Julie Ouren (1855–1937) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 19. feb. 2025 kl. 09:13

2025-02-19T09:13:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2025 kl. 09:13
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Julie Ouren var datter av kjøpmann Andreas Ouren (1819–1858) og Eveline Christophine Mathea Stenersen (1826–1911) og forble ugift.		Julie Ouren var datter av kjøpmann [[Andreas Ouren (1819–1858)\|Andreas Ouren]] (1819–1858) og [[Eveline Christophine Mathea Stenersen (1826–1911)\|Eveline Christophine Mathea Stenersen]] (1826–1911) og forble ugift.

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
Linje 38:		Linje 38:
	*''Blindemisjonen "IL" gjennem 50 år'' (red. Arne Rambæk). 1941. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091648062}}.		*''Blindemisjonen "IL" gjennem 50 år'' (red. Arne Rambæk). 1941. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091648062}}.
	*''«Frøken Julie Ouren død». Aftenposten 1937.11.09''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19371109_78_560_1}}.		*''«Frøken Julie Ouren død». Aftenposten 1937.11.09''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19371109_78_560_1}}.
			*{{Hbr1-1\|pf01073701057426\|Julie Ouren}}.

	{{DEFAULTSORT:Ouren,Julie}}		{{DEFAULTSORT:Ouren,Julie}}

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Julie Ouren til Julie Ouren (1855–1937) uten å etterlate en omdirigering

2025-02-19T09:09:32Z

Cnyborg flyttet siden Julie Ouren til Julie Ouren (1855–1937) uten å etterlate en omdirigering

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 19. feb. 2025 kl. 09:09

Cnyborg på 19. feb. 2025 kl. 09:09

2025-02-19T09:09:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2025 kl. 09:09
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Julie Ouren faksimile 1937.jpg\|Faksimile fra ''Aftenposten'' 9. nov. 1937; omtale av Julie Ouren ved hennes bortgang.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Julie Ouren faksimile 1937.jpg\|Faksimile fra ''Aftenposten'' 9. nov. 1937; omtale av Julie Ouren ved hennes bortgang.}}
	'''[[Julie Ouren\|Julie Eveline Ouren]]''' (født 3. februar 1855 i Christiania, død 8. november 1937 i Oslo) var blindesakspionér. Hun var med på å opprette ''Blindemisjonen IL'' i 1891, en stiftelse som utvidet sin virksomhet med et trykkeri for blinde i 1894, et arbeidshjem i 1900 og et hvilehjem i 1934. Ouren var stiftelsens bestyrerinne til sin død.</onlyinclude>		'''[[Julie Ouren (1855–1937)\|Julie Eveline Ouren]]''' (født 3. februar 1855 i Christiania, død 8. november 1937 i Oslo) var blindesakspionér. Hun var med på å opprette ''Blindemisjonen IL'' i 1891, en stiftelse som utvidet sin virksomhet med et trykkeri for blinde i 1894, et arbeidshjem i 1900 og et hvilehjem i 1934. Ouren var stiftelsens bestyrerinne til sin død.</onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==

Cnyborg på 23. mai 2023 kl. 08:15

2023-05-23T08:15:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2023 kl. 08:15
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Julie Ouren faksimile 1937.jpg\|Faksimile fra ''Aftenposten'' 9. nov. 1937; omtale av Julie Ouren ved hennes bortgang.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Julie Ouren faksimile 1937.jpg\|Faksimile fra ''Aftenposten'' 9. nov. 1937; omtale av Julie Ouren ved hennes bortgang.}}
	'''[[Julie Ouren\|Julie Eveline Ouren]]''' (født 3. februar 1855 i Christiania, død 8. november 1937 i Oslo) var blindesakspionér. Hun var med på å opprette ''Blindemisjonen IL'' i 1891, en stiftelse som utvidet sin virksomhet med et trykkeri for blinde i 1894, et arbeidshjem i 1900 og et hvilehjem i 1934. Ouren var stiftelsens bestyrerinne til sin død.		'''[[Julie Ouren\|Julie Eveline Ouren]]''' (født 3. februar 1855 i Christiania, død 8. november 1937 i Oslo) var blindesakspionér. Hun var med på å opprette ''Blindemisjonen IL'' i 1891, en stiftelse som utvidet sin virksomhet med et trykkeri for blinde i 1894, et arbeidshjem i 1900 og et hvilehjem i 1934. Ouren var stiftelsens bestyrerinne til sin død.</onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{thumb\|Julie Ouren minnesmerke Ullevålsveien 34.JPG\|Minnesmerke over Julie Ouren i hagen til det tidligere hvilehjemmet for blinde i [[Ullevålsveien]] 34 i Oslo, utført av Kolbjørn Juel Sørlie, avduket i 1964.\|Stig Rune Pedersen (2023)}}		{{thumb\|Julie Ouren minnesmerke Ullevålsveien 34.JPG\|Minnesmerke over Julie Ouren i hagen til det tidligere hvilehjemmet for blinde i [[Ullevålsveien]] 34 i Oslo, utført av Kolbjørn Juel Sørlie, avduket i 1964.\|Stig Rune Pedersen (2023)}}<onlyinclude>
	Julie Ouren vokste opp i Christiania, hvor hun gikk på [[Nissens pikeskole]]. Faren døde tidlig. Som voksen forble hun ugift, men var økonomisk uavhengig på grunn av arv.		Julie Ouren vokste opp i Christiania, hvor hun gikk på [[Nissens pikeskole]]. Faren døde tidlig. Som voksen forble hun ugift, men var økonomisk uavhengig på grunn av arv.

	Ouren fattet interesse for de blindes sak gjennom legen Johannes Heimbeck, og lærte seg blindeskrift. I 1891 opprettet hun, sammen med blant andre venninnen Louise Five, stiftelsen Blindemissionen “IL”. Hensikten var å trykke og spre religiøs litteratur i blindeskrift, som Bibelen og Landstads samlebok. Navnet “IL” – egentlig “JL” – kom fra forbokstavene til ''Julie'' og ''Louise''. Etter en start i det små ble moderne trykkeutstyr anskaffet, med innvielse av et trykkeri i 1894. Senere samme år kom det første nummer av ''Norsk Tidsskrift for Blinde'', lenge det eneste blindebladet i Norge.		Ouren fattet interesse for de blindes sak gjennom legen Johannes Heimbeck, og lærte seg blindeskrift. I 1891 opprettet hun, sammen med blant andre venninnen Louise Five, stiftelsen Blindemissionen “IL”. Hensikten var å trykke og spre religiøs litteratur i blindeskrift, som Bibelen og Landstads samlebok. Navnet “IL” – egentlig “JL” – kom fra forbokstavene til ''Julie'' og ''Louise''. Etter en start i det små ble moderne trykkeutstyr anskaffet, med innvielse av et trykkeri i 1894. Senere samme år kom det første nummer av ''Norsk Tidsskrift for Blinde'', lenge det eneste blindebladet i Norge.

	Etter etablering av trykkerivirksomheten ble Blindemisjonens arbeid utvidet med et arbeidshjem for blinde kvinner, som også tok pensjonærer. I 1899 ble eiendommen [[Eugenies gate]] 23 anskaffet til formålet, en tre-etasjers villa nær St. Hanshaugen i Kristiania. I 1900 åpnet hjemmet med 12 pensjonærer, fra 1908 utvidet til 30. Det ble gitt opplæring til voksne, arbeidsdyktige blinde kvinner innen en rekke fag, som børstebinding, møbelstopping og bast- og kurvfletting. I 1912 overtok staten hele ansvaret for driften, men den fortsatte på samme adresse. Senere ble virksomheten flyttet til Huseby utdanningssenter for synshemmede i [[Gamle Hovsetervei]] 3 i Oslo (i dag Statped sørøst Hovseter).		Etter etablering av trykkerivirksomheten ble Blindemisjonens arbeid utvidet med et arbeidshjem for blinde kvinner, som også tok pensjonærer. I 1899 ble eiendommen [[Eugenies gate]] 23 anskaffet til formålet, en tre-etasjers villa nær St. Hanshaugen i Kristiania. I 1900 åpnet hjemmet med 12 pensjonærer, fra 1908 utvidet til 30. Det ble gitt opplæring til voksne, arbeidsdyktige blinde kvinner innen en rekke fag, som børstebinding, møbelstopping og bast- og kurvfletting. I 1912 overtok staten hele ansvaret for driften, men den fortsatte på samme adresse. Senere ble virksomheten flyttet til Huseby utdanningssenter for synshemmede i [[Gamle Hovsetervei]] 3 i Oslo (i dag Statped sørøst Hovseter).</onlyinclude>

	Fra 1911 begynte Julie Ouren og Blindemisjonen å drøfte opprettelsen av et hvilehjem for eldre og svakelige blinde kvinner. Dette prosjektet tok tid, men i 1933 ble eiendommen [[Ullevålsveien]] 34, som ligger på den andre siden av gaten for arbeidshjemmet i Eugenies gate 23, innkjøpt. Den eksisterende bygningen ble revet og erstattet med en ny murvilla i funksjonalistisk stil, tegnet av arkitekt [[Reidar Sveaas]]. Det nye hvilehjemmet ble innviet 12. oktober 1934. Hvilehjemmet var i virksomhet til 2000, da Oslo kommune overtok eiendommen. Den benyttes pr. 2023 av kommunen som et heldøgns bo- og omsorgstilbud som yter tjenester til voksne beboere med blant annet utviklingshemming, autisme og psykiske lidelser.		Fra 1911 begynte Julie Ouren og Blindemisjonen å drøfte opprettelsen av et hvilehjem for eldre og svakelige blinde kvinner. Dette prosjektet tok tid, men i 1933 ble eiendommen [[Ullevålsveien]] 34, som ligger på den andre siden av gaten for arbeidshjemmet i Eugenies gate 23, innkjøpt. Den eksisterende bygningen ble revet og erstattet med en ny murvilla i funksjonalistisk stil, tegnet av arkitekt [[Reidar Sveaas]]. Det nye hvilehjemmet ble innviet 12. oktober 1934. Hvilehjemmet var i virksomhet til 2000, da Oslo kommune overtok eiendommen. Den benyttes pr. 2023 av kommunen som et heldøgns bo- og omsorgstilbud som yter tjenester til voksne beboere med blant annet utviklingshemming, autisme og psykiske lidelser.

Marthe Glad: f1

2023-05-15T08:10:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2023 kl. 08:10
Linje 49:		Linje 49:
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
	{{bm}}		{{bm}}
	{{~~F-merkingsforslag~~}}		{{F1}}

Stigrp: /* Liv og virke */

2023-04-03T18:55:50Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2023 kl. 18:55
Linje 11:		Linje 11:
	Ouren fattet interesse for de blindes sak gjennom legen Johannes Heimbeck, og lærte seg blindeskrift. I 1891 opprettet hun, sammen med blant andre venninnen Louise Five, stiftelsen Blindemissionen “IL”. Hensikten var å trykke og spre religiøs litteratur i blindeskrift, som Bibelen og Landstads samlebok. Navnet “IL” – egentlig “JL” – kom fra forbokstavene til ''Julie'' og ''Louise''. Etter en start i det små ble moderne trykkeutstyr anskaffet, med innvielse av et trykkeri i 1894. Senere samme år kom det første nummer av ''Norsk Tidsskrift for Blinde'', lenge det eneste blindebladet i Norge.		Ouren fattet interesse for de blindes sak gjennom legen Johannes Heimbeck, og lærte seg blindeskrift. I 1891 opprettet hun, sammen med blant andre venninnen Louise Five, stiftelsen Blindemissionen “IL”. Hensikten var å trykke og spre religiøs litteratur i blindeskrift, som Bibelen og Landstads samlebok. Navnet “IL” – egentlig “JL” – kom fra forbokstavene til ''Julie'' og ''Louise''. Etter en start i det små ble moderne trykkeutstyr anskaffet, med innvielse av et trykkeri i 1894. Senere samme år kom det første nummer av ''Norsk Tidsskrift for Blinde'', lenge det eneste blindebladet i Norge.

	Etter etablering av trykkerivirksomheten ble Blindemisjonens arbeid utvidet med et arbeidshjem for blinde kvinner, som også tok pensjonærer. I 1899 ble eiendommen [[Eugenies gate]] 23 anskaffet til formålet, en tre-etasjers villa nær St. Hanshaugen i Kristiania. I 1900 åpnet hjemmet med 12 pensjonærer, fra 1908 utvidet til 30.		Etter etablering av trykkerivirksomheten ble Blindemisjonens arbeid utvidet med et arbeidshjem for blinde kvinner, som også tok pensjonærer. I 1899 ble eiendommen [[Eugenies gate]] 23 anskaffet til formålet, en tre-etasjers villa nær St. Hanshaugen i Kristiania. I 1900 åpnet hjemmet med 12 pensjonærer, fra 1908 utvidet til 30. Det ble gitt opplæring til voksne, arbeidsdyktige blinde kvinner innen en rekke fag, som børstebinding, møbelstopping og bast- og kurvfletting. I 1912 overtok staten hele ansvaret for driften, men den fortsatte på samme adresse. Senere ble virksomheten flyttet til Huseby utdanningssenter for synshemmede i [[Gamle Hovsetervei]] 3 i Oslo (i dag Statped sørøst Hovseter).

	Det ble gitt opplæring til voksne, arbeidsdyktige blinde kvinner innen en rekke fag, som børstebinding, møbelstopping og bast- og kurvfletting. I 1912 overtok staten hele ansvaret for driften, men den fortsatte på samme adresse. Senere ble virksomheten flyttet til Huseby utdanningssenter for synshemmede i [[Gamle Hovsetervei]] 3 i Oslo (i dag Statped sørøst Hovseter).

	Fra 1911 begynte Julie Ouren og Blindemisjonen å drøfte opprettelsen av et hvilehjem for eldre og svakelige blinde kvinner. Dette prosjektet tok tid, men i 1933 ble eiendommen [[Ullevålsveien]] 34, som ligger på den andre siden av gaten for arbeidshjemmet i Eugenies gate 23, innkjøpt. Den eksisterende bygningen ble revet og erstattet med en ny murvilla i funksjonalistisk stil, tegnet av arkitekt [[Reidar Sveaas]]. Det nye hvilehjemmet ble innviet 12. oktober 1934. Hvilehjemmet var i virksomhet til 2000, da Oslo kommune overtok eiendommen. Den benyttes pr. 2023 av kommunen som et heldøgns bo- og omsorgstilbud som yter tjenester til voksne beboere med blant annet utviklingshemming, autisme og psykiske lidelser.		Fra 1911 begynte Julie Ouren og Blindemisjonen å drøfte opprettelsen av et hvilehjem for eldre og svakelige blinde kvinner. Dette prosjektet tok tid, men i 1933 ble eiendommen [[Ullevålsveien]] 34, som ligger på den andre siden av gaten for arbeidshjemmet i Eugenies gate 23, innkjøpt. Den eksisterende bygningen ble revet og erstattet med en ny murvilla i funksjonalistisk stil, tegnet av arkitekt [[Reidar Sveaas]]. Det nye hvilehjemmet ble innviet 12. oktober 1934. Hvilehjemmet var i virksomhet til 2000, da Oslo kommune overtok eiendommen. Den benyttes pr. 2023 av kommunen som et heldøgns bo- og omsorgstilbud som yter tjenester til voksne beboere med blant annet utviklingshemming, autisme og psykiske lidelser.

PaulVIF på 3. apr. 2023 kl. 18:54

2023-04-03T18:54:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2023 kl. 18:54
Linje 36:		Linje 36:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	{{thumb\|Julie Ouren gravminne Oslo.JPG\|Julie Ouren er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2023)}}		{{thumb\|Julie Ouren gravminne Oslo.JPG\|Julie Ouren er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2023)}}
	*Husveg, Arne: Julie Ouren i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 2. april 2023 fra https://nbl.snl.no/Julie_Ouren ''Merk at artikkelen feilaktig gir Blindemisjonens eiendom i Eugenies gate i Oslo nummeret 32, det riktige skal være 23''.		*Husveg, Arne: Julie Ouren i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 2. april 2023 fra https://nbl.snl.no/Julie_Ouren ''Merk at artikkelen feilaktig gir Blindemisjonens eiendom i Eugenies gate i Oslo nummeret 32, det riktige skal være 23'' (32 eksisterer ikke).
	*''Blindemissionen "IL" gjennom 100 år''. Utg. Missionen. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015020508013}}.		*''Blindemissionen "IL" gjennom 100 år''. Utg. Missionen. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015020508013}}.
	*''Blindemisjonen "IL" gjennem 50 år'' (red. Arne Rambæk). 1941. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091648062}}.		*''Blindemisjonen "IL" gjennem 50 år'' (red. Arne Rambæk). 1941. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091648062}}.

PaulVIF på 3. apr. 2023 kl. 18:54

2023-04-03T18:54:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2023 kl. 18:54
Linje 50:		Linje 50:
	[[Kategori:St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
			{{bm}}
	{{F-merkingsforslag}}		{{F-merkingsforslag}}

Stigrp på 3. apr. 2023 kl. 18:52

2023-04-03T18:52:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2023 kl. 18:52
Linje 50:		Linje 50:
	[[Kategori:St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
			{{F-merkingsforslag}}

Stigrp på 3. apr. 2023 kl. 18:49

2023-04-03T18:49:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2023 kl. 18:49
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Julie Ouren faksimile 1937.jpg\|Faksimile fra ''Aftenposten'' 9. nov. 1937; omtale av Julie Ouren ved hennes bortgang.}}		{{thumb\|Julie Ouren faksimile 1937.jpg\|Faksimile fra ''Aftenposten'' 9. nov. 1937; omtale av Julie Ouren ved hennes bortgang.}}
	'''[[Julie Ouren\|Julie Eveline Ouren]]''' (født 3. februar 1855 i Christiania, død 8. november 1937 i Oslo) var blindesakspionér. Hun var med på å ~~opprette Blindemissionen «IL»~~ i 1891, en stiftelse som utvidet sin virksomhet med et trykkeri for blinde i 1894, et arbeidshjem i 1900 og et hvilehjem i 1934. Ouren var stiftelsens bestyrerinne til sin død.		'''[[Julie Ouren\|Julie Eveline Ouren]]''' (født 3. februar 1855 i Christiania, død 8. november 1937 i Oslo) var blindesakspionér. Hun var med på å opprette ''Blindemisjonen IL'' i 1891, en stiftelse som utvidet sin virksomhet med et trykkeri for blinde i 1894, et arbeidshjem i 1900 og et hvilehjem i 1934. Ouren var stiftelsens bestyrerinne til sin død.

	== Familie ==		== Familie ==