Kaare Fostervoll (1891–1981) - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Familie */

2026-06-13T21:18:18Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2026 kl. 21:18
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Kaare Fostervoll var sønn av skolestyrer og gårdbruker Kristen Fostervold (1856–1920) og Anna Karoline Kvande (1863–1941). Han ble gift i 1928 med telegrafist Herbjørg Rannei Torjuul (1902–1996). Han var svigerfar til ~~billedhugger~~ [[Fritz Røed (1928–2002)\|Fritz Røed]] (1928–2002).		Kaare Fostervoll var sønn av skolestyrer og gårdbruker Kristen Fostervold (1856–1920) og Anna Karoline Kvande (1863–1941). Han ble gift i 1928 med telegrafist Herbjørg Rannei Torjuul (1902–1996). Han var svigerfar til billedhugger [[Fritz Røed (1928–2002)\|Fritz Røed]] (1928–2002).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Stigrp: /* Ettermæle */

2026-06-13T21:15:34Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2026 kl. 21:15
Linje 27:		Linje 27:

	{{sitat\|Fostervoll var kjent som ein streng og myndig leiar både i departementet og i NRK. Han la sterk vekt på den pedagogiske og kulturelle sida ved NRK, og sytte for framgang for nynorsken. Han visste kva han ville også i politiske saker. ... Når Fostervoll vart rekna som ein hard og kanskje noko ubøyeleg leiar og politikar, kom det av at han sette same strenge krav til sine elevar og sine medarbeidarar som til seg sjølv. På den måten dreiv han dyktige folk fram rundt seg, både i politikken og kulturlivet. Han blir i historia ståande som den verkelege kultursjef i vårt land.}}		{{sitat\|Fostervoll var kjent som ein streng og myndig leiar både i departementet og i NRK. Han la sterk vekt på den pedagogiske og kulturelle sida ved NRK, og sytte for framgang for nynorsken. Han visste kva han ville også i politiske saker. ... Når Fostervoll vart rekna som ein hard og kanskje noko ubøyeleg leiar og politikar, kom det av at han sette same strenge krav til sine elevar og sine medarbeidarar som til seg sjølv. På den måten dreiv han dyktige folk fram rundt seg, både i politikken og kulturlivet. Han blir i historia ståande som den verkelege kultursjef i vårt land.}}
	I sin artikkel om Kaare Fostervoll i Norsk biografisk leksikon beskriver Hans Fredrik Dahl ham slik (utdrag):		I sin artikkel om Kaare Fostervoll i Norsk biografisk leksikon beskriver [[Hans Fredrik Dahl]] ham slik (utdrag):

	{{sitat\|Med sitt livslange virke i skole og kringkasting står Kaare Fostervoll sentralt i 1900-tallets folkeopplysning. Om enn han som folkehøyskolemann i sitt hjerte trodde mest på det levende ordet, vil han for ettertiden bli husket som mediepolitikeren som innførte fjernsynet i Norge.}}		{{sitat\|Med sitt livslange virke i skole og kringkasting står Kaare Fostervoll sentralt i 1900-tallets folkeopplysning. Om enn han som folkehøyskolemann i sitt hjerte trodde mest på det levende ordet, vil han for ettertiden bli husket som mediepolitikeren som innførte fjernsynet i Norge.}}

Stigrp: /* Ettermæle */

2026-06-13T21:14:48Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2026 kl. 21:14
Linje 26:		Linje 26:
	I et minneord over Kaare Fostervoll trykket i Bergen Arbeiderblad 7. juli 1981, signert O.R. Torvik, ble han omtalt slik (utdrag):		I et minneord over Kaare Fostervoll trykket i Bergen Arbeiderblad 7. juli 1981, signert O.R. Torvik, ble han omtalt slik (utdrag):

	{{sitat\|Fostervoll var kjent som ein streng og myndig leiar både i departementet og i NRK. Han la sterk vekt på den pedagogiske og kulturelle sida ved NRK, og sytte for framgang for nynorsken. Han visste kva han ville også i politiske saker. ... Når Fostervoll vart rekna som ein hard og kanskje noko ubøyeleg leiar og politikar, kom det av at han sette same strenge krav til sine elevar og sine medarbeidarar som til seg sjølv. På den måten dreiv han dyktige folk fram rundt seg, både i politikken og kulturlivet. Han blir i historia ståande som den verkelege kultursjef i vårt land.}}		{{sitat\|Fostervoll var kjent som ein streng og myndig leiar både i departementet og i NRK. Han la sterk vekt på den pedagogiske og kulturelle sida ved NRK, og sytte for framgang for nynorsken. Han visste kva han ville også i politiske saker. ... Når Fostervoll vart rekna som ein hard og kanskje noko ubøyeleg leiar og politikar, kom det av at han sette same strenge krav til sine elevar og sine medarbeidarar som til seg sjølv. På den måten dreiv han dyktige folk fram rundt seg, både i politikken og kulturlivet. Han blir i historia ståande som den verkelege kultursjef i vårt land.}}

	I sin artikkel om Kaare Fostervoll i Norsk biografisk leksikon beskriver Hans Fredrik Dahl ham slik (utdrag):		I sin artikkel om Kaare Fostervoll i Norsk biografisk leksikon beskriver Hans Fredrik Dahl ham slik (utdrag):

Stigrp: /* Ettermæle */ sitat

2026-06-13T21:14:10Z

Ettermæle: sitat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2026 kl. 21:14
Linje 27:		Linje 27:

	{{sitat\|Fostervoll var kjent som ein streng og myndig leiar både i departementet og i NRK. Han la sterk vekt på den pedagogiske og kulturelle sida ved NRK, og sytte for framgang for nynorsken. Han visste kva han ville også i politiske saker. ... Når Fostervoll vart rekna som ein hard og kanskje noko ubøyeleg leiar og politikar, kom det av at han sette same strenge krav til sine elevar og sine medarbeidarar som til seg sjølv. På den måten dreiv han dyktige folk fram rundt seg, både i politikken og kulturlivet. Han blir i historia ståande som den verkelege kultursjef i vårt land.}}		{{sitat\|Fostervoll var kjent som ein streng og myndig leiar både i departementet og i NRK. Han la sterk vekt på den pedagogiske og kulturelle sida ved NRK, og sytte for framgang for nynorsken. Han visste kva han ville også i politiske saker. ... Når Fostervoll vart rekna som ein hard og kanskje noko ubøyeleg leiar og politikar, kom det av at han sette same strenge krav til sine elevar og sine medarbeidarar som til seg sjølv. På den måten dreiv han dyktige folk fram rundt seg, både i politikken og kulturlivet. Han blir i historia ståande som den verkelege kultursjef i vårt land.}}

			I sin artikkel om Kaare Fostervoll i Norsk biografisk leksikon beskriver Hans Fredrik Dahl ham slik (utdrag):

			{{sitat\|Med sitt livslange virke i skole og kringkasting står Kaare Fostervoll sentralt i 1900-tallets folkeopplysning. Om enn han som folkehøyskolemann i sitt hjerte trodde mest på det levende ordet, vil han for ettertiden bli husket som mediepolitikeren som innførte fjernsynet i Norge.}}

	Kaare Fostervoll ble bisatt fra nye kapell ved Vestre gravlund i Oslo, men er gravlagt i familiegrav på Nordlandet gravsted (gravlund) i [[Kristiansund]]. Tittelen ''kringkastingssjef'' er benyttet på gravminnet, som er prydet med et bronserelieff av ham.		Kaare Fostervoll ble bisatt fra nye kapell ved Vestre gravlund i Oslo, men er gravlagt i familiegrav på Nordlandet gravsted (gravlund) i [[Kristiansund]]. Tittelen ''kringkastingssjef'' er benyttet på gravminnet, som er prydet med et bronserelieff av ham.

Stigrp: /* Ettermæle */ setter inn gravbilde

2026-06-13T21:12:10Z

Ettermæle: setter inn gravbilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2026 kl. 21:12
Linje 23:		Linje 23:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
			{{thumb\|Kaare Fostervoll gravminne Kristiansund.jpeg\|Kaare Fostervoll er gravlagt på Nordlandet gravsted i Kristiansund.\|Vidar Skoglund (2026).}}
	I et minneord over Kaare Fostervoll trykket i Bergen Arbeiderblad 7. juli 1981, signert O.R. Torvik, ble han omtalt slik (utdrag):		I et minneord over Kaare Fostervoll trykket i Bergen Arbeiderblad 7. juli 1981, signert O.R. Torvik, ble han omtalt slik (utdrag):

	{{sitat\|Fostervoll var kjent som ein streng og myndig leiar både i departementet og i NRK. Han la sterk vekt på den pedagogiske og kulturelle sida ved NRK, og sytte for framgang for nynorsken. Han visste kva han ville også i politiske saker. ... Når Fostervoll vart rekna som ein hard og kanskje noko ubøyeleg leiar og politikar, kom det av at han sette same strenge krav til sine elevar og sine medarbeidarar som til seg sjølv. På den måten dreiv han dyktige folk fram rundt seg, både i politikken og kulturlivet. Han blir i historia ståande som den verkelege kultursjef i vårt land.}}		{{sitat\|Fostervoll var kjent som ein streng og myndig leiar både i departementet og i NRK. Han la sterk vekt på den pedagogiske og kulturelle sida ved NRK, og sytte for framgang for nynorsken. Han visste kva han ville også i politiske saker. ... Når Fostervoll vart rekna som ein hard og kanskje noko ubøyeleg leiar og politikar, kom det av at han sette same strenge krav til sine elevar og sine medarbeidarar som til seg sjølv. På den måten dreiv han dyktige folk fram rundt seg, både i politikken og kulturlivet. Han blir i historia ståande som den verkelege kultursjef i vårt land.}}

	Kaare Fostervoll ble bisatt fra nye kapell ved Vestre gravlund i Oslo, men ~~urnen~~ er ~~satt ned~~ i familiegrav på Nordlandet gravsted i [[Kristiansund]].		Kaare Fostervoll ble bisatt fra nye kapell ved Vestre gravlund i Oslo, men er gravlagt i familiegrav på Nordlandet gravsted (gravlund) i [[Kristiansund]]. Tittelen ''kringkastingssjef'' er benyttet på gravminnet, som er prydet med et bronserelieff av ham.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Stigrp: /* Liv og virke */

2026-06-13T00:38:22Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2026 kl. 00:38
Linje 18:		Linje 18:
	Fostervoll trådte ut av regjeringen i juni 1948 og søkte selv den nye kringkastingssjefstillingen, som han fikk i konkurranse med Toralv Øksnevad. Han satt som kringkastingssjef fram til 1962, og den største saken i hans tid ble innføringen av fjernsynet.		Fostervoll trådte ut av regjeringen i juni 1948 og søkte selv den nye kringkastingssjefstillingen, som han fikk i konkurranse med Toralv Øksnevad. Han satt som kringkastingssjef fram til 1962, og den største saken i hans tid ble innføringen av fjernsynet.

	Som pensjonist redigerte Fostervoll jubileumsskriftet for folkehøgskolene, ''Mot rikare mål. Den norske folkehøgskulen 1864-1964''. ~~Hans privatarkiv~~ finnes i Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek.		Som pensjonist redigerte Fostervoll jubileumsskriftet for folkehøgskolene, ''Mot rikare mål. Den norske folkehøgskulen 1864-1964''.

			Hans privatarkiv finnes i Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Stigrp: /* Liv og virke */

2026-06-13T00:37:10Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2026 kl. 00:37
Linje 16:		Linje 16:
	Da Gerhardsen etablerte sin samlingsregjering i 1945 ble Fostervoll med. Han ble innvalgt på Stortinget fra Mørebyene ved valget samme høst, og da Gerhardsen etablerte sin rene Ap-regjering ble Fostervoll kirke- og undervisningsminister. Blant sakene i hans ministertid var etableringen av Samordningsnemnda for skoleverket, etableringen av Statens lånekasse for utdanning og Universitetet i Bergen. Han var også involvert i revisjonen av ledelsen i NRK, med opprettelsen av en ny stilling som kringkastingssjef med kombinert administrativt og redaksjonelt ansvar.		Da Gerhardsen etablerte sin samlingsregjering i 1945 ble Fostervoll med. Han ble innvalgt på Stortinget fra Mørebyene ved valget samme høst, og da Gerhardsen etablerte sin rene Ap-regjering ble Fostervoll kirke- og undervisningsminister. Blant sakene i hans ministertid var etableringen av Samordningsnemnda for skoleverket, etableringen av Statens lånekasse for utdanning og Universitetet i Bergen. Han var også involvert i revisjonen av ledelsen i NRK, med opprettelsen av en ny stilling som kringkastingssjef med kombinert administrativt og redaksjonelt ansvar.

	Fostervoll søkte selv den nye kringkastingssjefstillingen, som han fikk i konkurranse med Toralv Øksnevad~~, og han trådte derfor i august 1948 ut av regjeringen~~. Han satt som kringkastingssjef fram til 1962, og den største saken i hans tid ble innføringen av fjernsynet.		Fostervoll trådte ut av regjeringen i juni 1948 og søkte selv den nye kringkastingssjefstillingen, som han fikk i konkurranse med Toralv Øksnevad. Han satt som kringkastingssjef fram til 1962, og den største saken i hans tid ble innføringen av fjernsynet.

	Som pensjonist redigerte Fostervoll jubileumsskriftet for folkehøgskolene, ''Mot rikare mål. Den norske folkehøgskulen 1864-1964''. Hans privatarkiv finnes i Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek.		Som pensjonist redigerte Fostervoll jubileumsskriftet for folkehøgskolene, ''Mot rikare mål. Den norske folkehøgskulen 1864-1964''. Hans privatarkiv finnes i Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek.

Stigrp: /* Liv og virke */

2026-06-12T23:41:01Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2026 kl. 23:41
Linje 8:		Linje 8:
	Kaare Fostervoll vokste opp i Kristiansund. Han tok examen artium i 1910 og deretter lærerskoleeksamen i Volda i 1912. Han var så lærer ved forskjellige folke- og folkehøyskoler i Telemark, Aust-Agder, Eidsvoll og på Voss. I 1919 kom han til Kristiania for å studere, samtidig som han underviste ved siden av på Frogner skole.		Kaare Fostervoll vokste opp i Kristiansund. Han tok examen artium i 1910 og deretter lærerskoleeksamen i Volda i 1912. Han var så lærer ved forskjellige folke- og folkehøyskoler i Telemark, Aust-Agder, Eidsvoll og på Voss. I 1919 kom han til Kristiania for å studere, samtidig som han underviste ved siden av på Frogner skole.

	Fostervoll var formann i Studentmållaget 1919–1920. I en koalisjon med [[Erling Falk]] og [[Mot Dag]] ble han valgt til formann i Studentersamfundet høsten 1923, som første målmann. Samarbeidet med Mot Dag ble raskt avsluttet, og fram til partisamlingen i 1927 var han med i Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti.		Fostervoll var formann i Studentmållaget 1919–1920. I en koalisjon med [[Erling Falk]] og [[Mot Dag]] ble han valgt til formann i Studentersamfundet høsten 1923, som første målmann. Samarbeidet med Mot Dag ble raskt avsluttet, og fram til partisamlingen i 1927 var han med i [[Norges socialdemokratiske arbeiderparti (NSA) 1921–1927\|Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti]].

	Fostervoll avsluttet studiene i 1927 med hovedfag i historie og gikk inn i skoleverket. Han ledet [[Firda videregående skole\|Firda gymnas]] i Nordfjord 1927–1938, som landets yngste rektor. Fra 1938 var han rektor ved Ålesund høgre offentlige skole, og samtidig, fra 1939, var han medlem av Undervisningsrådet, den permanente overkomité for skoleverket.		Fostervoll avsluttet studiene i 1927 med hovedfag i historie og gikk inn i skoleverket. Han ledet [[Firda videregående skole\|Firda gymnas]] i Nordfjord 1927–1938, som landets yngste rektor. Fra 1938 var han rektor ved Ålesund høgre offentlige skole, og samtidig, fra 1939, var han medlem av Undervisningsrådet, den permanente overkomité for skoleverket.

Stigrp: /* Liv og virke */

2026-06-12T23:36:12Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2026 kl. 23:36
Linje 10:		Linje 10:
	Fostervoll var formann i Studentmållaget 1919–1920. I en koalisjon med [[Erling Falk]] og [[Mot Dag]] ble han valgt til formann i Studentersamfundet høsten 1923, som første målmann. Samarbeidet med Mot Dag ble raskt avsluttet, og fram til partisamlingen i 1927 var han med i Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti.		Fostervoll var formann i Studentmållaget 1919–1920. I en koalisjon med [[Erling Falk]] og [[Mot Dag]] ble han valgt til formann i Studentersamfundet høsten 1923, som første målmann. Samarbeidet med Mot Dag ble raskt avsluttet, og fram til partisamlingen i 1927 var han med i Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti.

	Fostervoll avsluttet studiene i 1927 med hovedfag i historie og gikk inn i skoleverket. Han ~~ledet Firda~~ gymnas i Nordfjord 1927–1938, som landets yngste rektor. Fra 1938 var han rektor ved Ålesund høgre offentlige skole, og samtidig, fra 1939, var han medlem av Undervisningsrådet, den permanente overkomité for skoleverket.		Fostervoll avsluttet studiene i 1927 med hovedfag i historie og gikk inn i skoleverket. Han ledet [[Firda videregående skole\|Firda gymnas]] i Nordfjord 1927–1938, som landets yngste rektor. Fra 1938 var han rektor ved Ålesund høgre offentlige skole, og samtidig, fra 1939, var han medlem av Undervisningsrådet, den permanente overkomité for skoleverket.

	Fostervoll ble avsatt som rektor våren 1941, men fortsatte i Undervisningsrådet fram til et nytt og NS-lojalt undervisningsråd ble utnevnt sommeren 1942. Han trakk seg tilbake til fødestedet i Kristiansund, hvor han oppholdt seg resten av krigen.		Fostervoll ble avsatt som rektor våren 1941, men fortsatte i Undervisningsrådet fram til et nytt og NS-lojalt undervisningsråd ble utnevnt sommeren 1942. Han trakk seg tilbake til fødestedet i Kristiansund, hvor han oppholdt seg resten av krigen.

Stigrp på 12. jun. 2026 kl. 23:31

2026-06-12T23:31:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2026 kl. 23:31
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kaare Fostervoll foto.jpg\|Kaare Fostervoll fotografert i 1951.\|Dagbladet/Norsk Folkemuseum.}}		{{thumb\|Kaare Fostervoll foto.jpg\|Kaare Fostervoll fotografert i 1951.\|Dagbladet/Norsk Folkemuseum.}}
	'''[[Kaare Fostervoll (1891–1981)\|Kaare Fostervoll]]''' (født 3. desember 1891 i [[Kristiansund]], død 6. juli 1981 i Oslo) var skolemann, Ap-politiker og kringkastingsmann. Etter fullført hovedfag i historie i 1927 ble han landets yngste rektor. Fra 1945 var han kirke- og undervisningsminister. Som kringkastingssjef 1948–1962 var han sentral i innføringen av fjernsynet i Norge.		'''[[Kaare Fostervoll (1891–1981)\|Kaare Fostervoll]]''' (født 3. desember 1891 i [[Kristiansund]], død 6. juli 1981 i Oslo) var skolemann, Ap-politiker og kringkastingsmann. Etter fullført hovedfag i historie i 1927 ble han landets yngste rektor. Fra 1945 var han kirke- og undervisningsminister. Som [[NRK\|kringkastingssjef]] 1948–1962 var han sentral i innføringen av fjernsynet i Norge.

	== Familie ==		== Familie ==