Juniopptøyene - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T14:42:37Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 14:42
Linje 107:		Linje 107:

	Artikkelen er basert på artikkel om samme tema i [http://www.fortid.no/fortid_web/fort0406.pdf Fortid 4/06]		Artikkelen er basert på artikkel om samme tema i [http://www.fortid.no/fortid_web/fort0406.pdf Fortid 4/06]

			{{f2}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Opprør]]		[[Kategori:Opprør]]
Linje 113:		Linje 116:
	[[Kategori:1795]]		[[Kategori:1795]]
	[[Kategori:Fattigdom]]		[[Kategori:Fattigdom]]

	~~{{f2}}~~

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:06:49Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:06
Linje 89:		Linje 89:

	==Referanser==		==Referanser==
	~~{{reflist\|2}}~~		<references />

	==Litteraturliste==		==Litteraturliste==

PaulVIF på 18. mar. 2019 kl. 16:02

2019-03-18T16:02:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2019 kl. 16:02
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Christiania Havn Edy.jpg\|Christiania Havn i 1800. Både Krana til venstre og Bernt Ankers [[Paléet\|Palé]] til høyre er nevnt i kildematerialet. Maleri av [[John William Edy]], ca 1800}}		<onlyinclude>{{thumb\|Christiania Havn Edy.jpg\|Christiania Havn i 1800. Både Krana til venstre og Bernt Ankers [[Paléet\|Palé]] til høyre er nevnt i kildematerialet.<br />
			<small>Maleri av [[John William Edy]], ca 1800</small>}}
	'''[[Juniopptøyene]]''' i [[Christiania]] begynte [[13. juni]] [[1795]]. Da gikk det rykter i byen om at kammerherre [[Bernt Anker]] planla å skipe ut en last med bygg, rug, gryn og erter til [[Frankrike]]. Som en reaksjon på disse ryktene samlet en mengde arbeidere seg for å arrestere Ankers skip, ''Spadille''. Arbeiderne bordet skipet og førte det til [[Tollboden (Oslo)\|Tollboden]]. Under forhørene som fulgte i kjølvannet av opprøret, sa arbeiderne selv at de hadde fraktet skipet til Tollboden for at myndighetene skulle gå gjennom lasten og sjekke at det ikke var noe ulovlig der, - og om det faktisk viste seg å være korn i lasten, ønsket de at kammerherre Anker selv skulle stilles for retten. Som et resultat av disse handlingene ble fire personer arrestert for oppvigleri og grovt språk. Siden opprørerne selv mente at de hadde loven på sin side, oppfattet byens arbeiderbefolkning arrestasjonene som urettferdige. Som en protest mot disse arrestasjonene, fant det sted store demonstrasjoner foran byens [[Garmanngården\|rådstue]]. Til sist friga [[Andreas Bull (1746–1796)\|politimesteren]] arrestantene, mot at de lovte å møte i retten til videre forhør og dom.<noinclude><ref>Bull og Sønstevold 1936, Norske Intelligenz-Sedler, SAO Christiania Politikammer. Forhørsprotokoller. Protokoll 4. 1790-1790. (Katalog BV 3b, Hyllesignatur: 4c095. (6/4)</ref></onlyinclude>		'''[[Juniopptøyene]]''' i [[Christiania]] begynte [[13. juni]] [[1795]]. Da gikk det rykter i byen om at kammerherre [[Bernt Anker]] planla å skipe ut en last med bygg, rug, gryn og erter til [[Frankrike]]. Som en reaksjon på disse ryktene samlet en mengde arbeidere seg for å arrestere Ankers skip, ''Spadille''. Arbeiderne bordet skipet og førte det til [[Tollboden (Oslo)\|Tollboden]]. Under forhørene som fulgte i kjølvannet av opprøret, sa arbeiderne selv at de hadde fraktet skipet til Tollboden for at myndighetene skulle gå gjennom lasten og sjekke at det ikke var noe ulovlig der, - og om det faktisk viste seg å være korn i lasten, ønsket de at kammerherre Anker selv skulle stilles for retten. Som et resultat av disse handlingene ble fire personer arrestert for oppvigleri og grovt språk. Siden opprørerne selv mente at de hadde loven på sin side, oppfattet byens arbeiderbefolkning arrestasjonene som urettferdige. Som en protest mot disse arrestasjonene, fant det sted store demonstrasjoner foran byens [[Garmanngården\|rådstue]]. Til sist friga [[Andreas Bull (1746–1796)\|politimesteren]] arrestantene, mot at de lovte å møte i retten til videre forhør og dom.<noinclude><ref>Bull og Sønstevold 1936, Norske Intelligenz-Sedler, SAO Christiania Politikammer. Forhørsprotokoller. Protokoll 4. 1790-1790. (Katalog BV 3b, Hyllesignatur: 4c095. (6/4)</ref></onlyinclude>

PaulVIF på 18. mar. 2019 kl. 16:00

2019-03-18T16:00:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2019 kl. 16:00
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Christiania Havn Edy.jpg\|Christiania Havn i 1800. Både Krana til venstre og Bernt Ankers [[Paléet\|Palé]] til høyre er nevnt i kildematerialet.(John William Edy)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Christiania Havn Edy.jpg\|Christiania Havn i 1800. Både Krana til venstre og Bernt Ankers [[Paléet\|Palé]] til høyre er nevnt i kildematerialet. Maleri av [[John William Edy]], ca 1800}}
	'''[[Juniopptøyene]]''' i [[Christiania]] begynte [[13. juni]] [[1795]]. Da gikk det rykter i byen om at kammerherre [[Bernt Anker]] planla å skipe ut en last med bygg, rug, gryn og erter til [[Frankrike]]. Som en reaksjon på disse ryktene samlet en mengde arbeidere seg for å arrestere Ankers skip, ''Spadille''. Arbeiderne bordet skipet og førte det til [[Tollboden (Oslo)\|Tollboden]]. Under forhørene som fulgte i kjølvannet av opprøret, sa arbeiderne selv at de hadde fraktet skipet til Tollboden for at myndighetene skulle gå gjennom lasten og sjekke at det ikke var noe ulovlig der, - og om det faktisk viste seg å være korn i lasten, ønsket de at kammerherre Anker selv skulle stilles for retten. Som et resultat av disse handlingene ble fire personer arrestert for oppvigleri og grovt språk. Siden opprørerne selv mente at de hadde loven på sin side, oppfattet byens arbeiderbefolkning arrestasjonene som urettferdige. Som en protest mot disse arrestasjonene, fant det sted store demonstrasjoner foran byens [[Garmanngården\|rådstue]]. Til sist friga [[Andreas Bull (1746–1796)\|politimesteren]] arrestantene, mot at de lovte å møte i retten til videre forhør og dom.<noinclude><ref>Bull og Sønstevold 1936, Norske Intelligenz-Sedler, SAO Christiania Politikammer. Forhørsprotokoller. Protokoll 4. 1790-1790. (Katalog BV 3b, Hyllesignatur: 4c095. (6/4)</ref></onlyinclude>		'''[[Juniopptøyene]]''' i [[Christiania]] begynte [[13. juni]] [[1795]]. Da gikk det rykter i byen om at kammerherre [[Bernt Anker]] planla å skipe ut en last med bygg, rug, gryn og erter til [[Frankrike]]. Som en reaksjon på disse ryktene samlet en mengde arbeidere seg for å arrestere Ankers skip, ''Spadille''. Arbeiderne bordet skipet og førte det til [[Tollboden (Oslo)\|Tollboden]]. Under forhørene som fulgte i kjølvannet av opprøret, sa arbeiderne selv at de hadde fraktet skipet til Tollboden for at myndighetene skulle gå gjennom lasten og sjekke at det ikke var noe ulovlig der, - og om det faktisk viste seg å være korn i lasten, ønsket de at kammerherre Anker selv skulle stilles for retten. Som et resultat av disse handlingene ble fire personer arrestert for oppvigleri og grovt språk. Siden opprørerne selv mente at de hadde loven på sin side, oppfattet byens arbeiderbefolkning arrestasjonene som urettferdige. Som en protest mot disse arrestasjonene, fant det sted store demonstrasjoner foran byens [[Garmanngården\|rådstue]]. Til sist friga [[Andreas Bull (1746–1796)\|politimesteren]] arrestantene, mot at de lovte å møte i retten til videre forhør og dom.<noinclude><ref>Bull og Sønstevold 1936, Norske Intelligenz-Sedler, SAO Christiania Politikammer. Forhørsprotokoller. Protokoll 4. 1790-1790. (Katalog BV 3b, Hyllesignatur: 4c095. (6/4)</ref></onlyinclude>

PaulVIF på 18. mar. 2019 kl. 15:59

2019-03-18T15:59:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2019 kl. 15:59
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Christiania Havn Edy.jpg\|Christiania Havn i 1800. Både Krana til venstre og Bernt Ankers [[Paléet\|Palé]] til høyre er nevnt i kildematerialet.(~~J. W.~~ Edy)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Christiania Havn Edy.jpg\|Christiania Havn i 1800. Både Krana til venstre og Bernt Ankers [[Paléet\|Palé]] til høyre er nevnt i kildematerialet.(John William Edy)}}
	'''[[Juniopptøyene]]''' i [[Christiania]] begynte [[13. juni]] [[1795]]. Da gikk det rykter i byen om at kammerherre [[Bernt Anker]] planla å skipe ut en last med bygg, rug, gryn og erter til [[Frankrike]]. Som en reaksjon på disse ryktene samlet en mengde arbeidere seg for å arrestere Ankers skip, ''Spadille''. Arbeiderne bordet skipet og førte det til [[Tollboden (Oslo)\|Tollboden]]. Under forhørene som fulgte i kjølvannet av opprøret, sa arbeiderne selv at de hadde fraktet skipet til Tollboden for at myndighetene skulle gå gjennom lasten og sjekke at det ikke var noe ulovlig der, - og om det faktisk viste seg å være korn i lasten, ønsket de at kammerherre Anker selv skulle stilles for retten. Som et resultat av disse handlingene ble fire personer arrestert for oppvigleri og grovt språk. Siden opprørerne selv mente at de hadde loven på sin side, oppfattet byens arbeiderbefolkning arrestasjonene som urettferdige. Som en protest mot disse arrestasjonene, fant det sted store demonstrasjoner foran byens [[Garmanngården\|rådstue]]. Til sist friga [[Andreas Bull (1746–1796)\|politimesteren]] arrestantene, mot at de lovte å møte i retten til videre forhør og dom.<noinclude><ref>Bull og Sønstevold 1936, Norske Intelligenz-Sedler, SAO Christiania Politikammer. Forhørsprotokoller. Protokoll 4. 1790-1790. (Katalog BV 3b, Hyllesignatur: 4c095. (6/4)</ref></onlyinclude>		'''[[Juniopptøyene]]''' i [[Christiania]] begynte [[13. juni]] [[1795]]. Da gikk det rykter i byen om at kammerherre [[Bernt Anker]] planla å skipe ut en last med bygg, rug, gryn og erter til [[Frankrike]]. Som en reaksjon på disse ryktene samlet en mengde arbeidere seg for å arrestere Ankers skip, ''Spadille''. Arbeiderne bordet skipet og førte det til [[Tollboden (Oslo)\|Tollboden]]. Under forhørene som fulgte i kjølvannet av opprøret, sa arbeiderne selv at de hadde fraktet skipet til Tollboden for at myndighetene skulle gå gjennom lasten og sjekke at det ikke var noe ulovlig der, - og om det faktisk viste seg å være korn i lasten, ønsket de at kammerherre Anker selv skulle stilles for retten. Som et resultat av disse handlingene ble fire personer arrestert for oppvigleri og grovt språk. Siden opprørerne selv mente at de hadde loven på sin side, oppfattet byens arbeiderbefolkning arrestasjonene som urettferdige. Som en protest mot disse arrestasjonene, fant det sted store demonstrasjoner foran byens [[Garmanngården\|rådstue]]. Til sist friga [[Andreas Bull (1746–1796)\|politimesteren]] arrestantene, mot at de lovte å møte i retten til videre forhør og dom.<noinclude><ref>Bull og Sønstevold 1936, Norske Intelligenz-Sedler, SAO Christiania Politikammer. Forhørsprotokoller. Protokoll 4. 1790-1790. (Katalog BV 3b, Hyllesignatur: 4c095. (6/4)</ref></onlyinclude>

PaulVIF på 18. mar. 2019 kl. 15:58

2019-03-18T15:58:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2019 kl. 15:58
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Christiania Havn Edy.jpg\|Christiania Havn i 1800. Både Krana til venstre og Bernt Ankers Palé til høyre er nevnt i kildematerialet.(J. W. Edy)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Christiania Havn Edy.jpg\|Christiania Havn i 1800. Både Krana til venstre og Bernt Ankers [[Paléet\|Palé]] til høyre er nevnt i kildematerialet.(J. W. Edy)}}
	'''[[Juniopptøyene]]''' i [[Christiania]] begynte [[13. juni]] [[1795]]. Da gikk det rykter i byen om at kammerherre [[Bernt Anker]] planla å skipe ut en last med bygg, rug, gryn og erter til [[Frankrike]]. Som en reaksjon på disse ryktene samlet en mengde arbeidere seg for å arrestere Ankers skip, ''Spadille''. Arbeiderne bordet skipet og førte det til [[Tollboden (Oslo)\|Tollboden]]. Under forhørene som fulgte i kjølvannet av opprøret, sa arbeiderne selv at de hadde fraktet skipet til Tollboden for at myndighetene skulle gå gjennom lasten og sjekke at det ikke var noe ulovlig der, - og om det faktisk viste seg å være korn i lasten, ønsket de at kammerherre Anker selv skulle stilles for retten. Som et resultat av disse handlingene ble fire personer arrestert for oppvigleri og grovt språk. Siden opprørerne selv mente at de hadde loven på sin side, oppfattet byens arbeiderbefolkning arrestasjonene som urettferdige. Som en protest mot disse arrestasjonene, fant det sted store demonstrasjoner foran byens [[Garmanngården\|rådstue]]. Til sist friga [[Andreas Bull (1746–1796)\|politimesteren]] arrestantene, mot at de lovte å møte i retten til videre forhør og dom.<noinclude><ref>Bull og Sønstevold 1936, Norske Intelligenz-Sedler, SAO Christiania Politikammer. Forhørsprotokoller. Protokoll 4. 1790-1790. (Katalog BV 3b, Hyllesignatur: 4c095. (6/4)</ref></onlyinclude>		'''[[Juniopptøyene]]''' i [[Christiania]] begynte [[13. juni]] [[1795]]. Da gikk det rykter i byen om at kammerherre [[Bernt Anker]] planla å skipe ut en last med bygg, rug, gryn og erter til [[Frankrike]]. Som en reaksjon på disse ryktene samlet en mengde arbeidere seg for å arrestere Ankers skip, ''Spadille''. Arbeiderne bordet skipet og førte det til [[Tollboden (Oslo)\|Tollboden]]. Under forhørene som fulgte i kjølvannet av opprøret, sa arbeiderne selv at de hadde fraktet skipet til Tollboden for at myndighetene skulle gå gjennom lasten og sjekke at det ikke var noe ulovlig der, - og om det faktisk viste seg å være korn i lasten, ønsket de at kammerherre Anker selv skulle stilles for retten. Som et resultat av disse handlingene ble fire personer arrestert for oppvigleri og grovt språk. Siden opprørerne selv mente at de hadde loven på sin side, oppfattet byens arbeiderbefolkning arrestasjonene som urettferdige. Som en protest mot disse arrestasjonene, fant det sted store demonstrasjoner foran byens [[Garmanngården\|rådstue]]. Til sist friga [[Andreas Bull (1746–1796)\|politimesteren]] arrestantene, mot at de lovte å møte i retten til videre forhør og dom.<noinclude><ref>Bull og Sønstevold 1936, Norske Intelligenz-Sedler, SAO Christiania Politikammer. Forhørsprotokoller. Protokoll 4. 1790-1790. (Katalog BV 3b, Hyllesignatur: 4c095. (6/4)</ref></onlyinclude>

PaulVIF på 18. mar. 2019 kl. 08:29

2019-03-18T08:29:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2019 kl. 08:29
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Christiania Havn Edy.jpg\|Christiania Havn i 1800. Både Krana til venstre og Bernt Ankers Palé til høyre er nevnt i kildematerialet.(J. W. Edy)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Christiania Havn Edy.jpg\|Christiania Havn i 1800. Både Krana til venstre og Bernt Ankers Palé til høyre er nevnt i kildematerialet.(J. W. Edy)}}
	'''[[Juniopptøyene]]''' i [[Christiania]] begynte [[13. juni]] [[1795]]. Da gikk det rykter i byen om at kammerherre [[Bernt Anker]] planla å skipe ut en last med bygg, rug, gryn og erter til [[Frankrike]]. Som en reaksjon på disse ryktene samlet en mengde arbeidere seg for å arrestere Ankers skip, ''Spadille''. Arbeiderne bordet skipet og førte det til [[Tollboden (Oslo)\|Tollboden]]. Under forhørene som fulgte i kjølvannet av opprøret, sa arbeiderne selv at de hadde fraktet skipet til Tollboden for at myndighetene skulle gå gjennom lasten og sjekke at det ikke var noe ulovlig der, - og om det faktisk viste seg å være korn i lasten, ønsket de at kammerherre Anker selv skulle stilles for retten. Som et resultat av disse handlingene ble fire personer arrestert for oppvigleri og grovt språk. Siden opprørerne selv mente at de hadde loven på sin side, oppfattet byens arbeiderbefolkning arrestasjonene som urettferdige. Som en protest mot disse arrestasjonene, fant det sted store demonstrasjoner foran byens [[Garmanngården\|rådstue]]. Til sist friga [[[[Andreas Bull (1746–1796)\|politimesteren]] arrestantene, mot at de lovte å møte i retten til videre forhør og dom.<noinclude><ref>Bull og Sønstevold 1936, Norske Intelligenz-Sedler, SAO Christiania Politikammer. Forhørsprotokoller. Protokoll 4. 1790-1790. (Katalog BV 3b, Hyllesignatur: 4c095. (6/4)</ref></onlyinclude>		'''[[Juniopptøyene]]''' i [[Christiania]] begynte [[13. juni]] [[1795]]. Da gikk det rykter i byen om at kammerherre [[Bernt Anker]] planla å skipe ut en last med bygg, rug, gryn og erter til [[Frankrike]]. Som en reaksjon på disse ryktene samlet en mengde arbeidere seg for å arrestere Ankers skip, ''Spadille''. Arbeiderne bordet skipet og førte det til [[Tollboden (Oslo)\|Tollboden]]. Under forhørene som fulgte i kjølvannet av opprøret, sa arbeiderne selv at de hadde fraktet skipet til Tollboden for at myndighetene skulle gå gjennom lasten og sjekke at det ikke var noe ulovlig der, - og om det faktisk viste seg å være korn i lasten, ønsket de at kammerherre Anker selv skulle stilles for retten. Som et resultat av disse handlingene ble fire personer arrestert for oppvigleri og grovt språk. Siden opprørerne selv mente at de hadde loven på sin side, oppfattet byens arbeiderbefolkning arrestasjonene som urettferdige. Som en protest mot disse arrestasjonene, fant det sted store demonstrasjoner foran byens [[Garmanngården\|rådstue]]. Til sist friga [[Andreas Bull (1746–1796)\|politimesteren]] arrestantene, mot at de lovte å møte i retten til videre forhør og dom.<noinclude><ref>Bull og Sønstevold 1936, Norske Intelligenz-Sedler, SAO Christiania Politikammer. Forhørsprotokoller. Protokoll 4. 1790-1790. (Katalog BV 3b, Hyllesignatur: 4c095. (6/4)</ref></onlyinclude>

	==Omtale i ettertid==		==Omtale i ettertid==

PaulVIF på 18. mar. 2019 kl. 08:29

2019-03-18T08:29:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2019 kl. 08:29
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Christiania Havn Edy.jpg\|Christiania Havn i 1800. Både Krana til venstre og Bernt Ankers Palé til høyre er nevnt i kildematerialet.(J. W. Edy)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Christiania Havn Edy.jpg\|Christiania Havn i 1800. Både Krana til venstre og Bernt Ankers Palé til høyre er nevnt i kildematerialet.(J. W. Edy)}}
	'''[[Juniopptøyene]]''' i [[Christiania]] begynte [[13. juni]] [[1795]]. Da gikk det rykter i byen om at kammerherre [[Bernt Anker]] planla å skipe ut en last med bygg, rug, gryn og erter til [[Frankrike]]. Som en reaksjon på disse ryktene samlet en mengde arbeidere seg for å arrestere Ankers skip, ''Spadille''. Arbeiderne bordet skipet og førte det til [[Tollboden (Oslo)\|Tollboden]]. Under forhørene som fulgte i kjølvannet av opprøret, sa arbeiderne selv at de hadde fraktet skipet til Tollboden for at myndighetene skulle gå gjennom lasten og sjekke at det ikke var noe ulovlig der, - og om det faktisk viste seg å være korn i lasten, ønsket de at kammerherre Anker selv skulle stilles for retten. Som et resultat av disse handlingene ble fire personer arrestert for oppvigleri og grovt språk. Siden opprørerne selv mente at de hadde loven på sin side, oppfattet byens arbeiderbefolkning arrestasjonene som urettferdige. Som en protest mot disse arrestasjonene, fant det sted store demonstrasjoner foran byens [[Garmanngården\|rådstue]]. Til sist friga [[Andreas Bull\|politimesteren]] arrestantene, mot at de lovte å møte i retten til videre forhør og dom.<noinclude><ref>Bull og Sønstevold 1936, Norske Intelligenz-Sedler, SAO Christiania Politikammer. Forhørsprotokoller. Protokoll 4. 1790-1790. (Katalog BV 3b, Hyllesignatur: 4c095. (6/4)</ref></onlyinclude>		'''[[Juniopptøyene]]''' i [[Christiania]] begynte [[13. juni]] [[1795]]. Da gikk det rykter i byen om at kammerherre [[Bernt Anker]] planla å skipe ut en last med bygg, rug, gryn og erter til [[Frankrike]]. Som en reaksjon på disse ryktene samlet en mengde arbeidere seg for å arrestere Ankers skip, ''Spadille''. Arbeiderne bordet skipet og førte det til [[Tollboden (Oslo)\|Tollboden]]. Under forhørene som fulgte i kjølvannet av opprøret, sa arbeiderne selv at de hadde fraktet skipet til Tollboden for at myndighetene skulle gå gjennom lasten og sjekke at det ikke var noe ulovlig der, - og om det faktisk viste seg å være korn i lasten, ønsket de at kammerherre Anker selv skulle stilles for retten. Som et resultat av disse handlingene ble fire personer arrestert for oppvigleri og grovt språk. Siden opprørerne selv mente at de hadde loven på sin side, oppfattet byens arbeiderbefolkning arrestasjonene som urettferdige. Som en protest mot disse arrestasjonene, fant det sted store demonstrasjoner foran byens [[Garmanngården\|rådstue]]. Til sist friga [[[[Andreas Bull (1746–1796)\|politimesteren]] arrestantene, mot at de lovte å møte i retten til videre forhør og dom.<noinclude><ref>Bull og Sønstevold 1936, Norske Intelligenz-Sedler, SAO Christiania Politikammer. Forhørsprotokoller. Protokoll 4. 1790-1790. (Katalog BV 3b, Hyllesignatur: 4c095. (6/4)</ref></onlyinclude>

	==Omtale i ettertid==		==Omtale i ettertid==
Linje 31:		Linje 31:
	jeg ikke til.		jeg ikke til.

	Bernt Anker så på seg selv som en velgjører, og som patrisier inntok han nettopp en slik formynderrolle overfor deler av byens befolkning.<ref>Holck 2005</ref> For å markere sin posisjon som velgjører for Christianias befolkning, hadde han blant annet solgt korn til redusert pris, og tidvis også delt ut gratis kornvarer til de fattige.<ref>Ibid, s. 109</ref> At Bernt Anker selv sto i sentrum for dette opprøret er dermed spesielt, ettersom det tyder på at underklassen likevel ikke var fornøyd med hans posisjon overfor de fattige. Borgerskapet selv så på samtidens sosiale fordeling som en faktisk nødvendighet. [[Andreas Bull]], som var politimester i Christiania i 1795, skrev i [[Topographisk Journal]] at:		Bernt Anker så på seg selv som en velgjører, og som patrisier inntok han nettopp en slik formynderrolle overfor deler av byens befolkning.<ref>Holck 2005</ref> For å markere sin posisjon som velgjører for Christianias befolkning, hadde han blant annet solgt korn til redusert pris, og tidvis også delt ut gratis kornvarer til de fattige.<ref>Ibid, s. 109</ref> At Bernt Anker selv sto i sentrum for dette opprøret er dermed spesielt, ettersom det tyder på at underklassen likevel ikke var fornøyd med hans posisjon overfor de fattige. Borgerskapet selv så på samtidens sosiale fordeling som en faktisk nødvendighet. [[Andreas Bull (1746–1796)\|Andreas Bull]], som var politimester i Christiania i 1795, skrev i [[Topographisk Journal]] at:
	<blockquote>		<blockquote>
	Den medfödte Lyst til Forandring og den indförte og nödvendige Forskjel iblandt enhver Stats Stænder, har maattet overdrage til visse Mennesker Bestyrelsen og til andre de		Den medfödte Lyst til Forandring og den indförte og nödvendige Forskjel iblandt enhver Stats Stænder, har maattet overdrage til visse Mennesker Bestyrelsen og til andre de

PaulVIF: /* De som protesterte */

2019-03-18T08:27:25Z

De som protesterte

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2019 kl. 08:27
Linje 20:		Linje 20:
	Riktignok utgjør disse 37 personene kun en liten del av de som tok del i opptøyene. Det er rimelig å anta at de som er innkalt til avhør er personer som fremsto som lederskikkelser under selve opprøret. Om kjønnsfordelingen blant denne gruppen er den samme som i opprøret som helhet, er ikke mulig å lese ut av verken forhørsprotokoller eller Norske Intelligenz-Sedler. En slik overveiende mannsdominert kjønnsfordeling stemmer likevel godt med andre norske opprør. Også Strilekrigen i 1760-årenes Bergen hadde en mannlig overrepresentasjon.<ref>Samtale med Hilde Sandvik. 18.05.2005.</ref>		Riktignok utgjør disse 37 personene kun en liten del av de som tok del i opptøyene. Det er rimelig å anta at de som er innkalt til avhør er personer som fremsto som lederskikkelser under selve opprøret. Om kjønnsfordelingen blant denne gruppen er den samme som i opprøret som helhet, er ikke mulig å lese ut av verken forhørsprotokoller eller Norske Intelligenz-Sedler. En slik overveiende mannsdominert kjønnsfordeling stemmer likevel godt med andre norske opprør. Også Strilekrigen i 1760-årenes Bergen hadde en mannlig overrepresentasjon.<ref>Samtale med Hilde Sandvik. 18.05.2005.</ref>

	Geografisk er deltakerne i opptøyene fordelt på byens østlige forsteder: [[Fjerdingen (Oslo)\|Fjerdingen]], [[Grønland (Oslo)\|Grønland]], [[~~Saugsbanken~~]] og [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]]; fattige bydeler med stor arbeiderbefolkning. Opprørernes yrker nevnes i 19 av tilfellene. Her nevnes 10 arbeidere, 7 høkere, en skredder og en båtfører. I tillegg nevnes det at syv borgermenn skal ha deltatt i oppløpet, men dette tilbakevises senere i forhøret. Arbeiderne tilhørte en fattig underklasse, og også høkerne var en økonomisk svak yrkesgruppe.<ref>Holm, s. 397</ref> Juniopptøyene var altså i stor grad dominert av en fattig underklasse.		Geografisk er deltakerne i opptøyene fordelt på byens østlige forsteder: [[Fjerdingen (Oslo)\|Fjerdingen]], [[Grønland (Oslo)\|Grønland]], [[Saugbanken]] og [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]]; fattige bydeler med stor arbeiderbefolkning. Opprørernes yrker nevnes i 19 av tilfellene. Her nevnes 10 arbeidere, 7 høkere, en skredder og en båtfører. I tillegg nevnes det at syv borgermenn skal ha deltatt i oppløpet, men dette tilbakevises senere i forhøret. Arbeiderne tilhørte en fattig underklasse, og også høkerne var en økonomisk svak yrkesgruppe.<ref>Holm, s. 397</ref> Juniopptøyene var altså i stor grad dominert av en fattig underklasse.

	==Ulike former for protest==		==Ulike former for protest==

PaulVIF på 18. mar. 2019 kl. 08:25

2019-03-18T08:25:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2019 kl. 08:25
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Christiania Havn Edy.jpg\|Christiania Havn i 1800. Både Krana til venstre og Bernt Ankers Palé til høyre er nevnt i kildematerialet.(J. W. Edy)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Christiania Havn Edy.jpg\|Christiania Havn i 1800. Både Krana til venstre og Bernt Ankers Palé til høyre er nevnt i kildematerialet.(J. W. Edy)}}
	'''[[Juniopptøyene]]''' i [[Christiania]] begynte [[13. juni]] [[1795]]. Da gikk det rykter i byen om at kammerherre [[Bernt Anker]] planla å skipe ut en last med bygg, rug, gryn og erter til [[Frankrike]]. Som en reaksjon på disse ryktene samlet en mengde arbeidere seg for å arrestere Ankers skip, ''Spadille''. Arbeiderne bordet skipet og førte det til [[Tollboden (Oslo)\|Tollboden]]. Under forhørene som fulgte i kjølvannet av opprøret, sa arbeiderne selv at de hadde fraktet skipet til Tollboden for at myndighetene skulle gå gjennom lasten og sjekke at det ikke var noe ulovlig der, - og om det faktisk viste seg å være korn i lasten, ønsket de at kammerherre Anker selv skulle stilles for retten. Som et resultat av disse handlingene ble fire personer arrestert for oppvigleri og grovt språk. Siden opprørerne selv mente at de hadde loven på sin side, oppfattet byens arbeiderbefolkning arrestasjonene som urettferdige. Som en protest mot disse arrestasjonene, fant det sted store demonstrasjoner foran byens [[~~Rådstuen (Oslo)~~\|rådstue]]. Til sist friga [[Andreas Bull\|politimesteren]] arrestantene, mot at de lovte å møte i retten til videre forhør og dom.<noinclude><ref>Bull og Sønstevold 1936, Norske Intelligenz-Sedler, SAO Christiania Politikammer. Forhørsprotokoller. Protokoll 4. 1790-1790. (Katalog BV 3b, Hyllesignatur: 4c095. (6/4)</ref></onlyinclude>		'''[[Juniopptøyene]]''' i [[Christiania]] begynte [[13. juni]] [[1795]]. Da gikk det rykter i byen om at kammerherre [[Bernt Anker]] planla å skipe ut en last med bygg, rug, gryn og erter til [[Frankrike]]. Som en reaksjon på disse ryktene samlet en mengde arbeidere seg for å arrestere Ankers skip, ''Spadille''. Arbeiderne bordet skipet og førte det til [[Tollboden (Oslo)\|Tollboden]]. Under forhørene som fulgte i kjølvannet av opprøret, sa arbeiderne selv at de hadde fraktet skipet til Tollboden for at myndighetene skulle gå gjennom lasten og sjekke at det ikke var noe ulovlig der, - og om det faktisk viste seg å være korn i lasten, ønsket de at kammerherre Anker selv skulle stilles for retten. Som et resultat av disse handlingene ble fire personer arrestert for oppvigleri og grovt språk. Siden opprørerne selv mente at de hadde loven på sin side, oppfattet byens arbeiderbefolkning arrestasjonene som urettferdige. Som en protest mot disse arrestasjonene, fant det sted store demonstrasjoner foran byens [[Garmanngården\|rådstue]]. Til sist friga [[Andreas Bull\|politimesteren]] arrestantene, mot at de lovte å møte i retten til videre forhør og dom.<noinclude><ref>Bull og Sønstevold 1936, Norske Intelligenz-Sedler, SAO Christiania Politikammer. Forhørsprotokoller. Protokoll 4. 1790-1790. (Katalog BV 3b, Hyllesignatur: 4c095. (6/4)</ref></onlyinclude>

	==Omtale i ettertid==		==Omtale i ettertid==