onlyinclude>Det var nok vanskelig for ei kvinne å oppnå drømmen om å bli selvstendig musiker i hjemlandet, og kanskje var det med dette i bakhodet Lindeman reiste ut i Europa. Den skulle dels være en dannelsesreise, dels ville hun gi konserter og utvide nettverket sitt av bekjente.</onlyinclude> I 1838 reiste hun ut sammen med søstera Severine og broren Peter. De dro først til [[Stockholm]], der hun spilte konsert med den danske komponisten Niels Wilhelm Gade og waldhornist Naumann, og oppnådde gode skussmål fra kapellmester Berwald. Deretter reiste de til [[København]], der hun spilte i Frimurerlogen den 13. februar 1839, også her sammen med Gade. I København spilte hun på konsert for medlemmer av kongefamilien og hoffet, blant annet for kronprins [[Christian Frederik]], til hans «allerhøieste tilfredshed». Etter å ha oppholdt seg ei stund i grannehovedstedene, dro søsknene først til [[Hamburg]], så til [[Kristiania]], og Juliane Lindeman arbeidet her en periode som klaverpedagog, antakelig med mål om å tjene nok til en reise eller studier i utlandet igjen.

	I 1840 var hun en av søkerne til de statlige reisestipenda for kunstere og vitenskapsmenn som ble lyst ut første gangen det året, og hun skrev i søknaden at «Mit Værd som Kunstnerinde vil vederfares af de hædrede Anerkjendelser jeg på min Reise har været så lykkelig at vinde».<ref>Sitert hos Herresthal, side 39.</ref> Lindeman fikk imidlertid avslag.		I 1840 var hun en av søkerne til de statlige reisestipenda for kunstere og vitenskapsmenn som ble lyst ut første gangen det året, og hun skrev i søknaden at «Mit Værd som Kunstnerinde vil vederfares af de hædrede Anerkjendelser jeg på min Reise har været så lykkelig at vinde».<ref>Sitert hos Herresthal, side 39.</ref> Lindeman fikk imidlertid avslag.

	== Konsertturne i Norge ==		==Konsertturne i Norge ==
	I årene 1839-1842 dro Lindeman på konsertturne rundt om på Østlandet og Sørlandet. Hun ga konserter flere steder:		<onlyinclude>I årene 1839-1842 dro Lindeman på konsertturne rundt om på Østlandet og Sørlandet.</onlyinclude> Hun ga konserter flere steder:
	* 12. februar 1841 på [[Christiania Theater]], med verker av Hertz, Dreyschock og Liszt (La Campanella) på repertoaret.		* 12. februar 1841 på [[Christiania Theater]], med verker av Hertz, Dreyschock og Liszt (La Campanella) på repertoaret.
	* Mellom mai og juni 1841 var hun innom blant annet [[Kristiansand]], [[Arendal]], [[Kragerø]] og [[Porsgrunn]] og holdt konserter.		*Mellom mai og juni 1841 var hun innom blant annet [[Kristiansand]], [[Arendal]], [[Kragerø]] og [[Porsgrunn]] og holdt konserter.
	Peter var blitt igjen i Kristiania for å studere, mens Severine var med henne på hele reisen. De kom tilbake til Trondheim 7. august 1842.		Peter var blitt igjen i Kristiania for å studere, mens Severine var med henne på hele reisen. De kom tilbake til Trondheim 7. august 1842.

	== Opphold i Paris ==		==Opphold i Paris==
	Lindeman ga ikke opp drømmen om å bo i utlandet. 16. september samme høsten reiste hun ut igjen fra Trondheim, og den 5. november 1842 ankom hun [[Paris]] og bodde her en periode. Hun hadde ikke nok penger til å betale for klaverundervisning, så pianisten [[Thomas Tellefsen (1823-1874)\|Thomas Tellefsen]], en venn av familien Lindeman, underviste henne i det han selv nylig hadde lært gjennom egne pianotimer. Juliane Lindeman er ofte nevnt i familiebrevene etter Tellefsen, som hadde mye godt å si om henne som pianist. Hun gav iallfall ved ett høve Tellefsen et godt råd, som førte til et viktig skritt i karrieren hans. Tellefsen skriver nemlig i et brev til far sin at:		Lindeman ga ikke opp drømmen om å bo i utlandet. 16. september samme høsten reiste hun ut igjen fra Trondheim, og den 5. november 1842 ankom hun [[Paris]] og bodde her en periode. Hun hadde ikke nok penger til å betale for klaverundervisning, så pianisten [[Thomas Tellefsen (1823-1874)\|Thomas Tellefsen]], en venn av familien Lindeman, underviste henne i det han selv nylig hadde lært gjennom egne pianotimer. Juliane Lindeman er ofte nevnt i familiebrevene etter Tellefsen, som hadde mye godt å si om henne som pianist. Hun gav iallfall ved ett høve Tellefsen et godt råd, som førte til et viktig skritt i karrieren hans. Tellefsen skriver nemlig i et brev til far sin at:

Linje 26:		Linje 26:
	At Tellefsen senere ble elev hos den kjente komponisten Fryderyk Chopin, sier nok mest om Tellefsens talent, men også mye om Lindemans forstand på musikk. Da Lindeman reiste hjem igjen, la hun turen om [[England]], og ankom Kristiania i midten av juni 1843, der hun igjen tilbød pianoundervisning.		At Tellefsen senere ble elev hos den kjente komponisten Fryderyk Chopin, sier nok mest om Tellefsens talent, men også mye om Lindemans forstand på musikk. Da Lindeman reiste hjem igjen, la hun turen om [[England]], og ankom Kristiania i midten av juni 1843, der hun igjen tilbød pianoundervisning.

	== Musikalsk leiebibliotek ==		==Musikalsk leiebibliotek==
	{{thumb\|Annonse fra Juliane Lindeman i Trondhiems borgerlige Skoles allene priviligerede Adressecontoirs Efterretninger.PNG\|Annonse fra Juliane Lindeman, der hun reklamerer for det nye leiebiblioteket sitt.\|''Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger'', 21. desember 1848.}}		{{thumb\|Annonse fra Juliane Lindeman i Trondhiems borgerlige Skoles allene priviligerede Adressecontoirs Efterretninger.PNG\|Annonse fra Juliane Lindeman, der hun reklamerer for det nye leiebiblioteket sitt.\|''Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger'', 21. desember 1848.}}
	Mora gikk bort den 7. mai 1844, og kanskje det var dette som gjorde av Lindeman besluttet å reise tilbake til Trondheim. Den 10. juli 1844 kom hun til familiehjemmet, og hun ble boende i mange år sammen med faren og brødrene mens hun underviste i musikk og holdt konserter.		Mora gikk bort den 7. mai 1844, og kanskje det var dette som gjorde av Lindeman besluttet å reise tilbake til Trondheim. Den 10. juli 1844 kom hun til familiehjemmet, og hun ble boende i mange år sammen med faren og brødrene mens hun underviste i musikk og holdt konserter.

	I 1848 etablerte Lindeman, som første kvinne i Norge, et musikalsk leiebibliotek i Trondheim. Hensikta var å gi vanlige borgere tilgang til nye og populære klaververk uten at det skulle koste for mye. Biblioteket gir oss et godt innblikk i hva som ble spilt av amatørpianister i Trondheim i samtida. Hun hadde blant annet verk av komponister som Franz Liszt, Johan Baptist Cramer, Carl Czerny og Ignaz Moscheles, og ikke minst gamlelæreren hennes, Thomas Tellefsen.<ref>Kjeldsberg, side 64.</ref>		<onlyinclude>I 1848 etablerte Lindeman, som første kvinne i Norge, et musikalsk leiebibliotek i Trondheim. Hensikta var å gi vanlige borgere tilgang til nye og populære klaververk uten at det skulle koste for mye. Biblioteket gir oss et godt innblikk i hva som ble spilt av amatørpianister i Trondheim i samtida.</onlyinclude> Hun hadde blant annet verk av komponister som Franz Liszt, Johan Baptist Cramer, Carl Czerny og Ignaz Moscheles, og ikke minst gamlelæreren hennes, Thomas Tellefsen.<ref>Kjeldsberg, side 64.</ref>

	I forordet til katalogen fra 1848 står det:		I forordet til katalogen fra 1848 står det:
	{{sitat\|Efter Fleres derom uttrede Önske, har Undertegnede bestemt sig til, at oprette et musicalsk Leiebibliothek, udelukkende bestaaende af Pianoforte-Sager, for saaledes at give Musikdyrkere en, som jeg haaber, forönsket Anledning til, paa meget billige Betingelser, at gjöre sig bekjent med de nyeste Frembringelser i denne Retning.<ref>[http://lindemanslegat.no/wp-content/uploads/2014/04/2-JULIANE-LINDEMAN-lang-versjon-med-bilde-7.1.-2014.pdf</ref> Om Juliane Lindeman i Lindemans Legat, s. 9]</ref>}}		{{sitat\|Efter Fleres derom uttrede Önske, har Undertegnede bestemt sig til, at oprette et musicalsk Leiebibliothek, udelukkende bestaaende af Pianoforte-Sager, for saaledes at give Musikdyrkere en, som jeg haaber, forönsket Anledning til, paa meget billige Betingelser, at gjöre sig bekjent med de nyeste Frembringelser i denne Retning.<ref>[http://lindemanslegat.no/wp-content/uploads/2014/04/2-JULIANE-LINDEMAN-lang-versjon-med-bilde-7.1.-2014.pdf</ref> Om Juliane Lindeman i Lindemans Legat, s. 9]</ref>}}

	== Senere virke ==		==Senere virke==
	Utenom biblioteket levde Lindeman av å tilby klaverundervisning i Trondheim. En av elevene hennes var [[Ole Andreas Tangen Krogness (1832-1887)\|Ole Andreas Tangen Krogness]] (1832─1887), som senere ble ektemannen hennes: De giftet seg den 24. november 1857. Han ble utnevnt til residerende kapellan i Strinda i 1866, og de flyttet fra leiligheta i Kjøpmannsgata til prestegarden på Dalen. Søstera [[Anna Christine Lindeman (1808–1884)\|Christine]] flyttet med dem, og tok over det meste av huslige plikter. Juliane Lindeman var i senere år mye sjuk, og i de siste åra lå hun for det meste til sengs, og da var det Christine som tok seg av henne.		<onlyinclude>Utenom biblioteket levde Lindeman av å tilby klaverundervisning i Trondheim.</onlyinclude> En av elevene hennes var [[Ole Andreas Tangen Krogness (1832-1887)\|Ole Andreas Tangen Krogness]] (1832─1887), som senere ble ektemannen hennes: De giftet seg den 24. november 1857. Han ble utnevnt til residerende kapellan i Strinda i 1866, og de flyttet fra leiligheta i Kjøpmannsgata til prestegarden på Dalen. Søstera [[Anna Christine Lindeman (1808–1884)\|Christine]] flyttet med dem, og tok over det meste av huslige plikter. Juliane Lindeman var i senere år mye sjuk, og i de siste åra lå hun for det meste til sengs, og da var det Christine som tok seg av henne.

	Juliane Lindeman døde 12. mars 1879 på prestegarden. Ektemannen giftet seg på nytt i 1884 med [[Christiane Augusta Lindeman]] (f. 1850), ei niese av Juliane. De fikk to barn.		Juliane Lindeman døde 12. mars 1879 på prestegarden. Ektemannen giftet seg på nytt i 1884 med [[Christiane Augusta Lindeman]] (f. 1850), ei niese av Juliane. De fikk to barn.

	== Referanser ==		==Referanser==
	{{reflist\|2}}		{{reflist\|2}}

	== Kilder og litteratur ==		==Kilder og litteratur==
	* Dalaker, Ingrid Loe: «[https://lindemanslegat.no/?p=4648 Ville bli en selvstendig kunstner]», artikkel på nettsidene til Lindemans Legat.		*Dalaker, Ingrid Loe: «[https://lindemanslegat.no/?p=4648 Ville bli en selvstendig kunstner]», artikkel på nettsidene til Lindemans Legat.
	* Dalaker, Ingrid Loe (?): «[http://lindemanslegat.no/wp-content/uploads/2014/04/2-JULIANE-LINDEMAN-lang-versjon-med-bilde-7.1.-2014.pdf Juliane Cathrine Lindeman (1816-1879]», artikkel (lengre versjon) på nettsidene til Lindemans Legat.		* Dalaker, Ingrid Loe (?): «[http://lindemanslegat.no/wp-content/uploads/2014/04/2-JULIANE-LINDEMAN-lang-versjon-med-bilde-7.1.-2014.pdf Juliane Cathrine Lindeman (1816-1879]», artikkel (lengre versjon) på nettsidene til Lindemans Legat.
	* Herresthal, Harald: ''Rhapsodie norvégienne : norsk musikk i Frankrike på Edvard Griegs tid''. Utg. Norsk musikforl.. 1994. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011032306189}}.		*Herresthal, Harald: ''Rhapsodie norvégienne : norsk musikk i Frankrike på Edvard Griegs tid''. Utg. Norsk musikforl.. 1994. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011032306189}}.
	* Kjeldsberg, Peter Andreas: ''Piano i Norge : "et uundværligt Instrument"''. Utg. Huitfeldt. 1985. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013121005067}}.		*Kjeldsberg, Peter Andreas: ''Piano i Norge : "et uundværligt Instrument"''. Utg. Huitfeldt. 1985. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013121005067}}.
	* Lindeman, Thv.: ''Den trønderske familie Lindeman''. Utg. Cammermeyers bogh., 1924. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020111707645}}.		*Lindeman, Thv.: ''Den trønderske familie Lindeman''. Utg. Cammermeyers bogh., 1924. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020111707645}}.
	* Tellefsen, T.D.A.: ''Thomas Tellefsens familiebreve''. Utg. Steenske. Kristiania. 1923. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006120701018}}.		*Tellefsen, T.D.A.: ''Thomas Tellefsens familiebreve''. Utg. Steenske. Kristiania. 1923. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006120701018}}.
	* {{Hbr1-1\|pd00000041028419\|Juliane Lindeman}}.		*{{Hbr1-1\|pd00000041028419\|Juliane Lindeman}}.

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
Linje 62:		Linje 62:
	{{DEFAULTSORT:Lindeman, Juliane}}		{{DEFAULTSORT:Lindeman, Juliane}}
	{{bm}}		{{bm}}
			{{F1}}