Julius Hess - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: kategori, mest sannsynlig fra Bernburg i Sachsen-Anhalt

2025-08-13T11:48:41Z

kategori, mest sannsynlig fra Bernburg i Sachsen-Anhalt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2025 kl. 11:48
Linje 42:		Linje 42:
	[[Kategori:Jødisk historie og kultur]]		[[Kategori:Jødisk historie og kultur]]
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
	~~[[Kategori:Tyskland]]~~
	[[Kategori:Fødsler i 1829]]		[[Kategori:Fødsler i 1829]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1895]]		[[Kategori:Dødsfall i 1895]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Sachsen-Anhalt]]

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Sebak 2008

2024-10-18T08:42:12Z

Robot: Erstatter mal: Sebak 2008

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 08:42
Linje 31:		Linje 31:
	*{{folketelling\|pf01052295009346\|Julius Hess\|1875\|Bergen kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01052295009346\|Julius Hess\|1875\|Bergen kjøpstad}}
	*[[Susanne Bonge\|Bonge, Susanne]]: ''Eldre norske fotografer : fotografer og amatørfotografer i Norge frem til 1920''. Utg. Universitetsbiblioteket i Bergen. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013112808029}}.		*[[Susanne Bonge\|Bonge, Susanne]]: ''Eldre norske fotografer : fotografer og amatørfotografer i Norge frem til 1920''. Utg. Universitetsbiblioteket i Bergen. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013112808029}}.
	* {{~~Sebak 2008~~}}.		* Sebak, Per Kristian: ''"- vi blir neppe nogensinne mange her" : jøder i Bergen 1851-1945''. Utg. Vigmostad & Bjørke. Bergen. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015102348019}}.

	{{Preus fotoregister}}		{{Preus fotoregister}}

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Bonge 1980

2024-10-16T11:51:09Z

Robot: Erstatter mal: Bonge 1980

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 11:51
Linje 30:		Linje 30:
	* {{hbr1-1\|pf01052295009346\|Julius Hess}}.		* {{hbr1-1\|pf01052295009346\|Julius Hess}}.
	*{{folketelling\|pf01052295009346\|Julius Hess\|1875\|Bergen kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01052295009346\|Julius Hess\|1875\|Bergen kjøpstad}}
	*{{~~Bonge 1980~~}}.		*[[Susanne Bonge\|Bonge, Susanne]]: ''Eldre norske fotografer : fotografer og amatørfotografer i Norge frem til 1920''. Utg. Universitetsbiblioteket i Bergen. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013112808029}}.
	* {{Sebak 2008}}.		* {{Sebak 2008}}.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:j» til «[[Kategori:J»

2023-11-26T00:56:20Z

Teksterstatting – «[[Kategori:j» til «[[Kategori:J»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 00:56
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Boktrykkere]]		[[Kategori:Boktrykkere]]
	[[Kategori:Litografer]]		[[Kategori:Litografer]]
	[[Kategori:~~jødisk~~ historie og kultur]]		[[Kategori:Jødisk historie og kultur]]
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
	[[Kategori:Tyskland]]		[[Kategori:Tyskland]]

Vidariv: kat. 1829

2022-10-14T11:56:03Z

kat. 1829

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2022 kl. 11:56
Linje 43:		Linje 43:
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
	[[Kategori:Tyskland]]		[[Kategori:Tyskland]]
	[[Kategori:~~Fødselsår ukjent~~]]		[[Kategori:Fødsler i 1829]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1895]]		[[Kategori:Dødsfall i 1895]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: Kategori:jødisk historie og kultur

2017-03-14T22:57:13Z

Kategori:jødisk historie og kultur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2017 kl. 22:57
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Boktrykkere]]		[[Kategori:Boktrykkere]]
	[[Kategori:Litografer]]		[[Kategori:Litografer]]
	[[Kategori:~~Jøder~~]]		[[Kategori:jødisk historie og kultur]]
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
	[[Kategori:Tyskland]]		[[Kategori:Tyskland]]

Olve Utne på 1. mar. 2017 kl. 11:00

2017-03-01T11:00:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2017 kl. 11:00
Linje 13:		Linje 13:
	* [[Hildur Amalie Hess]], f. 1873 d. 1875.		* [[Hildur Amalie Hess]], f. 1873 d. 1875.
	* [[Sigurd Julius Hess]], f. 1875.		* [[Sigurd Julius Hess]], f. 1875.
	* [[Dagmar Frederikke Hess]], f. 1876.		* [[Dagmar Frederikke Hess]], f. 1876 d. 1964.
	* [[Olaf Brynjulf Hess]], f. 1881 d. 1957.		* [[Olaf Brynjulf Hess]], f. 1881 d. 1957.

Cnyborg på 28. feb. 2017 kl. 13:27

2017-02-28T13:27:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2017 kl. 13:27
Linje 16:		Linje 16:
	* [[Olaf Brynjulf Hess]], f. 1881 d. 1957.		* [[Olaf Brynjulf Hess]], f. 1881 d. 1957.

	Samtlige av barna ble døpt i [[Den norske kirke]]. Foreldrene oppga ved folketellingene i 1865 og 1875 at de var «mosaiske», mens de i 1891 står de som det mer uspesifiserte «dissentere». Dette kan peke i retning av at de ikke var praktiserende jøder. Om de valgte å døpe barna fordi de var i ferd med å konvertere til kristendommen eller om det var for å gjøre livet lettere for dem vet vi ikke. Sebak omtaler Julius Hess som «sekulærjøde».<ref>Sebak 2008: 19.</ref> Vi vet at i hvert fall i ett tilfelle gjorde det ikke bare livet enklere, det redda livet til Dagmar Frederikke Hess. Som døpt og konfirmert i Den norske kirke, og uten noen forbindelser til den jødiske menigheten, klarte hun å gå under radaren under [[andre verdenskrig]]. Hennes mann [[Emil Salomon]] ble internert høsten 1942, men ble ikke deportert fordi han var gift med en norsk ikke-jøde. For nazistene var det det genetiske opphavet – rasen – som var viktig, men da de fylte ut spørreskjemaer svarte de nei på spørsmålet om hun hadde noen «jødiske innslag» i slekta. Dette kunne lett blitt avslørt. Mange visste at Julius Hess var jøde, selv om han ikke var praktiserende, og hadde noen sjekka eldre folketellinger ville alt ha blitt avslørt~~, og både~~ Dagmar, Emil og deres datter Ester ~~ville~~ ha blitt deportert og høyst sannsynlig drept. Den eldste dattera, Elsa, var gift med en ikke-jøde og kunne dermed blitt spart uansett. Da de to døtrene i 1942 fylte ut sine spørreskjemaer skrev begge klokelig at moras foreldre var «ariske». Dette er et helt spesielt tilfelle, for andre som forsøkte å skjule sitt jødiske opphav ble avslørt av angivere eller når myndighetene ettergikk opplysningene.		Samtlige av barna ble døpt i [[Den norske kirke]]. Foreldrene oppga ved folketellingene i 1865 og 1875 at de var «mosaiske», mens de i 1891 står de som det mer uspesifiserte «dissentere». Dette kan peke i retning av at de ikke var praktiserende jøder. Om de valgte å døpe barna fordi de var i ferd med å konvertere til kristendommen eller om det var for å gjøre livet lettere for dem vet vi ikke. Sebak omtaler Julius Hess som «sekulærjøde».<ref>Sebak 2008: 19.</ref> Vi vet at i hvert fall i ett tilfelle gjorde det ikke bare livet enklere, det redda livet til Dagmar Frederikke Hess. Som døpt og konfirmert i Den norske kirke, og uten noen forbindelser til den jødiske menigheten, klarte hun å gå under radaren under [[andre verdenskrig]]. Hennes mann [[Emil Salomon]] ble internert høsten 1942, men ble ikke deportert fordi han var gift med en norsk ikke-jøde. For nazistene var det det genetiske opphavet – rasen – som var viktig, men da de fylte ut spørreskjemaer svarte de nei på spørsmålet om hun hadde noen «jødiske innslag» i slekta. Dette kunne lett blitt avslørt. Mange visste at Julius Hess var jøde, selv om han ikke var praktiserende, og hadde noen sjekka eldre folketellinger ville alt ha blitt avslørt. Faktisk sto det i 1910-tellinga av Brunette Hess var «mosaisk».<ref>{{folketelling\|pf01036708049351\|Brünette Hessen\|1910\|Bergen kjøpstad}}.</ref> Hadde det kommet fram ville Dagmar, Emil og deres datter Ester ha blitt deportert og høyst sannsynlig drept. Den eldste dattera, Elsa, var gift med en ikke-jøde og kunne dermed blitt spart uansett. Da de to døtrene i 1942 fylte ut sine spørreskjemaer skrev begge klokelig at moras foreldre var «ariske». Dette er et helt spesielt tilfelle, for andre som forsøkte å skjule sitt jødiske opphav ble avslørt av angivere eller når myndighetene ettergikk opplysningene.

	I folketellingene for 1885 og 1891 finner vi familien på adressa Torvalmenningen 16. Forretningen, Julius Hess & Co, holdt til i [[Sparebankgaten (Bergen)\|Sparebankgaten]] 4.		I folketellingene for 1885 og 1891 finner vi familien på adressa Torvalmenningen 16. Forretningen, Julius Hess & Co, holdt til i [[Sparebankgaten (Bergen)\|Sparebankgaten]] 4.
Linje 25:		Linje 25:

	<references/>		<references/>


	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg på 28. feb. 2017 kl. 13:23

2017-02-28T13:23:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2017 kl. 13:23
Linje 13:		Linje 13:
	* [[Hildur Amalie Hess]], f. 1873 d. 1875.		* [[Hildur Amalie Hess]], f. 1873 d. 1875.
	* [[Sigurd Julius Hess]], f. 1875.		* [[Sigurd Julius Hess]], f. 1875.
	* [[Dagmar Frederikke Hess]], f. ~~1877~~.		* [[Dagmar Frederikke Hess]], f. 1876.
	* [[Olaf Brynjulf Hess]], f. 1881 d. 1957.		* [[Olaf Brynjulf Hess]], f. 1881 d. 1957.

Cnyborg på 28. feb. 2017 kl. 13:18

2017-02-28T13:18:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2017 kl. 13:18
Linje 14:		Linje 14:
	* [[Sigurd Julius Hess]], f. 1875.		* [[Sigurd Julius Hess]], f. 1875.
	* [[Dagmar Frederikke Hess]], f. 1877.		* [[Dagmar Frederikke Hess]], f. 1877.
	* [[Olaf Brynjulf Hess]], f. 1881.		* [[Olaf Brynjulf Hess]], f. 1881 d. 1957.

	Samtlige av barna ble døpt i [[Den norske kirke]]. Foreldrene oppga ved folketellingene i 1865 og 1875 at de var «mosaiske», mens de i 1891 står de som det mer uspesifiserte «dissentere». Dette kan peke i retning av at de ikke var praktiserende jøder. Om de valgte å døpe barna fordi de var i ferd med å konvertere til kristendommen eller om det var for å gjøre livet lettere for dem vet vi ikke. Sebak omtaler Julius Hess som «sekulærjøde».<ref>Sebak 2008: 19.</ref> Vi vet at i hvert fall i ett tilfelle gjorde det ikke bare livet enklere, det redda livet til Dagmar Frederikke Hess. Som døpt og konfirmert i Den norske kirke, og uten noen forbindelser til den jødiske menigheten, klarte hun å gå under radaren under [[andre verdenskrig]]. Hennes mann [[Emil Salomon]] ble internert høsten 1942, men ble ikke deportert fordi han var gift med en norsk ikke-jøde. For nazistene var det det genetiske opphavet – rasen – som var viktig, men da de fylte ut spørreskjemaer svarte de nei på spørsmålet om hun hadde noen «jødiske innslag» i slekta. Dette kunne lett blitt avslørt. Mange visste at Julius Hess var jøde, selv om han ikke var praktiserende, og hadde noen sjekka eldre folketellinger ville alt ha blitt avslørt, og både Dagmar, Emil og deres datter Ester ville ha blitt deportert og høyst sannsynlig drept. Den eldste dattera, Elsa, var gift med en ikke-jøde og kunne dermed blitt spart uansett. Da de to døtrene i 1942 fylte ut sine spørreskjemaer skrev begge klokelig at moras foreldre var «ariske». Dette er et helt spesielt tilfelle, for andre som forsøkte å skjule sitt jødiske opphav ble avslørt av angivere eller når myndighetene ettergikk opplysningene.		Samtlige av barna ble døpt i [[Den norske kirke]]. Foreldrene oppga ved folketellingene i 1865 og 1875 at de var «mosaiske», mens de i 1891 står de som det mer uspesifiserte «dissentere». Dette kan peke i retning av at de ikke var praktiserende jøder. Om de valgte å døpe barna fordi de var i ferd med å konvertere til kristendommen eller om det var for å gjøre livet lettere for dem vet vi ikke. Sebak omtaler Julius Hess som «sekulærjøde».<ref>Sebak 2008: 19.</ref> Vi vet at i hvert fall i ett tilfelle gjorde det ikke bare livet enklere, det redda livet til Dagmar Frederikke Hess. Som døpt og konfirmert i Den norske kirke, og uten noen forbindelser til den jødiske menigheten, klarte hun å gå under radaren under [[andre verdenskrig]]. Hennes mann [[Emil Salomon]] ble internert høsten 1942, men ble ikke deportert fordi han var gift med en norsk ikke-jøde. For nazistene var det det genetiske opphavet – rasen – som var viktig, men da de fylte ut spørreskjemaer svarte de nei på spørsmålet om hun hadde noen «jødiske innslag» i slekta. Dette kunne lett blitt avslørt. Mange visste at Julius Hess var jøde, selv om han ikke var praktiserende, og hadde noen sjekka eldre folketellinger ville alt ha blitt avslørt, og både Dagmar, Emil og deres datter Ester ville ha blitt deportert og høyst sannsynlig drept. Den eldste dattera, Elsa, var gift med en ikke-jøde og kunne dermed blitt spart uansett. Da de to døtrene i 1942 fylte ut sine spørreskjemaer skrev begge klokelig at moras foreldre var «ariske». Dette er et helt spesielt tilfelle, for andre som forsøkte å skjule sitt jødiske opphav ble avslørt av angivere eller når myndighetene ettergikk opplysningene.