Kønngropa (Krødsherad) - Sideversjonshistorikk

Rool på 24. nov. 2025 kl. 11:40

2025-11-24T11:40:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2025 kl. 11:40
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Kønngropa (Krødsherad)\|Kønngropa (Kønngropene)]]''' er flere store groper i [[Krødsherad kommune]]. De ligger på Moan mellom Stryken og Finnerud, på østsida av veien mellom [[Krøderen (innsjø)\|Krøderen]] og Finnerud. Lokal uttale «Kønngropin»		'''[[Kønngropa (Krødsherad)\|Kønngropa (Kønngropene)]]''' er flere store groper i [[Krødsherad kommune]]. De ligger på Moan mellom Stryken og Finnerud, på østsida av veien mellom [[Krøderen (innsjø)\|Krøderen]] og Finnerud. Lokal uttale «Kønngropin»

	I Bygdeposten 3. juni 1972 forteller Ole Uggen, herredsskogmester i Krødsherad kommune, følgende i artikkelen «Kønngropa» i Glesnemoen, om en av disse såkalte «kønngropin», en sjelden severdighet: «...jeg vil vise deg en ting jeg for min del synes er meget severdig og som jeg ville sette pris på om det ville vernes om, sier Uggen. — Det er en stor grop ute i Glesnemoen i skogen til Nedre Glesne. Denne er ca. 15 m dyp, helt rund, ca. 30 meter øverst, og skråner inn på alle kanter, slik at den blir ca. 10–15 meter i diameter i bunnen. Denne gropa blir kalt «Kønngropa» av en eller annen grunn. Selvsagt har det aldri vært oppbevart eller dyrket korn her. Men den kan kanskje ha form som en kornbeholder som man har hatt i gammel tid. ... Dette er en geologisk severdighet. Den har et gammelt navn, og er dermed et fornminne, sier Uggen. Har du noen formening om hvordan en slik grop i landskapet kan ha blitt til? Geologene kaller dette en «dauisgrop». De mener at et stort isstykke er blitt liggende her under issmeltingen etter istiden. Grusmassene har avleiret seg rundt isblokken, og da den etterhvert tinte bort oppsto gropen. På grunn av at det er bare grus, sten og sand i grunnen, forsvinner vannet, ellers ville det jo blitt et lite tjern...»		I Bygdeposten 3. juni 1972 forteller Ole Uggen, herredsskogmester i Krødsherad kommune, følgende i artikkelen «Kønngropa» i Glesnemoen, om en av disse såkalte «kønngropin», en sjelden severdighet:

	I «Fornminner i Buskerud, Krødsherad kommune, rapport om topografisk-arkeologisk registrering for det økonomiske kartverket», universitetets oldsaksamling Oslo 1984, kan man lese denne historien om opphavet til navnet: «...det blir sagt om gropene at de ble brukt til kornlagre i eldre tid, derav navnet. For hver kønngrop het det seg at prestegjeldet hadde korn for så og så mange år framover, når den var full» (fortalt av Georg Glesne, reg. 1970). Fortellinga får tas det med "en klype salt", men en fortelling er en fortelling og verdt å ta med. En annen fortelling om navneopphavet går ut på at gropa har fått navnet sitt etter at det en gang velta en traktor med et kornlass der.		:«...jeg vil vise deg en ting jeg for min del synes er meget severdig og som jeg ville sette pris på om det ville vernes om, sier Uggen. –Det er en stor grop ute i Glesnemoen i skogen til Nedre Glesne. Denne er ca. 15 m dyp, helt rund, ca. 30 meter øverst, og skråner inn på alle kanter, slik at den blir ca. 10–15 meter i diameter i bunnen. Denne gropa blir kalt «Kønngropa» av en eller annen grunn. Selvsagt har det aldri vært oppbevart eller dyrket korn her. Men den kan kanskje ha form som en kornbeholder som man har hatt i gammel tid. ... Dette er en geologisk severdighet. Den har et gammelt navn, og er dermed et fornminne, sier Uggen. Har du noen formening om hvordan en slik grop i landskapet kan ha blitt til? –Geologene kaller dette en «dauisgrop». De mener at et stort isstykke er blitt liggende her under issmeltingen etter istiden. Grusmassene har avleiret seg rundt isblokken, og da den etterhvert tinte bort oppsto gropen. På grunn av at det er bare grus, sten og sand i grunnen, forsvinner vannet, ellers ville det jo blitt et lite tjern...»

			I «Fornminner i Buskerud, Krødsherad kommune, rapport om topografisk-arkeologisk registrering for det økonomiske kartverket», universitetets oldsaksamling Oslo 1984, kan man lese denne historien om opphavet til navnet:

			:«...det blir sagt om gropene at de ble brukt til kornlagre i eldre tid, derav navnet. For hver kønngrop het det seg at prestegjeldet hadde korn for så og så mange år framover, når den var full» (fortalt av Georg Glesne, reg. 1970).

			Fortellinga får tas det med "en klype salt", men en fortelling er en fortelling og verdt å ta med. En annen fortelling om navneopphavet går ut på at gropa har fått navnet sitt etter at det en gang velta en traktor med et kornlass der.

	Sammensatt navn av «korn» og «gropin», substantiv bestemt form flertall, hankjønn.		Sammensatt navn av «korn» og «gropin», substantiv bestemt form flertall, hankjønn.

Rool på 24. nov. 2025 kl. 11:33

2025-11-24T11:33:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2025 kl. 11:33
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Kønngropa (Krødsherad)\|Kønngropa (Kønngropene)]]''' er flere store groper i [[Krødsherad kommune]]. De ligger på Moan mellom Stryken og Finnerud, på østsida av veien mellom [[Krøderen (innsjø)\|Krøderen]] og Finnerud. Lokal uttale «Kønngropin»		'''[[Kønngropa (Krødsherad)\|Kønngropa (Kønngropene)]]''' er flere store groper i [[Krødsherad kommune]]. De ligger på Moan mellom Stryken og Finnerud, på østsida av veien mellom [[Krøderen (innsjø)\|Krøderen]] og Finnerud. Lokal uttale «Kønngropin»

	I Bygdeposten 3. juni 1972 forteller Ole Uggen, herredsskogmester i Krødsherad kommune, følgende i artikkelen «Kønngropa» i Glesnemoen, om en av disse såkalte «kønngropin», en sjelden severdighet: «...jeg vil vise deg en ting jeg for min del synes er meget severdig og som jeg ville sette pris på om det ville vernes om, sier Uggen. — Det er en stor grop ute i Glesnemoen i skogen til Nedre Glesne. Denne er ca. 15 m dyp, helt rund, ca. 30 meter øverst, og skråner inn på alle kanter, slik at den blir ca. ~~10 — 15~~ meter i diameter i bunnen. Denne gropa blir kalt «Kønngropa» av en eller annen grunn. Selvsagt har det aldri vært oppbevart eller dyrket korn her. Men den kan kanskje ha form som en kornbeholder som man har hatt i gammel tid. ... Dette er en geologisk severdighet. Den har et gammelt navn, og er dermed et fornminne, sier Uggen. Har du noen formening om hvordan en slik grop i landskapet kan ha blitt til? Geologene kaller dette en «dauisgrop». De mener at et stort isstykke er blitt liggende her under issmeltingen etter istiden. Grusmassene har avleiret seg rundt isblokken, og da den etterhvert tinte bort oppsto gropen. På grunn av at det er bare grus, sten og sand i grunnen, forsvinner vannet, ellers ville det jo blitt et lite tjern...»		I Bygdeposten 3. juni 1972 forteller Ole Uggen, herredsskogmester i Krødsherad kommune, følgende i artikkelen «Kønngropa» i Glesnemoen, om en av disse såkalte «kønngropin», en sjelden severdighet: «...jeg vil vise deg en ting jeg for min del synes er meget severdig og som jeg ville sette pris på om det ville vernes om, sier Uggen. — Det er en stor grop ute i Glesnemoen i skogen til Nedre Glesne. Denne er ca. 15 m dyp, helt rund, ca. 30 meter øverst, og skråner inn på alle kanter, slik at den blir ca. 10–15 meter i diameter i bunnen. Denne gropa blir kalt «Kønngropa» av en eller annen grunn. Selvsagt har det aldri vært oppbevart eller dyrket korn her. Men den kan kanskje ha form som en kornbeholder som man har hatt i gammel tid. ... Dette er en geologisk severdighet. Den har et gammelt navn, og er dermed et fornminne, sier Uggen. Har du noen formening om hvordan en slik grop i landskapet kan ha blitt til? Geologene kaller dette en «dauisgrop». De mener at et stort isstykke er blitt liggende her under issmeltingen etter istiden. Grusmassene har avleiret seg rundt isblokken, og da den etterhvert tinte bort oppsto gropen. På grunn av at det er bare grus, sten og sand i grunnen, forsvinner vannet, ellers ville det jo blitt et lite tjern...»

	I «Fornminner i Buskerud, Krødsherad kommune, rapport om topografisk-arkeologisk registrering for det økonomiske kartverket», universitetets oldsaksamling Oslo 1984, kan man lese denne historien om opphavet til navnet: «...det blir sagt om gropene at de ble brukt til kornlagre i eldre tid, derav navnet. For hver kønngrop het det seg at prestegjeldet hadde korn for så og så mange år framover, når den var full» (fortalt av Georg Glesne, reg. 1970). Fortellinga får tas det med "en klype salt", men en fortelling er en fortelling og verdt å ta med. En annen fortelling om navneopphavet går ut på at gropa har fått navnet sitt etter at det en gang velta en traktor med et kornlass der.		I «Fornminner i Buskerud, Krødsherad kommune, rapport om topografisk-arkeologisk registrering for det økonomiske kartverket», universitetets oldsaksamling Oslo 1984, kan man lese denne historien om opphavet til navnet: «...det blir sagt om gropene at de ble brukt til kornlagre i eldre tid, derav navnet. For hver kønngrop het det seg at prestegjeldet hadde korn for så og så mange år framover, når den var full» (fortalt av Georg Glesne, reg. 1970). Fortellinga får tas det med "en klype salt", men en fortelling er en fortelling og verdt å ta med. En annen fortelling om navneopphavet går ut på at gropa har fått navnet sitt etter at det en gang velta en traktor med et kornlass der.

Siri Iversen: kat

2025-10-15T13:17:36Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2025 kl. 13:17
Linje 19:		Linje 19:
	[[Kategori:Stedsnavn]]		[[Kategori:Stedsnavn]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Geologi]]

Kallrustad: koord.

2025-10-10T07:36:17Z

koord.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2025 kl. 07:36
Linje 15:		Linje 15:
	* ''Fornminner i Buskerud : rapport om topografisk-arkeologisk registrering for det økonomiske kartverket. [Del 1] : Krødsherad kommune''. Utg. Universitetets oldsaksamling. Oslo. 1984. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021091009047}}.		* ''Fornminner i Buskerud : rapport om topografisk-arkeologisk registrering for det økonomiske kartverket. [Del 1] : Krødsherad kommune''. Utg. Universitetets oldsaksamling. Oslo. 1984. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021091009047}}.
	* [https://snl.no/d%C3%B8disgrop Store norske leksikon: Dødisgrop]		* [https://snl.no/d%C3%B8disgrop Store norske leksikon: Dødisgrop]
			{{artikkelkoord\|60.107\|N\|9.79017\|Ø}}
	[[Kategori:Krødsherad kommune]]		[[Kategori:Krødsherad kommune]]
	[[Kategori:Stedsnavn]]		[[Kategori:Stedsnavn]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad på 10. okt. 2025 kl. 07:34

2025-10-10T07:34:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2025 kl. 07:34
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Korngrop.jpg\|Korngrop på Moan.\|Elin Ruud\|2024}}		{{thumb\|Korngrop.jpg\|Korngrop på Moan.\|Elin Ruud\|2024}}

	'''~~Korngropa eller~~ [[~~Korngropa~~\|~~Korngropene~~]]''' er flere store groper i [[Krødsherad kommune]]. De ligger på ''Moan'' mellom Stryken og Finnerud, på østsida av veien mellom [[Krøderen (innsjø)\|Krøderen]] og Finnerud. Lokal uttale «Kønngropin»		'''[[Kønngropa (Krødsherad)\|Kønngropa (Kønngropene)]]''' er flere store groper i [[Krødsherad kommune]]. De ligger på Moan mellom Stryken og Finnerud, på østsida av veien mellom [[Krøderen (innsjø)\|Krøderen]] og Finnerud. Lokal uttale «Kønngropin»

	I Bygdeposten 3. juni 1972 forteller Ole Uggen, herredsskogmester i Krødsherad kommune, følgende i artikkelen «Kønngropa» i Glesnemoen, om en av disse såkalte «kønngropin», en sjelden severdighet: «...jeg vil vise deg en ting jeg for min del synes er meget severdig og som jeg ville sette pris på om det ville vernes om, sier Uggen. — Det er en stor grop ute i Glesnemoen i skogen til Nedre Glesne. Denne er ca. 15 m dyp, helt rund, ca. 30 meter øverst, og skråner inn på alle kanter, slik at den blir ca. 10 — 15 meter i diameter i bunnen. Denne gropa blir kalt «Kønngropa» av en eller annen grunn. Selvsagt har det aldri vært oppbevart eller dyrket korn her. Men den kan kanskje ha form som en kornbeholder som man har hatt i gammel tid. ... Dette er en geologisk severdighet. Den har et gammelt navn, og er dermed et fornminne, sier Uggen. Har du noen formening om hvordan en slik grop i landskapet kan ha blitt til? Geologene kaller dette en «dauisgrop». De mener at et stort isstykke er blitt liggende her under issmeltingen etter istiden. Grusmassene har avleiret seg rundt isblokken, og da den etterhvert tinte bort oppsto gropen. På grunn av at det er bare grus, sten og sand i grunnen, forsvinner vannet, ellers ville det jo blitt et lite tjern...»		I Bygdeposten 3. juni 1972 forteller Ole Uggen, herredsskogmester i Krødsherad kommune, følgende i artikkelen «Kønngropa» i Glesnemoen, om en av disse såkalte «kønngropin», en sjelden severdighet: «...jeg vil vise deg en ting jeg for min del synes er meget severdig og som jeg ville sette pris på om det ville vernes om, sier Uggen. — Det er en stor grop ute i Glesnemoen i skogen til Nedre Glesne. Denne er ca. 15 m dyp, helt rund, ca. 30 meter øverst, og skråner inn på alle kanter, slik at den blir ca. 10 — 15 meter i diameter i bunnen. Denne gropa blir kalt «Kønngropa» av en eller annen grunn. Selvsagt har det aldri vært oppbevart eller dyrket korn her. Men den kan kanskje ha form som en kornbeholder som man har hatt i gammel tid. ... Dette er en geologisk severdighet. Den har et gammelt navn, og er dermed et fornminne, sier Uggen. Har du noen formening om hvordan en slik grop i landskapet kan ha blitt til? Geologene kaller dette en «dauisgrop». De mener at et stort isstykke er blitt liggende her under issmeltingen etter istiden. Grusmassene har avleiret seg rundt isblokken, og da den etterhvert tinte bort oppsto gropen. På grunn av at det er bare grus, sten og sand i grunnen, forsvinner vannet, ellers ville det jo blitt et lite tjern...»
Linje 7:		Linje 7:
	I «Fornminner i Buskerud, Krødsherad kommune, rapport om topografisk-arkeologisk registrering for det økonomiske kartverket», universitetets oldsaksamling Oslo 1984, kan man lese denne historien om opphavet til navnet: «...det blir sagt om gropene at de ble brukt til kornlagre i eldre tid, derav navnet. For hver kønngrop het det seg at prestegjeldet hadde korn for så og så mange år framover, når den var full» (fortalt av Georg Glesne, reg. 1970). Fortellinga får tas det med "en klype salt", men en fortelling er en fortelling og verdt å ta med. En annen fortelling om navneopphavet går ut på at gropa har fått navnet sitt etter at det en gang velta en traktor med et kornlass der.		I «Fornminner i Buskerud, Krødsherad kommune, rapport om topografisk-arkeologisk registrering for det økonomiske kartverket», universitetets oldsaksamling Oslo 1984, kan man lese denne historien om opphavet til navnet: «...det blir sagt om gropene at de ble brukt til kornlagre i eldre tid, derav navnet. For hver kønngrop het det seg at prestegjeldet hadde korn for så og så mange år framover, når den var full» (fortalt av Georg Glesne, reg. 1970). Fortellinga får tas det med "en klype salt", men en fortelling er en fortelling og verdt å ta med. En annen fortelling om navneopphavet går ut på at gropa har fått navnet sitt etter at det en gang velta en traktor med et kornlass der.

	Sammensatt navn av «korn» og «gropin», ~~substaniv~~ bestemt form flertall, hankjønn.		Sammensatt navn av «korn» og «gropin», substantiv bestemt form flertall, hankjønn.

	I følge SNL finnes det mange dauisgroper (dødisgroper) i Norge, også kalt grytehull, de fleste med vann eller myr i bunnen.		I følge SNL finnes det mange dauisgroper (dødisgroper) i Norge, også kalt grytehull, de fleste med vann eller myr i bunnen.
Linje 18:		Linje 18:
	[[Kategori:Krødsherad kommune]]		[[Kategori:Krødsherad kommune]]
	[[Kategori:Stedsnavn]]		[[Kategori:Stedsnavn]]
			{{bm}}

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Korngropa til Kønngropa (Krødsherad): offisiell skrivemåte ,jf. Norgeskart

2025-10-10T07:31:43Z

Kallrustad flyttet siden Korngropa til Kønngropa (Krødsherad): offisiell skrivemåte ,jf. Norgeskart

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 10. okt. 2025 kl. 07:31
(Ingen forskjell)

Benode på 8. okt. 2025 kl. 10:12

2025-10-08T10:12:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2025 kl. 10:12
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Korngrop.jpg\|Korngrop på Moan.\|~~Bente Ødegård~~\|~~2025~~}}		{{thumb\|Korngrop.jpg\|Korngrop på Moan.\|Elin Ruud\|2024}}

	'''Korngropa eller [[Korngropa\|Korngropene]]''' er flere store groper i [[Krødsherad kommune]]. De ligger på ''Moan'' mellom Stryken og Finnerud, på østsida av veien mellom [[Krøderen (innsjø)\|Krøderen]] og Finnerud. Lokal uttale «Kønngropin»		'''Korngropa eller [[Korngropa\|Korngropene]]''' er flere store groper i [[Krødsherad kommune]]. De ligger på ''Moan'' mellom Stryken og Finnerud, på østsida av veien mellom [[Krøderen (innsjø)\|Krøderen]] og Finnerud. Lokal uttale «Kønngropin»

Rool: Satt på plass bilde.

2025-10-08T10:07:08Z

Satt på plass bilde.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2025 kl. 10:07
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Korngrop.jpg\|Korngrop på Moan.\|Bente Ødegård\|2025}}

	'''Korngropa eller [[Korngropa\|Korngropene]]''' er flere store groper i [[Krødsherad kommune]]. De ligger på ''Moan'' mellom Stryken og Finnerud, på østsida av veien mellom [[Krøderen (innsjø)\|Krøderen]] og Finnerud. Lokal uttale «Kønngropin»		'''Korngropa eller [[Korngropa\|Korngropene]]''' er flere store groper i [[Krødsherad kommune]]. De ligger på ''Moan'' mellom Stryken og Finnerud, på østsida av veien mellom [[Krøderen (innsjø)\|Krøderen]] og Finnerud. Lokal uttale «Kønngropin»

Linje 10:		Linje 12:

	== Kjelder ==		== Kjelder ==

	* ''Bygdeposten 1972.06.03''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bygdeposten_null_null_19720603_19_41_1}}.		* ''Bygdeposten 1972.06.03''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bygdeposten_null_null_19720603_19_41_1}}.
	* ''Fornminner i Buskerud : rapport om topografisk-arkeologisk registrering for det økonomiske kartverket. [Del 1] : Krødsherad kommune''. Utg. Universitetets oldsaksamling. Oslo. 1984. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021091009047}}.		* ''Fornminner i Buskerud : rapport om topografisk-arkeologisk registrering for det økonomiske kartverket. [Del 1] : Krødsherad kommune''. Utg. Universitetets oldsaksamling. Oslo. 1984. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021091009047}}.

Benode: Korngropa

2025-10-07T13:24:25Z

Korngropa

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2025 kl. 13:24
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Korngropa\|Korngropene]]''' er flere store groper i [[Krødsherad kommune]]. De ligger på ''Moan'' mellom Stryken og Finnerud, på østsida av veien mellom [[Krøderen (innsjø)\|Krøderen]] og Finnerud. Lokal uttale «Kønngropin»		'''Korngropa eller [[Korngropa\|Korngropene]]''' er flere store groper i [[Krødsherad kommune]]. De ligger på ''Moan'' mellom Stryken og Finnerud, på østsida av veien mellom [[Krøderen (innsjø)\|Krøderen]] og Finnerud. Lokal uttale «Kønngropin»

	I Bygdeposten 3. juni 1972 forteller Ole Uggen, herredsskogmester i Krødsherad kommune, følgende i artikkelen «Kønngropa» i Glesnemoen, om en av disse såkalte «kønngropin», en sjelden severdighet: «...jeg vil vise deg en ting jeg for min del synes er meget severdig og som jeg ville sette pris på om det ville vernes om, sier Uggen. — Det er en stor grop ute i Glesnemoen i skogen til Nedre Glesne. Denne er ca. 15 m dyp, helt rund, ca. 30 meter øverst, og skråner inn på alle kanter, slik at den blir ca. 10 — 15 meter i diameter i bunnen. Denne gropa blir kalt «Kønngropa» av en eller annen grunn. Selvsagt har det aldri vært oppbevart eller dyrket korn her. Men den kan kanskje ha form som en kornbeholder som man har hatt i gammel tid. ... Dette er en geologisk severdighet. Den har et gammelt navn, og er dermed et fornminne, sier Uggen. Har du noen formening om hvordan en slik grop i landskapet kan ha blitt til? Geologene kaller dette en «dauisgrop». De mener at et stort isstykke er blitt liggende her under issmeltingen etter istiden. Grusmassene har avleiret seg rundt isblokken, og da den etterhvert tinte bort oppsto gropen. På grunn av at det er bare grus, sten og sand i grunnen, forsvinner vannet, ellers ville det jo blitt et lite tjern...»		I Bygdeposten 3. juni 1972 forteller Ole Uggen, herredsskogmester i Krødsherad kommune, følgende i artikkelen «Kønngropa» i Glesnemoen, om en av disse såkalte «kønngropin», en sjelden severdighet: «...jeg vil vise deg en ting jeg for min del synes er meget severdig og som jeg ville sette pris på om det ville vernes om, sier Uggen. — Det er en stor grop ute i Glesnemoen i skogen til Nedre Glesne. Denne er ca. 15 m dyp, helt rund, ca. 30 meter øverst, og skråner inn på alle kanter, slik at den blir ca. 10 — 15 meter i diameter i bunnen. Denne gropa blir kalt «Kønngropa» av en eller annen grunn. Selvsagt har det aldri vært oppbevart eller dyrket korn her. Men den kan kanskje ha form som en kornbeholder som man har hatt i gammel tid. ... Dette er en geologisk severdighet. Den har et gammelt navn, og er dermed et fornminne, sier Uggen. Har du noen formening om hvordan en slik grop i landskapet kan ha blitt til? Geologene kaller dette en «dauisgrop». De mener at et stort isstykke er blitt liggende her under issmeltingen etter istiden. Grusmassene har avleiret seg rundt isblokken, og da den etterhvert tinte bort oppsto gropen. På grunn av at det er bare grus, sten og sand i grunnen, forsvinner vannet, ellers ville det jo blitt et lite tjern...»

Benode på 7. okt. 2025 kl. 13:18

2025-10-07T13:18:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2025 kl. 13:18
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Korngropa]]''' er ~~ei stor grop~~ i [[Krødsherad kommune]]. ~~Den~~ ligger på ''Moan'' mellom Stryken og Finnerud, på østsida av veien mellom [[Krøderen (innsjø)\|Krøderen]] og Finnerud. ~~Uttales «Kønngropa», (også~~ «Kønngropin»~~, flertall)~~		'''[[Korngropa\|Korngropene]]''' er flere store groper i [[Krødsherad kommune]]. De ligger på ''Moan'' mellom Stryken og Finnerud, på østsida av veien mellom [[Krøderen (innsjø)\|Krøderen]] og Finnerud. Lokal uttale «Kønngropin»

	I Bygdeposten 3. juni 1972 forteller Ole Uggen, herredsskogmester i Krødsherad kommune, følgende i artikkelen «Kønngropa» i Glesnemoen, om en sjelden severdighet: «...jeg vil vise deg en ting jeg for min del synes er meget severdig og som jeg ville sette pris på om det ville vernes om, sier Uggen. — Det er en stor grop ute i Glesnemoen i skogen til Nedre Glesne. Denne er ca. 15 m dyp, helt rund, ca. 30 meter øverst, og skråner inn på alle kanter, slik at den blir ca. 10 — 15 meter i diameter i bunnen. Denne gropa blir kalt «Kønngropa» av en eller annen grunn. Selvsagt har det aldri vært oppbevart eller dyrket korn her. Men den kan kanskje ha form som en kornbeholder som man har hatt i gammel tid. ... Dette er en geologisk severdighet. Den har et gammelt navn, og er dermed et fornminne, sier Uggen. Har du noen formening om hvordan en slik grop i landskapet kan ha blitt til? Geologene kaller dette en «dauisgrop». De mener at et stort isstykke er blitt liggende her under issmeltingen etter istiden. Grusmassene har avleiret seg rundt isblokken, og da den etterhvert tinte bort oppsto gropen. På grunn av at det er bare grus, sten og sand i grunnen, forsvinner vannet, ellers ville det jo blitt et lite tjern...»		I Bygdeposten 3. juni 1972 forteller Ole Uggen, herredsskogmester i Krødsherad kommune, følgende i artikkelen «Kønngropa» i Glesnemoen, om en av disse såkalte «kønngropin», en sjelden severdighet: «...jeg vil vise deg en ting jeg for min del synes er meget severdig og som jeg ville sette pris på om det ville vernes om, sier Uggen. — Det er en stor grop ute i Glesnemoen i skogen til Nedre Glesne. Denne er ca. 15 m dyp, helt rund, ca. 30 meter øverst, og skråner inn på alle kanter, slik at den blir ca. 10 — 15 meter i diameter i bunnen. Denne gropa blir kalt «Kønngropa» av en eller annen grunn. Selvsagt har det aldri vært oppbevart eller dyrket korn her. Men den kan kanskje ha form som en kornbeholder som man har hatt i gammel tid. ... Dette er en geologisk severdighet. Den har et gammelt navn, og er dermed et fornminne, sier Uggen. Har du noen formening om hvordan en slik grop i landskapet kan ha blitt til? Geologene kaller dette en «dauisgrop». De mener at et stort isstykke er blitt liggende her under issmeltingen etter istiden. Grusmassene har avleiret seg rundt isblokken, og da den etterhvert tinte bort oppsto gropen. På grunn av at det er bare grus, sten og sand i grunnen, forsvinner vannet, ellers ville det jo blitt et lite tjern...»

	I «Fornminner i Buskerud, Krødsherad kommune, rapport om topografisk-arkeologisk registrering for det økonomiske kartverket», universitetets oldsaksamling Oslo 1984, kan man lese denne historien om opphavet til navnet: «...det blir sagt om gropene at de ble brukt til kornlagre i eldre tid, derav navnet. For hver kønngrop het det seg at prestegjeldet hadde korn for så og så mange år framover, når den var full» (fortalt av Georg Glesne, reg. 1970). Fortellinga får tas det med "en klype salt", men en fortelling er en fortelling og verdt å ta med. En annen fortelling om navneopphavet går ut på at gropa har fått navnet sitt etter at det en gang velta en traktor med et kornlass der.		I «Fornminner i Buskerud, Krødsherad kommune, rapport om topografisk-arkeologisk registrering for det økonomiske kartverket», universitetets oldsaksamling Oslo 1984, kan man lese denne historien om opphavet til navnet: «...det blir sagt om gropene at de ble brukt til kornlagre i eldre tid, derav navnet. For hver kønngrop het det seg at prestegjeldet hadde korn for så og så mange år framover, når den var full» (fortalt av Georg Glesne, reg. 1970). Fortellinga får tas det med "en klype salt", men en fortelling er en fortelling og verdt å ta med. En annen fortelling om navneopphavet går ut på at gropa har fått navnet sitt etter at det en gang velta en traktor med et kornlass der.

			Sammensatt navn av «korn» og «gropin», substaniv bestemt form flertall, hankjønn.

	I følge SNL finnes det mange dauisgroper (dødisgroper) i Norge, også kalt grytehull, de fleste med vann eller myr i bunnen.		I følge SNL finnes det mange dauisgroper (dødisgroper) i Norge, også kalt grytehull, de fleste med vann eller myr i bunnen.