Kalkgrønnaks i Østfold - Sideversjonshistorikk

Bplofall: /* Forvaltningsstatus */ litt utfylling

2025-11-08T08:17:49Z

Forvaltningsstatus: litt utfylling

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2025 kl. 08:17
Linje 26:		Linje 26:

	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Kalkgrønnaks er vurdert som livskraftig (LC) i Norge<ref name=":0">Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av kalkgrønnaks Brachypodium pinnatum for Norge. Rødlista, siste versjon. [[Nettside]] hos Artsdatabanken.</ref>. I 1992 ble arten i Østfold karakterisert som "sjelden"<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=244}}.</ref>. I Østfold vurderes den som livskraftig (LC), men dersom det skulle vise seg at bestandsskogbruk eller evt. fremtidige skogbruksformer virker negativt på kalkgrønnaks bør den få status som nær truet (NT).		Kalkgrønnaks er vurdert som livskraftig (LC) i Norge<ref name=":0">Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av kalkgrønnaks Brachypodium pinnatum for Norge. Rødlista, siste versjon. [[Nettside]] hos Artsdatabanken.</ref>. I 1992 ble arten i Østfold karakterisert som "sjelden"<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=244}}.</ref>. I Østfold vurderes den som livskraftig (LC), men dersom det skulle vise seg at bestandsskogbruk eller evt. fremtidige skogbruksformer virker negativt på kalkgrønnaks bør den få status som nær truet (NT). Ingen av de kjente lokalitetene har områdevern.
	==Kommentarer==		==Kommentarer==
	Jan Ingar I. Båtvik har i 1992 en grundig status av kalkgrønnaks i Østfold<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=31}}.</ref>. Arten opptrer ofte i større sterile bestander. Sterile gras er ofte vanskelig å bestemme for mange og kan være oversett av den grunn.		Jan Ingar I. Båtvik har i 1992 en grundig status av kalkgrønnaks i Østfold<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=31}}.</ref>. Arten opptrer ofte i større sterile bestander. Sterile gras er ofte vanskelig å bestemme for mange og kan være oversett av den grunn.

Bplofall på 7. nov. 2025 kl. 19:14

2025-11-07T19:14:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2025 kl. 19:14
Linje 14:		Linje 14:
	\| sist =2025		\| sist =2025
	\| graf =		\| graf =
	}}'''Kalkgrønnaks''' er en hjemlig art.		}}'''Kalkgrønnaks''' er en hjemlig art i skog på baserik grunn i Østfold.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Kalkgrønnaks er en hjemlig art som er sjelden i 5x5 km-skalaen og spredt i 1x1 km-skalaen med [[Østfoldflora/definisjoner utbredelse\|nordøstlig]] tyngepunkt<ref>Stabbetorp, Odd. Kalkgrønnaks i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Brachypodium_pinnatum.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Arten finnes hovedsakelig øst i Rakkestad, Aremark og Marker, samt nord på Jeløya med funn både under og over marin grense<ref>Artsdatabanken. Kalkgrønnaks i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/286667,6576955/7/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B131023%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22Blocked%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>. De største og mest livskraftige populasjonene finnes på de subfossile skjellsandbankene omkring Kolbjørnsviksjøen.		Kalkgrønnaks er en hjemlig art som er sjelden i 5x5 km-skalaen og spredt i 1x1 km-skalaen med [[Østfoldflora/definisjoner utbredelse\|nordøstlig]] tyngepunkt<ref>Stabbetorp, Odd. Kalkgrønnaks i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Brachypodium_pinnatum.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Arten finnes hovedsakelig øst i Rakkestad, Aremark og Marker, samt nord på Jeløya med funn både under og over marin grense<ref>Artsdatabanken. Kalkgrønnaks i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/286667,6576955/7/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B131023%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22Blocked%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>. De største og mest livskraftige populasjonene finnes på de subfossile skjellsandbankene omkring Kolbjørnsviksjøen.

	==Økologi==		==Økologi==
	Kalkgrønnaks omtales nasjonalt til tørrbakker og tørr, nokså åpen skog på baserik berggrunn og skjellsand-avsetninger, dvs. til naturtyper i tilbakegang. Funnfrekvensen etter 1990 er imidlertid høy, og det er liten dokumentasjon for pågående tilbakegang<ref name=":0" />. I Østfold finnes arten hovedsakelig på subfossile skjellsandbanker og ganske hyppig på bergarten Ørje-mylonitt, ellers på andre mer basiske småområder øst i Østfold.		I Østfold finnes arten hovedsakelig på subfossile skjellsandbanker, og ganske hyppig på bergarten Ørje-mylonitt, ellers på andre mer basiske småområder øst i Østfold.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Kalkgrønnaks ble først samlet på skjellsandbanken ved Kolbjørnviken i Øymark (Marker) 3. juli 1930 av Karen Breien<ref>Breien, Karen 1930. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/20547740 digitalt] på GBIF.</ref>. I litteraturen er arten først omtalt fra skjellsandbanker i Indre Østfold av Karen Breien i 1933<ref>Breien, Karen 1933. Vegetasjonen på skjellsandbanker i indre Østfold. - ''Nyt Magazin for Naturvitenskaberne 72'': 130-281. Oslo. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022052585092_001\|side=135}}.</ref>.		Kalkgrønnaks ble først samlet på skjellsandbanken ved Kolbjørnviken i Øymark (Marker) 3. juli 1930 av Karen Breien<ref>Breien, Karen 1930. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/20547740 digitalt] på GBIF.</ref>. I litteraturen er arten først omtalt fra skjellsandbanker i Indre Østfold av Karen Breien i 1933<ref>Breien, Karen 1933. Vegetasjonen på skjellsandbanker i indre Østfold. - ''Nyt Magazin for Naturvitenskaberne 72'': 130-281. Oslo. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022052585092_001\|side=135}}.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	~~Ingen~~ dokumentert endring i Bohuslän mellom 1950-åra og 2000-åra<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>. Arten er funnet på mange nye steder etter år 2000 og noen tilbakegang er ikke observert som kan skyldes at arten er oversett tidligere. Den trives neppe bestandsskogbruk med monokulturpregede granplantinger.		Kalkgrønnaks er funnet på mange nye steder etter år 2000, og noen tilbakegang er ikke observert. Det skyldes nok heller at aktuelle områder først er undersøkt etter 1990. Den trives neppe bestandsskogbruk med monokulturpregede granplantinger som er vanlig skogbruksform i Østfold. Arten omtales nasjonalt til tørrbakker og tørr, nokså åpen skog på baserik berggrunn og skjellsand-avsetninger, dvs. til naturtyper i tilbakegang. Funnfrekvensen etter 1990 er imidlertid høy, og det er liten dokumentasjon for pågående tilbakegang<ref name=":0" />. Det er ingen dokumentert endring i Bohuslän mellom 1950-åra og 2000-åra<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.

	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Kalkgrønnaks er vurdert som livskraftig (LC) i Norge<ref name=":0">Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av kalkgrønnaks Brachypodium pinnatum for Norge. Rødlista, siste versjon. [[Nettside]] hos Artsdatabanken.</ref>. I 1992 ble arten i Østfold karakterisert som "sjelden"<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=244}}.</ref>. I Østfold vurderes den som livskraftig (LC), men dersom det skulle vise seg at bestandsskogbruk eller evt. fremtidige skogbruksformer virker negativt på kalkgrønnaks bør den ~~vurderes~~ som nær truet (NT).		Kalkgrønnaks er vurdert som livskraftig (LC) i Norge<ref name=":0">Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av kalkgrønnaks Brachypodium pinnatum for Norge. Rødlista, siste versjon. [[Nettside]] hos Artsdatabanken.</ref>. I 1992 ble arten i Østfold karakterisert som "sjelden"<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=244}}.</ref>. I Østfold vurderes den som livskraftig (LC), men dersom det skulle vise seg at bestandsskogbruk eller evt. fremtidige skogbruksformer virker negativt på kalkgrønnaks bør den få status som nær truet (NT).
	==Kommentarer==		==Kommentarer==
	Jan Ingar I. Båtvik har i 1992 en grundig status av kalkgrønnaks i Østfold<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=31}}.</ref>. Arten opptrer ofte i større sterile bestander. Sterile gras er ofte vanskelig å bestemme for mange og kan være oversett av den grunn.		Jan Ingar I. Båtvik har i 1992 en grundig status av kalkgrønnaks i Østfold<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=31}}.</ref>. Arten opptrer ofte i større sterile bestander. Sterile gras er ofte vanskelig å bestemme for mange og kan være oversett av den grunn.

Bplofall: Noe utfylling

2025-11-01T14:43:13Z

Noe utfylling

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2025 kl. 14:43
Linje 14:		Linje 14:
	\| sist =2025		\| sist =2025
	\| graf =		\| graf =
	}}Kalkgrønnaks er en hjemlig art.		}}'''Kalkgrønnaks''' er en hjemlig art.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	~~Brachypodium pinnatum (L.) P.Beauv.~~		Kalkgrønnaks er en hjemlig art som er sjelden i 5x5 km-skalaen og spredt i 1x1 km-skalaen med [[Østfoldflora/definisjoner utbredelse\|nordøstlig]] tyngepunkt<ref>Stabbetorp, Odd. Kalkgrønnaks i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Brachypodium_pinnatum.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Arten finnes hovedsakelig øst i Rakkestad, Aremark og Marker, samt nord på Jeløya med funn både under og over marin grense<ref>Artsdatabanken. Kalkgrønnaks i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/286667,6576955/7/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B131023%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22Blocked%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>. De største og mest livskraftige populasjonene finnes på de subfossile skjellsandbankene omkring Kolbjørnsviksjøen.

	Kalkgrønnaks er en hjemlig art som er sjelden i 5x5 km-skalaen og spredt i 1x1 km-skalaen med nordøstlig tyngepunkt<ref>Stabbetorp, Odd. Kalkgrønnaks i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Brachypodium_pinnatum.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Arten finnes hovedsakelig øst i Rakkestad, Aremark og Marker<ref>Artsdatabanken. Kalkgrønnaks i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/286667,6576955/7/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B131023%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22Blocked%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.

	==Økologi==		==Økologi==
	~~Sjekk floraer~~ og ~~Artsdatabankens nettsider~~, ~~men knytt arten kun~~ til "~~naturtyper~~" ~~som~~ finnes i Østfold. ~~Vi trenger en liste her kanskje? NiN er oppdatert til versjon 3, hva med enheter i målestokk 1:20000?~~		Kalkgrønnaks omtales nasjonalt til tørrbakker og tørr, nokså åpen skog på baserik berggrunn og skjellsand-avsetninger, dvs. til naturtyper i tilbakegang. Funnfrekvensen etter 1990 er imidlertid høy, og det er liten dokumentasjon for pågående tilbakegang<ref name=":0" />. I Østfold finnes arten hovedsakelig på subfossile skjellsandbanker og ganske hyppig på bergarten Ørje-mylonitt, ellers på andre mer basiske småområder øst i Østfold.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Kalkgrønnaks ble først samlet på skjellsandbanken ved Kolbjørnviken i Øymark (Marker) 3. juli 1930 av Karen Breien<ref>Breien, Karen 1930. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/20547740 digitalt] på GBIF.</ref>. I litteraturen er arten først omtalt fra skjellsandbanker i Indre Østfold av Karen Breien i 1933<ref>Breien, Karen 1933. Vegetasjonen på skjellsandbanker i indre Østfold. - ''Nyt Magazin for Naturvitenskaberne 72'': 130-281. Oslo. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022052585092_001\|side=135}}.</ref>.		Kalkgrønnaks ble først samlet på skjellsandbanken ved Kolbjørnviken i Øymark (Marker) 3. juli 1930 av Karen Breien<ref>Breien, Karen 1930. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/20547740 digitalt] på GBIF.</ref>. I litteraturen er arten først omtalt fra skjellsandbanker i Indre Østfold av Karen Breien i 1933<ref>Breien, Karen 1933. Vegetasjonen på skjellsandbanker i indre Østfold. - ''Nyt Magazin for Naturvitenskaberne 72'': 130-281. Oslo. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022052585092_001\|side=135}}.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
			Ingen dokumentert endring i Bohuslän mellom 1950-åra og 2000-åra<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>. Arten er funnet på mange nye steder etter år 2000 og noen tilbakegang er ikke observert som kan skyldes at arten er oversett tidligere. Den trives neppe bestandsskogbruk med monokulturpregede granplantinger.

	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Kalkgrønnaks er vurdert som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av kalkgrønnaks Brachypodium pinnatum for Norge. Rødlista, siste versjon. [[Nettside]] hos Artsdatabanken.</ref>. I 1992 ble arten i Østfold karakterisert som "sjelden"<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=244}}.</ref>.		Kalkgrønnaks er vurdert som livskraftig (LC) i Norge<ref name=":0">Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av kalkgrønnaks Brachypodium pinnatum for Norge. Rødlista, siste versjon. [[Nettside]] hos Artsdatabanken.</ref>. I 1992 ble arten i Østfold karakterisert som "sjelden"<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=244}}.</ref>. I Østfold vurderes den som livskraftig (LC), men dersom det skulle vise seg at bestandsskogbruk eller evt. fremtidige skogbruksformer virker negativt på kalkgrønnaks bør den vurderes som nær truet (NT).
	==Kommentarer==		==Kommentarer==
	Jan Ingar I. Båtvik har i 1992 en grundig status av kalkgrønnaks i Østfold<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=31}}.</ref>.		Jan Ingar I. Båtvik har i 1992 en grundig status av kalkgrønnaks i Østfold<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=31}}.</ref>. Arten opptrer ofte i større sterile bestander. Sterile gras er ofte vanskelig å bestemme for mange og kan være oversett av den grunn.
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	<references />		<references />

Bplofall: /* Forvaltningsstatus */ Litt utfylling med en ny kilde.

2025-10-22T05:38:26Z

Forvaltningsstatus: Litt utfylling med en ny kilde.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2025 kl. 05:38
Linje 26:		Linje 26:
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Kalkgrønnaks er vurdert som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av kalkgrønnaks Brachypodium pinnatum for Norge. Rødlista, siste versjon. [[Nettside]] hos Artsdatabanken.</ref>.		Kalkgrønnaks er vurdert som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av kalkgrønnaks Brachypodium pinnatum for Norge. Rødlista, siste versjon. [[Nettside]] hos Artsdatabanken.</ref>. I 1992 ble arten i Østfold karakterisert som "sjelden"<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=244}}.</ref>.
	==Kommentarer==		==Kommentarer==
	Jan Ingar I. Båtvik har i 1992 en grundig status av kalkgrønnaks i Østfold<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=31}}.</ref>.		Jan Ingar I. Båtvik har i 1992 en grundig status av kalkgrønnaks i Østfold<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=31}}.</ref>.

Bplofall: Opprettet ny artikkel, skal redigeres litt til.

2025-10-19T14:27:57Z

Opprettet ny artikkel, skal redigeres litt til.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2025 kl. 14:27
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks lokalflora		{{Infoboks lokalflora
	\| målform =		\| målform =
	\| navn =		\| navn =Kalkgrønnaks
	\| latinsknavn =		\| latinsknavn =''Brachypodium pinnatum'' (L.) P.Beauv.
	\| bilde =		\|familie=Grasfamilien\| bilde =
	\| bildetekst =		\| bildetekst =
	\| oppdatert =		\| oppdatert =
	\| kart5x5 =		\| kart5x5 =Brachypodium_pinnatum.png
	\| ruter5x5 =		\| ruter5x5 =20
	\| kart1x1 =		\| kart1x1 =Brachypodium_pinnatum_1.png
	\| ruter1x1 =		\| ruter1x1 =50
	\| ruter01a =		\| ruter01a =81
	\| først =		\| først =1930
	\| sist =		\| sist =2025
	\| graf =		\| graf =
	}}~~Bruk i all hovedsak Østfoldbriller under skrivingen, unntak~~ er ~~evt. sammenligninger med andre områder~~.		}}Kalkgrønnaks er en hjemlig art.
			==Hyppighet og utbredelse==
	~~Ved bruk av bilder angi kilde og opphavsperson~~. ~~Det er ønskelig med foto av hele planta og gjerne et individ~~. ~~Lag gjerne bilder med innfelt detaljfoto~~.		Brachypodium pinnatum (L.) P.Beauv.

	~~Ved bruk av fotonoter~~ og ~~referering kopier gjerne referanser fra Bibliografi:Østfoldflora~~ i ~~redigeringsmodus slik at du får~~ med ~~all funksjonalitet (ikke lagre bibliografien om du ikke har ment å endre den)~~. ~~Ved lenking til Nettbiblioteket er det ønskelig at det vises til aktuell side~~ i ~~referert verk (digital side)~~. ~~Mangler kilden~~ i ~~bibliografien så legg den inn selv om du ikke finner den~~ i ~~Nettbiblioteket eller i andre bibliotek~~ (~~eks~~. ~~Biodiversity Heritage Library) som benytter permanente lenker~~.		Kalkgrønnaks er en hjemlig art som er sjelden i 5x5 km-skalaen og spredt i 1x1 km-skalaen med nordøstlig tyngepunkt<ref>Stabbetorp, Odd. Kalkgrønnaks i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Brachypodium_pinnatum.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Arten finnes hovedsakelig øst i Rakkestad, Aremark og Marker<ref>Artsdatabanken. Kalkgrønnaks i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/286667,6576955/7/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B131023%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22Blocked%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.

	Ingress (sammendrag - konklusjon) - Begynn med norsk navn i fet type. Skriv gjerne noe som har kulturhistorisk interesse eller som kan fange leserens oppmerksomhet. Samt en kort oppsummering på 2-3 setninger, hjemlig/fremmed, hyppighet i 5x5 km, utbredelsetype, truethet i Østfold-sammenheng (viktig). Ingen fotnoter i ingressen.
	~~==Hyppighet og utbredelse==~~
	Søk opp arten her [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper. Når det gjelder utbredelsetype, så skal kun en benyttes. Bruk disse to kildene: http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html og velg aktuell art for å vise til hyppighet i 1x1 og 5x5 km-skalaen, samt utbredelsen. For å beskrive hvor i "Østfoldlandskapet" arten i hovedsak befinner seg vis da gjerne til artskart hvor kilden angis: Artsdatabanken. «Art» i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart. [bruk gråtonekart] Landskap i grove trekk kan være skogslandskapet, kulturlandskapet, urbanlandskap, kystlandskap, langs hovedvassdragene (Glomma-, Halden-, Hobøl-Vansjø- og Enningdalsvassdraget), innefor eller utenfor Raet.
	==Økologi==		==Økologi==
	Sjekk floraer og Artsdatabankens nettsider, men knytt arten kun til "naturtyper" som finnes i Østfold. Vi trenger en liste her kanskje? NiN er oppdatert til versjon 3, hva med enheter i målestokk 1:20000?		Sjekk floraer og Artsdatabankens nettsider, men knytt arten kun til "naturtyper" som finnes i Østfold. Vi trenger en liste her kanskje? NiN er oppdatert til versjon 3, hva med enheter i målestokk 1:20000?
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	~~Kun første innsamling~~ (~~ikke usikre bestemmelser, filtrer i Artskart under Avansert "Vis sikker artsbestemmelse", og første litteraturomtale hvor rekkefølgen i setningen er sted, dato og samler~~. ~~Ikke oppdagelser generelt. Dersom det er uklart hva som er eldst så kan dette beskrives, hvor en f.eks. har mistanke om at et udatert funn kan være eldre. Og ved valg~~ av ~~eldste funn så har komplett daterte funn prioritet foran ikke komplett daterte funn~~, ~~eks~~. 10. ~~juni 1898 før juni 1898, før 1898~~. Tidsrom f.eks. 12.–15.6.1898 brukes tankestrek, ikke bindestrek. Hvis to belegg har samme dato så velg belegget med mest presis stedsangivelse, f.eks. Kirkøen, Hvaler før Hvaler. Kilde til belegg skrives slik: Samlers etternavn, fornavn, år. Herbarieark digitalt på GBIF ~~(med lenken bak digital)~~.		Kalkgrønnaks ble først samlet på skjellsandbanken ved Kolbjørnviken i Øymark (Marker) 3. juli 1930 av Karen Breien<ref>Breien, Karen 1930. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/20547740 digitalt] på GBIF.</ref>. I litteraturen er arten først omtalt fra skjellsandbanker i Indre Østfold av Karen Breien i 1933<ref>Breien, Karen 1933. Vegetasjonen på skjellsandbanker i indre Østfold. - ''Nyt Magazin for Naturvitenskaberne 72'': 130-281. Oslo. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022052585092_001\|side=135}}.</ref>.

	~~Det er laget en liste med eldste belegg for samtlige taxa som kan inneholde feil~~/~~mangler, se artikkelen Karplantene i Østfold~~. Start gjerne med sjekk i Artskart, søk opp Østfold og art, filtrer på belegg, åpne statistikk-siden, og velg antall per år. Når det gjelder Artskart så har de tvunget all datering inn med en dato, eksempelvis 1842 har blitt 1.1.1842, juni 1842 har blitt 1. juni 1842. Derfor bør foto av etikett sjekkes når det er ~~tilgjengelig (se GBIF). Når det gjelder materiale fra Göteborgherbariet (søk og konsulter Virtuella herbariet) som det også finnes en del førstegangsinnsamlinger~~ fra Østfold.

	~~Ved presentasjon~~ av ~~eldste publikasjon bør rekkefølgen være forfatter~~, ~~år publisert og lokaliteten~~. For eldste litteratur sjekk Wilse 1779, Wikström 1828 (men google books https://books.google.no/books?id=dFkHAAAAcAAJ&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false), Collett 1868, Blyttenes floraer som er tilgjengelig i ~~Nettbiblioteket, samt noen av Axel Blytts "Nye bidrag"~~. ~~Liste med eldste litteratur~~ for ~~en god del arter er distribuert til bidragsytere, men den kan inneholde feil, og har flere mangler~~. ~~Når forfatteren i kilden igjen bruker en annen kilde så skriv også dette~~. ~~Dette er særlig aktuelt hos Collett 1868, f~~.~~eks~~. Hans Christian Printz 1842 i Robert Collett 1968 (1827 Blytt og 1842 Printz, men ikke årstall fra Schübeler). Dette gjelder også Blyttenes floraer, men en får ikke årstall fra opprinnelig kilde. Finner du ikke eldste blant overstående, sjekk Breien 1933, "Nye plantefunn" i Nytt Magasin for Naturvitenskapene av Holmboe, "Nye plantefunn" i Blyttia av Johannes Lid, Planteliste fra Rakkestad (1964) osv., For fullstendig kilde se bibliografi:Østfoldflora.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Sjekk 5x5 km-karta, er det stort sett gamle funn i utbredelsesgrenser som tyder på tilbakegang? Sammenlign gjerne med Bohuslänsfloraen fra 2011 (ikke på nett) og evt. med Dalslands flora fra 1981 (ikke på nett). Er naturtypene arten opptrer i Østfold i tilbakegang, få endringer eller i framgang? Kan vi bruke arealstatistikk (landbruksstatistikk spesielt) på noen måte? Når man benytter omtrentlig tider så bruk -åra om tiår framfor -tallet, f.eks. 1950-åra.

	Når det gjelder tidligere undersøkelser og betraktninger fra Østfold om evt. hyppighet og endringer så er disse de viktigte: Andreassen, Kristian 1964. Planteliste for Rakkestad. observasjoner i perioden 1925?-1963 uten Degernes Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer 1865, med observasjoner fra M.N. Blytt i 1827, H.C. Printz i 1842 og Collett selv i 1865 Collett, samt Schübeler i perioden 1838-1865?. Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora, Observasjoner i perioden slutten av 1950-åra til 1980. Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur, fauna og flora. ca. 1970-1982 Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold er viktig kilde for mange sjeldne arter. For komplett liste for knapt 200 arter i hele Østfold. Se bibliografi:østfoldflora for fullstendig henvisning.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Sjekk Artsdatabankens nettsider. Basert på økologien og antatt bestandsutvikling foreslå en status for Østfold isolert. Sjekk artens status på [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Har Østfold nasjonal ansvar for arten som ~~er definert her https://lokalhistoriewiki.no/wiki/%C3%98stfoldflora/definisjoner_ansvarsarter? Har en egen noe eldre liste på dette. Nasjonale nettkilder til forvaltningsstatus. For rødlistearter:~~ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av ~~«Artsnavn norsk og latin»~~ for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken. ~~For fremmedarter: Artsdatabankens ekspertkomité, fremmede karplanter. «Artsnavn norsk og latin» vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.~~		Kalkgrønnaks er vurdert som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av kalkgrønnaks Brachypodium pinnatum for Norge. Rødlista, siste versjon. [[Nettside]] hos Artsdatabanken.</ref>.

	~~Forsøk et forslag på en regional status for Østfold og begrunn det.~~
	~~==Kulturhistorie==~~
	~~Sjekk Ove Arbo Høeg 1974~~.
	==Kommentarer==		==Kommentarer==
	~~Er det tidligere feilangivelser som er verdt å nevne? Feilangivelser i Artskart som er mer eller mindre umulig å fjerne~~. ~~Sees feil~~ i ~~Artskart bør kilden eller dataeier~~ av ~~aktuelt datasett kontaktes~~ og ~~be om rettelser~~.		Jan Ingar I. Båtvik har i 1992 en grundig status av kalkgrønnaks i Østfold<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=31}}.</ref>.
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	<references />		<references />
	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
	*~~Art, Arter på nett, Artsdatabanken~~		*[https://snl.no/kalkgr%C3%B8nnaks Kalkgrønnaks] hos Store norske leksikon
	*Art hos Store norske leksikon		*[https://artsdatabanken.no/taxon/Brachypodium%20pinnatum/99926 Kalkgrønnaks] hos Artsdatabanken
	*~~Art hos Norsk Wikipedia (bruk permanent lenke i verktøymenyen til høyre)~~
	*Art hos Artsdatabanken
	~~(slettes når det ikke finnes på aktuelt nettsted)~~
	[[Kategori:Østfoldflora\| ]]		[[Kategori:Østfoldflora\| ]]
	[[Kategori:Planter]]		[[Kategori:Planter]]
	[[Kategori:Østfold fylke]]		[[Kategori:Østfold fylke]]
	{{bm}}		{{bm}}

Bplofall: Ny side: {{Infoboks lokalflora | målform = | navn = | latinsknavn = | bilde = | bildetekst = | oppdatert = | kart5x5 = | ruter5x5 = | kart1x1 = | ruter1x1 = | ruter01a = | først = | sist = | graf = }}Bruk i all hovedsak Østfoldbriller under skrivingen, unntak er evt. sammenligninger med andre områder. Ved bruk av bilder angi kilde og opphavsperson. Det er ønskelig med foto av hele planta og gjerne…

2025-10-19T09:46:36Z

Ny side: {{Infoboks lokalflora | målform = | navn = | latinsknavn = | bilde = | bildetekst = | oppdatert = | kart5x5 = | ruter5x5 = | kart1x1 = | ruter1x1 = | ruter01a = | først = | sist = | graf = }}Bruk i all hovedsak Østfoldbriller under skrivingen, unntak er evt. sammenligninger med andre områder. Ved bruk av bilder angi kilde og opphavsperson. Det er ønskelig med foto av hele planta og gjerne…

Ny side

{{Infoboks lokalflora
| målform =
| navn =
| latinsknavn =
| bilde =
| bildetekst =
| oppdatert =
| kart5x5 =
| ruter5x5 =
| kart1x1 =
| ruter1x1 =
| ruter01a =
| først =
| sist =
| graf =
}}Bruk i all hovedsak Østfoldbriller under skrivingen, unntak er evt. sammenligninger med andre områder.

Ved bruk av bilder angi kilde og opphavsperson. Det er ønskelig med foto av hele planta og gjerne et individ. Lag gjerne bilder med innfelt detaljfoto.

Ved bruk av fotonoter og referering kopier gjerne referanser fra Bibliografi:Østfoldflora i redigeringsmodus slik at du får med all funksjonalitet (ikke lagre bibliografien om du ikke har ment å endre den). Ved lenking til Nettbiblioteket er det ønskelig at det vises til aktuell side i referert verk (digital side). Mangler kilden i bibliografien så legg den inn selv om du ikke finner den i Nettbiblioteket eller i andre bibliotek (eks. Biodiversity Heritage Library) som benytter permanente lenker.

Ingress (sammendrag - konklusjon) - Begynn med norsk navn i fet type. Skriv gjerne noe som har kulturhistorisk interesse eller som kan fange leserens oppmerksomhet. Samt en kort oppsummering på 2-3 setninger, hjemlig/fremmed, hyppighet i 5x5 km, utbredelsetype, truethet i Østfold-sammenheng (viktig). Ingen fotnoter i ingressen.
==Hyppighet og utbredelse==
Søk opp arten her [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper. Når det gjelder utbredelsetype, så skal kun en benyttes. Bruk disse to kildene: http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html og velg aktuell art for å vise til hyppighet i 1x1 og 5x5 km-skalaen, samt utbredelsen. For å beskrive hvor i "Østfoldlandskapet" arten i hovedsak befinner seg vis da gjerne til artskart hvor kilden angis: Artsdatabanken. «Art» i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart. [bruk gråtonekart] Landskap i grove trekk kan være skogslandskapet, kulturlandskapet, urbanlandskap, kystlandskap, langs hovedvassdragene (Glomma-, Halden-, Hobøl-Vansjø- og Enningdalsvassdraget), innefor eller utenfor Raet.
==Økologi==
Sjekk floraer og Artsdatabankens nettsider, men knytt arten kun til "naturtyper" som finnes i Østfold. Vi trenger en liste her kanskje? NiN er oppdatert til versjon 3, hva med enheter i målestokk 1:20000?
==Oppdagelseshistorikk==
Kun første innsamling (ikke usikre bestemmelser, filtrer i Artskart under Avansert "Vis sikker artsbestemmelse", og første litteraturomtale hvor rekkefølgen i setningen er sted, dato og samler. Ikke oppdagelser generelt. Dersom det er uklart hva som er eldst så kan dette beskrives, hvor en f.eks. har mistanke om at et udatert funn kan være eldre. Og ved valg av eldste funn så har komplett daterte funn prioritet foran ikke komplett daterte funn, eks. 10. juni 1898 før juni 1898, før 1898. Tidsrom f.eks. 12.–15.6.1898 brukes tankestrek, ikke bindestrek. Hvis to belegg har samme dato så velg belegget med mest presis stedsangivelse, f.eks. Kirkøen, Hvaler før Hvaler. Kilde til belegg skrives slik: Samlers etternavn, fornavn, år. Herbarieark digitalt på GBIF (med lenken bak digital).

Det er laget en liste med eldste belegg for samtlige taxa som kan inneholde feil/mangler, se artikkelen Karplantene i Østfold. Start gjerne med sjekk i Artskart, søk opp Østfold og art, filtrer på belegg, åpne statistikk-siden, og velg antall per år. Når det gjelder Artskart så har de tvunget all datering inn med en dato, eksempelvis 1842 har blitt 1.1.1842, juni 1842 har blitt 1. juni 1842. Derfor bør foto av etikett sjekkes når det er tilgjengelig (se GBIF). Når det gjelder materiale fra Göteborgherbariet (søk og konsulter Virtuella herbariet) som det også finnes en del førstegangsinnsamlinger fra Østfold.

Ved presentasjon av eldste publikasjon bør rekkefølgen være forfatter, år publisert og lokaliteten. For eldste litteratur sjekk Wilse 1779, Wikström 1828 (men google books https://books.google.no/books?id=dFkHAAAAcAAJ&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false), Collett 1868, Blyttenes floraer som er tilgjengelig i Nettbiblioteket, samt noen av Axel Blytts "Nye bidrag". Liste med eldste litteratur for en god del arter er distribuert til bidragsytere, men den kan inneholde feil, og har flere mangler. Når forfatteren i kilden igjen bruker en annen kilde så skriv også dette. Dette er særlig aktuelt hos Collett 1868, f.eks. Hans Christian Printz 1842 i Robert Collett 1968 (1827 Blytt og 1842 Printz, men ikke årstall fra Schübeler). Dette gjelder også Blyttenes floraer, men en får ikke årstall fra opprinnelig kilde. Finner du ikke eldste blant overstående, sjekk Breien 1933, "Nye plantefunn" i Nytt Magasin for Naturvitenskapene av Holmboe, "Nye plantefunn" i Blyttia av Johannes Lid, Planteliste fra Rakkestad (1964) osv., For fullstendig kilde se bibliografi:Østfoldflora.
==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
Sjekk 5x5 km-karta, er det stort sett gamle funn i utbredelsesgrenser som tyder på tilbakegang? Sammenlign gjerne med Bohuslänsfloraen fra 2011 (ikke på nett) og evt. med Dalslands flora fra 1981 (ikke på nett). Er naturtypene arten opptrer i Østfold i tilbakegang, få endringer eller i framgang? Kan vi bruke arealstatistikk (landbruksstatistikk spesielt) på noen måte? Når man benytter omtrentlig tider så bruk -åra om tiår framfor -tallet, f.eks. 1950-åra.

Når det gjelder tidligere undersøkelser og betraktninger fra Østfold om evt. hyppighet og endringer så er disse de viktigte: Andreassen, Kristian 1964. Planteliste for Rakkestad. observasjoner i perioden 1925?-1963 uten Degernes Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer 1865, med observasjoner fra M.N. Blytt i 1827, H.C. Printz i 1842 og Collett selv i 1865 Collett, samt Schübeler i perioden 1838-1865?. Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora, Observasjoner i perioden slutten av 1950-åra til 1980. Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur, fauna og flora. ca. 1970-1982 Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold er viktig kilde for mange sjeldne arter. For komplett liste for knapt 200 arter i hele Østfold. Se bibliografi:østfoldflora for fullstendig henvisning.
==Forvaltningsstatus==
Sjekk Artsdatabankens nettsider. Basert på økologien og antatt bestandsutvikling foreslå en status for Østfold isolert. Sjekk artens status på [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Har Østfold nasjonal ansvar for arten som er definert her https://lokalhistoriewiki.no/wiki/%C3%98stfoldflora/definisjoner_ansvarsarter? Har en egen noe eldre liste på dette. Nasjonale nettkilder til forvaltningsstatus. For rødlistearter: Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av «Artsnavn norsk og latin» for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken. For fremmedarter: Artsdatabankens ekspertkomité, fremmede karplanter. «Artsnavn norsk og latin» vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.

Forsøk et forslag på en regional status for Østfold og begrunn det.
==Kulturhistorie==
Sjekk Ove Arbo Høeg 1974.
==Kommentarer==
Er det tidligere feilangivelser som er verdt å nevne? Feilangivelser i Artskart som er mer eller mindre umulig å fjerne. Sees feil i Artskart bør kilden eller dataeier av aktuelt datasett kontaktes og be om rettelser.
==Kilder og litteratur==
<references />
==Eksterne lenker==
*Art, Arter på nett, Artsdatabanken
*Art hos Store norske leksikon
*Art hos Norsk Wikipedia (bruk permanent lenke i verktøymenyen til høyre)
*Art hos Artsdatabanken
(slettes når det ikke finnes på aktuelt nettsted)
[[Kategori:Østfoldflora| ]]
[[Kategori:Planter]]
[[Kategori:Østfold fylke]]
{{bm}}