Jylland - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 12. aug. 2025 kl. 14:09

2025-08-12T14:09:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2025 kl. 14:09
Linje 35:		Linje 35:
	{{Bm}}		{{Bm}}

	[[Kategori:~~Danmark~~]]		[[Kategori:Jylland]]
	[[Kategori:Halvøyer]]		[[Kategori:Halvøyer]]

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T09:07:09Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 09:07
Linje 33:		Linje 33:
	* {{WP-lenke\|Jylland\|da}}.		* {{WP-lenke\|Jylland\|da}}.
	* {{WP-lenke\|Danmarks historie\|da}}.		* {{WP-lenke\|Danmarks historie\|da}}.
			{{Bm}}

	[[Kategori:Danmark]]		[[Kategori:Danmark]]
	[[Kategori:Halvøyer]]		[[Kategori:Halvøyer]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T13:45:00Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 13:45
Linje 35:		Linje 35:

	[[Kategori:Danmark]]		[[Kategori:Danmark]]
	[[~~kategori~~:Halvøyer]]		[[Kategori:Halvøyer]]

Kallrustad: Holmboe

2019-01-24T09:00:30Z

Holmboe

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2019 kl. 09:00
Linje 18:		Linje 18:
	Avstanden mellom Jylland og Norge er ikke stor, og det har derfor vært handel mellom områdene i uminnelige tider. I [[vikingtida]] og [[middelalderen]] var det mye trafikk, og lenge foregikk det en usanksjonert frihandel mellom Jylland og [[Agder]]. Ved en [[retterbot]] i 1514 ble denne handelen gjort lovlig, og i 1586 ble dette formalisert gjennom [[Nedenesprivilegiene]].		Avstanden mellom Jylland og Norge er ikke stor, og det har derfor vært handel mellom områdene i uminnelige tider. I [[vikingtida]] og [[middelalderen]] var det mye trafikk, og lenge foregikk det en usanksjonert frihandel mellom Jylland og [[Agder]]. Ved en [[retterbot]] i 1514 ble denne handelen gjort lovlig, og i 1586 ble dette formalisert gjennom [[Nedenesprivilegiene]].

	I dansketida, 1537 til 1814, kom et stort antall dansker til Norge som embetsmenn, og mange av disse var jyder. Det er dermed ikke bare mange fra Jylland som har satt spor etter seg i Norge; det er også mange nordmenn som har aner derfra. Eksempler på dette er slektene [[Kjerulf]] og [[Lasson (slekt)\|Lasson]].		I dansketida, 1537 til 1814, kom et stort antall dansker til Norge som embetsmenn, og mange av disse var jyder. Det er dermed ikke bare mange fra Jylland som har satt spor etter seg i Norge; det er også mange nordmenn som har aner derfra. Eksempler på dette er slektene [[Holmboe (slekt)\|Holmboe]], [[Kjerulf]] og [[Lasson (slekt)\|Lasson]].

	Som nevnt i historieavsnittet var det en rekke nordmenn som reiste som frivillige soldater for å forsvare Jylland i 1864.		Som nevnt i historieavsnittet var det en rekke nordmenn som reiste som frivillige soldater for å forsvare Jylland i 1864.

Kallrustad på 23. jan. 2019 kl. 12:28

2019-01-23T12:28:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2019 kl. 12:28
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Danmark, Frederikshavn 1.jpg\|Skagens Badehotel, prefabrikert av [[Strømmen Trævarefabrik]]. Bygningen ble satt opp i 1899 og brant i 1938.}}
	'''[[Jylland]]''' er ei halvøy som utgjør omkring 2/3 av [[Danmark]]s areal. Den sørligste delen av Jylland tilhører [[Tyskland]]. Den danske delen har et areal på 29 776 km² når man inkluderer nærliggende øyer. Sørgrensa for halvøya er elva Eider og Nord-Ostsee-Kanal eller Kielkanalen. I nord skiller Limfjorden Nørrjyske Ø fra resten av Jylland.		'''[[Jylland]]''' er ei halvøy som utgjør omkring 2/3 av [[Danmark]]s areal. Den sørligste delen av Jylland tilhører [[Tyskland]]. Den danske delen har et areal på 29 776 km² når man inkluderer nærliggende øyer. Sørgrensa for halvøya er elva Eider og Nord-Ostsee-Kanal eller Kielkanalen. I nord skiller Limfjorden Nørrjyske Ø fra resten av Jylland.

Kallrustad: /* Forholdet mellom Jylland og Norge */ Lasson

2019-01-23T12:20:15Z

Forholdet mellom Jylland og Norge: Lasson

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2019 kl. 12:20
Linje 17:		Linje 17:
	Avstanden mellom Jylland og Norge er ikke stor, og det har derfor vært handel mellom områdene i uminnelige tider. I [[vikingtida]] og [[middelalderen]] var det mye trafikk, og lenge foregikk det en usanksjonert frihandel mellom Jylland og [[Agder]]. Ved en [[retterbot]] i 1514 ble denne handelen gjort lovlig, og i 1586 ble dette formalisert gjennom [[Nedenesprivilegiene]].		Avstanden mellom Jylland og Norge er ikke stor, og det har derfor vært handel mellom områdene i uminnelige tider. I [[vikingtida]] og [[middelalderen]] var det mye trafikk, og lenge foregikk det en usanksjonert frihandel mellom Jylland og [[Agder]]. Ved en [[retterbot]] i 1514 ble denne handelen gjort lovlig, og i 1586 ble dette formalisert gjennom [[Nedenesprivilegiene]].

	I dansketida, 1537 til 1814, kom et stort antall dansker til Norge som embetsmenn, og mange av disse var jyder. Det er dermed ikke bare mange fra Jylland som har satt spor etter seg i Norge; det er også mange nordmenn som har aner derfra. ~~Et eksempel~~ på dette er ~~slekta~~ [[Kjerulf]].		I dansketida, 1537 til 1814, kom et stort antall dansker til Norge som embetsmenn, og mange av disse var jyder. Det er dermed ikke bare mange fra Jylland som har satt spor etter seg i Norge; det er også mange nordmenn som har aner derfra. Eksempler på dette er slektene [[Kjerulf]] og [[Lasson (slekt)\|Lasson]].

	Som nevnt i historieavsnittet var det en rekke nordmenn som reiste som frivillige soldater for å forsvare Jylland i 1864.		Som nevnt i historieavsnittet var det en rekke nordmenn som reiste som frivillige soldater for å forsvare Jylland i 1864.

Kallrustad: /* Forholdet mellom Jylland og Norge */ Kjerulf

2019-01-17T12:17:45Z

Forholdet mellom Jylland og Norge: Kjerulf

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2019 kl. 12:17
Linje 17:		Linje 17:
	Avstanden mellom Jylland og Norge er ikke stor, og det har derfor vært handel mellom områdene i uminnelige tider. I [[vikingtida]] og [[middelalderen]] var det mye trafikk, og lenge foregikk det en usanksjonert frihandel mellom Jylland og [[Agder]]. Ved en [[retterbot]] i 1514 ble denne handelen gjort lovlig, og i 1586 ble dette formalisert gjennom [[Nedenesprivilegiene]].		Avstanden mellom Jylland og Norge er ikke stor, og det har derfor vært handel mellom områdene i uminnelige tider. I [[vikingtida]] og [[middelalderen]] var det mye trafikk, og lenge foregikk det en usanksjonert frihandel mellom Jylland og [[Agder]]. Ved en [[retterbot]] i 1514 ble denne handelen gjort lovlig, og i 1586 ble dette formalisert gjennom [[Nedenesprivilegiene]].

	I dansketida, 1537 til 1814, kom et stort antall dansker til Norge som embetsmenn, og mange av disse var jyder. Det er dermed ikke bare mange fra Jylland som har satt spor etter seg i Norge; det er også mange nordmenn som har aner derfra.		I dansketida, 1537 til 1814, kom et stort antall dansker til Norge som embetsmenn, og mange av disse var jyder. Det er dermed ikke bare mange fra Jylland som har satt spor etter seg i Norge; det er også mange nordmenn som har aner derfra. Et eksempel på dette er slekta [[Kjerulf]].

	Som nevnt i historieavsnittet var det en rekke nordmenn som reiste som frivillige soldater for å forsvare Jylland i 1864.		Som nevnt i historieavsnittet var det en rekke nordmenn som reiste som frivillige soldater for å forsvare Jylland i 1864.

	==Geografi==		==Geografi==

Cnyborg på 18. jan. 2018 kl. 08:46

2018-01-18T08:46:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2018 kl. 08:46
Linje 26:		Linje 26:

	Jylland er adskilt fra Fyn av sundet Lillebælt, der det har vært broforbindelse siden 1935. Det er ferjeforbindelse til Norge fra Hirtshals og Frederikshavn.		Jylland er adskilt fra Fyn av sundet Lillebælt, der det har vært broforbindelse siden 1935. Det er ferjeforbindelse til Norge fra Hirtshals og Frederikshavn.

			==Litteratur==

			* [https://snl.no/Jylland Jylland] i ''Store norske leksikon''.
			* {{WP-lenke\|Jylland\|da}}.
			* {{WP-lenke\|Danmarks historie\|da}}.

	[[Kategori:Danmark]]		[[Kategori:Danmark]]
	[[kategori:Halvøyer]]		[[kategori:Halvøyer]]

Cnyborg på 18. jan. 2018 kl. 08:36

2018-01-18T08:36:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2018 kl. 08:36
Linje 10:		Linje 10:

	Under [[andre verdenskrig]] ble det bygd sterke forsvarsverker på Jylland, som del av den tyske Atlantervollen. Dette var et sammenhengende forsvarsverk langs danske- og norskekysten. Kystfortet på Hanstholm ble utstyrt med svært grovt artilleri, slik at det sammen med [[Møvik fort]] kunne dekke [[Skagerrak]]. På klare netter kan man se glimt fra fyret på Hanstholm fra kysten på [[Sørlandet]].		Under [[andre verdenskrig]] ble det bygd sterke forsvarsverker på Jylland, som del av den tyske Atlantervollen. Dette var et sammenhengende forsvarsverk langs danske- og norskekysten. Kystfortet på Hanstholm ble utstyrt med svært grovt artilleri, slik at det sammen med [[Møvik fort]] kunne dekke [[Skagerrak]]. På klare netter kan man se glimt fra fyret på Hanstholm fra kysten på [[Sørlandet]].

			==Forholdet mellom Jylland og Norge==

			I dag er Jylland først og fremst kjent for nordmenn som et feriested, med sine lange sandstrender, historiske byer og attaksjoner som Legoland ved Billund.

			Avstanden mellom Jylland og Norge er ikke stor, og det har derfor vært handel mellom områdene i uminnelige tider. I [[vikingtida]] og [[middelalderen]] var det mye trafikk, og lenge foregikk det en usanksjonert frihandel mellom Jylland og [[Agder]]. Ved en [[retterbot]] i 1514 ble denne handelen gjort lovlig, og i 1586 ble dette formalisert gjennom [[Nedenesprivilegiene]].

			I dansketida, 1537 til 1814, kom et stort antall dansker til Norge som embetsmenn, og mange av disse var jyder. Det er dermed ikke bare mange fra Jylland som har satt spor etter seg i Norge; det er også mange nordmenn som har aner derfra.

			Som nevnt i historieavsnittet var det en rekke nordmenn som reiste som frivillige soldater for å forsvare Jylland i 1864.

	==Geografi==		==Geografi==

Cnyborg: /* Historie */

2018-01-18T08:30:16Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2018 kl. 08:30
Linje 7:		Linje 7:
	Mellom 800 og 1000 kom frisere til den sørligste delen av Jylland. I 811 ble grensa mellom dansk og frankisk område lagt til Eider, hvilket betyr at det danske maktområdet var en del større enn i dag. Vikingbyen Hedeby ligger i dag i tysk [[Slesvig]]. Befolkninga på Sønderjylland/i Slesvig var en blanding av dansk- og tysktalende. Da den tyske befolkninga i 1848, anspora av revolusjonen i Europa, krevde uavhengighet og innlemmelse i Det tyske forbund, brøt [[første slesvigske krig]] eller treårskrigen ut. Danske myndigheter gikk da til krig mot den tyske delen av befolkninga i området, og denne krigen regnes dermed som en [[borgerkrig]]. Ijuni 1849 ble det erklært våpenhvile, og i 1850 inngikk Danmark og Preussen og så Danmark og Det tyske forbund fredsavtaler. I mai 1852 bekrefta flere europeiske stormakter en fredsavtale som beholdt tilstanden før krigen, og Danmark fikk igjen kontroll over hertugdømmene.		Mellom 800 og 1000 kom frisere til den sørligste delen av Jylland. I 811 ble grensa mellom dansk og frankisk område lagt til Eider, hvilket betyr at det danske maktområdet var en del større enn i dag. Vikingbyen Hedeby ligger i dag i tysk [[Slesvig]]. Befolkninga på Sønderjylland/i Slesvig var en blanding av dansk- og tysktalende. Da den tyske befolkninga i 1848, anspora av revolusjonen i Europa, krevde uavhengighet og innlemmelse i Det tyske forbund, brøt [[første slesvigske krig]] eller treårskrigen ut. Danske myndigheter gikk da til krig mot den tyske delen av befolkninga i området, og denne krigen regnes dermed som en [[borgerkrig]]. Ijuni 1849 ble det erklært våpenhvile, og i 1850 inngikk Danmark og Preussen og så Danmark og Det tyske forbund fredsavtaler. I mai 1852 bekrefta flere europeiske stormakter en fredsavtale som beholdt tilstanden før krigen, og Danmark fikk igjen kontroll over hertugdømmene.

	Fredsavtalen etter den første krigen løste ikke det bakenforliggende problemet, og den 1. februar 1864 brøt [[andre slesvigske krig]] ut. Den ble mer kortvarig; allerede den 20. juli 1864 var den over. Danmark var i en vanskelig situasjon, med stor strid omkring novemberforfatningen av 1863, som var vedtatt kort tid før Frederik VII døde. Der var det lagt opp til en endring i styresettet i Danmark og Slesvig, men ikke i [[Holstein]]. Endringa i Slesvig ville føre til at hertugdømmet ble nærmere knytta til Danmark, noe som var i strid med avtalen fra 1852. Det tyske forbund reagerte med å sende styrker til grenseområdet, og i desember 1863 mobiliserte også danskene. Allerede den 2. februar, dagen etter krigsutbruddet, angrep tyske styrker Dannevirke, forsvarslinja mot sør. Den 5. februar beslutta danskene å trekke tilbake alle sine styrker derfra. Dette sjokkerte den danske befolkninga og politikerne, som hadde trodd at forsvarsverkene ved Dannevirke var uinntagelige. I april tok tyskerne Dybbøl etter et voldsomt bombardement og skyttergravskrig. Fredericia var da den eneste ~~befasta~~ byen i området som man kunne utføre en motoffensiv fra. Men den 25. april bestemte byens kommandant at den skulle evakueres. Dermed kunne tyskerne erobre Jylland helt opp til Limfjorden. Den 12. mai ble det inngått våpenhvile, og forhandlingene starta. De lyktes ikke, og nye kamper brøt ut. Den 20. juli ble det så igjen våpenhvile, og den 30. oktober 1864 ble det underskrevet en fredsavtale i Wien. Danmarks grense ble da flytta opp til Kongeåen. Omkring 200 000 dansker bodde da på det som ble tysk område. Denne krigen vakte stort engasjement i Norge, og en rekke nordmenn deltok som frivillige i forsvaret av Jylland.		Fredsavtalen etter den første krigen løste ikke det bakenforliggende problemet, og den 1. februar 1864 brøt [[andre slesvigske krig]] ut. Den ble mer kortvarig; allerede den 20. juli 1864 var den over. Danmark var i en vanskelig situasjon, med stor strid omkring novemberforfatningen av 1863, som var vedtatt kort tid før Frederik VII døde. Der var det lagt opp til en endring i styresettet i Danmark og Slesvig, men ikke i [[Holstein]]. Endringa i Slesvig ville føre til at hertugdømmet ble nærmere knytta til Danmark, noe som var i strid med avtalen fra 1852. Det tyske forbund reagerte med å sende styrker til grenseområdet, og i desember 1863 mobiliserte også danskene. Allerede den 2. februar, dagen etter krigsutbruddet, angrep tyske styrker Dannevirke, forsvarslinja mot sør. Den 5. februar beslutta danskene å trekke tilbake alle sine styrker derfra. Dette sjokkerte den danske befolkninga og politikerne, som hadde trodd at forsvarsverkene ved Dannevirke var uinntagelige. I april tok tyskerne Dybbøl etter et voldsomt bombardement og skyttergravskrig. Fredericia var da den eneste befesta byen i området som man kunne utføre en motoffensiv fra. Men den 25. april bestemte byens kommandant at den skulle evakueres. Dermed kunne tyskerne erobre Jylland helt opp til Limfjorden. Den 12. mai ble det inngått våpenhvile, og forhandlingene starta. De lyktes ikke, og nye kamper brøt ut. Den 20. juli ble det så igjen våpenhvile, og den 30. oktober 1864 ble det underskrevet en fredsavtale i Wien. Danmarks grense ble da flytta opp til Kongeåen. Omkring 200 000 dansker bodde da på det som ble tysk område. Denne krigen vakte stort engasjement i Norge, og en rekke nordmenn deltok som frivillige i forsvaret av Jylland.

	Under [[andre verdenskrig]] ble det bygd sterke forsvarsverker på Jylland, som del av den tyske Atlantervollen. Dette var et sammenhengende forsvarsverk langs danske- og norskekysten. Kystfortet på Hanstholm ble utstyrt med svært grovt artilleri, slik at det sammen med [[Møvik fort]] kunne dekke [[Skagerrak]]. På klare netter kan man se glimt fra fyret på Hanstholm fra kysten på [[Sørlandet]].		Under [[andre verdenskrig]] ble det bygd sterke forsvarsverker på Jylland, som del av den tyske Atlantervollen. Dette var et sammenhengende forsvarsverk langs danske- og norskekysten. Kystfortet på Hanstholm ble utstyrt med svært grovt artilleri, slik at det sammen med [[Møvik fort]] kunne dekke [[Skagerrak]]. På klare netter kan man se glimt fra fyret på Hanstholm fra kysten på [[Sørlandet]].