Julie Axman (1877–1959) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Universitetsforl.» til «Universitetsforlaget»

2026-05-05T07:14:24Z

Teksterstatting – «Universitetsforl.» til «Universitetsforlaget»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 07:14
Linje 20:		Linje 20:
	* {{hbr1-1\|pv00000000307175\|Julie Axman}}.		* {{hbr1-1\|pv00000000307175\|Julie Axman}}.
	* Bergsland, Knut. ''Røros-lappisk grammatikk''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1946. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008052901028}}.		* Bergsland, Knut. ''Røros-lappisk grammatikk''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1946. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008052901028}}.
	* Bergsland, Knut. ''Gåebrehki soptsesh : (Røros-samiske tekster)''. Utg. ~~Universitetsforl.~~. Oslo. 1987. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014070305051}}.		* Bergsland, Knut. ''Gåebrehki soptsesh : (Røros-samiske tekster)''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1987. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014070305051}}.
	* Bergsland, Knut. ''Røros-samiske tekster''. Utg. Norsk folkemuseum. Oslo. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007112804007}}.		* Bergsland, Knut. ''Røros-samiske tekster''. Utg. Norsk folkemuseum. Oslo. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007112804007}}.
	* Devik, Bjørn Arnfinn. ''Sameskolen i Havika 1910-1951 : et tidskifte i sørsamenes kulturreising''. Utg. Tromsø museum. Tromsø. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017070707097}}.		* Devik, Bjørn Arnfinn. ''Sameskolen i Havika 1910-1951 : et tidskifte i sørsamenes kulturreising''. Utg. Tromsø museum. Tromsø. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017070707097}}.

EvaRogneflåten: EvaRogneflåten flyttet siden Julie Axman til Julie Axman (1877–1959): Biografier bør ha fødsels- og evt. dødsdato

2026-03-10T11:51:49Z

EvaRogneflåten flyttet siden Julie Axman til Julie Axman (1877–1959): Biografier bør ha fødsels- og evt. dødsdato

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 10. mar. 2026 kl. 11:51
(Ingen forskjell)

EvaRogneflåten på 10. mar. 2026 kl. 11:51

2026-03-10T11:51:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2026 kl. 11:51
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Julie Axman 1941.jpeg\|Julie Axman ca 64 år gammel, på den tiden hun hjalp Bergsland med hans ''Røros-samiske tekster''. Hun har tjurrie-tjohpe (rørossamisk kam-lue) og en [[Sørsamisk drakttradisjon\|gåptoe]] under jakka.\|[[Knut Bergsland]]\|1941}}'''[[Julie Axman]]''' (født [[19. januar]] [[1877]] i [[Brekken (Røros)\|Brekken]], Røros, død [[5. november]] [[1959]] samme sted) var en sørsamisk reindriftssame og tradisjonsbærer som særlig er kjent for sitt samarbeid med [[Knut Bergsland]].<ref>Rogstad 1980: 133–135; også med sitat fra Knut Bergslands minneord over henne i ''Fjell-Ljom''.</ref><ref>Olav Kvikne. «Rørossamenes språkmester Julie Axman på Fjellheim ved Riasten». ''Samenes venn'', julehefte 1966 </ref><ref> Kaare Granøyen Rogstad. «Minneord : Julie Axmann». ''Samenes venn'', 1959</ref><ref>[https://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=3269468 Julie og Per Axmans gravminne i Brekken]; Gravminner i Norge, disnorge.no</ref> Hun er hovedinformant for Bergslands bok ''Røros-samiske tekster'' (1943), og for hans doktoravhandling ''Røros-lappisk grammatikk'' (1946).<ref>Bergsland 1992.</ref><ref>Bergsland 1946.</ref><ref>Bergsland skriver etternavnet som «Axmann», her er brukt formen «Axman» som finnes på ekteparets gravminne</ref>		{{thumb\|Julie Axman 1941.jpeg\|Julie Axman ca 64 år gammel, på den tiden hun hjalp Bergsland med hans ''Røros-samiske tekster''. Hun har tjurrie-tjohpe (rørossamisk kam-lue) og en [[Sørsamisk drakttradisjon\|gåptoe]] under jakka.\|[[Knut Bergsland]]\|1941}}'''[[Julie Axman (1877–1959)\|Julie Axman]]''' (født [[19. januar]] [[1877]] i [[Brekken (Røros)\|Brekken]], Røros, død [[5. november]] [[1959]] samme sted) var en sørsamisk reindriftssame og tradisjonsbærer som særlig er kjent for sitt samarbeid med [[Knut Bergsland]].<ref>Rogstad 1980: 133–135; også med sitat fra Knut Bergslands minneord over henne i ''Fjell-Ljom''.</ref><ref>Olav Kvikne. «Rørossamenes språkmester Julie Axman på Fjellheim ved Riasten». ''Samenes venn'', julehefte 1966 </ref><ref> Kaare Granøyen Rogstad. «Minneord : Julie Axmann». ''Samenes venn'', 1959</ref><ref>[https://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=3269468 Julie og Per Axmans gravminne i Brekken]; Gravminner i Norge, disnorge.no</ref> Hun er hovedinformant for Bergslands bok ''Røros-samiske tekster'' (1943), og for hans doktoravhandling ''Røros-lappisk grammatikk'' (1946).<ref>Bergsland 1992.</ref><ref>Bergsland 1946.</ref><ref>Bergsland skriver etternavnet som «Axmann», her er brukt formen «Axman» som finnes på ekteparets gravminne</ref>

	{{thumb\|Per Axman.jpeg\|Julies ektemann Per Axman mens han teller opp avskårne ørebiter etter kalvemerking.\|L.R. Natvig\|1925}}		{{thumb\|Per Axman.jpeg\|Julies ektemann Per Axman mens han teller opp avskårne ørebiter etter kalvemerking.\|L.R. Natvig\|1925}}
	Hennes foreldre var Paul Johnsen (1842-1924) og Sigrid Andersdatter (født Holm, 1838-1918).<ref>[https://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=3269548 Paul og Sigrid Johnsens gravminne i Brekken]; Gravminner i Norge, disnorge.no</ref> Paul kom fra Frostviken, mens Sigrid tilhørte en samisk slekt i Rørosdistriktet; de bygde et hjem i Riasten og drev både med rein og krøtter.<ref>''Rørosboka 1942: 287–288.</ref> Som barn ble hun regnet som evnerik, og hun begynte på [[middelskole]] på Røros bare 10 år gammel. Hun bodde i Farsund og Holmstrand i årene fra 1894 til 1909, og arbeidet i post- og telegrafvesenet. I 1909 vendte hun tilbake til hjembygda. Julie giftet seg i 1912 med Per Axman (1878-1934), som hadde flyttet til Brekken fra Mittådalen i Herjedalen. Julies søster Marie Johnsen var kjøkkenassistent og håndarbeidslærer ved [[Sameskolen i Havika]] i skolens første år, i 1911. Marie Johnsen var den eneste samisktalende ansatte i skolens historie.<ref>Devik 1980: 36.</ref>		Hennes foreldre var Paul Johnsen (1842-1924) og Sigrid Andersdatter (født Holm, 1838-1918).<ref>[https://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=3269548 Paul og Sigrid Johnsens gravminne i Brekken]; Gravminner i Norge, disnorge.no</ref> Paul kom fra Frostviken, mens Sigrid tilhørte en samisk slekt i Rørosdistriktet; de bygde et hjem i Riasten og drev både med rein og krøtter.<ref>''Rørosboka 1942: 287–288.</ref> Som barn ble hun regnet som evnerik, og hun begynte på [[middelskole]] på Røros bare 10 år gammel. Hun bodde i Farsund og Holmstrand i årene fra 1894 til 1909, og arbeidet i post- og telegrafvesenet. I 1909 vendte hun tilbake til hjembygda. Julie giftet seg i 1912 med Per Axman (1878-1934), som hadde flyttet til Brekken fra Mittådalen i Herjedalen. Julies søster Marie Johnsen var kjøkkenassistent og håndarbeidslærer ved [[Sameskolen i Havika]] i skolens første år, i 1911. Marie Johnsen var den eneste samisktalende ansatte i skolens historie.<ref>Devik 1980: 36.</ref>

	Bergslands bok ble utgitt i 1943 og gjenutgitt i 1992; den har parallell tekst på norsk og et fonetisk nedskrevet sørsamisk proto-skriftspråk, brukt 34 år før Bull-Bergsland-rettskrivningen. I 1987 utkom en utgave hvor den sørsamiske teksten var justert til gjeldende rettskriving av [[Ella Holm Bull]].<ref>Bergsland 1987.</ref> En lydbokutgave ble utgitt i 2010, innlest av Vanja Torkelsson og Karin Rensberg Ripa, og med arkivopptak av Julie Axman.<ref>[https://aajege.no/portfolio/gaebrehki-soptsesh-lydbok/ Gåebrehki soptsesh som lydbok]; aajege.no</ref>		Bergslands bok ble utgitt i 1943 og gjenutgitt i 1992; den har parallell tekst på norsk og et fonetisk nedskrevet sørsamisk proto-skriftspråk, brukt 34 år før Bull-Bergsland-rettskrivningen. I 1987 utkom en utgave hvor den sørsamiske teksten var justert til gjeldende rettskriving av [[Ella Holm Bull (1929–2006)\|Ella Holm Bull]].<ref>Bergsland 1987.</ref> En lydbokutgave ble utgitt i 2010, innlest av Vanja Torkelsson og Karin Rensberg Ripa, og med arkivopptak av Julie Axman.<ref>[https://aajege.no/portfolio/gaebrehki-soptsesh-lydbok/ Gåebrehki soptsesh som lydbok]; aajege.no</ref>

	Ut fra Julie Axmans fortellinger som Bergsland gjengir i ''Røros-samiske tekster'', kan man langt på vei rekonstruere et reindriftsår og en reindriftsnomadisk husholdning, slik det artet seg i hennes område på slutten av 1800-tallet.<ref>[[Sverre Fjellheim]]. ''Gåebrien sijte : en sameby i Rørostraktene''. Eget forlag, 2012. ISBN 978-82-999028-0-9. </ref> Kapitlene har titler som «Om flyttingen», «På vinterstedet», «Senhøstes», «Om gjetingen», «Brunsttid og gjelding», «Slakt», «Blodmat og brød».		Ut fra Julie Axmans fortellinger som Bergsland gjengir i ''Røros-samiske tekster'', kan man langt på vei rekonstruere et reindriftsår og en reindriftsnomadisk husholdning, slik det artet seg i hennes område på slutten av 1800-tallet.<ref>[[Sverre Fjellheim]]. ''Gåebrien sijte : en sameby i Rørostraktene''. Eget forlag, 2012. ISBN 978-82-999028-0-9. </ref> Kapitlene har titler som «Om flyttingen», «På vinterstedet», «Senhøstes», «Om gjetingen», «Brunsttid og gjelding», «Slakt», «Blodmat og brød».

Cnyborg på 26. jun. 2025 kl. 09:28

2025-06-26T09:28:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2025 kl. 09:28
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Julie Axman 1941.jpeg\|Julie Axman ca 64 år gammel, på den tiden hun hjalp Bergsland med hans ''Røros-samiske tekster''. Hun har tjurrie-tjohpe (rørossamisk kam-lue) og en [[Sørsamisk drakttradisjon\|gåptoe]] under jakka.\|[[Knut Bergsland]]\|1941}}'''[[Julie Axman]]''' (født [[19. januar]] [[1877]] i [[Brekken]], Røros, død [[5. november]] [[1959]] samme sted) var en sørsamisk reindriftssame og tradisjonsbærer som særlig er kjent for sitt samarbeid med [[Knut Bergsland]].<ref>Rogstad 1980: 133–135; også med sitat fra Knut Bergslands minneord over henne i ''Fjell-Ljom''.</ref><ref>Olav Kvikne. «Rørossamenes språkmester Julie Axman på Fjellheim ved Riasten». ''Samenes venn'', julehefte 1966 </ref><ref> Kaare Granøyen Rogstad. «Minneord : Julie Axmann». ''Samenes venn'', 1959</ref><ref>[https://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=3269468 Julie og Per Axmans gravminne i Brekken]; Gravminner i Norge, disnorge.no</ref> Hun er hovedinformant for Bergslands bok ''Røros-samiske tekster'' (1943), og for hans doktoravhandling ''Røros-lappisk grammatikk'' (1946).<ref>Bergsland 1992.</ref><ref>Bergsland 1946.</ref><ref>Bergsland skriver etternavnet som «Axmann», her er brukt formen «Axman» som finnes på ekteparets gravminne</ref>		{{thumb\|Julie Axman 1941.jpeg\|Julie Axman ca 64 år gammel, på den tiden hun hjalp Bergsland med hans ''Røros-samiske tekster''. Hun har tjurrie-tjohpe (rørossamisk kam-lue) og en [[Sørsamisk drakttradisjon\|gåptoe]] under jakka.\|[[Knut Bergsland]]\|1941}}'''[[Julie Axman]]''' (født [[19. januar]] [[1877]] i [[Brekken (Røros)\|Brekken]], Røros, død [[5. november]] [[1959]] samme sted) var en sørsamisk reindriftssame og tradisjonsbærer som særlig er kjent for sitt samarbeid med [[Knut Bergsland]].<ref>Rogstad 1980: 133–135; også med sitat fra Knut Bergslands minneord over henne i ''Fjell-Ljom''.</ref><ref>Olav Kvikne. «Rørossamenes språkmester Julie Axman på Fjellheim ved Riasten». ''Samenes venn'', julehefte 1966 </ref><ref> Kaare Granøyen Rogstad. «Minneord : Julie Axmann». ''Samenes venn'', 1959</ref><ref>[https://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=3269468 Julie og Per Axmans gravminne i Brekken]; Gravminner i Norge, disnorge.no</ref> Hun er hovedinformant for Bergslands bok ''Røros-samiske tekster'' (1943), og for hans doktoravhandling ''Røros-lappisk grammatikk'' (1946).<ref>Bergsland 1992.</ref><ref>Bergsland 1946.</ref><ref>Bergsland skriver etternavnet som «Axmann», her er brukt formen «Axman» som finnes på ekteparets gravminne</ref>

	{{thumb\|Per Axman.jpeg\|Julies ektemann Per Axman mens han teller opp avskårne ørebiter etter kalvemerking.\|L.R. Natvig\|1925}}		{{thumb\|Per Axman.jpeg\|Julies ektemann Per Axman mens han teller opp avskårne ørebiter etter kalvemerking.\|L.R. Natvig\|1925}}

Cnyborg på 22. apr. 2025 kl. 10:42

2025-04-22T10:42:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2025 kl. 10:42
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Julie Axman 1941.jpeg\|Julie Axman ca 64 år gammel, på den tiden hun hjalp Bergsland med hans ''Røros-samiske tekster''. Hun har tjurrie-tjohpe (rørossamisk kam-lue) og en [[Sørsamisk drakttradisjon\|gåptoe]] under jakka.\|[[Knut Bergsland]]\|1941}}'''[[Julie Axman]]''' (født [[19. januar]] [[1877]] i [[Brekken]], Røros, død [[5. november]] [[1959]] samme sted) var en sørsamisk reindriftssame og tradisjonsbærer som særlig er kjent for sitt samarbeid med [[Knut Bergsland]].<ref> ~~{{ Kilde bok \| forfatter =~~ Rogstad~~, Kaare Granøyen (1920-1996) \| utgivelsesår =~~ 1980 ~~\| tittel = Streif i sør-samenes saga \| isbn = 8252302319 \| utgivelsessted = Trondheim \| forlag = Rune \| url = https://urn.nb.no/URN:NBN~~:~~no-nb_digibok_2013012306010 \| side = 133-135~~; også med sitat fra Knut Bergslands minneord over henne i ''Fjell-Ljom''}} </ref><ref>Olav Kvikne. «Rørossamenes språkmester Julie Axman på Fjellheim ved Riasten». ''Samenes venn'', julehefte 1966 </ref><ref> Kaare Granøyen Rogstad. «Minneord : Julie Axmann». ''Samenes venn'', 1959</ref><ref>[https://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=3269468 Julie og Per Axmans gravminne i Brekken]; Gravminner i Norge, disnorge.no</ref> Hun er hovedinformant for Bergslands bok ''Røros-samiske tekster'' (1943), og for hans doktoravhandling ''Røros-lappisk grammatikk'' (1946).<ref>~~{{ Kilde bok \| forfatter =~~ Bergsland~~, Knut \| utgivelsesår = 1943/~~1992 ~~\| tittel = Røros-samiske tekster \| isbn = 82-90036-30-2 \| forlag = Norsk folkemuseum \| url = http://urn~~.~~nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112804007 \| side = }}~~</ref><ref>~~{{ Kilde bok \| forfatter =~~ Bergsland~~, Knut \| utgivelsesår =~~ 1946 ~~\| tittel = Røros-lappisk grammatikk: et forsøk på strukturell språkbeskrivelse \| utgivelsessted = Oslo \| forlag = Aschehoug \| url = https://urn~~.~~nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052901028 \| side = }}~~ </ref><ref>Bergsland skriver etternavnet som «Axmann», her er brukt formen «Axman» som finnes på ekteparets gravminne</ref>		{{thumb\|Julie Axman 1941.jpeg\|Julie Axman ca 64 år gammel, på den tiden hun hjalp Bergsland med hans ''Røros-samiske tekster''. Hun har tjurrie-tjohpe (rørossamisk kam-lue) og en [[Sørsamisk drakttradisjon\|gåptoe]] under jakka.\|[[Knut Bergsland]]\|1941}}'''[[Julie Axman]]''' (født [[19. januar]] [[1877]] i [[Brekken]], Røros, død [[5. november]] [[1959]] samme sted) var en sørsamisk reindriftssame og tradisjonsbærer som særlig er kjent for sitt samarbeid med [[Knut Bergsland]].<ref>Rogstad 1980: 133–135; også med sitat fra Knut Bergslands minneord over henne i ''Fjell-Ljom''.</ref><ref>Olav Kvikne. «Rørossamenes språkmester Julie Axman på Fjellheim ved Riasten». ''Samenes venn'', julehefte 1966 </ref><ref> Kaare Granøyen Rogstad. «Minneord : Julie Axmann». ''Samenes venn'', 1959</ref><ref>[https://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=3269468 Julie og Per Axmans gravminne i Brekken]; Gravminner i Norge, disnorge.no</ref> Hun er hovedinformant for Bergslands bok ''Røros-samiske tekster'' (1943), og for hans doktoravhandling ''Røros-lappisk grammatikk'' (1946).<ref>Bergsland 1992.</ref><ref>Bergsland 1946.</ref><ref>Bergsland skriver etternavnet som «Axmann», her er brukt formen «Axman» som finnes på ekteparets gravminne</ref>

	{{thumb\|Per Axman.jpeg\|Julies ektemann Per Axman mens han teller opp avskårne ørebiter etter kalvemerking.\|L.R. Natvig\|1925}}		{{thumb\|Per Axman.jpeg\|Julies ektemann Per Axman mens han teller opp avskårne ørebiter etter kalvemerking.\|L.R. Natvig\|1925}}
	Hennes foreldre var Paul Johnsen (1842-1924) og Sigrid Andersdatter (født Holm, 1838-1918).<ref>[https://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=3269548 Paul og Sigrid Johnsens gravminne i Brekken]; Gravminner i Norge, disnorge.no</ref> Paul kom fra Frostviken, mens Sigrid tilhørte en samisk slekt i Rørosdistriktet; de bygde et hjem i Riasten og drev både med rein og krøtter.<ref>~~{{ Kilde bok \| utgivelsesår =~~ 1942 ~~\| tittel = Rørosboka: Røros bergstad, Røros landsogn, Brekken og Glåmos kommuner \| utgivelsessted = Trondheim \| forlag = Rørosbokkomiteen \| url = https~~:~~//urn~~.~~nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015042908194 \| side =287-288}}~~ </ref> Som barn ble hun regnet som evnerik, og hun begynte på [[middelskole]] på Røros bare 10 år gammel. Hun bodde i Farsund og Holmstrand i årene fra 1894 til 1909, og arbeidet i post- og telegrafvesenet. I 1909 vendte hun tilbake til hjembygda. Julie giftet seg i 1912 med Per Axman (1878-1934), som hadde flyttet til Brekken fra Mittådalen i Herjedalen. Julies søster Marie Johnsen var kjøkkenassistent og håndarbeidslærer ved [[Sameskolen i Havika]] i skolens første år, i 1911. Marie Johnsen var den eneste samisktalende ansatte i skolens historie.<ref>~~{{ Kilde bok \| forfatter =~~ Devik~~, Bjørn Arnfinn \| utgivelsesår =~~ 1980 ~~\| tittel = Sameskolen i Havika 1910-1951~~: ~~et tidskifte i sørsamenes kulturreising \| isbn = 82-7142-0010-1 \| utgivelsessted = Tromsø \| forlag = Tromsø museum \| url = https://urn~~.~~nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017070707097 \| side =36 }}~~ </ref>		Hennes foreldre var Paul Johnsen (1842-1924) og Sigrid Andersdatter (født Holm, 1838-1918).<ref>[https://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=3269548 Paul og Sigrid Johnsens gravminne i Brekken]; Gravminner i Norge, disnorge.no</ref> Paul kom fra Frostviken, mens Sigrid tilhørte en samisk slekt i Rørosdistriktet; de bygde et hjem i Riasten og drev både med rein og krøtter.<ref>''Rørosboka 1942: 287–288.</ref> Som barn ble hun regnet som evnerik, og hun begynte på [[middelskole]] på Røros bare 10 år gammel. Hun bodde i Farsund og Holmstrand i årene fra 1894 til 1909, og arbeidet i post- og telegrafvesenet. I 1909 vendte hun tilbake til hjembygda. Julie giftet seg i 1912 med Per Axman (1878-1934), som hadde flyttet til Brekken fra Mittådalen i Herjedalen. Julies søster Marie Johnsen var kjøkkenassistent og håndarbeidslærer ved [[Sameskolen i Havika]] i skolens første år, i 1911. Marie Johnsen var den eneste samisktalende ansatte i skolens historie.<ref>Devik 1980: 36.</ref>

	Bergslands bok ble utgitt i 1943 og gjenutgitt i 1992; den har parallell tekst på norsk og et fonetisk nedskrevet sørsamisk proto-skriftspråk, brukt 34 år før Bull-Bergsland-rettskrivningen. I 1987 utkom en utgave hvor den sørsamiske teksten var justert til gjeldende rettskriving av [[Ella Holm Bull]].<ref>~~{{ Kilde bok \| forfatter =~~ Bergsland~~, Knut (1914-1998) \| utgivelsesår =~~ 1987 ~~\| tittel = Gåebrehki soptsesh: (Røros-samiske tekster) \| isbn = 8200184765 \| utgivelsessted = Oslo \| forlag = Universitetsforl~~. ~~\| url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070305051 \| side = }}~~ </ref> En lydbokutgave ble utgitt i 2010, innlest av Vanja Torkelsson og Karin Rensberg Ripa, og med arkivopptak av Julie Axman.<ref>[https://aajege.no/portfolio/gaebrehki-soptsesh-lydbok/ Gåebrehki soptsesh som lydbok]; aajege.no</ref>		Bergslands bok ble utgitt i 1943 og gjenutgitt i 1992; den har parallell tekst på norsk og et fonetisk nedskrevet sørsamisk proto-skriftspråk, brukt 34 år før Bull-Bergsland-rettskrivningen. I 1987 utkom en utgave hvor den sørsamiske teksten var justert til gjeldende rettskriving av [[Ella Holm Bull]].<ref>Bergsland 1987.</ref> En lydbokutgave ble utgitt i 2010, innlest av Vanja Torkelsson og Karin Rensberg Ripa, og med arkivopptak av Julie Axman.<ref>[https://aajege.no/portfolio/gaebrehki-soptsesh-lydbok/ Gåebrehki soptsesh som lydbok]; aajege.no</ref>

	Ut fra Julie Axmans fortellinger som Bergsland gjengir i ''Røros-samiske tekster'', kan man langt på vei rekonstruere et reindriftsår og en reindriftsnomadisk husholdning, slik det artet seg i hennes område på slutten av 1800-tallet.<ref>[[Sverre Fjellheim]]. ''Gåebrien sijte : en sameby i Rørostraktene''. Eget forlag, 2012. ISBN 978-82-999028-0-9. </ref> Kapitlene har titler som «Om flyttingen», «På vinterstedet», «Senhøstes», «Om gjetingen», «Brunsttid og gjelding», «Slakt», «Blodmat og brød».		Ut fra Julie Axmans fortellinger som Bergsland gjengir i ''Røros-samiske tekster'', kan man langt på vei rekonstruere et reindriftsår og en reindriftsnomadisk husholdning, slik det artet seg i hennes område på slutten av 1800-tallet.<ref>[[Sverre Fjellheim]]. ''Gåebrien sijte : en sameby i Rørostraktene''. Eget forlag, 2012. ISBN 978-82-999028-0-9. </ref> Kapitlene har titler som «Om flyttingen», «På vinterstedet», «Senhøstes», «Om gjetingen», «Brunsttid og gjelding», «Slakt», «Blodmat og brød».
Linje 11:		Linje 11:
	{{sitat\|Da jeg kom hjem, var det middag. Matmor hadde kokt god suppe. Hun hadde karvet rensost i vann, hatt i sukker og tullet i mjøl. Det er så god suppe. Hun hadde karvet opp kjøtt som var igjen fra dagen før, og fete. Renen lå lenge og kvilte ved gamma, så jeg slapp å følge den mere den dagen. Så dro de andre gjeterne i vei. Om kvelden kokte vi stundom graut. Mjølken kjøpte vi av de nærmeste bøndene. Stundom fikk vi tak i fisk også.\|Julie Axman, «På vinterstedet»}}		{{sitat\|Da jeg kom hjem, var det middag. Matmor hadde kokt god suppe. Hun hadde karvet rensost i vann, hatt i sukker og tullet i mjøl. Det er så god suppe. Hun hadde karvet opp kjøtt som var igjen fra dagen før, og fete. Renen lå lenge og kvilte ved gamma, så jeg slapp å følge den mere den dagen. Så dro de andre gjeterne i vei. Om kvelden kokte vi stundom graut. Mjølken kjøpte vi av de nærmeste bøndene. Stundom fikk vi tak i fisk også.\|Julie Axman, «På vinterstedet»}}

	Axman har også vært kilde til Johs Falkenbergs artikkel «Om øremerking av rein hos Røros-samene».<ref>~~{{ Kilde bok \| utgivelsesår =~~ 1978 \| forfatter = Johs. Falkenberg\| artikkel= Om øremerking av rein hos Røros-samene\| tittel = Kultur på karrig jord: festskrift til Asbjørn Nesheim \| isbn = 8290036116 \| utgivelsessted = Oslo \| forlag = Norsk folkemuseum \| url = https://urn.nb.~~no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062106086 \| side = 37-76}}~~ </ref>		Axman har også vært kilde til Johs Falkenbergs artikkel «Om øremerking av rein hos Røros-samene».<ref>Falkenberg 1978.</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==
Linje 19:		Linje 19:

	* {{hbr1-1\|pv00000000307175\|Julie Axman}}.		* {{hbr1-1\|pv00000000307175\|Julie Axman}}.
			* Bergsland, Knut. ''Røros-lappisk grammatikk''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1946. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008052901028}}.
			* Bergsland, Knut. ''Gåebrehki soptsesh : (Røros-samiske tekster)''. Utg. Universitetsforl.. Oslo. 1987. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014070305051}}.
			* Bergsland, Knut. ''Røros-samiske tekster''. Utg. Norsk folkemuseum. Oslo. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007112804007}}.
			* Devik, Bjørn Arnfinn. ''Sameskolen i Havika 1910-1951 : et tidskifte i sørsamenes kulturreising''. Utg. Tromsø museum. Tromsø. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017070707097}}.
			* Falkenberg., Johs.: «Om øremerking av rein hos Røros-samene» i ''Kultur på karrig jord : festskrift til Asbjørn Nesheim''. Utg. Norsk folkemuseum. Oslo. 1978. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062106086}}.
			* Rogstad, Kaare Granøyen. ''Streif i sør-samenes saga''. Utg. Rune. Trondheim. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013012306010}}.
			* ''Rørosboka : Røros bergstad, Røros landsogn, Brekken og Glåmos kommuner. 1 2-5 : Natur, folk og næringsliv 1. bind, hefte 2-5''. Utg. Rørosbokkomiteen : kommisjon hos Globus-forlaget. Trondheim. 1942. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015042908194}}.

	{{DEFAULTSORT:Axman, Julie}}		{{DEFAULTSORT:Axman, Julie}}

Siri Iversen: -

2024-11-08T09:07:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2024 kl. 09:07
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Julie Axman 1941.jpeg\|Julie Axman ca 64 år gammel, på den tiden hun hjalp Bergsland med hans ''Røros-samiske tekster''. Hun har tjurrie-tjohpe (rørossamisk kam-lue) og en [[Sørsamisk drakttradisjon\|gåptoe]] under jakka.\|[[Knut Bergsland]]\|1941}}'''Julie Axman''' (født [[19. januar]] [[1877]] i [[Brekken]], Røros, død [[5. november]] [[1959]] samme sted) var en sørsamisk reindriftssame og tradisjonsbærer som særlig er kjent for sitt samarbeid med [[Knut Bergsland]].<ref> {{ Kilde bok \| forfatter = Rogstad, Kaare Granøyen (1920-1996) \| utgivelsesår = 1980 \| tittel = Streif i sør-samenes saga \| isbn = 8252302319 \| utgivelsessted = Trondheim \| forlag = Rune \| url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013012306010 \| side = 133-135; også med sitat fra Knut Bergslands minneord over henne i ''Fjell-Ljom''}} </ref><ref>Olav Kvikne. «Rørossamenes språkmester Julie Axman på Fjellheim ved Riasten». ''Samenes venn'', julehefte 1966 </ref><ref> Kaare Granøyen Rogstad. «Minneord : Julie Axmann». ''Samenes venn'', 1959</ref><ref>[https://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=3269468 Julie og Per Axmans gravminne i Brekken]; Gravminner i Norge, disnorge.no</ref> Hun er hovedinformant for Bergslands bok ''Røros-samiske tekster'' (1943), og for hans doktoravhandling ''Røros-lappisk grammatikk'' (1946).<ref>{{ Kilde bok \| forfatter = Bergsland, Knut \| utgivelsesår = 1943/1992 \| tittel = Røros-samiske tekster \| isbn = 82-90036-30-2 \| forlag = Norsk folkemuseum \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112804007 \| side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok \| forfatter = Bergsland, Knut \| utgivelsesår = 1946 \| tittel = Røros-lappisk grammatikk: et forsøk på strukturell språkbeskrivelse \| utgivelsessted = Oslo \| forlag = Aschehoug \| url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052901028 \| side = }} </ref><ref>Bergsland skriver etternavnet som «Axmann», her er brukt formen «Axman» som finnes på ekteparets gravminne</ref>		{{thumb\|Julie Axman 1941.jpeg\|Julie Axman ca 64 år gammel, på den tiden hun hjalp Bergsland med hans ''Røros-samiske tekster''. Hun har tjurrie-tjohpe (rørossamisk kam-lue) og en [[Sørsamisk drakttradisjon\|gåptoe]] under jakka.\|[[Knut Bergsland]]\|1941}}'''[[Julie Axman]]''' (født [[19. januar]] [[1877]] i [[Brekken]], Røros, død [[5. november]] [[1959]] samme sted) var en sørsamisk reindriftssame og tradisjonsbærer som særlig er kjent for sitt samarbeid med [[Knut Bergsland]].<ref> {{ Kilde bok \| forfatter = Rogstad, Kaare Granøyen (1920-1996) \| utgivelsesår = 1980 \| tittel = Streif i sør-samenes saga \| isbn = 8252302319 \| utgivelsessted = Trondheim \| forlag = Rune \| url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013012306010 \| side = 133-135; også med sitat fra Knut Bergslands minneord over henne i ''Fjell-Ljom''}} </ref><ref>Olav Kvikne. «Rørossamenes språkmester Julie Axman på Fjellheim ved Riasten». ''Samenes venn'', julehefte 1966 </ref><ref> Kaare Granøyen Rogstad. «Minneord : Julie Axmann». ''Samenes venn'', 1959</ref><ref>[https://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=3269468 Julie og Per Axmans gravminne i Brekken]; Gravminner i Norge, disnorge.no</ref> Hun er hovedinformant for Bergslands bok ''Røros-samiske tekster'' (1943), og for hans doktoravhandling ''Røros-lappisk grammatikk'' (1946).<ref>{{ Kilde bok \| forfatter = Bergsland, Knut \| utgivelsesår = 1943/1992 \| tittel = Røros-samiske tekster \| isbn = 82-90036-30-2 \| forlag = Norsk folkemuseum \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112804007 \| side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok \| forfatter = Bergsland, Knut \| utgivelsesår = 1946 \| tittel = Røros-lappisk grammatikk: et forsøk på strukturell språkbeskrivelse \| utgivelsessted = Oslo \| forlag = Aschehoug \| url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052901028 \| side = }} </ref><ref>Bergsland skriver etternavnet som «Axmann», her er brukt formen «Axman» som finnes på ekteparets gravminne</ref>

	{{thumb\|Per Axman.jpeg\|Julies ektemann Per Axman mens han teller opp avskårne ørebiter etter kalvemerking.\|L.R. Natvig\|1925}}		{{thumb\|Per Axman.jpeg\|Julies ektemann Per Axman mens han teller opp avskårne ørebiter etter kalvemerking.\|L.R. Natvig\|1925}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:s» til «[[Kategori:S»

2023-11-26T03:23:01Z

Teksterstatting – «[[Kategori:s» til «[[Kategori:S»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 03:23
Linje 21:		Linje 21:

	{{DEFAULTSORT:Axman, Julie}}		{{DEFAULTSORT:Axman, Julie}}
	[[Kategori:~~sørsamisk~~ historie og kultur]]		[[Kategori:Sørsamisk historie og kultur]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Postansatte]]		[[Kategori:Postansatte]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T13:43:12Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 13:43
Linje 21:		Linje 21:

	{{DEFAULTSORT:Axman, Julie}}		{{DEFAULTSORT:Axman, Julie}}
	[[~~kategori~~:sørsamisk historie og kultur]]		[[Kategori:sørsamisk historie og kultur]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Postansatte]]		[[Kategori:Postansatte]]
	[[~~kategori~~:Rein og reindrift]]		[[Kategori:Rein og reindrift]]
	[[Kategori:Røros kommune]]		[[Kategori:Røros kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1877]]		[[Kategori:Fødsler i 1877]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1959]]		[[Kategori:Dødsfall i 1959]]
	{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}		{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}

Morten Haugen: -

2019-10-03T04:52:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2019 kl. 04:52
Linje 6:		Linje 6:
	Bergslands bok ble utgitt i 1943 og gjenutgitt i 1992; den har parallell tekst på norsk og et fonetisk nedskrevet sørsamisk proto-skriftspråk, brukt 34 år før Bull-Bergsland-rettskrivningen. I 1987 utkom en utgave hvor den sørsamiske teksten var justert til gjeldende rettskriving av [[Ella Holm Bull]].<ref>{{ Kilde bok \| forfatter = Bergsland, Knut (1914-1998) \| utgivelsesår = 1987 \| tittel = Gåebrehki soptsesh: (Røros-samiske tekster) \| isbn = 8200184765 \| utgivelsessted = Oslo \| forlag = Universitetsforl. \| url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070305051 \| side = }} </ref> En lydbokutgave ble utgitt i 2010, innlest av Vanja Torkelsson og Karin Rensberg Ripa, og med arkivopptak av Julie Axman.<ref>[https://aajege.no/portfolio/gaebrehki-soptsesh-lydbok/ Gåebrehki soptsesh som lydbok]; aajege.no</ref>		Bergslands bok ble utgitt i 1943 og gjenutgitt i 1992; den har parallell tekst på norsk og et fonetisk nedskrevet sørsamisk proto-skriftspråk, brukt 34 år før Bull-Bergsland-rettskrivningen. I 1987 utkom en utgave hvor den sørsamiske teksten var justert til gjeldende rettskriving av [[Ella Holm Bull]].<ref>{{ Kilde bok \| forfatter = Bergsland, Knut (1914-1998) \| utgivelsesår = 1987 \| tittel = Gåebrehki soptsesh: (Røros-samiske tekster) \| isbn = 8200184765 \| utgivelsessted = Oslo \| forlag = Universitetsforl. \| url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070305051 \| side = }} </ref> En lydbokutgave ble utgitt i 2010, innlest av Vanja Torkelsson og Karin Rensberg Ripa, og med arkivopptak av Julie Axman.<ref>[https://aajege.no/portfolio/gaebrehki-soptsesh-lydbok/ Gåebrehki soptsesh som lydbok]; aajege.no</ref>

	Ut fra ~~det~~ Julie ~~Axman fortalte~~ Bergsland, kan man langt på vei rekonstruere et reindriftsår, slik det artet seg i hennes område på slutten av 1800-tallet.<ref>[[Sverre Fjellheim]]. ''Gåebrien sijte : en sameby i Rørostraktene''. Eget forlag, 2012. ISBN 978-82-999028-0-9. </ref> Kapitlene har titler som «Om flyttingen», «På vinterstedet», «Senhøstes», «Om gjetingen», «Brunsttid og gjelding», «Slakt», «Blodmat og brød».		Ut fra Julie Axmans fortellinger som Bergsland gjengir i ''Røros-samiske tekster'', kan man langt på vei rekonstruere et reindriftsår og en reindriftsnomadisk husholdning, slik det artet seg i hennes område på slutten av 1800-tallet.<ref>[[Sverre Fjellheim]]. ''Gåebrien sijte : en sameby i Rørostraktene''. Eget forlag, 2012. ISBN 978-82-999028-0-9. </ref> Kapitlene har titler som «Om flyttingen», «På vinterstedet», «Senhøstes», «Om gjetingen», «Brunsttid og gjelding», «Slakt», «Blodmat og brød».

	{{sitat\|Før i tiden hadde de også den skikk at når de kommer til et nytt tilholdssted, så skal de ofre til landet for å få lykke. Offergaven skal være en liten sølvplate; når en ikke har en slik, så et sølvpengestykke, og somme bruker en kniv. Og så skal en stå mot solen og kaste offergaven bakover.\|Julie Axman<ref>[http://www.kildenett.no/portal/artikler/2008/1215589668.97 Offerplasser, bjørnekult og arvefjell]; kildenett.no</ref>}}		{{sitat\|Før i tiden hadde de også den skikk at når de kommer til et nytt tilholdssted, så skal de ofre til landet for å få lykke. Offergaven skal være en liten sølvplate; når en ikke har en slik, så et sølvpengestykke, og somme bruker en kniv. Og så skal en stå mot solen og kaste offergaven bakover.\|Julie Axman<ref>[http://www.kildenett.no/portal/artikler/2008/1215589668.97 Offerplasser, bjørnekult og arvefjell]; kildenett.no</ref>}}

Cnyborg på 4. feb. 2019 kl. 08:45

2019-02-04T08:45:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2019 kl. 08:45
Linje 15:		Linje 15:
	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references/>		<references/>

			==Litteratur og kilder==

			* {{hbr1-1\|pv00000000307175\|Julie Axman}}.

	{{DEFAULTSORT:Axman, Julie}}		{{DEFAULTSORT:Axman, Julie}}
	[[kategori:sørsamisk historie og kultur]]		[[kategori:sørsamisk historie og kultur]]
			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Postansatte]]
			[[kategori:Rein og reindrift]]
	[[Kategori:Røros kommune]]		[[Kategori:Røros kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1877]]		[[Kategori:Fødsler i 1877]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1959]]		[[Kategori:Dødsfall i 1959]]
	{{bm}}		{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 07:14
Linje 20:		Linje 20:
	* {{hbr1-1\|pv00000000307175\|Julie Axman}}.		* {{hbr1-1\|pv00000000307175\|Julie Axman}}.
	* Bergsland, Knut. ''Røros-lappisk grammatikk''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1946. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008052901028}}.		* Bergsland, Knut. ''Røros-lappisk grammatikk''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1946. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008052901028}}.
	* Bergsland, Knut. ''Gåebrehki soptsesh : (Røros-samiske tekster)''. Utg. ~~Universitetsforl.~~. Oslo. 1987. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014070305051}}.		* Bergsland, Knut. ''Gåebrehki soptsesh : (Røros-samiske tekster)''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1987. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014070305051}}.
	* Bergsland, Knut. ''Røros-samiske tekster''. Utg. Norsk folkemuseum. Oslo. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007112804007}}.		* Bergsland, Knut. ''Røros-samiske tekster''. Utg. Norsk folkemuseum. Oslo. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007112804007}}.
	* Devik, Bjørn Arnfinn. ''Sameskolen i Havika 1910-1951 : et tidskifte i sørsamenes kulturreising''. Utg. Tromsø museum. Tromsø. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017070707097}}.		* Devik, Bjørn Arnfinn. ''Sameskolen i Havika 1910-1951 : et tidskifte i sørsamenes kulturreising''. Utg. Tromsø museum. Tromsø. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017070707097}}.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2025 kl. 10:42
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Julie Axman 1941.jpeg\|Julie Axman ca 64 år gammel, på den tiden hun hjalp Bergsland med hans ''Røros-samiske tekster''. Hun har tjurrie-tjohpe (rørossamisk kam-lue) og en [[Sørsamisk drakttradisjon\|gåptoe]] under jakka.\|[[Knut Bergsland]]\|1941}}'''[[Julie Axman]]''' (født [[19. januar]] [[1877]] i [[Brekken]], Røros, død [[5. november]] [[1959]] samme sted) var en sørsamisk reindriftssame og tradisjonsbærer som særlig er kjent for sitt samarbeid med [[Knut Bergsland]].<ref> ~~{{ Kilde bok \| forfatter =~~ Rogstad~~, Kaare Granøyen (1920-1996) \| utgivelsesår =~~ 1980 ~~\| tittel = Streif i sør-samenes saga \| isbn = 8252302319 \| utgivelsessted = Trondheim \| forlag = Rune \| url = https://urn.nb.no/URN:NBN~~:~~no-nb_digibok_2013012306010 \| side = 133-135~~; også med sitat fra Knut Bergslands minneord over henne i ''Fjell-Ljom''}} </ref><ref>Olav Kvikne. «Rørossamenes språkmester Julie Axman på Fjellheim ved Riasten». ''Samenes venn'', julehefte 1966 </ref><ref> Kaare Granøyen Rogstad. «Minneord : Julie Axmann». ''Samenes venn'', 1959</ref><ref>[https://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=3269468 Julie og Per Axmans gravminne i Brekken]; Gravminner i Norge, disnorge.no</ref> Hun er hovedinformant for Bergslands bok ''Røros-samiske tekster'' (1943), og for hans doktoravhandling ''Røros-lappisk grammatikk'' (1946).<ref>~~{{ Kilde bok \| forfatter =~~ Bergsland~~, Knut \| utgivelsesår = 1943/~~1992 ~~\| tittel = Røros-samiske tekster \| isbn = 82-90036-30-2 \| forlag = Norsk folkemuseum \| url = http://urn~~.~~nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112804007 \| side = }}~~</ref><ref>~~{{ Kilde bok \| forfatter =~~ Bergsland~~, Knut \| utgivelsesår =~~ 1946 ~~\| tittel = Røros-lappisk grammatikk: et forsøk på strukturell språkbeskrivelse \| utgivelsessted = Oslo \| forlag = Aschehoug \| url = https://urn~~.~~nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052901028 \| side = }}~~ </ref><ref>Bergsland skriver etternavnet som «Axmann», her er brukt formen «Axman» som finnes på ekteparets gravminne</ref>		{{thumb\|Julie Axman 1941.jpeg\|Julie Axman ca 64 år gammel, på den tiden hun hjalp Bergsland med hans ''Røros-samiske tekster''. Hun har tjurrie-tjohpe (rørossamisk kam-lue) og en [[Sørsamisk drakttradisjon\|gåptoe]] under jakka.\|[[Knut Bergsland]]\|1941}}'''[[Julie Axman]]''' (født [[19. januar]] [[1877]] i [[Brekken]], Røros, død [[5. november]] [[1959]] samme sted) var en sørsamisk reindriftssame og tradisjonsbærer som særlig er kjent for sitt samarbeid med [[Knut Bergsland]].<ref>Rogstad 1980: 133–135; også med sitat fra Knut Bergslands minneord over henne i ''Fjell-Ljom''.</ref><ref>Olav Kvikne. «Rørossamenes språkmester Julie Axman på Fjellheim ved Riasten». ''Samenes venn'', julehefte 1966 </ref><ref> Kaare Granøyen Rogstad. «Minneord : Julie Axmann». ''Samenes venn'', 1959</ref><ref>[https://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=3269468 Julie og Per Axmans gravminne i Brekken]; Gravminner i Norge, disnorge.no</ref> Hun er hovedinformant for Bergslands bok ''Røros-samiske tekster'' (1943), og for hans doktoravhandling ''Røros-lappisk grammatikk'' (1946).<ref>Bergsland 1992.</ref><ref>Bergsland 1946.</ref><ref>Bergsland skriver etternavnet som «Axmann», her er brukt formen «Axman» som finnes på ekteparets gravminne</ref>

	{{thumb\|Per Axman.jpeg\|Julies ektemann Per Axman mens han teller opp avskårne ørebiter etter kalvemerking.\|L.R. Natvig\|1925}}		{{thumb\|Per Axman.jpeg\|Julies ektemann Per Axman mens han teller opp avskårne ørebiter etter kalvemerking.\|L.R. Natvig\|1925}}
	Hennes foreldre var Paul Johnsen (1842-1924) og Sigrid Andersdatter (født Holm, 1838-1918).<ref>[https://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=3269548 Paul og Sigrid Johnsens gravminne i Brekken]; Gravminner i Norge, disnorge.no</ref> Paul kom fra Frostviken, mens Sigrid tilhørte en samisk slekt i Rørosdistriktet; de bygde et hjem i Riasten og drev både med rein og krøtter.<ref>~~{{ Kilde bok \| utgivelsesår =~~ 1942 ~~\| tittel = Rørosboka: Røros bergstad, Røros landsogn, Brekken og Glåmos kommuner \| utgivelsessted = Trondheim \| forlag = Rørosbokkomiteen \| url = https~~:~~//urn~~.~~nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015042908194 \| side =287-288}}~~ </ref> Som barn ble hun regnet som evnerik, og hun begynte på [[middelskole]] på Røros bare 10 år gammel. Hun bodde i Farsund og Holmstrand i årene fra 1894 til 1909, og arbeidet i post- og telegrafvesenet. I 1909 vendte hun tilbake til hjembygda. Julie giftet seg i 1912 med Per Axman (1878-1934), som hadde flyttet til Brekken fra Mittådalen i Herjedalen. Julies søster Marie Johnsen var kjøkkenassistent og håndarbeidslærer ved [[Sameskolen i Havika]] i skolens første år, i 1911. Marie Johnsen var den eneste samisktalende ansatte i skolens historie.<ref>~~{{ Kilde bok \| forfatter =~~ Devik~~, Bjørn Arnfinn \| utgivelsesår =~~ 1980 ~~\| tittel = Sameskolen i Havika 1910-1951~~: ~~et tidskifte i sørsamenes kulturreising \| isbn = 82-7142-0010-1 \| utgivelsessted = Tromsø \| forlag = Tromsø museum \| url = https://urn~~.~~nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017070707097 \| side =36 }}~~ </ref>		Hennes foreldre var Paul Johnsen (1842-1924) og Sigrid Andersdatter (født Holm, 1838-1918).<ref>[https://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=3269548 Paul og Sigrid Johnsens gravminne i Brekken]; Gravminner i Norge, disnorge.no</ref> Paul kom fra Frostviken, mens Sigrid tilhørte en samisk slekt i Rørosdistriktet; de bygde et hjem i Riasten og drev både med rein og krøtter.<ref>''Rørosboka 1942: 287–288.</ref> Som barn ble hun regnet som evnerik, og hun begynte på [[middelskole]] på Røros bare 10 år gammel. Hun bodde i Farsund og Holmstrand i årene fra 1894 til 1909, og arbeidet i post- og telegrafvesenet. I 1909 vendte hun tilbake til hjembygda. Julie giftet seg i 1912 med Per Axman (1878-1934), som hadde flyttet til Brekken fra Mittådalen i Herjedalen. Julies søster Marie Johnsen var kjøkkenassistent og håndarbeidslærer ved [[Sameskolen i Havika]] i skolens første år, i 1911. Marie Johnsen var den eneste samisktalende ansatte i skolens historie.<ref>Devik 1980: 36.</ref>

	Bergslands bok ble utgitt i 1943 og gjenutgitt i 1992; den har parallell tekst på norsk og et fonetisk nedskrevet sørsamisk proto-skriftspråk, brukt 34 år før Bull-Bergsland-rettskrivningen. I 1987 utkom en utgave hvor den sørsamiske teksten var justert til gjeldende rettskriving av [[Ella Holm Bull]].<ref>~~{{ Kilde bok \| forfatter =~~ Bergsland~~, Knut (1914-1998) \| utgivelsesår =~~ 1987 ~~\| tittel = Gåebrehki soptsesh: (Røros-samiske tekster) \| isbn = 8200184765 \| utgivelsessted = Oslo \| forlag = Universitetsforl~~. ~~\| url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070305051 \| side = }}~~ </ref> En lydbokutgave ble utgitt i 2010, innlest av Vanja Torkelsson og Karin Rensberg Ripa, og med arkivopptak av Julie Axman.<ref>[https://aajege.no/portfolio/gaebrehki-soptsesh-lydbok/ Gåebrehki soptsesh som lydbok]; aajege.no</ref>		Bergslands bok ble utgitt i 1943 og gjenutgitt i 1992; den har parallell tekst på norsk og et fonetisk nedskrevet sørsamisk proto-skriftspråk, brukt 34 år før Bull-Bergsland-rettskrivningen. I 1987 utkom en utgave hvor den sørsamiske teksten var justert til gjeldende rettskriving av [[Ella Holm Bull]].<ref>Bergsland 1987.</ref> En lydbokutgave ble utgitt i 2010, innlest av Vanja Torkelsson og Karin Rensberg Ripa, og med arkivopptak av Julie Axman.<ref>[https://aajege.no/portfolio/gaebrehki-soptsesh-lydbok/ Gåebrehki soptsesh som lydbok]; aajege.no</ref>

	Ut fra Julie Axmans fortellinger som Bergsland gjengir i ''Røros-samiske tekster'', kan man langt på vei rekonstruere et reindriftsår og en reindriftsnomadisk husholdning, slik det artet seg i hennes område på slutten av 1800-tallet.<ref>[[Sverre Fjellheim]]. ''Gåebrien sijte : en sameby i Rørostraktene''. Eget forlag, 2012. ISBN 978-82-999028-0-9. </ref> Kapitlene har titler som «Om flyttingen», «På vinterstedet», «Senhøstes», «Om gjetingen», «Brunsttid og gjelding», «Slakt», «Blodmat og brød».		Ut fra Julie Axmans fortellinger som Bergsland gjengir i ''Røros-samiske tekster'', kan man langt på vei rekonstruere et reindriftsår og en reindriftsnomadisk husholdning, slik det artet seg i hennes område på slutten av 1800-tallet.<ref>[[Sverre Fjellheim]]. ''Gåebrien sijte : en sameby i Rørostraktene''. Eget forlag, 2012. ISBN 978-82-999028-0-9. </ref> Kapitlene har titler som «Om flyttingen», «På vinterstedet», «Senhøstes», «Om gjetingen», «Brunsttid og gjelding», «Slakt», «Blodmat og brød».
Linje 11:		Linje 11:
	{{sitat\|Da jeg kom hjem, var det middag. Matmor hadde kokt god suppe. Hun hadde karvet rensost i vann, hatt i sukker og tullet i mjøl. Det er så god suppe. Hun hadde karvet opp kjøtt som var igjen fra dagen før, og fete. Renen lå lenge og kvilte ved gamma, så jeg slapp å følge den mere den dagen. Så dro de andre gjeterne i vei. Om kvelden kokte vi stundom graut. Mjølken kjøpte vi av de nærmeste bøndene. Stundom fikk vi tak i fisk også.\|Julie Axman, «På vinterstedet»}}		{{sitat\|Da jeg kom hjem, var det middag. Matmor hadde kokt god suppe. Hun hadde karvet rensost i vann, hatt i sukker og tullet i mjøl. Det er så god suppe. Hun hadde karvet opp kjøtt som var igjen fra dagen før, og fete. Renen lå lenge og kvilte ved gamma, så jeg slapp å følge den mere den dagen. Så dro de andre gjeterne i vei. Om kvelden kokte vi stundom graut. Mjølken kjøpte vi av de nærmeste bøndene. Stundom fikk vi tak i fisk også.\|Julie Axman, «På vinterstedet»}}

	Axman har også vært kilde til Johs Falkenbergs artikkel «Om øremerking av rein hos Røros-samene».<ref>~~{{ Kilde bok \| utgivelsesår =~~ 1978 \| forfatter = Johs. Falkenberg\| artikkel= Om øremerking av rein hos Røros-samene\| tittel = Kultur på karrig jord: festskrift til Asbjørn Nesheim \| isbn = 8290036116 \| utgivelsessted = Oslo \| forlag = Norsk folkemuseum \| url = https://urn.nb.~~no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062106086 \| side = 37-76}}~~ </ref>		Axman har også vært kilde til Johs Falkenbergs artikkel «Om øremerking av rein hos Røros-samene».<ref>Falkenberg 1978.</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==
Linje 19:		Linje 19:

	* {{hbr1-1\|pv00000000307175\|Julie Axman}}.		* {{hbr1-1\|pv00000000307175\|Julie Axman}}.
			* Bergsland, Knut. ''Røros-lappisk grammatikk''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1946. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008052901028}}.
			* Bergsland, Knut. ''Gåebrehki soptsesh : (Røros-samiske tekster)''. Utg. Universitetsforl.. Oslo. 1987. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014070305051}}.
			* Bergsland, Knut. ''Røros-samiske tekster''. Utg. Norsk folkemuseum. Oslo. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007112804007}}.
			* Devik, Bjørn Arnfinn. ''Sameskolen i Havika 1910-1951 : et tidskifte i sørsamenes kulturreising''. Utg. Tromsø museum. Tromsø. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017070707097}}.
			* Falkenberg., Johs.: «Om øremerking av rein hos Røros-samene» i ''Kultur på karrig jord : festskrift til Asbjørn Nesheim''. Utg. Norsk folkemuseum. Oslo. 1978. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062106086}}.
			* Rogstad, Kaare Granøyen. ''Streif i sør-samenes saga''. Utg. Rune. Trondheim. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013012306010}}.
			* ''Rørosboka : Røros bergstad, Røros landsogn, Brekken og Glåmos kommuner. 1 2-5 : Natur, folk og næringsliv 1. bind, hefte 2-5''. Utg. Rørosbokkomiteen : kommisjon hos Globus-forlaget. Trondheim. 1942. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015042908194}}.

	{{DEFAULTSORT:Axman, Julie}}		{{DEFAULTSORT:Axman, Julie}}