Kåre Anthonsen - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Skihopp */

2026-02-10T19:02:15Z

Skihopp

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2026 kl. 19:02
Linje 5:		Linje 5:

	== Skihopp ==		== Skihopp ==
	[[Bilde:Holmenkollen og Midtstubakken.JPG\|thumb\|Holmenkollen og Midtstubakken i mellomkrigsåra]]		[[Bilde:Holmenkollen og Midtstubakken.JPG\|thumb\|Holmenkollen og [[Midtstubakken]] i mellomkrigsåra]]
	Kåre fikk en levende interesse for hoppsporten som var i en rivende utvikling da han vokste opp. Det ble laget hoppbakker i nær hver eneste kneik hvor det var mulig å komme til med spade til å måke i hop et skihopp over et unnarenn i Harstad og omegnen. I [[Årbok for Harstad]] [[2003]] finner vi to artikler om skibakker i gamle dager skrevet av [[Reidar Mathiassen]] og [[Asbjørn Eidnes]]. Kåre ble en av regionens mest lovende hoppere, og kan hende den beste [[Harstad idrettslag]] noen gang har fostret. I følge en opptegnelse hoppet Kåre 84 meter i [[Narekollen]] på [[Nordagutu]] i [[Sauherad kommune]] i [[Telemark]], og da nye [[Midtstubakken]] ble innviet fikk han førstepremie i sin klasse. Det var der [[Bjørn Wirkola]] ble verdensmester i [[1966]]. Men Kåres store bragder skjedde fra midten av [[1930]]-tallet og til henimot 1939.		Kåre fikk en levende interesse for hoppsporten som var i en rivende utvikling da han vokste opp. Det ble laget hoppbakker i nær hver eneste kneik hvor det var mulig å komme til med spade til å måke i hop et skihopp over et unnarenn i Harstad og omegnen. I [[Årbok for Harstad]] [[2003]] finner vi to artikler om skibakker i gamle dager skrevet av [[Reidar Mathiassen]] og [[Asbjørn Eidnes]]. Kåre ble en av regionens mest lovende hoppere, og kan hende den beste [[Harstad idrettslag]] noen gang har fostret. I følge en opptegnelse hoppet Kåre 84 meter i [[Narekollen]] på [[Nordagutu]] i [[Sauherad kommune]] i [[Telemark]], og da nye [[Midtstubakken]] ble innviet fikk han førstepremie i sin klasse. Det var der [[Bjørn Wirkola]] ble verdensmester i [[1966]]. Men Kåres store bragder skjedde fra midten av [[1930]]-tallet og til henimot 1939.

Gunnar E. Kristiansen: /* Hva en soldat har med seg i krigen */

2025-12-04T09:39:32Z

Hva en soldat har med seg i krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2025 kl. 09:39
Linje 128:		Linje 128:
	Bilde:Mor Aagots begravelse 1927.jpg\|Mor (Aagot) begraves i 1927		Bilde:Mor Aagots begravelse 1927.jpg\|Mor (Aagot) begraves i 1927
	Bilde:Kåre B Anthonsen - slekt i Sjøvegan.jpg\|Kåres familie på morsida i [[Salangen kommune]]		Bilde:Kåre B Anthonsen - slekt i Sjøvegan.jpg\|Kåres familie på morsida i [[Salangen kommune]]
	Bilde:Et av onkelbarna til Kåre Anthonsen.jpg\|Et av Kåres ~~«onkelbarn»~~ - Bastian?		Bilde:Et av onkelbarna til Kåre Anthonsen.jpg\|En av Kåres brødre - Bastian?
	Bilde:Et av Kåre B Anthonsens onkelbarn.jpg\|Et av Kåres ~~«onkelbarn»~~ - Terje?		Bilde:Et av Kåre B Anthonsens onkelbarn.jpg\|En av Kåres brødre - Terje?
	</gallery>		</gallery>

Gunnar E. Kristiansen: /* Siste hilsen */

2025-12-04T08:04:09Z

Siste hilsen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2025 kl. 08:04
Linje 78:		Linje 78:
	Han ber sin far om å ta vare på seg selv og helsa si; «for jeg har lyst å se dere alle når jeg engang kommer hjem».		Han ber sin far om å ta vare på seg selv og helsa si; «for jeg har lyst å se dere alle når jeg engang kommer hjem».
	Til søsteren Jenny: «De fleste av hennes venner; bl.a. Roald og Trygve N. er jo ikke mere, og ellers er jo de fleste av mine venner gått samme veien. Om mig kan man jo si at ukrutt forgår jo ikke så lett, selv om det kanskje har vært "spørsmå” etter mig, så kan jeg enda skrive om ikke annet».		Til søsteren Jenny: «De fleste av hennes venner; bl.a. Roald og Trygve N. er jo ikke mere, og ellers er jo de fleste av mine venner gått samme veien. Om mig kan man jo si at ukrutt forgår jo ikke så lett, selv om det kanskje har vært "spørsmå” etter mig, så kan jeg enda skrive om ikke annet».
	Om ~~onkelbarna~~ Bastian og Terje skrev han: «Dere må gi dem den beste skoleutdannelse, spesielt da jeg tror konkurransen kommer til å bli stor når alt er over».		Om småbrødrene Bastian og Terje skrev han: «Dere må gi dem den beste skoleutdannelse, spesielt da jeg tror konkurransen kommer til å bli stor når alt er over».
	Til øvrig slekt: «De på mitt fødested (Sjøvegan), får dere hilse så meget fra mig. De rådene de gav mig da jeg var ung har visst sig å bli sanne, og jeg tror at utenom dem hjemme, så er det den plassen jeg tenker mest på».		Til øvrig slekt: «De på mitt fødested (Sjøvegan), får dere hilse så meget fra mig. De rådene de gav mig da jeg var ung har visst sig å bli sanne, og jeg tror at utenom dem hjemme, så er det den plassen jeg tenker mest på».
	Til forloveden Lillemor hadde han og tenkt gjennom hva han ville si: «hvis hun gjennem årene har funnet at det er vanskelig å vente, så har hun min fulle myndighet til å gjøre hvad hun vil. Jeg vil ikke ødelegge hennes beste år i å vente for mig, og før jeg er ferdig med min jobb kan jeg ikke møte henne».		Til forloveden Lillemor hadde han og tenkt gjennom hva han ville si: «hvis hun gjennem årene har funnet at det er vanskelig å vente, så har hun min fulle myndighet til å gjøre hvad hun vil. Jeg vil ikke ødelegge hennes beste år i å vente for mig, og før jeg er ferdig med min jobb kan jeg ikke møte henne».

Gunnar E. Kristiansen: /* Lang togreise */

2025-04-21T07:32:15Z

Lang togreise

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2025 kl. 07:32
Linje 44:		Linje 44:
	Fredag 11. oktober fikk han, C. M. Bjørn, O. Helling og F. Andvig beskjed om at det var plasser ledig på den Transsibirske jernbane. Turen ble i sin helhet finansiert av den norske regjering. Han hadde i tillegg fått utbetalt 4.800 svenske kroner til å dekke alle utgifter på turen.		Fredag 11. oktober fikk han, C. M. Bjørn, O. Helling og F. Andvig beskjed om at det var plasser ledig på den Transsibirske jernbane. Turen ble i sin helhet finansiert av den norske regjering. Han hadde i tillegg fått utbetalt 4.800 svenske kroner til å dekke alle utgifter på turen.

	Det var D/S «Molotov» som hadde tatt dem over til Leningrad, hvor de ankom 15. oktober. Her ble det tid til å se byens severdigheter, og Kåre nevner i fleng Vinterpalasset, Marinemuseet, fyrtårnene langs Neva og statuen av Peter den store. De ankom Moskva onsdag 16. Her fikk Kåre solgt klærne familien sendte ham. Da vet vi samtidig at han enten har henta ~~klærnei~~ Helsingfors, eller fått de videresendt til Stockholm. Affæren innbrakte 2.200 rubler som den unge forretningsmannen synes å ha vært stolt av. Torsdag 17. oktober bokføres: «Jævli interessant»: Røde plass, Vasilijkatedralen, Lenin-mausoleet, Moskva-kremlen, og til sist Lenin-høyden med utsikt over hele Moskva. Dessuten ble det tid til en tur med Moskvas imponerende undergrunnsbane. Men så er det jamt slutt med positive inntrykk.		Det var D/S «Molotov» som hadde tatt dem over til Leningrad, hvor de ankom 15. oktober. Her ble det tid til å se byens severdigheter, og Kåre nevner i fleng Vinterpalasset, Marinemuseet, fyrtårnene langs Neva og statuen av Peter den store. De ankom Moskva onsdag 16. Her fikk Kåre solgt klærne familien sendte ham. Da vet vi samtidig at han enten har henta klærne i Helsingfors, eller fått de videresendt til Stockholm. Affæren innbrakte 2.200 rubler som den unge forretningsmannen synes å ha vært stolt av. Torsdag 17. oktober bokføres: «Jævli interessant»: Røde plass, Vasilijkatedralen, Lenin-mausoleet, Moskva-kremlen, og til sist Lenin-høyden med utsikt over hele Moskva. Dessuten ble det tid til en tur med Moskvas imponerende undergrunnsbane. Men så er det jamt slutt med positive inntrykk.
	Den transsibirske jernbane ble et møte med sovjetisk hverdag: «Risting, gamle høner, vodka, standard 5 kr. cigar, diskusjon og i seng. – Mye skitt og lort». Atspredelsene besto i enkelte slag bridge, men Kåre kom ikke like godt ut av det med alle: En tysk familie; flyktninger fra Polen, fikk på pukkelen for sitt opphav. I dagboka skryter han av at han hater alle tyskere. Seint søndag 27. oktober – etter 10 døgns anstrengende reise ankom de Vladivostok og ble innkvartert på byens beste hotell, men også der: «Bare dritt og krangel».		Den transsibirske jernbane ble et møte med sovjetisk hverdag: «Risting, gamle høner, vodka, standard 5 kr. cigar, diskusjon og i seng. – Mye skitt og lort». Atspredelsene besto i enkelte slag bridge, men Kåre kom ikke like godt ut av det med alle: En tysk familie; flyktninger fra Polen, fikk på pukkelen for sitt opphav. I dagboka skryter han av at han hater alle tyskere. Seint søndag 27. oktober – etter 10 døgns anstrengende reise ankom de Vladivostok og ble innkvartert på byens beste hotell, men også der: «Bare dritt og krangel».
	Reiseselskapet ble i Vladivostok til 16. november. Sannsynligvis er det ikke mye å berette derfra; dagboka er tom fra 30/10 til 15/11.		Reiseselskapet ble i Vladivostok til 16. november. Sannsynligvis er det ikke mye å berette derfra; dagboka er tom fra 30/10 til 15/11.

Gunnar E. Kristiansen: /* Hvem initierte Finlandsferden? */

2025-04-21T07:21:52Z

Hvem initierte Finlandsferden?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2025 kl. 07:21
Linje 16:		Linje 16:

	== Hvem initierte Finlandsferden? ==		== Hvem initierte Finlandsferden? ==
	Man kan se denne reisa som en flott anledning for en ung mann til å få gitt av seg selv, samtidig som han fikk en opplevelsesrik tur. Nå ville tilfeldighetene at [[Odd Lindbäck-Larsen]] hadde vært norsk forsvarsattache til Finland, [[Estland]] og [[Latvia]] i [[1934]]-[[1936]]. Og at Lindbäck-Larsen hadde full oversikt over idrett og forsvarsvilje i Harstad er en selvfølge - etter som han var stabssjef/major ved 6. Divisjon fra 1936. Mon majoren kan ha hatt en finger med i uttaket av hopptreneren? Dette sagt i vissheten om at Forsvaret pleide mye og intim omgang med idretten i mellomkrigsåra.		Man kan se denne reisa som en flott anledning for en ung mann til å få gitt av seg selv, samtidig som han fikk en opplevelsesrik tur. Nå ville tilfeldighetene at [[Odd Lindbäck-Larsen]] hadde vært norsk forsvarsattache til Finland, [[Estland]] og [[Latvia]] i [[1934]]-[[1936]]. Og at Lindbäck-Larsen hadde full oversikt over idrett og forsvarsvilje i Harstad er en selvfølge - etter som han var stabssjef/major ved [[6. Divisjon]] fra 1936. Mon majoren kan ha hatt en finger med i uttaket av hopptreneren? Dette sagt i vissheten om at Forsvaret pleide mye og intim omgang med idretten i mellomkrigsåra.

	== Soldaten ==		== Soldaten ==

Stigrp: /* Hjem */

2025-04-20T18:58:57Z

Hjem

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2025 kl. 18:58
Linje 93:		Linje 93:

	== Hjem ==		== Hjem ==
	{{thumb\|Kåre Bergithon Anthonsen detalj britisk minnesmerke Normandie.jpg\|Kåre Anthonsen er minnet som ''Anthonsen KB'' på det store krigsminnesmerket over britiske falne under invasjonen i Nordmandie (''British Normandy Memorial'') som ligger i Ver-sur-Mer ved Normandie-kysten. Han er oppført her fordi de norske flyskvadronene under krigen var del av Royal Air Force. ''43'' angir stolpenummeret på minnesmerket.\|Stig Rune Pedersen (2025)}}		{{thumb\|Kåre Bergithon Anthonsen detalj britisk minnesmerke Normandie.jpg\|Kåre Anthonsen er minnet som ''Anthonsen KB'' på det store krigsminnesmerket over britiske falne under invasjonen i Nordmandie (''British Normandy Memorial'') som ligger i Ver-sur-Mer ved Normandie-kysten. Han er oppført her fordi de norske flyskvadronene under krigen var del av Royal Air Force. ''43'' angir stolpenummeret på minnesmerket (det er 160 minnestolper her).\|Stig Rune Pedersen (2025)}}

	I brev av 16. oktober 1945 ble familien Anthonsen gjort kjent med at regjeringen hadde besluttet å hjemføre alle landsmenn som falt under krigen og som var begravd i utlandet. Denne hjemføringen ville finne sted i løpet av vintermånedene januar – mars, opplyste Forsvarsdepartementet. Samtidig ba man om en erklæring om at man ikke motsatte seg kremering, eventuelt en bestemt uttalelse om at man var mot dette.		I brev av 16. oktober 1945 ble familien Anthonsen gjort kjent med at regjeringen hadde besluttet å hjemføre alle landsmenn som falt under krigen og som var begravd i utlandet. Denne hjemføringen ville finne sted i løpet av vintermånedene januar – mars, opplyste Forsvarsdepartementet. Samtidig ba man om en erklæring om at man ikke motsatte seg kremering, eventuelt en bestemt uttalelse om at man var mot dette.

Stigrp: /* Hjem */

2025-04-20T18:57:41Z

Hjem

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2025 kl. 18:57
Linje 93:		Linje 93:

	== Hjem ==		== Hjem ==
	{{thumb\|Kåre Bergithon Anthonsen detalj britisk minnesmerke Normandie.jpg\|Kåre Anthonsen er minnet som ''Anthonsen KB'' på det store krigsminnesmerket over britiske falne under invasjonen i Nordmandie (''British Normandy Memorial'') som ligger i Ver-sur-Mer ved Normandie-kysten. Han er oppført her fordi de norske flyskvadronene under krigen var del av Royal Air Force.\|Stig Rune Pedersen (2025)}}		{{thumb\|Kåre Bergithon Anthonsen detalj britisk minnesmerke Normandie.jpg\|Kåre Anthonsen er minnet som ''Anthonsen KB'' på det store krigsminnesmerket over britiske falne under invasjonen i Nordmandie (''British Normandy Memorial'') som ligger i Ver-sur-Mer ved Normandie-kysten. Han er oppført her fordi de norske flyskvadronene under krigen var del av Royal Air Force. ''43'' angir stolpenummeret på minnesmerket.\|Stig Rune Pedersen (2025)}}

	I brev av 16. oktober 1945 ble familien Anthonsen gjort kjent med at regjeringen hadde besluttet å hjemføre alle landsmenn som falt under krigen og som var begravd i utlandet. Denne hjemføringen ville finne sted i løpet av vintermånedene januar – mars, opplyste Forsvarsdepartementet. Samtidig ba man om en erklæring om at man ikke motsatte seg kremering, eventuelt en bestemt uttalelse om at man var mot dette.		I brev av 16. oktober 1945 ble familien Anthonsen gjort kjent med at regjeringen hadde besluttet å hjemføre alle landsmenn som falt under krigen og som var begravd i utlandet. Denne hjemføringen ville finne sted i løpet av vintermånedene januar – mars, opplyste Forsvarsdepartementet. Samtidig ba man om en erklæring om at man ikke motsatte seg kremering, eventuelt en bestemt uttalelse om at man var mot dette.

Stigrp: /* Hjem */

2025-04-20T18:56:03Z

Hjem

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2025 kl. 18:56
Linje 93:		Linje 93:

	== Hjem ==		== Hjem ==
	{{thumb\|Kåre Bergithon Anthonsen detalj britisk minnesmerke Normandie.jpg\|Kåre Anthonsen er minnet som ''Anthonsen KB'' på det store krigsminnesmerket over britiske falne under invasjonen i Nordmandie som ligger i Ver-sur-Mer ved Normandie-kysten. Han er oppført her fordi de norske flyskvadronene under krigen var del av Royal Air Force.\|Stig Rune Pedersen (2025)}}		{{thumb\|Kåre Bergithon Anthonsen detalj britisk minnesmerke Normandie.jpg\|Kåre Anthonsen er minnet som ''Anthonsen KB'' på det store krigsminnesmerket over britiske falne under invasjonen i Nordmandie (''British Normandy Memorial'') som ligger i Ver-sur-Mer ved Normandie-kysten. Han er oppført her fordi de norske flyskvadronene under krigen var del av Royal Air Force.\|Stig Rune Pedersen (2025)}}

	I brev av 16. oktober 1945 ble familien Anthonsen gjort kjent med at regjeringen hadde besluttet å hjemføre alle landsmenn som falt under krigen og som var begravd i utlandet. Denne hjemføringen ville finne sted i løpet av vintermånedene januar – mars, opplyste Forsvarsdepartementet. Samtidig ba man om en erklæring om at man ikke motsatte seg kremering, eventuelt en bestemt uttalelse om at man var mot dette.		I brev av 16. oktober 1945 ble familien Anthonsen gjort kjent med at regjeringen hadde besluttet å hjemføre alle landsmenn som falt under krigen og som var begravd i utlandet. Denne hjemføringen ville finne sted i løpet av vintermånedene januar – mars, opplyste Forsvarsdepartementet. Samtidig ba man om en erklæring om at man ikke motsatte seg kremering, eventuelt en bestemt uttalelse om at man var mot dette.

Stigrp: /* Minnelunden */

2025-04-20T18:55:31Z

Minnelunden

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2025 kl. 18:55
Linje 117:		Linje 117:
	Minneplata innenfor hoveddøra til [[Trondenes kirke]] virker noe upresis. Navnene som står der sier ikke dagens mennesker annet enn at de døde i løpet av krigen. Kanskje minneplata skulle suppleres med tilleggsopplysninger og eventuelt flyttes?		Minneplata innenfor hoveddøra til [[Trondenes kirke]] virker noe upresis. Navnene som står der sier ikke dagens mennesker annet enn at de døde i løpet av krigen. Kanskje minneplata skulle suppleres med tilleggsopplysninger og eventuelt flyttes?

	Han er også minnet på det store ''British Normandy Memorial'' i Ver-sur-Mer i Normandie i Frankrike, som "Anthonsen KB, ~~2LN~~" (2nd Lieutenant, tilsvarer fenrik) i Royal Air Force, stolpe 43.		Han er også minnet på det store ''British Normandy Memorial'' i Ver-sur-Mer i Normandie i Frankrike, som "Anthonsen KB, 2LT" (2nd Lieutenant, tilsvarer fenrik) i Royal Air Force, stolpe 43.

	== Hva en soldat har med seg i krigen ==		== Hva en soldat har med seg i krigen ==

Stigrp: /* Hjem */

2025-04-20T18:54:22Z

Hjem

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2025 kl. 18:54
Linje 93:		Linje 93:

	== Hjem ==		== Hjem ==
	{{~~Fil:~~Kåre Bergithon Anthonsen detalj britisk minnesmerke Normandie.jpg\|Kåre Anthonsen er minnet som ''Anthonsen KB'' på det store krigsminnesmerket over britiske falne under invasjonen i Nordmandie som ligger i Ver-sur-Mer ved Normandie-kysten. Han er oppført her fordi de norske flyskvadronene under krigen var del av Royal Air Force.\|Stig Rune Pedersen (2025)}}		{{thumb\|Kåre Bergithon Anthonsen detalj britisk minnesmerke Normandie.jpg\|Kåre Anthonsen er minnet som ''Anthonsen KB'' på det store krigsminnesmerket over britiske falne under invasjonen i Nordmandie som ligger i Ver-sur-Mer ved Normandie-kysten. Han er oppført her fordi de norske flyskvadronene under krigen var del av Royal Air Force.\|Stig Rune Pedersen (2025)}}

	I brev av 16. oktober 1945 ble familien Anthonsen gjort kjent med at regjeringen hadde besluttet å hjemføre alle landsmenn som falt under krigen og som var begravd i utlandet. Denne hjemføringen ville finne sted i løpet av vintermånedene januar – mars, opplyste Forsvarsdepartementet. Samtidig ba man om en erklæring om at man ikke motsatte seg kremering, eventuelt en bestemt uttalelse om at man var mot dette.		I brev av 16. oktober 1945 ble familien Anthonsen gjort kjent med at regjeringen hadde besluttet å hjemføre alle landsmenn som falt under krigen og som var begravd i utlandet. Denne hjemføringen ville finne sted i løpet av vintermånedene januar – mars, opplyste Forsvarsdepartementet. Samtidig ba man om en erklæring om at man ikke motsatte seg kremering, eventuelt en bestemt uttalelse om at man var mot dette.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2025 kl. 09:39
Linje 128:		Linje 128:
	Bilde:Mor Aagots begravelse 1927.jpg\|Mor (Aagot) begraves i 1927		Bilde:Mor Aagots begravelse 1927.jpg\|Mor (Aagot) begraves i 1927
	Bilde:Kåre B Anthonsen - slekt i Sjøvegan.jpg\|Kåres familie på morsida i [[Salangen kommune]]		Bilde:Kåre B Anthonsen - slekt i Sjøvegan.jpg\|Kåres familie på morsida i [[Salangen kommune]]
	Bilde:Et av onkelbarna til Kåre Anthonsen.jpg\|Et av Kåres ~~«onkelbarn»~~ - Bastian?		Bilde:Et av onkelbarna til Kåre Anthonsen.jpg\|En av Kåres brødre - Bastian?
	Bilde:Et av Kåre B Anthonsens onkelbarn.jpg\|Et av Kåres ~~«onkelbarn»~~ - Terje?		Bilde:Et av Kåre B Anthonsens onkelbarn.jpg\|En av Kåres brødre - Terje?
	</gallery>		</gallery>