Køber-saken - Sideversjonshistorikk

Vidariv: /* Ludvig Dahls verker */

2026-03-28T17:27:14Z

Ludvig Dahls verker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2026 kl. 17:27
Linje 65:		Linje 65:
	* ''Nutids-undere'', 1927.		* ''Nutids-undere'', 1927.
	* ''Vi her!'', 1930.		* ''Vi her!'', 1930.
	* ''Død! Hvor er din Brodd?'', 1933.		* ''Død! Hvor er din Brodd?'', 1933. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006081700048}}.
	* ''Vi overlever Døden'', 1934.		* ''Vi overlever Døden'', 1934.
	* Jf. også - ''Norsk Tidsskrift for Psykisk Forskning'',1934–38.		* Jf. også - ''Norsk Tidsskrift for Psykisk Forskning'',1934–38.

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* Tor Edvin Dahl: ''Død, hvor er din brodd?'', 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007061101030}}.		* Tor Edvin Dahl: ''Død, hvor er din brodd?'', 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007061101030}}.

Stigrp: /* Sakens innhold */

2026-03-28T16:02:54Z

Sakens innhold

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2026 kl. 16:02
Linje 3:		Linje 3:

	== Sakens innhold ==		== Sakens innhold ==
	{{thumb\|Ludvig Dahl født 1864.jpg\|[[Ludvig Dahl]] var offeret i Køber-saken.\|Faksimile fra ''Studentene fra 1882'' (1932)}}		{{thumb\|Ludvig Dahl født 1864.jpg\|[[Ludvig Dahl (1864–1934)\|Ludvig Dahl]] (1864–1934) var offeret i Køber-saken.\|Faksimile fra ''Studentene fra 1882'' (1932)}}
	Ingeborg Køber ble innkalt til rettslig avhør, men saken ble henlagt i 1935. Senere viste det seg at farens livsforsikring utløp bare en måned etter hans død, og at den var på omtrent samme beløp som hans kone Dagny hadde underslått fra byfogdkassen, der hun var kasserer. Da dette ble kjent høsten 1935, tok fru Dahl sitt eget liv og etterlot seg et brev der hun innrømmet underslaget. Ingeborg Køber ble i 1936 siktet for å ha forvoldt farens død, subsidiært for medvirkning til selvmord og forsikringsbedrageri. Hun tilbrakte 7 måneder i fengsel, men i 1937 ble saken henlagt på grunn av utilstrekkelig bevis. Hennes søknad om billighetserstatning ble avslått av [[Stortinget]] i 1939.</onlyinclude><ref>Denne artikkelen er basert på et upublisert manuskript med tittelen Spiritistiske seanser i Fredrikstad og på Hankø 1919-1934 av Bente Hartviksen, førstearkivar ved Statsarkivet i Oslo.</ref>		Ingeborg Køber ble innkalt til rettslig avhør, men saken ble henlagt i 1935. Senere viste det seg at farens livsforsikring utløp bare en måned etter hans død, og at den var på omtrent samme beløp som hans kone Dagny hadde underslått fra byfogdkassen, der hun var kasserer. Da dette ble kjent høsten 1935, tok fru Dahl sitt eget liv og etterlot seg et brev der hun innrømmet underslaget.

	Både i norske og utenlandske medier florerte saken i lang tid. Her hadde pressen mye å by publikum: [[spiritisme]], overklasse, kjendiser, en stor livsforsikringspolise, underslag, selvmord og mistanke om fadermord. Etter rettssaken giftet Ingeborg Køber seg, tok nytt etternavn og flyttet til København. I 1975, da hun nærmet seg 80 år, kom hun igjen i medienes søkelys fordi det ble gitt ut en dokumentarisk roman om kriminalsaken. Da saken ble slått stort opp i [[Dagbladet]], klaget Ingeborg forholdet inn for [[Pressens faglige utvalg]]. Hun hadde ikke vært dømt i saken, bare siktet, og hun mente hun hadde rett til å få være i fred. Utvalget konkluderte med at det ikke var noe galt i å skrive en roman om en så kjent kriminalsak. Derimot hadde Dagbladet begått overtramp ved å framstille saken på en måte som medførte at det igjen ble reist spørsmål ved Ingeborg Købers skyld.		Ingeborg Køber ble i 1936 siktet for å ha forvoldt farens død, subsidiært for medvirkning til selvmord og forsikringsbedrageri. Hun tilbrakte 7 måneder i fengsel, men i 1937 ble saken henlagt på grunn av utilstrekkelig bevis. Hennes søknad om billighetserstatning ble avslått av [[Stortinget]] i 1939.</onlyinclude><ref>Denne artikkelen er basert på et upublisert manuskript med tittelen Spiritistiske seanser i Fredrikstad og på Hankø 1919-1934 av Bente Hartviksen, førstearkivar ved Statsarkivet i Oslo.</ref>

			Både i norske og utenlandske medier florerte saken i lang tid. Her hadde pressen mye å by publikum: [[spiritisme]], overklasse, kjendiser, en stor livsforsikringspolise, underslag, selvmord og mistanke om fadermord. Etter rettssaken giftet Ingeborg Køber seg, tok nytt etternavn og flyttet til København.

			I 1975, da hun nærmet seg 80 år, kom hun igjen i medienes søkelys fordi det ble gitt ut en dokumentarisk roman om kriminalsaken. Da saken ble slått stort opp i [[Dagbladet]], klaget Ingeborg forholdet inn for [[Pressens faglige utvalg]]. Hun hadde ikke vært dømt i saken, bare siktet, og hun mente hun hadde rett til å få være i fred. Utvalget konkluderte med at det ikke var noe galt i å skrive en roman om en så kjent kriminalsak. Derimot hadde Dagbladet begått overtramp ved å framstille saken på en måte som medførte at det igjen ble reist spørsmål ved Ingeborg Købers skyld.

	== Spiritisme på norsk ==		== Spiritisme på norsk ==

Stigrp: /* Sakens innhold */

2026-03-28T16:01:52Z

Sakens innhold

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2026 kl. 16:01
Linje 3:		Linje 3:

	== Sakens innhold ==		== Sakens innhold ==
			{{thumb\|Ludvig Dahl født 1864.jpg\|[[Ludvig Dahl]] var offeret i Køber-saken.\|Faksimile fra ''Studentene fra 1882'' (1932)}}
	Ingeborg Køber ble innkalt til rettslig avhør, men saken ble henlagt i 1935. Senere viste det seg at farens livsforsikring utløp bare en måned etter hans død, og at den var på omtrent samme beløp som hans kone Dagny hadde underslått fra byfogdkassen, der hun var kasserer. Da dette ble kjent høsten 1935, tok fru Dahl sitt eget liv og etterlot seg et brev der hun innrømmet underslaget. Ingeborg Køber ble i 1936 siktet for å ha forvoldt farens død, subsidiært for medvirkning til selvmord og forsikringsbedrageri. Hun tilbrakte 7 måneder i fengsel, men i 1937 ble saken henlagt på grunn av utilstrekkelig bevis. Hennes søknad om billighetserstatning ble avslått av [[Stortinget]] i 1939.</onlyinclude><ref>Denne artikkelen er basert på et upublisert manuskript med tittelen Spiritistiske seanser i Fredrikstad og på Hankø 1919-1934 av Bente Hartviksen, førstearkivar ved Statsarkivet i Oslo.</ref>		Ingeborg Køber ble innkalt til rettslig avhør, men saken ble henlagt i 1935. Senere viste det seg at farens livsforsikring utløp bare en måned etter hans død, og at den var på omtrent samme beløp som hans kone Dagny hadde underslått fra byfogdkassen, der hun var kasserer. Da dette ble kjent høsten 1935, tok fru Dahl sitt eget liv og etterlot seg et brev der hun innrømmet underslaget. Ingeborg Køber ble i 1936 siktet for å ha forvoldt farens død, subsidiært for medvirkning til selvmord og forsikringsbedrageri. Hun tilbrakte 7 måneder i fengsel, men i 1937 ble saken henlagt på grunn av utilstrekkelig bevis. Hennes søknad om billighetserstatning ble avslått av [[Stortinget]] i 1939.</onlyinclude><ref>Denne artikkelen er basert på et upublisert manuskript med tittelen Spiritistiske seanser i Fredrikstad og på Hankø 1919-1934 av Bente Hartviksen, førstearkivar ved Statsarkivet i Oslo.</ref>

Stigrp: /* Bakgrunn */

2026-03-28T14:28:52Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2026 kl. 14:28
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Køber-saken]]''' er en rettssak fra 1934/1936, der det spiritistiske mediet [[Ingeborg Køber]] ble anklaget for mord på sin far, [[byfogd]] [[Ludvig Dahl (1864–1934)\|Ludvig Dahl]] i [[Fredrikstad]]. Ingeborg, som hadde vært eneste vitne da hennes 69 år gamle far druknet på [[Hankø]] 8. august 1934, hadde under flere seanser forutsagt sin fars død. Den rettsmedisinske undersøkelsen påviste at Dahl hadde en brist i nakken, som harmonerte dårlig med en drukningsulykke.		'''[[Køber-saken]]''' er en rettssak fra 1934/1936, der det spiritistiske mediet [[Ingeborg Køber]] ble anklaget for mord på sin far, [[byfogd]] [[Ludvig Dahl (1864–1934)\|Ludvig Dahl]] i [[Fredrikstad]]. Ingeborg, som hadde vært eneste vitne da hennes 69 år gamle far druknet på [[Hankø]] 8. august 1934, hadde under flere seanser forutsagt sin fars død. Den rettsmedisinske undersøkelsen påviste at Dahl hadde en brist i nakken, som harmonerte dårlig med en drukningsulykke.

	== ~~Bakgrunn~~ ==		== Sakens innhold ==
	Ingeborg Køber ble innkalt til rettslig avhør, men saken ble henlagt i 1935. Senere viste det seg at farens livsforsikring utløp bare en måned etter hans død, og at den var på omtrent samme beløp som hans kone Dagny hadde underslått fra byfogdkassen, der hun var kasserer. Da dette ble kjent høsten 1935, tok fru Dahl sitt eget liv og etterlot seg et brev der hun innrømmet underslaget. Ingeborg Køber ble i 1936 siktet for å ha forvoldt farens død, subsidiært for medvirkning til selvmord og forsikringsbedrageri. Hun tilbrakte 7 måneder i fengsel, men i 1937 ble saken henlagt på grunn av utilstrekkelig bevis. Hennes søknad om billighetserstatning ble avslått av [[Stortinget]] i 1939.</onlyinclude><ref>Denne artikkelen er basert på et upublisert manuskript med tittelen Spiritistiske seanser i Fredrikstad og på Hankø 1919-1934 av Bente Hartviksen, førstearkivar ved Statsarkivet i Oslo.</ref>		Ingeborg Køber ble innkalt til rettslig avhør, men saken ble henlagt i 1935. Senere viste det seg at farens livsforsikring utløp bare en måned etter hans død, og at den var på omtrent samme beløp som hans kone Dagny hadde underslått fra byfogdkassen, der hun var kasserer. Da dette ble kjent høsten 1935, tok fru Dahl sitt eget liv og etterlot seg et brev der hun innrømmet underslaget. Ingeborg Køber ble i 1936 siktet for å ha forvoldt farens død, subsidiært for medvirkning til selvmord og forsikringsbedrageri. Hun tilbrakte 7 måneder i fengsel, men i 1937 ble saken henlagt på grunn av utilstrekkelig bevis. Hennes søknad om billighetserstatning ble avslått av [[Stortinget]] i 1939.</onlyinclude><ref>Denne artikkelen er basert på et upublisert manuskript med tittelen Spiritistiske seanser i Fredrikstad og på Hankø 1919-1934 av Bente Hartviksen, førstearkivar ved Statsarkivet i Oslo.</ref>

	Både i norske og utenlandske medier florerte saken i lang tid. Her hadde pressen mye å by publikum: [[spiritisme]], overklasse, kjendiser, en stor livsforsikringspolise, underslag, selvmord og mistanke om fadermord. Etter rettssaken giftet Ingeborg Køber seg, tok nytt etternavn og flyttet til København. I 1975, da hun nærmet seg 80 år, kom hun igjen i medienes søkelys fordi det ble gitt ut en dokumentarisk roman om kriminalsaken. Da saken ble slått stort opp i [[Dagbladet]], klaget Ingeborg forholdet inn for [[Pressens faglige utvalg]]. Hun hadde ikke vært dømt i saken, bare siktet, og hun mente hun hadde rett til å få være i fred. Utvalget konkluderte med at det ikke var noe galt i å skrive en roman om en så kjent kriminalsak. Derimot hadde Dagbladet begått overtramp ved å framstille saken på en måte som medførte at det igjen ble reist spørsmål ved Ingeborg Købers skyld.		Både i norske og utenlandske medier florerte saken i lang tid. Her hadde pressen mye å by publikum: [[spiritisme]], overklasse, kjendiser, en stor livsforsikringspolise, underslag, selvmord og mistanke om fadermord. Etter rettssaken giftet Ingeborg Køber seg, tok nytt etternavn og flyttet til København. I 1975, da hun nærmet seg 80 år, kom hun igjen i medienes søkelys fordi det ble gitt ut en dokumentarisk roman om kriminalsaken. Da saken ble slått stort opp i [[Dagbladet]], klaget Ingeborg forholdet inn for [[Pressens faglige utvalg]]. Hun hadde ikke vært dømt i saken, bare siktet, og hun mente hun hadde rett til å få være i fred. Utvalget konkluderte med at det ikke var noe galt i å skrive en roman om en så kjent kriminalsak. Derimot hadde Dagbladet begått overtramp ved å framstille saken på en måte som medførte at det igjen ble reist spørsmål ved Ingeborg Købers skyld.

	== Spiritisme på norsk ==		== Spiritisme på norsk ==

Stigrp: setter inn en overskrift i starten

2026-03-28T14:26:04Z

setter inn en overskrift i starten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2026 kl. 14:26
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Køber-saken]]''' er en rettssak fra 1934/1936, der det spiritistiske mediet [[Ingeborg Køber]] ble anklaget for mord på sin far, [[byfogd]] [[Ludvig Dahl (1864–1934)\|Ludvig Dahl]] i [[Fredrikstad]]. Ingeborg, som hadde vært eneste vitne da hennes 69 år gamle far druknet på [[Hankø]] 8. august 1934, hadde under flere seanser forutsagt sin fars død. Den rettsmedisinske undersøkelsen påviste at Dahl hadde en brist i nakken, som harmonerte dårlig med en drukningsulykke.		'''[[Køber-saken]]''' er en rettssak fra 1934/1936, der det spiritistiske mediet [[Ingeborg Køber]] ble anklaget for mord på sin far, [[byfogd]] [[Ludvig Dahl (1864–1934)\|Ludvig Dahl]] i [[Fredrikstad]]. Ingeborg, som hadde vært eneste vitne da hennes 69 år gamle far druknet på [[Hankø]] 8. august 1934, hadde under flere seanser forutsagt sin fars død. Den rettsmedisinske undersøkelsen påviste at Dahl hadde en brist i nakken, som harmonerte dårlig med en drukningsulykke.

			== Bakgrunn ==
	Ingeborg Køber ble innkalt til rettslig avhør, men saken ble henlagt i 1935. Senere viste det seg at farens livsforsikring utløp bare en måned etter hans død, og at den var på omtrent samme beløp som hans kone Dagny hadde underslått fra byfogdkassen, der hun var kasserer. Da dette ble kjent høsten 1935, tok fru Dahl sitt eget liv og etterlot seg et brev der hun innrømmet underslaget. Ingeborg Køber ble i 1936 siktet for å ha forvoldt farens død, subsidiært for medvirkning til selvmord og forsikringsbedrageri. Hun tilbrakte 7 måneder i fengsel, men i 1937 ble saken henlagt på grunn av utilstrekkelig bevis. Hennes søknad om billighetserstatning ble avslått av [[Stortinget]] i 1939.</onlyinclude><ref>Denne artikkelen er basert på et upublisert manuskript med tittelen Spiritistiske seanser i Fredrikstad og på Hankø 1919-1934 av Bente Hartviksen, førstearkivar ved Statsarkivet i Oslo.</ref>		Ingeborg Køber ble innkalt til rettslig avhør, men saken ble henlagt i 1935. Senere viste det seg at farens livsforsikring utløp bare en måned etter hans død, og at den var på omtrent samme beløp som hans kone Dagny hadde underslått fra byfogdkassen, der hun var kasserer. Da dette ble kjent høsten 1935, tok fru Dahl sitt eget liv og etterlot seg et brev der hun innrømmet underslaget. Ingeborg Køber ble i 1936 siktet for å ha forvoldt farens død, subsidiært for medvirkning til selvmord og forsikringsbedrageri. Hun tilbrakte 7 måneder i fengsel, men i 1937 ble saken henlagt på grunn av utilstrekkelig bevis. Hennes søknad om billighetserstatning ble avslått av [[Stortinget]] i 1939.</onlyinclude><ref>Denne artikkelen er basert på et upublisert manuskript med tittelen Spiritistiske seanser i Fredrikstad og på Hankø 1919-1934 av Bente Hartviksen, førstearkivar ved Statsarkivet i Oslo.</ref>

Stigrp på 28. mar. 2026 kl. 14:10

2026-03-28T14:10:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2026 kl. 14:10
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Køber_kjole.jpg\|Kjolen som Ingeborg Køber bar da hennes far, byfogd Ludvig Dahl, druknet. Beslaglagt av politiet som bevismateriale i forbindelse med rettssaken.\|Odd Amundsen, Riksarkivet}}		<onlyinclude>{{thumb\|Køber_kjole.jpg\|Kjolen som Ingeborg Køber bar da hennes far, byfogd Ludvig Dahl, druknet. Beslaglagt av politiet som bevismateriale i forbindelse med rettssaken.\|Odd Amundsen, Riksarkivet}}
	'''[[Køber-saken]]''' er en rettssak fra 1934/1936, der det spiritistiske mediet [[Ingeborg Køber]] ble anklaget for mord på sin far, [[byfogd]] [[Ludvig Dahl (1864–1934)\|Ludvig Dahl]] i [[Fredrikstad]]. Ingeborg, som hadde vært eneste vitne da hennes 69 år gamle far druknet på [[Hankø]] 8. august 1934, hadde under flere seanser forutsagt sin fars død. Den rettsmedisinske undersøkelsen påviste at Dahl hadde en brist i nakken, som harmonerte dårlig med en drukningsulykke. Ingeborg Køber ble innkalt til rettslig avhør, men saken ble henlagt i 1935. Senere viste det seg at farens livsforsikring utløp bare en måned etter hans død, og at den var på omtrent samme beløp som hans kone Dagny hadde underslått fra byfogdkassen, der hun var kasserer. Da dette ble kjent høsten 1935, tok fru Dahl sitt eget liv og etterlot seg et brev der hun innrømmet underslaget. Ingeborg Køber ble i 1936 siktet for å ha forvoldt farens død, subsidiært for medvirkning til selvmord og forsikringsbedrageri. Hun tilbrakte 7 måneder i fengsel, men i 1937 ble saken henlagt på grunn av utilstrekkelig bevis. Hennes søknad om billighetserstatning ble avslått av [[Stortinget]] i 1939.</onlyinclude><ref>Denne artikkelen er basert på et upublisert manuskript med tittelen Spiritistiske seanser i Fredrikstad og på Hankø 1919-1934 av Bente Hartviksen, førstearkivar ved Statsarkivet i Oslo.</ref>		'''[[Køber-saken]]''' er en rettssak fra 1934/1936, der det spiritistiske mediet [[Ingeborg Køber]] ble anklaget for mord på sin far, [[byfogd]] [[Ludvig Dahl (1864–1934)\|Ludvig Dahl]] i [[Fredrikstad]]. Ingeborg, som hadde vært eneste vitne da hennes 69 år gamle far druknet på [[Hankø]] 8. august 1934, hadde under flere seanser forutsagt sin fars død. Den rettsmedisinske undersøkelsen påviste at Dahl hadde en brist i nakken, som harmonerte dårlig med en drukningsulykke.

			Ingeborg Køber ble innkalt til rettslig avhør, men saken ble henlagt i 1935. Senere viste det seg at farens livsforsikring utløp bare en måned etter hans død, og at den var på omtrent samme beløp som hans kone Dagny hadde underslått fra byfogdkassen, der hun var kasserer. Da dette ble kjent høsten 1935, tok fru Dahl sitt eget liv og etterlot seg et brev der hun innrømmet underslaget. Ingeborg Køber ble i 1936 siktet for å ha forvoldt farens død, subsidiært for medvirkning til selvmord og forsikringsbedrageri. Hun tilbrakte 7 måneder i fengsel, men i 1937 ble saken henlagt på grunn av utilstrekkelig bevis. Hennes søknad om billighetserstatning ble avslått av [[Stortinget]] i 1939.</onlyinclude><ref>Denne artikkelen er basert på et upublisert manuskript med tittelen Spiritistiske seanser i Fredrikstad og på Hankø 1919-1934 av Bente Hartviksen, førstearkivar ved Statsarkivet i Oslo.</ref>

	Både i norske og utenlandske medier florerte saken i lang tid. Her hadde pressen mye å by publikum: [[spiritisme]], overklasse, kjendiser, en stor livsforsikringspolise, underslag, selvmord og mistanke om fadermord. Etter rettssaken giftet Ingeborg Køber seg, tok nytt etternavn og flyttet til København. I 1975, da hun nærmet seg 80 år, kom hun igjen i medienes søkelys fordi det ble gitt ut en dokumentarisk roman om kriminalsaken. Da saken ble slått stort opp i [[Dagbladet]], klaget Ingeborg forholdet inn for [[Pressens faglige utvalg]]. Hun hadde ikke vært dømt i saken, bare siktet, og hun mente hun hadde rett til å få være i fred. Utvalget konkluderte med at det ikke var noe galt i å skrive en roman om en så kjent kriminalsak. Derimot hadde Dagbladet begått overtramp ved å framstille saken på en måte som medførte at det igjen ble reist spørsmål ved Ingeborg Købers skyld.		Både i norske og utenlandske medier florerte saken i lang tid. Her hadde pressen mye å by publikum: [[spiritisme]], overklasse, kjendiser, en stor livsforsikringspolise, underslag, selvmord og mistanke om fadermord. Etter rettssaken giftet Ingeborg Køber seg, tok nytt etternavn og flyttet til København. I 1975, da hun nærmet seg 80 år, kom hun igjen i medienes søkelys fordi det ble gitt ut en dokumentarisk roman om kriminalsaken. Da saken ble slått stort opp i [[Dagbladet]], klaget Ingeborg forholdet inn for [[Pressens faglige utvalg]]. Hun hadde ikke vært dømt i saken, bare siktet, og hun mente hun hadde rett til å få være i fred. Utvalget konkluderte med at det ikke var noe galt i å skrive en roman om en så kjent kriminalsak. Derimot hadde Dagbladet begått overtramp ved å framstille saken på en måte som medførte at det igjen ble reist spørsmål ved Ingeborg Købers skyld.

Cnyborg på 17. mar. 2025 kl. 08:15

2025-03-17T08:15:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2025 kl. 08:15
Linje 12:		Linje 12:
	«[[Ektoplasma]]» – en materie som var usynlig for folk flest – kunne ifølge spiritistene oppfanges av et medium og få gjenstander til å sveve under seansene slik at man kunne kommunisere med de døde. Enkelte forsøkte også å fange opp ektoplasma på fotografier. Dette gjaldt for eksempel den kanadiske legen [[Thomas Glenning Hamilton]] (1873-1935), som tok tusenvis av fotografier fra seanser i sitt hjem i Winnipeg på begynnelsen av 1900-tallet.		«[[Ektoplasma]]» – en materie som var usynlig for folk flest – kunne ifølge spiritistene oppfanges av et medium og få gjenstander til å sveve under seansene slik at man kunne kommunisere med de døde. Enkelte forsøkte også å fange opp ektoplasma på fotografier. Dette gjaldt for eksempel den kanadiske legen [[Thomas Glenning Hamilton]] (1873-1935), som tok tusenvis av fotografier fra seanser i sitt hjem i Winnipeg på begynnelsen av 1900-tallet.

	I byfogdgården i Fredrikstad begynte de for alvor å eksperimentere med spiritisme i 1919. Familiens eldste sønn, [[Ludvig Dahl junior]] på 25 år, omkom under en seiltur sommeren 1919. Familien forsøkte å komme i kontakt med ham, først gjennom bordbanking og senere med plansjett og brett. Ingeborg Køber opptrådte som medium og fikk kontakt med den avdøde broren. I 1924 døde også Ingeborgs bror [[Ragnar]] på 23 år av tuberkulose. Med Ludvig som «kontrollånd» som styrte seansene fra «den andre siden» og bestemte hvilke ånder som skulle komme til orde, ble det etablert kontakt både med Ragnar og en rekke andre døde. Ingeborg ble et berømt medium, og i årene 1919-1934 kom stadig flere mennesker til seansene for å kommunisere med sine avdøde kjære. Ingeborg skal også ha imponert ved å lese uåpnede brev og få gjenstander til å sveve.		I byfogdgården i Fredrikstad begynte de for alvor å eksperimentere med spiritisme i 1919. Familiens eldste sønn, [[Ludvig Vilhelm Segelcke Dahl (1894–1919)\|Ludvig Dahl junior]] på 25 år, omkom under en seiltur sommeren 1919. Familien forsøkte å komme i kontakt med ham, først gjennom bordbanking og senere med plansjett og brett. Ingeborg Køber opptrådte som medium og fikk kontakt med den avdøde broren. I 1924 døde også Ingeborgs bror [[Ragnar Lyder Bonnevie Dahl (1901–1924)\|Ragnar]] på 23 år av tuberkulose. Med Ludvig som «kontrollånd» som styrte seansene fra «den andre siden» og bestemte hvilke ånder som skulle komme til orde, ble det etablert kontakt både med Ragnar og en rekke andre døde. Ingeborg ble et berømt medium, og i årene 1919-1934 kom stadig flere mennesker til seansene for å kommunisere med sine avdøde kjære. Ingeborg skal også ha imponert ved å lese uåpnede brev og få gjenstander til å sveve.

	I referatene fra de stadig hyppigere seansene ga Ludvig Dahl et svært positivt bilde av livet i det hinsidige. De etterlatte kunne trøste seg med at deres kjære hadde det godt, og mange lengtet etter å komme over til dem på «den andre siden». Seansene hjemme hos byfogden i Fredrikstad og i sommerhuset på Hankø ble fulgt av dyr selskapelighet, noe som kan ha medvirket til at fru Dahl gjorde underslag i byfogdkassen. Av referatene fra seansene framgår det at det var god mat og drikke også i det hinsidige.		I referatene fra de stadig hyppigere seansene ga Ludvig Dahl et svært positivt bilde av livet i det hinsidige. De etterlatte kunne trøste seg med at deres kjære hadde det godt, og mange lengtet etter å komme over til dem på «den andre siden». Seansene hjemme hos byfogden i Fredrikstad og i sommerhuset på Hankø ble fulgt av dyr selskapelighet, noe som kan ha medvirket til at fru Dahl gjorde underslag i byfogdkassen. Av referatene fra seansene framgår det at det var god mat og drikke også i det hinsidige.

Cnyborg på 17. mar. 2025 kl. 07:59

2025-03-17T07:59:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2025 kl. 07:59
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Køber_kjole.jpg\|Kjolen som Ingeborg Køber bar da hennes far, byfogd Ludvig Dahl, druknet. Beslaglagt av politiet som bevismateriale i forbindelse med rettssaken.\|Odd Amundsen, Riksarkivet}}		<onlyinclude>{{thumb\|Køber_kjole.jpg\|Kjolen som Ingeborg Køber bar da hennes far, byfogd Ludvig Dahl, druknet. Beslaglagt av politiet som bevismateriale i forbindelse med rettssaken.\|Odd Amundsen, Riksarkivet}}
	'''[[Køber-saken]]''' er en rettssak fra 1934/1936, der det spiritistiske mediet [[Ingeborg Køber]] ble anklaget for mord på sin far, [[byfogd]] [[Ludvig Dahl]] i [[Fredrikstad]]. Ingeborg, som hadde vært eneste vitne da hennes 69 år gamle far druknet på [[Hankø]] 8. august 1934, hadde under flere seanser forutsagt sin fars død. Den rettsmedisinske undersøkelsen påviste at Dahl hadde en brist i nakken, som harmonerte dårlig med en drukningsulykke. Ingeborg Køber ble innkalt til rettslig avhør, men saken ble henlagt i 1935. Senere viste det seg at farens livsforsikring utløp bare en måned etter hans død, og at den var på omtrent samme beløp som hans kone Dagny hadde underslått fra byfogdkassen, der hun var kasserer. Da dette ble kjent høsten 1935, tok fru Dahl sitt eget liv og etterlot seg et brev der hun innrømmet underslaget. Ingeborg Køber ble i 1936 siktet for å ha forvoldt farens død, subsidiært for medvirkning til selvmord og forsikringsbedrageri. Hun tilbrakte 7 måneder i fengsel, men i 1937 ble saken henlagt på grunn av utilstrekkelig bevis. Hennes søknad om billighetserstatning ble avslått av [[Stortinget]] i 1939.</onlyinclude><ref>Denne artikkelen er basert på et upublisert manuskript med tittelen Spiritistiske seanser i Fredrikstad og på Hankø 1919-1934 av Bente Hartviksen, førstearkivar ved Statsarkivet i Oslo.</ref>		'''[[Køber-saken]]''' er en rettssak fra 1934/1936, der det spiritistiske mediet [[Ingeborg Køber]] ble anklaget for mord på sin far, [[byfogd]] [[Ludvig Dahl (1864–1934)\|Ludvig Dahl]] i [[Fredrikstad]]. Ingeborg, som hadde vært eneste vitne da hennes 69 år gamle far druknet på [[Hankø]] 8. august 1934, hadde under flere seanser forutsagt sin fars død. Den rettsmedisinske undersøkelsen påviste at Dahl hadde en brist i nakken, som harmonerte dårlig med en drukningsulykke. Ingeborg Køber ble innkalt til rettslig avhør, men saken ble henlagt i 1935. Senere viste det seg at farens livsforsikring utløp bare en måned etter hans død, og at den var på omtrent samme beløp som hans kone Dagny hadde underslått fra byfogdkassen, der hun var kasserer. Da dette ble kjent høsten 1935, tok fru Dahl sitt eget liv og etterlot seg et brev der hun innrømmet underslaget. Ingeborg Køber ble i 1936 siktet for å ha forvoldt farens død, subsidiært for medvirkning til selvmord og forsikringsbedrageri. Hun tilbrakte 7 måneder i fengsel, men i 1937 ble saken henlagt på grunn av utilstrekkelig bevis. Hennes søknad om billighetserstatning ble avslått av [[Stortinget]] i 1939.</onlyinclude><ref>Denne artikkelen er basert på et upublisert manuskript med tittelen Spiritistiske seanser i Fredrikstad og på Hankø 1919-1934 av Bente Hartviksen, førstearkivar ved Statsarkivet i Oslo.</ref>

	Både i norske og utenlandske medier florerte saken i lang tid. Her hadde pressen mye å by publikum: [[spiritisme]], overklasse, kjendiser, en stor livsforsikringspolise, underslag, selvmord og mistanke om fadermord. Etter rettssaken giftet Ingeborg Køber seg, tok nytt etternavn og flyttet til København. I 1975, da hun nærmet seg 80 år, kom hun igjen i medienes søkelys fordi det ble gitt ut en dokumentarisk roman om kriminalsaken. Da saken ble slått stort opp i [[Dagbladet]], klaget Ingeborg forholdet inn for [[Pressens faglige utvalg]]. Hun hadde ikke vært dømt i saken, bare siktet, og hun mente hun hadde rett til å få være i fred. Utvalget konkluderte med at det ikke var noe galt i å skrive en roman om en så kjent kriminalsak. Derimot hadde Dagbladet begått overtramp ved å framstille saken på en måte som medførte at det igjen ble reist spørsmål ved Ingeborg Købers skyld.		Både i norske og utenlandske medier florerte saken i lang tid. Her hadde pressen mye å by publikum: [[spiritisme]], overklasse, kjendiser, en stor livsforsikringspolise, underslag, selvmord og mistanke om fadermord. Etter rettssaken giftet Ingeborg Køber seg, tok nytt etternavn og flyttet til København. I 1975, da hun nærmet seg 80 år, kom hun igjen i medienes søkelys fordi det ble gitt ut en dokumentarisk roman om kriminalsaken. Da saken ble slått stort opp i [[Dagbladet]], klaget Ingeborg forholdet inn for [[Pressens faglige utvalg]]. Hun hadde ikke vært dømt i saken, bare siktet, og hun mente hun hadde rett til å få være i fred. Utvalget konkluderte med at det ikke var noe galt i å skrive en roman om en så kjent kriminalsak. Derimot hadde Dagbladet begått overtramp ved å framstille saken på en måte som medførte at det igjen ble reist spørsmål ved Ingeborg Købers skyld.

Kallrustad: korr.

2024-11-20T14:24:07Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2024 kl. 14:24
Linje 21:		Linje 21:
	Køber-saken skal i seg selv også ha hatt betydning for utviklingen av spiritismen i Norge idet den skal ha satt en stopper for den mer vitenskapelige delen av virksomheten, som ville dokumentere at det faktisk ble etablert kontakt med åndenes verden.<ref>Professor i idéhistorie ved Universitetet i Oslo Jan-Erik Ebbestad Hansen, i kommentar til historiker Mari Jonassens foredrag om Ragna Nielsen «Med beina på jorda og hjertet i himlen» i Norsk biografisk selskap, Nasjonalbiblioteket 13.09.2011.</ref>		Køber-saken skal i seg selv også ha hatt betydning for utviklingen av spiritismen i Norge idet den skal ha satt en stopper for den mer vitenskapelige delen av virksomheten, som ville dokumentere at det faktisk ble etablert kontakt med åndenes verden.<ref>Professor i idéhistorie ved Universitetet i Oslo Jan-Erik Ebbestad Hansen, i kommentar til historiker Mari Jonassens foredrag om Ragna Nielsen «Med beina på jorda og hjertet i himlen» i Norsk biografisk selskap, Nasjonalbiblioteket 13.09.2011.</ref>

	I ~~rettsaken~~ som fulgte byfogd Dahls død, men særlig i de omfattende diskusjonene i media som foregikk i en årrekke, var det på mange måter spiritismen som ble satt på tiltalebenken. Var det humbug eller hadde Ingeborg Køber virkelig kontakt med åndenes verden? Køber-saken pirrer fremdeles publikum. Den dukker med jevne mellomrom opp i bøker, avisartikler og på internett. Det er planer om å filmatisere kriminalgåten for TV, og sommeren 2014 ble den iscenesatt som musikal på Hankø.		I rettssaken som fulgte byfogd Dahls død, men særlig i de omfattende diskusjonene i media som foregikk i en årrekke, var det på mange måter spiritismen som ble satt på tiltalebenken. Var det humbug eller hadde Ingeborg Køber virkelig kontakt med åndenes verden? Køber-saken pirrer fremdeles publikum. Den dukker med jevne mellomrom opp i bøker, avisartikler og på internett. Det er planer om å filmatisere kriminalgåten for TV, og sommeren 2014 ble den iscenesatt som musikal på Hankø.

	== Bevismaterialet i Køber-saken ==		== Bevismaterialet i Køber-saken ==

Olve Utne: {{bm}}

2022-07-26T15:31:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2022 kl. 15:31
Linje 80:		Linje 80:
	{{Ikke koord}}		{{Ikke koord}}
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}