Justismord - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T13:43:58Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 13:43
Linje 51:		Linje 51:
	* [http://www.gjenopptakelse.no/index.php?id=155 Kommisjonens avgjørelser].		* [http://www.gjenopptakelse.no/index.php?id=155 Kommisjonens avgjørelser].

	[[~~kategori~~:Kriminalhistorie]]		[[Kategori:Kriminalhistorie]]
	[[Kategori:Justisvesen]]		[[Kategori:Justisvesen]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»

2023-04-19T07:05:09Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2023 kl. 07:05
Linje 52:		Linje 52:

	[[kategori:Kriminalhistorie]]		[[kategori:Kriminalhistorie]]
	[[Kategori:~~Rettsvesen~~]]		[[Kategori:Justisvesen]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: /* Avløring av justismord */

2022-09-08T09:38:03Z

Avløring av justismord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2022 kl. 09:38
Linje 33:		Linje 33:
	Som følge av avsløringene av justismord ble [[Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker]] oppretta i 2004. Før dette var det normalt lagmannsretten eller [[Høyesterett]] som avgjorde om en sak skulle gjenopptas.		Som følge av avsløringene av justismord ble [[Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker]] oppretta i 2004. Før dette var det normalt lagmannsretten eller [[Høyesterett]] som avgjorde om en sak skulle gjenopptas.

	==~~Avløring~~ av justismord==		==Avsløring av justismord==

	De fleste tilfeller av justismord har blitt avslørt som følge av et samarbeid mellom domfelte og tredjepart. For eksempel var journalist [[Tore Sandberg]] sentral både i Liland-saken og i Moen-saken.		De fleste tilfeller av justismord har blitt avslørt som følge av et samarbeid mellom domfelte og tredjepart. For eksempel var journalist [[Tore Sandberg]] sentral både i Liland-saken og i Moen-saken.

Cnyborg: /* Kjente norske justismord */

2021-06-07T07:22:56Z

Kjente norske justismord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2021 kl. 07:22
Linje 19:		Linje 19:
	* [[Fjell-saken]] i 1990: [[Åge Vidar Fjell]] ble dømt for drap. I 2009 ble det konstatert at han manglet strafferettslig skyldevne, og derfor ikke kunne straffes. Det var også uklart om han hadde begått handlingen eller ikke, da en tilståelse fra en psykisk utviklingshemmet tiltalt ikke kan sies å utgjøre bevis.		* [[Fjell-saken]] i 1990: [[Åge Vidar Fjell]] ble dømt for drap. I 2009 ble det konstatert at han manglet strafferettslig skyldevne, og derfor ikke kunne straffes. Det var også uklart om han hadde begått handlingen eller ikke, da en tilståelse fra en psykisk utviklingshemmet tiltalt ikke kan sies å utgjøre bevis.

	Det er også eksempler på saker som gjennom en årrekke har versert som mulige justismord. Dette gjelder spesielt [[Torgersen-saken]] og [[Baneheia-saken]], sistnevnte for den ene domfeltes del. Vi tar her ikke stilling til om de er justismord eller ikke, men nevner dem som eksempler på omdiskuterte saker.		Det er også eksempler på saker som gjennom en årrekke har versert som mulige justismord. Dette gjelder spesielt [[Torgersen-saken]] og [[Baneheia-saken]], sistnevnte for den ene domfeltes del. Vi tar her ikke stilling til om de er justismord eller ikke, men nevner dem som eksempler på omdiskuterte saker. Baneheia-saken er per 2021 under ny etterforskning.

	==Granskninger==		==Granskninger==

Cnyborg: /* Kjente norske justismord */

2018-05-07T06:23:29Z

Kjente norske justismord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2018 kl. 06:23
Linje 9:		Linje 9:
	Noen saker har vært så alvorlige, ofte med mange års fengsel som resultat, at de har fått bred omtale. Blant disse er:		Noen saker har vært så alvorlige, ofte med mange års fengsel som resultat, at de har fått bred omtale. Blant disse er:

	* [[Slettamordet]] i 1899: [[Thorvald Petersen Sletten]] dømt for drap på sin ~~pleimor~~. Ble benåda i 1907 på grunn av tvil som skyldsspørsmålet, og kunne senere med overveiende sannsynlighet renvaskes.		* [[Slettamordet]] i 1899: [[Thorvald Petersen Sletten]] dømt for drap på sin pleiemor. Ble benåda i 1907 på grunn av tvil som skyldsspørsmålet, og kunne senere med overveiende sannsynlighet renvaskes.
	* [[Hoel-sakene]] i 1903 og 1929: [[Carl Andreas Ingebrigtsen Hoel]] ble dømt for ildspåsettelse i 1903, og frikjent i 1918. I 1929 ble han igjen dømt for ildspåsettelse, og den gangen frikjent i 1951.		* [[Hoel-sakene]] i 1903 og 1929: [[Carl Andreas Ingebrigtsen Hoel]] ble dømt for ildspåsettelse i 1903, og frikjent i 1918. I 1929 ble han igjen dømt for ildspåsettelse, og den gangen frikjent i 1951.
	* [[Hetle-saken]] i 1907: [[Mikal Hetle]] og sønnen [[Ole Hetle]] ble dømt for drap begått i 1906. De ble frikjent i 1943, i Mikal Hetles tilfelle posthumt.		* [[Hetle-saken]] i 1907: [[Mikal Hetle]] og sønnen [[Ole Hetle]] ble dømt for drap begått i 1906. De ble frikjent i 1943, i Mikal Hetles tilfelle posthumt.

Cnyborg på 3. mai 2018 kl. 11:48

2018-05-03T11:48:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2018 kl. 11:48
Linje 52:		Linje 52:

	[[kategori:Kriminalhistorie]]		[[kategori:Kriminalhistorie]]
			[[Kategori:Rettsvesen]]
			{{bm}}

Cnyborg på 3. mai 2018 kl. 11:46

2018-05-03T11:46:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2018 kl. 11:46
Linje 9:		Linje 9:
	Noen saker har vært så alvorlige, ofte med mange års fengsel som resultat, at de har fått bred omtale. Blant disse er:		Noen saker har vært så alvorlige, ofte med mange års fengsel som resultat, at de har fått bred omtale. Blant disse er:

			* [[Slettamordet]] i 1899: [[Thorvald Petersen Sletten]] dømt for drap på sin pleimor. Ble benåda i 1907 på grunn av tvil som skyldsspørsmålet, og kunne senere med overveiende sannsynlighet renvaskes.
	* [[Hoel-sakene]] i 1903 og 1929: [[Carl Andreas Ingebrigtsen Hoel]] ble dømt for ildspåsettelse i 1903, og frikjent i 1918. I 1929 ble han igjen dømt for ildspåsettelse, og den gangen frikjent i 1951.		* [[Hoel-sakene]] i 1903 og 1929: [[Carl Andreas Ingebrigtsen Hoel]] ble dømt for ildspåsettelse i 1903, og frikjent i 1918. I 1929 ble han igjen dømt for ildspåsettelse, og den gangen frikjent i 1951.
	* [[Hetle-saken]] i 1907: [[Mikal Hetle]] og sønnen [[Ole Hetle]] ble dømt for drap begått i 1906. De ble frikjent i 1943, i Mikal Hetles tilfelle posthumt.		* [[Hetle-saken]] i 1907: [[Mikal Hetle]] og sønnen [[Ole Hetle]] ble dømt for drap begått i 1906. De ble frikjent i 1943, i Mikal Hetles tilfelle posthumt.

Gunnar E. Kristiansen: /* Kjente norske justismord */

2017-11-01T14:41:52Z

Kjente norske justismord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2017 kl. 14:41
Linje 10:		Linje 10:

	* [[Hoel-sakene]] i 1903 og 1929: [[Carl Andreas Ingebrigtsen Hoel]] ble dømt for ildspåsettelse i 1903, og frikjent i 1918. I 1929 ble han igjen dømt for ildspåsettelse, og den gangen frikjent i 1951.		* [[Hoel-sakene]] i 1903 og 1929: [[Carl Andreas Ingebrigtsen Hoel]] ble dømt for ildspåsettelse i 1903, og frikjent i 1918. I 1929 ble han igjen dømt for ildspåsettelse, og den gangen frikjent i 1951.
	* [[Hetle-~~salen~~]] i 1907: [[Mikal Hetle]] og sønnen [[Ole Hetle]] ble dømt for drap begått i 1906. De ble frikjent i 1943, i Mikal Hetles tilfelle posthumt.		* [[Hetle-saken]] i 1907: [[Mikal Hetle]] og sønnen [[Ole Hetle]] ble dømt for drap begått i 1906. De ble frikjent i 1943, i Mikal Hetles tilfelle posthumt.
	* [[Liland-saken]] i 1970: [[Per Kristian Liland]] ble dømt for drap, og frikjent i 1994.		* [[Liland-saken]] i 1970: [[Per Kristian Liland]] ble dømt for drap, og frikjent i 1994.
	* [[Moen-saken]] i 1978 og 1981: [[Fritz Moen]] ble dømt for to drap begått i 1976 og 1978. Han ble frikjent for ett i 2004, og så posthumt for det andre i 2006.		* [[Moen-saken]] i 1978 og 1981: [[Fritz Moen]] ble dømt for to drap begått i 1976 og 1978. Han ble frikjent for ett i 2004, og så posthumt for det andre i 2006.

Cnyborg: /* Kjente norske justismord */

2017-11-01T13:55:04Z

Kjente norske justismord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2017 kl. 13:55
Linje 5:		Linje 5:
	==Kjente norske justismord==		==Kjente norske justismord==

	Det avsløres jevnlig justismord som ikke får noen nevneverdig omtale i media, ettersom det kan dreie seg om små saker. Det kan for eksempel være saker med dom etter veitrafikkloven der det kommer fram nye opplysninger, eller økonomiske saker der det framlegges ny dokumentasjon. Det kan også i en del tilfeller dreie seg om personer som utvilsomt var ~~skyldige~~, men som ikke var strafferettslig tilregnelige uten at dette kom fram under rettforhandlingene, eller personer som har blitt ilagt strengere straff enn det som var rimelig fordi man har oversett formildende omstendigheter.		Det avsløres jevnlig justismord som ikke får noen nevneverdig omtale i media, ettersom det kan dreie seg om små saker. Det kan for eksempel være saker med dom etter veitrafikkloven der det kommer fram nye opplysninger, eller økonomiske saker der det framlegges ny dokumentasjon. Det kan også i en del tilfeller dreie seg om personer som utvilsomt hadde begått handlingen de var tiltalt for, men som ikke var strafferettslig tilregnelige uten at dette kom fram under rettforhandlingene, eller personer som har blitt ilagt strengere straff enn det som var rimelig fordi man har oversett formildende omstendigheter.

	Noen saker har vært så alvorlige, ofte med mange års fengsel som resultat, at de har fått bred omtale. Blant disse er:		Noen saker har vært så alvorlige, ofte med mange års fengsel som resultat, at de har fått bred omtale. Blant disse er:

Cnyborg: /* Granskninger */

2017-11-01T13:54:18Z

Granskninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2017 kl. 13:54
Linje 27:		Linje 27:

	Samrøre mellom politi, påtalemyndighet og domstol ble et viktig poeng blant annet i Moen-saken, der det ble påpekt at selv om det i retten kom fram at tiltaltes blodtype ikke samsvarte med biologiske spor fra den antatte gjerningsmannen, ble Moen dømt. Rettens administrator instruerte juryen om å ikke legge vekt på manglende samsvar, og aktor fortsatte å prosedere for domfellelse til tross for en meget sterk indikasjon på at politiet hadde tatt feil mann – noe det også viste seg at de hadde gjort.		Samrøre mellom politi, påtalemyndighet og domstol ble et viktig poeng blant annet i Moen-saken, der det ble påpekt at selv om det i retten kom fram at tiltaltes blodtype ikke samsvarte med biologiske spor fra den antatte gjerningsmannen, ble Moen dømt. Rettens administrator instruerte juryen om å ikke legge vekt på manglende samsvar, og aktor fortsatte å prosedere for domfellelse til tross for en meget sterk indikasjon på at politiet hadde tatt feil mann – noe det også viste seg at de hadde gjort.

			Det har også blitt et sterkere fokus på vurderinger av tiltalte mentale tilstand, for å avgjøre om personen er strafferettslig tilregnelig eller ikke.

	Som følge av avsløringene av justismord ble [[Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker]] oppretta i 2004. Før dette var det normalt lagmannsretten eller [[Høyesterett]] som avgjorde om en sak skulle gjenopptas.		Som følge av avsløringene av justismord ble [[Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker]] oppretta i 2004. Før dette var det normalt lagmannsretten eller [[Høyesterett]] som avgjorde om en sak skulle gjenopptas.