Junker - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 6. mai 2026 kl. 15:38

2026-05-06T15:38:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2026 kl. 15:38
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Junker]]''' ble brukt som titulering for unge adelsmenn, og til dels for adelsmenn generelt. Ordet inngår også i flere militære gradsbetegnelser. Ordet kommer fra gammelhøytysk ''Juncherre'', 'ung herremann'.		'''[[Junker]]''' ble brukt som titulering for unge adelsmenn, og til dels for adelsmenn generelt. Ordet inngår også i flere militære gradsbetegnelser. Ordet kommer fra gammelhøytysk ''Juncherre'', 'ung herremann'.

	Første gang ordet opptrer i norske kilder, på 1300-tallet, var det som tittel på fyrstesønner. For eksempel ble Eirik og Håkon Magnussønner, sønnene til [[Magnus VII Eiriksson]], i 1343 omtalt som junkere. Senere gikk ordet over til å særlig bli brukt om unge, ugifte adelsmenn. De unge adelsmennene som tjente ved hoffet kunne omtales som hoffjunkere eller bare som junkere. Man finner det også brukt om eldre og gifte adelsmenn.		Første gang ordet opptrer i norske kilder, på 1300-tallet, var det som tittel på fyrstesønner. For eksempel ble Eirik og Håkon Magnussønner, sønnene til [[Magnus VII Eiriksson]], i 1343 omtalt som junkere. Senere gikk ordet over til å særlig bli brukt om unge, ugifte adelsmenn som ikke var slått til [[ridder]] ennå. De unge adelsmennene som tjente ved hoffet kunne omtales som hoffjunkere eller bare som junkere. Man finner det også brukt om eldre og gifte adelsmenn.

	Unge adelsmenn som tjente i hæren ble også omtalt som junkere, og dette er bakgrunnen for at den høyeste underoffisersgraden i landstyrkene fikk med leddet -junker. Det het fram til 1930 [[fanejunker]] i [[Infanteri\|infanteriet]], standartjunker i [[Kavaleri\|kavaleriet]] og stykkjunker i [[Artilleri\|artilleriet]].		Unge adelsmenn som tjente i hæren ble også omtalt som junkere, og dette er bakgrunnen for at den høyeste underoffisersgraden i landstyrkene fikk med leddet -junker. Det het fram til 1930 [[fanejunker]] i [[Infanteri\|infanteriet]], standartjunker i [[Kavaleri\|kavaleriet]] og stykkjunker i [[Artilleri\|artilleriet]].

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	* [[Leksikon:Junker\|Junker]] i ''Norsk historisk leksikon''.		* [[Leksikon:Junker\|Junker]] i ''Norsk historisk leksikon''.
			* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/junker\|junker}}

	~~{{Bm}}~~
	[[Kategori:Titulatur]]		[[Kategori:Titulatur]]
			{{bm}}

PaulVIF på 1. aug. 2024 kl. 12:36

2024-08-01T12:36:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2024 kl. 12:36
Linje 3:		Linje 3:
	Første gang ordet opptrer i norske kilder, på 1300-tallet, var det som tittel på fyrstesønner. For eksempel ble Eirik og Håkon Magnussønner, sønnene til [[Magnus VII Eiriksson]], i 1343 omtalt som junkere. Senere gikk ordet over til å særlig bli brukt om unge, ugifte adelsmenn. De unge adelsmennene som tjente ved hoffet kunne omtales som hoffjunkere eller bare som junkere. Man finner det også brukt om eldre og gifte adelsmenn.		Første gang ordet opptrer i norske kilder, på 1300-tallet, var det som tittel på fyrstesønner. For eksempel ble Eirik og Håkon Magnussønner, sønnene til [[Magnus VII Eiriksson]], i 1343 omtalt som junkere. Senere gikk ordet over til å særlig bli brukt om unge, ugifte adelsmenn. De unge adelsmennene som tjente ved hoffet kunne omtales som hoffjunkere eller bare som junkere. Man finner det også brukt om eldre og gifte adelsmenn.

	Unge adelsmenn som tjente i hæren ble også omtalt som junkere, og dette er bakgrunnen for at den høyeste underoffisersgraden i landstyrkene fikk med leddet -junker. Det het fram til 1930 fanejunker i [[Infanteri\|infanteriet]], standartjunker i [[Kavaleri\|kavaleriet]] og stykkjunker i [[Artilleri\|artilleriet]].		Unge adelsmenn som tjente i hæren ble også omtalt som junkere, og dette er bakgrunnen for at den høyeste underoffisersgraden i landstyrkene fikk med leddet -junker. Det het fram til 1930 [[fanejunker]] i [[Infanteri\|infanteriet]], standartjunker i [[Kavaleri\|kavaleriet]] og stykkjunker i [[Artilleri\|artilleriet]].

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Cnyborg: Ny side: '''Junker''' ble brukt som titulering for unge adelsmenn, og til dels for adelsmenn generelt. Ordet inngår også i flere militære gradsbetegnelser. Ordet kommer fra gammelhøytysk ''Juncherre'', 'ung herremann'. Første gang ordet opptrer i norske kilder, på 1300-tallet, var det som tittel på fyrstesønner. For eksempel ble Eirik og Håkon Magnussønner, sønnene til Magnus VII Eiriksson, i 1343 omtalt som junkere. Senere gikk ordet over til å særlig bli brukt om ung…

2024-08-01T07:38:47Z

Ny side: '''Junker''' ble brukt som titulering for unge adelsmenn, og til dels for adelsmenn generelt. Ordet inngår også i flere militære gradsbetegnelser. Ordet kommer fra gammelhøytysk ''Juncherre'', 'ung herremann'. Første gang ordet opptrer i norske kilder, på 1300-tallet, var det som tittel på fyrstesønner. For eksempel ble Eirik og Håkon Magnussønner, sønnene til Magnus VII Eiriksson, i 1343 omtalt som junkere. Senere gikk ordet over til å særlig bli brukt om ung…

Ny side

'''[[Junker]]''' ble brukt som titulering for unge adelsmenn, og til dels for adelsmenn generelt. Ordet inngår også i flere militære gradsbetegnelser. Ordet kommer fra gammelhøytysk ''Juncherre'', 'ung herremann'.

Første gang ordet opptrer i norske kilder, på 1300-tallet, var det som tittel på fyrstesønner. For eksempel ble Eirik og Håkon Magnussønner, sønnene til [[Magnus VII Eiriksson]], i 1343 omtalt som junkere. Senere gikk ordet over til å særlig bli brukt om unge, ugifte adelsmenn. De unge adelsmennene som tjente ved hoffet kunne omtales som hoffjunkere eller bare som junkere. Man finner det også brukt om eldre og gifte adelsmenn.

Unge adelsmenn som tjente i hæren ble også omtalt som junkere, og dette er bakgrunnen for at den høyeste underoffisersgraden i landstyrkene fikk med leddet -junker. Det het fram til 1930 fanejunker i [[Infanteri|infanteriet]], standartjunker i [[Kavaleri|kavaleriet]] og stykkjunker i [[Artilleri|artilleriet]].

== Kilder og litteratur ==

* [[Leksikon:Junker|Junker]] i ''Norsk historisk leksikon''.

{{Bm}}
[[Kategori:Titulatur]]