Kalkkarse i Østfold - Sideversjonshistorikk

Bplofall på 5. feb. 2026 kl. 07:22

2026-02-05T07:22:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2026 kl. 07:22
Linje 14:		Linje 14:
	\| sist =2023		\| sist =2023
	\| graf =		\| graf =
	\|familie=Korsblomstfamilien}}'''[[Kalkkarse i Østfold\|Kalkkarse]]''' er en konkurransesvak art som vokser på skjellsandtørrbakker nå bare på Hvaler og i Fredrikstad i Norge. Arten er rødlistet som kritisk truet i Norge.		\|familie=Korsblomstfamilien}}'''[[Kalkkarse i Østfold\|Kalkkarse]]''' er en konkurransesvak art som vokser på skjellsandtørrbakker bare på Hvaler og i Fredrikstad i Norge. Arten er rødlistet som kritisk truet i Norge.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Kalkkarse ~~er spontan og~~ er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ganske sjelden]] i 1x1 km-skalaen med [[Østfoldflora/definisjoner utbredelse\|sørvestlig utbredelse]]<ref>Stabbetorp, Odd. Kalkkarse i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Hornungia_petraea.html Østfoldbotanikk]. </ref>. Arten er historisk sett kjent spredt i ytre kystområder, fra Kirkøy, [[Hvaler kommune\|Hvaler]] til [[Larkollen]], [[Rygge kommune\|Rygge]] med tyngdepunkt på Asmaløy sørvest, Akerøya og Seiløy, Hvaler<ref>Artsdatabanken. Kalkkarse i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/284990,6585482/7/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B133763%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22TaxonGroupIds%22%3A%5B19%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>. De største forekomstene sørvest på Asmaløy kan i gode år ha 10-tusener av planter.		Kalkkarse er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ganske sjelden]] i 1x1 km-skalaen med [[Østfoldflora/definisjoner utbredelse\|sørvestlig utbredelse]]<ref>Stabbetorp, Odd. Kalkkarse i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Hornungia_petraea.html Østfoldbotanikk]. </ref>. Arten er historisk sett kjent spredt i ytre kystområder, fra Kirkøy, [[Hvaler kommune\|Hvaler]] til [[Larkollen]], [[Rygge kommune\|Rygge]] med tyngdepunkt på Asmaløy sørvest, Akerøya og Seiløy, Hvaler<ref>Artsdatabanken. Kalkkarse i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/284990,6585482/7/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B133763%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22TaxonGroupIds%22%3A%5B19%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>. De største forekomstene sørvest på Asmaløy kan i gode år ha 10-tusener av planter.
	==Økologi==		==Økologi==
	Kalkkarse vokser først og fremst på åpne skjellsandtørrbakker med lite/ingen annen vegetasjon bare noen meter over havets overflate, mer sjelden på sandjord i nærheten av skjellsandtørrbakker.		Kalkkarse vokser først og fremst på åpne skjellsandtørrbakker med lite/ingen annen vegetasjon bare noen meter over havets overflate, mer sjelden på sandjord i nærheten av skjellsandtørrbakker.
Linje 24:		Linje 24:
	Kalkkarse har i lang tid blitt betraktet som sjelden, og i den den senere tid betraktet å være i sterk tilbakegang. Tilbakegangen skyldes opphør av beite med påfølgende gjengroing av skjellsandtørrbakker, særlig er krypeiner et problem for den lyskrevende og konkurransesvake planta. Det antas at det var jevnlig beite på mange av kalkkarse-lokalitetene i 1950-åra, mens beite har vært og er et uvanlig syn langs kysten på 2000-tallet. I tillegg har hyttebygging i aktuelle områder også bidratt til gjengroing og det er ikke populært fra hytteeiere å evt. gjenoppta beite i aktuelle områder.		Kalkkarse har i lang tid blitt betraktet som sjelden, og i den den senere tid betraktet å være i sterk tilbakegang. Tilbakegangen skyldes opphør av beite med påfølgende gjengroing av skjellsandtørrbakker, særlig er krypeiner et problem for den lyskrevende og konkurransesvake planta. Det antas at det var jevnlig beite på mange av kalkkarse-lokalitetene i 1950-åra, mens beite har vært og er et uvanlig syn langs kysten på 2000-tallet. I tillegg har hyttebygging i aktuelle områder også bidratt til gjengroing og det er ikke populært fra hytteeiere å evt. gjenoppta beite i aktuelle områder.

	Kalkkarse er ~~kun~~ angitt fra Kirkøy, Hvaler uten nærmere lokalisering en gang i 1889, ikke gjenfunnet. Sør på Asmaløy, Hvaler er den hhv. funnet siste gang i 1995 i Fugletangen-området og sist funnet på Vikertangen - sør for Vikerkilen 1996, begge områder er godt besøkt av botanikere etter år ~~2000~~ uten at kalkkarse er rapportert. I Skipstadsandområdet er den sist sett i 1978, også dette området er godt besøkt av botanikere etter år ~~2000~~. I Vesterøy, Hvaler så er den kun funnet i 1995 på Sandholmen også ganske godt besøkt, mens den er funnet kun 1998 på Sauholmen som er lite besøkt. På Seiløy er den funnet flere steder i perioden 1885-1996.		Kalkkarse er angitt fra Kirkøy, Hvaler uten nærmere lokalisering en gang i 1889, ikke gjenfunnet. Sør på Asmaløy, Hvaler er den hhv. funnet siste gang i 1995 i Fugletangen-området og sist funnet på Vikertangen - sør for Vikerkilen 1996, begge områder er godt besøkt av botanikere etter år 1999 uten at kalkkarse er rapportert. I Skipstadsandområdet er den sist sett i 1978, også dette området er godt besøkt av botanikere etter år 1999. På Vesterøy, Hvaler er den kun funnet i 1995 på Sandholmen også ganske godt besøkt, mens den er funnet kun 1998 på Sauholmen som er lite besøkt. På Seiløy er den funnet flere steder i perioden 1885-1996, men ikke gjenfunnet tross noen besøk etter 1999.

	I 1979 skriver Øivind Johansen om kalkkarse fra Mærrapanna og Geitøya, Onsøy i Fredrikstad hvor den da ikke hadde blitt sett siden 1975 hvor han gjenfant den på Mærrapanna og mer enn noen gang på Geitøya<ref>Johansen, Øivind 1979. Kalkkarsen i Onsøy - en akutt truet art. Vokser midt i folketråkket. - ''Fredriksstad Blad,'' årg. 91 nr. 161, tirsdag 17. juli 1979, side 5. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fredriksstadblad_null_null_19790717_91_161_1\|side=4}}.</ref>. Forekomstene på Sveholmen, Mærrapanna og Geitøya, Onsøy er ganske godt lokalisert er alle besøkt etter flere ganger etter ~~2000~~ uten gjenfunn. Sist gang den er funnet på Mærrapanna/Geitøya-området er 1997 basert på herbariebelegg<ref>Johansen, Øivind 1997. Herbariebelegg [https://www.gbif.org/occurrence/1702164469 digitalt] på GBIF.</ref>. Den nåværende nordligste forekomstene er på Lyngholmen, Onsøy med små forekomster. Den upresist angitte forekomsten ved Larkollen, Rygge et herbariebelegg<ref>Platou, Conrad 1932. Herbariebelegg [[digitalt]] på GBIF.</ref> som eneste fra Rygge, er ikke gjenfunnet etter 1932 og kan være en etikettforveksling med urett angitt lokalitet.		I 1979 skriver Øivind Johansen om kalkkarse fra Mærrapanna og Geitøya, Onsøy i Fredrikstad hvor den da ikke hadde blitt sett siden 1975 hvor han gjenfant den på Mærrapanna og mer enn noen gang på Geitøya<ref>Johansen, Øivind 1979. Kalkkarsen i Onsøy - en akutt truet art. Vokser midt i folketråkket. - ''Fredriksstad Blad,'' årg. 91 nr. 161, tirsdag 17. juli 1979, side 5. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fredriksstadblad_null_null_19790717_91_161_1\|side=4}}.</ref>. Forekomstene på Sveholmen, Mærrapanna og Geitøya, Onsøy er ganske godt lokalisert er alle besøkt etter flere ganger etter 1999 uten gjenfunn. Sist gang den er funnet på Mærrapanna/Geitøya-området er 1997 basert på herbariebelegg<ref>Johansen, Øivind 1997. Herbariebelegg [https://www.gbif.org/occurrence/1702164469 digitalt] på GBIF.</ref>. Den nåværende nordligste forekomstene er på Lyngholmen, Onsøy med små forekomster. Den upresist angitte forekomsten ved Larkollen, Rygge et herbariebelegg<ref>Platou, Conrad 1932. Herbariebelegg [[digitalt]] på GBIF.</ref> som eneste fra Rygge, er ikke gjenfunnet etter 1932 og kan være en etikettforveksling med urett angitt lokalitet.

	Fra år 2000 er kalkkarse ~~funnet~~ på Hvaler kun funnet på flere steder Akerøya, sørvestre Asmaløy fra Vadholmen i sør til nord og østsiden av Skipstadkilen. I Onsøy er den kun funnet på Østre og Vestre Flatskjær samt på Lyngholmen.		Fra år 2000 er kalkkarse på Hvaler kun funnet på flere steder Akerøya, sørvestre Asmaløy fra Vadholmen i sør til nord og østsiden av Skipstadkilen. I Onsøy er den kun funnet på Østre og Vestre Flatskjær samt på Lyngholmen.

	Kalkkarse er ikke gjenfunnet i 10 av 19 kjente kvadratkilometerruter etter år 2000, dvs. den har kanskje forsvunnet i mer enn halvparten av de kjente km-rutene. Samtidig er den ikke funnet i nye km-ruter etter ~~år 2000~~.		Kalkkarse er ikke gjenfunnet i 10 av 19 kjente kvadratkilometerruter etter år 2000, dvs. den har kanskje forsvunnet i mer enn halvparten av de kjente km-rutene. Samtidig er den ikke funnet i nye km-ruter etter 1999.

	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Kalkkarse ~~regnes som~~ kritisk truet (CR) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av kalkkarse ''Hornungia petraea'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/13293 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref> og kom inn på rødlisten allerede i 1984 med kategorien sjelden<ref>Norderhaug, Magnar (red.) 1984. Truete planter og dyr i Norge. - Statens naturvernråd, 25 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012062206132\|side=11}}.</ref> og vært med i samtlige rødlister fra den gang. I Østfold-sammenheng ble arten karakterisert som hensynskrevende i 1992<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=245}}.</ref>~~. Østfold-samfunnet, dvs~~. Hvaler og Fredrikstad kommune, har alene forvaltningsansvaret arten da dette er de eneste kommunene i Norge som har intakte lokaliteter i 2025. Regionalt vurderes arten som kritisk truet (CR).		Kalkkarse er hjemlig og kritisk truet (CR) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av kalkkarse ''Hornungia petraea'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/13293 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref> og kom inn på rødlisten allerede i 1984 med kategorien sjelden<ref>Norderhaug, Magnar (red.) 1984. Truete planter og dyr i Norge. - Statens naturvernråd, 25 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012062206132\|side=11}}.</ref> og vært med i samtlige rødlister fra den gang. I Østfold-sammenheng ble arten karakterisert som hensynskrevende i 1992<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=245}}.</ref>. Hvaler og Fredrikstad kommune, har alene forvaltningsansvaret arten da dette er de eneste kommunene i Norge som har intakte lokaliteter i 2025. Regionalt vurderes arten som kritisk truet (CR).

	På sørvestre Asmaløy og Akerøya, Hvaler innenfor nasjonalparken som har de største populasjonene av kalkkarse i Norge er beite gjenopptatt som bedrer livsvilkårene for arten. Det er også sporadisk beite på Vestre Flatskjær og Lyngholmen, Onsøy.		På sørvestre Asmaløy og Akerøya, Hvaler innenfor nasjonalparken som har de største populasjonene av kalkkarse i Norge er beite gjenopptatt som bedrer livsvilkårene for arten. Det er også sporadisk beite på Vestre Flatskjær og Lyngholmen, Onsøy.
Linje 39:		Linje 39:
	Det er utført rydding av skjellsandtørrbakker som dugnader på Vestre Flatskjær 2019-2023 arrangert av Rune Aae i 2019 og avløst av Oslofjorden Friluftsråd fra 2020, Østre Flatskjær 2024-2025 arrangert av Oslofjorden Friluftsråd, Lyngholmen 2021-2025 arrangert av Østfold Botaniske Forening. En stor motivasjon for skjøtselen har vært å forbedre lokalitetene for kalkkarse. På Flatskjæra er populasjonene små, mens det er noe bedre på Lyngholmen.		Det er utført rydding av skjellsandtørrbakker som dugnader på Vestre Flatskjær 2019-2023 arrangert av Rune Aae i 2019 og avløst av Oslofjorden Friluftsråd fra 2020, Østre Flatskjær 2024-2025 arrangert av Oslofjorden Friluftsråd, Lyngholmen 2021-2025 arrangert av Østfold Botaniske Forening. En stor motivasjon for skjøtselen har vært å forbedre lokalitetene for kalkkarse. På Flatskjæra er populasjonene små, mens det er noe bedre på Lyngholmen.

	~~Men så~~ er ~~spørsmålet~~ om ~~det gjenopptatte~~ beite og rydding av skjellsandtørrbakker har ført til at det har blitt mindre areal med gjengrodde skjellsandtørrbakker eller at tiltakene kun har bremset opp gjengroingshastigheten.		Det er uklart om gjenopptatt beite og rydding av skjellsandtørrbakker har ført til at det har blitt mindre areal med gjengrodde skjellsandtørrbakker eller at tiltakene kun har bremset opp gjengroingshastigheten.

	== Kommentarer ==		== Kommentarer ==
	Jan Ingar I. Båtvik har skrevet en grundig status for kalkkarse i Østfold pr. 1992<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=103}}.</ref>.		Jan Ingar I. Båtvik har skrevet en grundig status for kalkkarse i Østfold pr. 1992<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=103}}.</ref>.

			Når det gjelder stedfesting av funn så bør kanskje den generelle plasseringen av tidligere Lyngholmen-angivelser plasseres noe lenger vest da nåværende plassering gir en ekstra km-rute. 1 funn innerst i Skipstadkilen er kanskje feilplassert (R. Elven). Det samme gjelder noen funn på nordsiden av Svanebukta-Skipstadkilen. O-V-484556 bør kanskje også endres til å gjelde kun Flatskjæra.
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	<references />		<references />

Bplofall: Noe utfylling.

2025-12-27T09:10:51Z

Noe utfylling.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2025 kl. 09:10
Linje 28:		Linje 28:
	I 1979 skriver Øivind Johansen om kalkkarse fra Mærrapanna og Geitøya, Onsøy i Fredrikstad hvor den da ikke hadde blitt sett siden 1975 hvor han gjenfant den på Mærrapanna og mer enn noen gang på Geitøya<ref>Johansen, Øivind 1979. Kalkkarsen i Onsøy - en akutt truet art. Vokser midt i folketråkket. - ''Fredriksstad Blad,'' årg. 91 nr. 161, tirsdag 17. juli 1979, side 5. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fredriksstadblad_null_null_19790717_91_161_1\|side=4}}.</ref>. Forekomstene på Sveholmen, Mærrapanna og Geitøya, Onsøy er ganske godt lokalisert er alle besøkt etter flere ganger etter 2000 uten gjenfunn. Sist gang den er funnet på Mærrapanna/Geitøya-området er 1997 basert på herbariebelegg<ref>Johansen, Øivind 1997. Herbariebelegg [https://www.gbif.org/occurrence/1702164469 digitalt] på GBIF.</ref>. Den nåværende nordligste forekomstene er på Lyngholmen, Onsøy med små forekomster. Den upresist angitte forekomsten ved Larkollen, Rygge et herbariebelegg<ref>Platou, Conrad 1932. Herbariebelegg [[digitalt]] på GBIF.</ref> som eneste fra Rygge, er ikke gjenfunnet etter 1932 og kan være en etikettforveksling med urett angitt lokalitet.		I 1979 skriver Øivind Johansen om kalkkarse fra Mærrapanna og Geitøya, Onsøy i Fredrikstad hvor den da ikke hadde blitt sett siden 1975 hvor han gjenfant den på Mærrapanna og mer enn noen gang på Geitøya<ref>Johansen, Øivind 1979. Kalkkarsen i Onsøy - en akutt truet art. Vokser midt i folketråkket. - ''Fredriksstad Blad,'' årg. 91 nr. 161, tirsdag 17. juli 1979, side 5. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fredriksstadblad_null_null_19790717_91_161_1\|side=4}}.</ref>. Forekomstene på Sveholmen, Mærrapanna og Geitøya, Onsøy er ganske godt lokalisert er alle besøkt etter flere ganger etter 2000 uten gjenfunn. Sist gang den er funnet på Mærrapanna/Geitøya-området er 1997 basert på herbariebelegg<ref>Johansen, Øivind 1997. Herbariebelegg [https://www.gbif.org/occurrence/1702164469 digitalt] på GBIF.</ref>. Den nåværende nordligste forekomstene er på Lyngholmen, Onsøy med små forekomster. Den upresist angitte forekomsten ved Larkollen, Rygge et herbariebelegg<ref>Platou, Conrad 1932. Herbariebelegg [[digitalt]] på GBIF.</ref> som eneste fra Rygge, er ikke gjenfunnet etter 1932 og kan være en etikettforveksling med urett angitt lokalitet.

	Kalkkarse er ikke gjenfunnet i 10 av 19 kjente kvadratkilometerruter etter år 2000, dvs. den har ~~trolig~~ forsvunnet i mer enn halvparten av de kjente km-rutene. Samtidig er den ikke funnet i nye km-ruter etter år 2000.		Fra år 2000 er kalkkarse funnet på Hvaler kun funnet på flere steder Akerøya, sørvestre Asmaløy fra Vadholmen i sør til nord og østsiden av Skipstadkilen. I Onsøy er den kun funnet på Østre og Vestre Flatskjær samt på Lyngholmen.

			Kalkkarse er ikke gjenfunnet i 10 av 19 kjente kvadratkilometerruter etter år 2000, dvs. den har kanskje forsvunnet i mer enn halvparten av de kjente km-rutene. Samtidig er den ikke funnet i nye km-ruter etter år 2000.

	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==

Bplofall på 20. des. 2025 kl. 16:24

2025-12-20T16:24:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2025 kl. 16:24
Linje 22:		Linje 22:
	Det eldste [[Herbariebelegg\|herbariebelegget]] av kalkkarse ble samlet på Flatskjær i Onsøy 1878 av [[Elling Ryan (1849–1905)\|Elling Ryan]]<ref>Ryan, Elling, 1878. Herbarieark av kalkkarse samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1701235442 Digitalt] på GBIF.</ref>. Den første litterære omtalen er under navnet ''Hutchinsia petræa'' i 1882 hvor [[Axel Blytt (1843–1898)\|Axel Blytt]] skriver "Tem. alm., helst under Enerkrat paa Kysten og i Skjærene ved Onsø, omtrent 59°10'; Akerøen i Hvaløerne (Ryan). Ny for Norges flora"<ref>Blytt, Axel 1882. Bidrag til Kundskapen om Norges Soparter I. - ''Videnskabs-Selskabs Forhandlinger Nr. 5.'' Christiania. 29 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2024032083005_001\|side=22}}.</ref>.		Det eldste [[Herbariebelegg\|herbariebelegget]] av kalkkarse ble samlet på Flatskjær i Onsøy 1878 av [[Elling Ryan (1849–1905)\|Elling Ryan]]<ref>Ryan, Elling, 1878. Herbarieark av kalkkarse samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1701235442 Digitalt] på GBIF.</ref>. Den første litterære omtalen er under navnet ''Hutchinsia petræa'' i 1882 hvor [[Axel Blytt (1843–1898)\|Axel Blytt]] skriver "Tem. alm., helst under Enerkrat paa Kysten og i Skjærene ved Onsø, omtrent 59°10'; Akerøen i Hvaløerne (Ryan). Ny for Norges flora"<ref>Blytt, Axel 1882. Bidrag til Kundskapen om Norges Soparter I. - ''Videnskabs-Selskabs Forhandlinger Nr. 5.'' Christiania. 29 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2024032083005_001\|side=22}}.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Kalkkarse har i lang tid blitt betraktet som sjelden, og i den den senere tid betraktet å være i sterk tilbakegang. Tilbakegangen skyldes opphør av beite med påfølgende gjengroing av skjellsandtørrbakker, særlig er krypeiner et problem for den lyskrevende og konkurransesvake planta. Det antas at det var jevnlig beite på mange av kalkkarse-lokalitetene i 1950-åra, mens beite har vært og er et uvanlig syn langs kysten på 2000-tallet.		Kalkkarse har i lang tid blitt betraktet som sjelden, og i den den senere tid betraktet å være i sterk tilbakegang. Tilbakegangen skyldes opphør av beite med påfølgende gjengroing av skjellsandtørrbakker, særlig er krypeiner et problem for den lyskrevende og konkurransesvake planta. Det antas at det var jevnlig beite på mange av kalkkarse-lokalitetene i 1950-åra, mens beite har vært og er et uvanlig syn langs kysten på 2000-tallet. I tillegg har hyttebygging i aktuelle områder også bidratt til gjengroing og det er ikke populært fra hytteeiere å evt. gjenoppta beite i aktuelle områder.

	Kalkkarse er kun angitt fra Kirkøy, Hvaler uten nærmere lokalisering en gang i 1889, ikke gjenfunnet. Sør på Asmaløy, Hvaler er den hhv. funnet siste gang i 1995 i Fugletangen-området og sist funnet på Vikertangen - sør for Vikerkilen 1996, begge områder er godt besøkt av botanikere etter år 2000 uten at kalkkarse er rapportert. I Skipstadsandområdet er den sist sett i 1978, også dette området er godt besøkt av botanikere etter år 2000. I Vesterøy, Hvaler så er den kun funnet i 1995 på Sandholmen også ganske godt besøkt, mens den er funnet kun 1998 på Sauholmen som er lite besøkt. På Seiløy er den funnet flere steder i perioden 1885-1996.		Kalkkarse er kun angitt fra Kirkøy, Hvaler uten nærmere lokalisering en gang i 1889, ikke gjenfunnet. Sør på Asmaløy, Hvaler er den hhv. funnet siste gang i 1995 i Fugletangen-området og sist funnet på Vikertangen - sør for Vikerkilen 1996, begge områder er godt besøkt av botanikere etter år 2000 uten at kalkkarse er rapportert. I Skipstadsandområdet er den sist sett i 1978, også dette området er godt besøkt av botanikere etter år 2000. I Vesterøy, Hvaler så er den kun funnet i 1995 på Sandholmen også ganske godt besøkt, mens den er funnet kun 1998 på Sauholmen som er lite besøkt. På Seiløy er den funnet flere steder i perioden 1885-1996.

Bplofall: Noe utfylling

2025-12-20T15:37:59Z

Noe utfylling

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2025 kl. 15:37
Linje 22:		Linje 22:
	Det eldste [[Herbariebelegg\|herbariebelegget]] av kalkkarse ble samlet på Flatskjær i Onsøy 1878 av [[Elling Ryan (1849–1905)\|Elling Ryan]]<ref>Ryan, Elling, 1878. Herbarieark av kalkkarse samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1701235442 Digitalt] på GBIF.</ref>. Den første litterære omtalen er under navnet ''Hutchinsia petræa'' i 1882 hvor [[Axel Blytt (1843–1898)\|Axel Blytt]] skriver "Tem. alm., helst under Enerkrat paa Kysten og i Skjærene ved Onsø, omtrent 59°10'; Akerøen i Hvaløerne (Ryan). Ny for Norges flora"<ref>Blytt, Axel 1882. Bidrag til Kundskapen om Norges Soparter I. - ''Videnskabs-Selskabs Forhandlinger Nr. 5.'' Christiania. 29 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2024032083005_001\|side=22}}.</ref>.		Det eldste [[Herbariebelegg\|herbariebelegget]] av kalkkarse ble samlet på Flatskjær i Onsøy 1878 av [[Elling Ryan (1849–1905)\|Elling Ryan]]<ref>Ryan, Elling, 1878. Herbarieark av kalkkarse samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1701235442 Digitalt] på GBIF.</ref>. Den første litterære omtalen er under navnet ''Hutchinsia petræa'' i 1882 hvor [[Axel Blytt (1843–1898)\|Axel Blytt]] skriver "Tem. alm., helst under Enerkrat paa Kysten og i Skjærene ved Onsø, omtrent 59°10'; Akerøen i Hvaløerne (Ryan). Ny for Norges flora"<ref>Blytt, Axel 1882. Bidrag til Kundskapen om Norges Soparter I. - ''Videnskabs-Selskabs Forhandlinger Nr. 5.'' Christiania. 29 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2024032083005_001\|side=22}}.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	~~Arten~~ har i lang tid blitt betraktet som sjelden, og i den den senere tid betraktet å være i sterk tilbakegang. Tilbakegangen skyldes opphør av beite med påfølgende gjengroing av skjellsandtørrbakker, særlig er krypeiner et problem for den lyskrevende og konkurransesvake planta. Det antas at det var jevnlig beite på mange av kalkkarse-lokalitetene i 1950-åra, mens beite har vært og er et uvanlig syn langs kysten på 2000-tallet.		Kalkkarse har i lang tid blitt betraktet som sjelden, og i den den senere tid betraktet å være i sterk tilbakegang. Tilbakegangen skyldes opphør av beite med påfølgende gjengroing av skjellsandtørrbakker, særlig er krypeiner et problem for den lyskrevende og konkurransesvake planta. Det antas at det var jevnlig beite på mange av kalkkarse-lokalitetene i 1950-åra, mens beite har vært og er et uvanlig syn langs kysten på 2000-tallet.

	~~Arten~~ er kun angitt fra Kirkøy, Hvaler uten nærmere lokalisering en gang i 1889, ikke gjenfunnet. I 1979 skriver Øivind Johansen om kalkkarse fra Mærrapanna og Geitøya hvor den da ikke hadde blitt sett siden 1975 hvor han ~~kunne~~ gjenfant den på Mærrapanna og mer enn noen gang på Geitøya<ref>Johansen, Øivind 1979. Kalkkarsen i Onsøy - en akutt truet art. Vokser midt i folketråkket. - ''Fredriksstad Blad,'' årg. 91 nr. 161, tirsdag 17. juli 1979, side 5. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fredriksstadblad_null_null_19790717_91_161_1\|side=4}}.</ref>. Forekomstene på Sveholmen, Mærrapanna og Geitøya, Onsøy er ganske godt lokalisert er alle besøkt etter flere ganger etter 2000 uten gjenfunn. Sist gang den er funnet på Mærrapanna/Geitøya-området er 1997 basert på herbariebelegg<ref>Johansen, Øivind 1997. Herbariebelegg [https://www.gbif.org/occurrence/1702164469 digitalt] på GBIF.</ref>. Den nåværende nordligste forekomstene er på Lyngholmen, Onsøy med små forekomster. Den upresist angitte forekomsten ved Larkollen, Rygge et herbariebelegg<ref>Platou, Conrad 1932. Herbariebelegg [[digitalt]] på GBIF.</ref> som eneste fra Rygge, er ikke gjenfunnet etter 1932 og kan være en etikettforveksling med urett angitt lokalitet.		Kalkkarse er kun angitt fra Kirkøy, Hvaler uten nærmere lokalisering en gang i 1889, ikke gjenfunnet. Sør på Asmaløy, Hvaler er den hhv. funnet siste gang i 1995 i Fugletangen-området og sist funnet på Vikertangen - sør for Vikerkilen 1996, begge områder er godt besøkt av botanikere etter år 2000 uten at kalkkarse er rapportert. I Skipstadsandområdet er den sist sett i 1978, også dette området er godt besøkt av botanikere etter år 2000. I Vesterøy, Hvaler så er den kun funnet i 1995 på Sandholmen også ganske godt besøkt, mens den er funnet kun 1998 på Sauholmen som er lite besøkt. På Seiløy er den funnet flere steder i perioden 1885-1996.

			I 1979 skriver Øivind Johansen om kalkkarse fra Mærrapanna og Geitøya, Onsøy i Fredrikstad hvor den da ikke hadde blitt sett siden 1975 hvor han gjenfant den på Mærrapanna og mer enn noen gang på Geitøya<ref>Johansen, Øivind 1979. Kalkkarsen i Onsøy - en akutt truet art. Vokser midt i folketråkket. - ''Fredriksstad Blad,'' årg. 91 nr. 161, tirsdag 17. juli 1979, side 5. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fredriksstadblad_null_null_19790717_91_161_1\|side=4}}.</ref>. Forekomstene på Sveholmen, Mærrapanna og Geitøya, Onsøy er ganske godt lokalisert er alle besøkt etter flere ganger etter 2000 uten gjenfunn. Sist gang den er funnet på Mærrapanna/Geitøya-området er 1997 basert på herbariebelegg<ref>Johansen, Øivind 1997. Herbariebelegg [https://www.gbif.org/occurrence/1702164469 digitalt] på GBIF.</ref>. Den nåværende nordligste forekomstene er på Lyngholmen, Onsøy med små forekomster. Den upresist angitte forekomsten ved Larkollen, Rygge et herbariebelegg<ref>Platou, Conrad 1932. Herbariebelegg [[digitalt]] på GBIF.</ref> som eneste fra Rygge, er ikke gjenfunnet etter 1932 og kan være en etikettforveksling med urett angitt lokalitet.

	Kalkkarse er ikke gjenfunnet i 10 av 19 kjente kvadratkilometerruter etter år 2000, dvs. den har trolig forsvunnet i mer enn halvparten av de kjente km-rutene. Samtidig er den ikke funnet i nye km-ruter etter år 2000.		Kalkkarse er ikke gjenfunnet i 10 av 19 kjente kvadratkilometerruter etter år 2000, dvs. den har trolig forsvunnet i mer enn halvparten av de kjente km-rutene. Samtidig er den ikke funnet i nye km-ruter etter år 2000.

Bplofall: /* Utviklingstrekk, endringer i tid og rom */

2025-12-20T15:21:36Z

Utviklingstrekk, endringer i tid og rom

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2025 kl. 15:21
Linje 26:		Linje 26:
	Arten er kun angitt fra Kirkøy, Hvaler uten nærmere lokalisering en gang i 1889, ikke gjenfunnet. I 1979 skriver Øivind Johansen om kalkkarse fra Mærrapanna og Geitøya hvor den da ikke hadde blitt sett siden 1975 hvor han kunne gjenfant den på Mærrapanna og mer enn noen gang på Geitøya<ref>Johansen, Øivind 1979. Kalkkarsen i Onsøy - en akutt truet art. Vokser midt i folketråkket. - ''Fredriksstad Blad,'' årg. 91 nr. 161, tirsdag 17. juli 1979, side 5. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fredriksstadblad_null_null_19790717_91_161_1\|side=4}}.</ref>. Forekomstene på Sveholmen, Mærrapanna og Geitøya, Onsøy er ganske godt lokalisert er alle besøkt etter flere ganger etter 2000 uten gjenfunn. Sist gang den er funnet på Mærrapanna/Geitøya-området er 1997 basert på herbariebelegg<ref>Johansen, Øivind 1997. Herbariebelegg [https://www.gbif.org/occurrence/1702164469 digitalt] på GBIF.</ref>. Den nåværende nordligste forekomstene er på Lyngholmen, Onsøy med små forekomster. Den upresist angitte forekomsten ved Larkollen, Rygge et herbariebelegg<ref>Platou, Conrad 1932. Herbariebelegg [[digitalt]] på GBIF.</ref> som eneste fra Rygge, er ikke gjenfunnet etter 1932 og kan være en etikettforveksling med urett angitt lokalitet.		Arten er kun angitt fra Kirkøy, Hvaler uten nærmere lokalisering en gang i 1889, ikke gjenfunnet. I 1979 skriver Øivind Johansen om kalkkarse fra Mærrapanna og Geitøya hvor den da ikke hadde blitt sett siden 1975 hvor han kunne gjenfant den på Mærrapanna og mer enn noen gang på Geitøya<ref>Johansen, Øivind 1979. Kalkkarsen i Onsøy - en akutt truet art. Vokser midt i folketråkket. - ''Fredriksstad Blad,'' årg. 91 nr. 161, tirsdag 17. juli 1979, side 5. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fredriksstadblad_null_null_19790717_91_161_1\|side=4}}.</ref>. Forekomstene på Sveholmen, Mærrapanna og Geitøya, Onsøy er ganske godt lokalisert er alle besøkt etter flere ganger etter 2000 uten gjenfunn. Sist gang den er funnet på Mærrapanna/Geitøya-området er 1997 basert på herbariebelegg<ref>Johansen, Øivind 1997. Herbariebelegg [https://www.gbif.org/occurrence/1702164469 digitalt] på GBIF.</ref>. Den nåværende nordligste forekomstene er på Lyngholmen, Onsøy med små forekomster. Den upresist angitte forekomsten ved Larkollen, Rygge et herbariebelegg<ref>Platou, Conrad 1932. Herbariebelegg [[digitalt]] på GBIF.</ref> som eneste fra Rygge, er ikke gjenfunnet etter 1932 og kan være en etikettforveksling med urett angitt lokalitet.

	Kalkkarse er ikke gjenfunnet i 10 av 19 kjente kvadratkilometerruter etter år 2000, dvs. den har trolig forsvunnet i mer enn halvparten av de kjente km-rutene.		Kalkkarse er ikke gjenfunnet i 10 av 19 kjente kvadratkilometerruter etter år 2000, dvs. den har trolig forsvunnet i mer enn halvparten av de kjente km-rutene. Samtidig er den ikke funnet i nye km-ruter etter år 2000.

	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==

Bplofall: /* Oppdagelseshistorikk */

2025-12-20T14:09:15Z

Oppdagelseshistorikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2025 kl. 14:09
Linje 14:		Linje 14:
	\| sist =2023		\| sist =2023
	\| graf =		\| graf =
	\|familie=Korsblomstfamilien}}'''[[Kalkkarse i Østfold\|Kalkkarse]]''' er en konkurransesvak art som vokser på skjellsandtørrbakker nå bare på Hvaler og i Fredrikstad i Norge. Arten er rødlistet som kritisk truet.		\|familie=Korsblomstfamilien}}'''[[Kalkkarse i Østfold\|Kalkkarse]]''' er en konkurransesvak art som vokser på skjellsandtørrbakker nå bare på Hvaler og i Fredrikstad i Norge. Arten er rødlistet som kritisk truet i Norge.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Kalkkarse er spontan og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ganske sjelden]] i 1x1 km-skalaen med [[Østfoldflora/definisjoner utbredelse\|sørvestlig utbredelse]]<ref>Stabbetorp, Odd. Kalkkarse i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Hornungia_petraea.html Østfoldbotanikk]. </ref>. Arten er historisk sett kjent spredt i ytre kystområder, fra Kirkøy, [[Hvaler kommune\|Hvaler]] til [[Larkollen]], [[Rygge kommune\|Rygge]] med tyngdepunkt på Asmaløy sørvest, Akerøya og Seiløy, Hvaler<ref>Artsdatabanken. Kalkkarse i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/284990,6585482/7/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B133763%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22TaxonGroupIds%22%3A%5B19%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>. De største forekomstene sørvest på Asmaløy kan i gode år ha 10-tusener av planter.		Kalkkarse er spontan og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ganske sjelden]] i 1x1 km-skalaen med [[Østfoldflora/definisjoner utbredelse\|sørvestlig utbredelse]]<ref>Stabbetorp, Odd. Kalkkarse i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Hornungia_petraea.html Østfoldbotanikk]. </ref>. Arten er historisk sett kjent spredt i ytre kystområder, fra Kirkøy, [[Hvaler kommune\|Hvaler]] til [[Larkollen]], [[Rygge kommune\|Rygge]] med tyngdepunkt på Asmaløy sørvest, Akerøya og Seiløy, Hvaler<ref>Artsdatabanken. Kalkkarse i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/284990,6585482/7/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B133763%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22TaxonGroupIds%22%3A%5B19%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>. De største forekomstene sørvest på Asmaløy kan i gode år ha 10-tusener av planter.
Linje 20:		Linje 20:
	Kalkkarse vokser først og fremst på åpne skjellsandtørrbakker med lite/ingen annen vegetasjon bare noen meter over havets overflate, mer sjelden på sandjord i nærheten av skjellsandtørrbakker.		Kalkkarse vokser først og fremst på åpne skjellsandtørrbakker med lite/ingen annen vegetasjon bare noen meter over havets overflate, mer sjelden på sandjord i nærheten av skjellsandtørrbakker.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Det eldste [[Herbariebelegg\|herbariebelegget]] av kalkkarse ble samlet på Flatskjær i Onsøy 1878 av [[Elling Ryan (1849–1905)\|Elling Ryan]]<ref>Ryan, Elling, 1878. Herbarieark av kalkkarse samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1701235442 Digitalt] på GBIF.</ref>. Den ~~omtales først i litteraturen~~ under navnet ''Hutchinsia petræa'' i 1882 hvor [[Axel Blytt (1843–1898)\|Axel Blytt]] skriver "Tem. alm., helst under Enerkrat paa Kysten og i Skjærene ved Onsø, omtrent 59°10'; Akerøen i Hvaløerne (Ryan). Ny for Norges flora"<ref>Blytt, Axel 1882. Bidrag til Kundskapen om Norges Soparter I. - ''Videnskabs-Selskabs Forhandlinger Nr. 5.'' Christiania. 29 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2024032083005_001\|side=22}}.</ref>.		Det eldste [[Herbariebelegg\|herbariebelegget]] av kalkkarse ble samlet på Flatskjær i Onsøy 1878 av [[Elling Ryan (1849–1905)\|Elling Ryan]]<ref>Ryan, Elling, 1878. Herbarieark av kalkkarse samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1701235442 Digitalt] på GBIF.</ref>. Den første litterære omtalen er under navnet ''Hutchinsia petræa'' i 1882 hvor [[Axel Blytt (1843–1898)\|Axel Blytt]] skriver "Tem. alm., helst under Enerkrat paa Kysten og i Skjærene ved Onsø, omtrent 59°10'; Akerøen i Hvaløerne (Ryan). Ny for Norges flora"<ref>Blytt, Axel 1882. Bidrag til Kundskapen om Norges Soparter I. - ''Videnskabs-Selskabs Forhandlinger Nr. 5.'' Christiania. 29 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2024032083005_001\|side=22}}.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Arten har i lang tid blitt betraktet som sjelden, og i den den senere tid betraktet å være i sterk tilbakegang. Tilbakegangen skyldes opphør av beite med påfølgende gjengroing av skjellsandtørrbakker, særlig er krypeiner et problem for den lyskrevende og konkurransesvake planta. Det antas at det var jevnlig beite på mange av kalkkarse-lokalitetene i 1950-åra, mens beite har vært og er et uvanlig syn langs kysten på 2000-tallet.		Arten har i lang tid blitt betraktet som sjelden, og i den den senere tid betraktet å være i sterk tilbakegang. Tilbakegangen skyldes opphør av beite med påfølgende gjengroing av skjellsandtørrbakker, særlig er krypeiner et problem for den lyskrevende og konkurransesvake planta. Det antas at det var jevnlig beite på mange av kalkkarse-lokalitetene i 1950-åra, mens beite har vært og er et uvanlig syn langs kysten på 2000-tallet.

	Arten er kun angitt fra Kirkøy, Hvaler uten nærmere lokalisering en gang i 1889, ikke gjenfunnet. I 1979 skriver Øivind Johansen om kalkkarse fra Mærrapanna og Geitøya hvor den da ikke hadde blitt sett siden 1975 hvor han kunne gjenfant den på Mærrapanna og mer enn noen gang på Geitøya<ref>Johansen, Øivind 1979. Kalkkarsen i Onsøy - en akutt truet art. Vokser midt i folketråkket. - ''Fredriksstad Blad,'' årg. 91 nr. 161, tirsdag 17. juli 1979, side 5. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fredriksstadblad_null_null_19790717_91_161_1\|side=4}}.</ref>. Forekomstene på Sveholmen, Mærrapanna og Geitøya, Onsøy er ganske godt lokalisert er alle besøkt etter flere ganger etter 2000 uten gjenfunn. Sist gang den er funnet på Mærrapanna/Geitøya-området er 1997 basert på herbariebelegg<ref>Johansen, Øivind 1997. Herbariebelegg [https://www.gbif.org/occurrence/1702164469 digitalt] på GBIF.</ref>. Den nåværende nordligste forekomstene er på Lyngholmen, Onsøy med små forekomster. Den upresist angitte forekomsten ved Larkollen, Rygge et herbariebelegg<ref>Platou, Conrad 1932. Herbariebelegg [[digitalt]] på GBIF.</ref> som eneste fra Rygge, er ikke gjenfunnet etter 1932 og kan være en etikettforveksling med urett angitt lokalitet.		Arten er kun angitt fra Kirkøy, Hvaler uten nærmere lokalisering en gang i 1889, ikke gjenfunnet. I 1979 skriver Øivind Johansen om kalkkarse fra Mærrapanna og Geitøya hvor den da ikke hadde blitt sett siden 1975 hvor han kunne gjenfant den på Mærrapanna og mer enn noen gang på Geitøya<ref>Johansen, Øivind 1979. Kalkkarsen i Onsøy - en akutt truet art. Vokser midt i folketråkket. - ''Fredriksstad Blad,'' årg. 91 nr. 161, tirsdag 17. juli 1979, side 5. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fredriksstadblad_null_null_19790717_91_161_1\|side=4}}.</ref>. Forekomstene på Sveholmen, Mærrapanna og Geitøya, Onsøy er ganske godt lokalisert er alle besøkt etter flere ganger etter 2000 uten gjenfunn. Sist gang den er funnet på Mærrapanna/Geitøya-området er 1997 basert på herbariebelegg<ref>Johansen, Øivind 1997. Herbariebelegg [https://www.gbif.org/occurrence/1702164469 digitalt] på GBIF.</ref>. Den nåværende nordligste forekomstene er på Lyngholmen, Onsøy med små forekomster. Den upresist angitte forekomsten ved Larkollen, Rygge et herbariebelegg<ref>Platou, Conrad 1932. Herbariebelegg [[digitalt]] på GBIF.</ref> som eneste fra Rygge, er ikke gjenfunnet etter 1932 og kan være en etikettforveksling med urett angitt lokalitet.

			Kalkkarse er ikke gjenfunnet i 10 av 19 kjente kvadratkilometerruter etter år 2000, dvs. den har trolig forsvunnet i mer enn halvparten av de kjente km-rutene.

	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
Linje 33:		Linje 35:
	Det er utført rydding av skjellsandtørrbakker som dugnader på Vestre Flatskjær 2019-2023 arrangert av Rune Aae i 2019 og avløst av Oslofjorden Friluftsråd fra 2020, Østre Flatskjær 2024-2025 arrangert av Oslofjorden Friluftsråd, Lyngholmen 2021-2025 arrangert av Østfold Botaniske Forening. En stor motivasjon for skjøtselen har vært å forbedre lokalitetene for kalkkarse. På Flatskjæra er populasjonene små, mens det er noe bedre på Lyngholmen.		Det er utført rydding av skjellsandtørrbakker som dugnader på Vestre Flatskjær 2019-2023 arrangert av Rune Aae i 2019 og avløst av Oslofjorden Friluftsråd fra 2020, Østre Flatskjær 2024-2025 arrangert av Oslofjorden Friluftsråd, Lyngholmen 2021-2025 arrangert av Østfold Botaniske Forening. En stor motivasjon for skjøtselen har vært å forbedre lokalitetene for kalkkarse. På Flatskjæra er populasjonene små, mens det er noe bedre på Lyngholmen.

	Men så er spørsmålet om det gjenopptatte beite og rydding av skjellsandtørrbakker har ført til at det har blitt mindre areal med gjengrodde skjellsandtørrbakker eller at tiltakene kun har bremset opp gjengroingshastigheten~~. Kalkkarse er ikke gjenfunnet i 7 av 19 kjente kvadratkilometerruter etter år 2000~~.		Men så er spørsmålet om det gjenopptatte beite og rydding av skjellsandtørrbakker har ført til at det har blitt mindre areal med gjengrodde skjellsandtørrbakker eller at tiltakene kun har bremset opp gjengroingshastigheten.

	== Kommentarer ==		== Kommentarer ==

Bplofall på 20. des. 2025 kl. 14:03

2025-12-20T14:03:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2025 kl. 14:03
Linje 24:		Linje 24:
	Arten har i lang tid blitt betraktet som sjelden, og i den den senere tid betraktet å være i sterk tilbakegang. Tilbakegangen skyldes opphør av beite med påfølgende gjengroing av skjellsandtørrbakker, særlig er krypeiner et problem for den lyskrevende og konkurransesvake planta. Det antas at det var jevnlig beite på mange av kalkkarse-lokalitetene i 1950-åra, mens beite har vært og er et uvanlig syn langs kysten på 2000-tallet.		Arten har i lang tid blitt betraktet som sjelden, og i den den senere tid betraktet å være i sterk tilbakegang. Tilbakegangen skyldes opphør av beite med påfølgende gjengroing av skjellsandtørrbakker, særlig er krypeiner et problem for den lyskrevende og konkurransesvake planta. Det antas at det var jevnlig beite på mange av kalkkarse-lokalitetene i 1950-åra, mens beite har vært og er et uvanlig syn langs kysten på 2000-tallet.

	Arten er kun angitt fra Kirkøy, Hvaler uten nærmere lokalisering en gang i 1889, ikke gjenfunnet. Forekomstene på Sveholmen, Mærrapanna og Geitøya, Onsøy er ganske godt lokalisert er alle besøkt etter ~~2010~~ uten gjenfunn. Den nåværende nordligste forekomstene er på Lyngholmen, Onsøy med små forekomster. Den upresist angitte forekomsten ved Larkollen, Rygge, eneste i Rygge, er ikke gjenfunnet etter 1932 og kan være en etikettforveksling med urett angitt lokalitet.		Arten er kun angitt fra Kirkøy, Hvaler uten nærmere lokalisering en gang i 1889, ikke gjenfunnet. I 1979 skriver Øivind Johansen om kalkkarse fra Mærrapanna og Geitøya hvor den da ikke hadde blitt sett siden 1975 hvor han kunne gjenfant den på Mærrapanna og mer enn noen gang på Geitøya<ref>Johansen, Øivind 1979. Kalkkarsen i Onsøy - en akutt truet art. Vokser midt i folketråkket. - ''Fredriksstad Blad,'' årg. 91 nr. 161, tirsdag 17. juli 1979, side 5. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fredriksstadblad_null_null_19790717_91_161_1\|side=4}}.</ref>. Forekomstene på Sveholmen, Mærrapanna og Geitøya, Onsøy er ganske godt lokalisert er alle besøkt etter flere ganger etter 2000 uten gjenfunn. Sist gang den er funnet på Mærrapanna/Geitøya-området er 1997 basert på herbariebelegg<ref>Johansen, Øivind 1997. Herbariebelegg [https://www.gbif.org/occurrence/1702164469 digitalt] på GBIF.</ref>. Den nåværende nordligste forekomstene er på Lyngholmen, Onsøy med små forekomster. Den upresist angitte forekomsten ved Larkollen, Rygge et herbariebelegg<ref>Platou, Conrad 1932. Herbariebelegg [[digitalt]] på GBIF.</ref> som eneste fra Rygge, er ikke gjenfunnet etter 1932 og kan være en etikettforveksling med urett angitt lokalitet.

	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
Linje 32:		Linje 32:

	Det er utført rydding av skjellsandtørrbakker som dugnader på Vestre Flatskjær 2019-2023 arrangert av Rune Aae i 2019 og avløst av Oslofjorden Friluftsråd fra 2020, Østre Flatskjær 2024-2025 arrangert av Oslofjorden Friluftsråd, Lyngholmen 2021-2025 arrangert av Østfold Botaniske Forening. En stor motivasjon for skjøtselen har vært å forbedre lokalitetene for kalkkarse. På Flatskjæra er populasjonene små, mens det er noe bedre på Lyngholmen.		Det er utført rydding av skjellsandtørrbakker som dugnader på Vestre Flatskjær 2019-2023 arrangert av Rune Aae i 2019 og avløst av Oslofjorden Friluftsråd fra 2020, Østre Flatskjær 2024-2025 arrangert av Oslofjorden Friluftsråd, Lyngholmen 2021-2025 arrangert av Østfold Botaniske Forening. En stor motivasjon for skjøtselen har vært å forbedre lokalitetene for kalkkarse. På Flatskjæra er populasjonene små, mens det er noe bedre på Lyngholmen.

			Men så er spørsmålet om det gjenopptatte beite og rydding av skjellsandtørrbakker har ført til at det har blitt mindre areal med gjengrodde skjellsandtørrbakker eller at tiltakene kun har bremset opp gjengroingshastigheten. Kalkkarse er ikke gjenfunnet i 7 av 19 kjente kvadratkilometerruter etter år 2000.

	== Kommentarer ==		== Kommentarer ==

Bplofall: /* Hyppighet og utbredelse */

2025-12-13T18:48:01Z

Hyppighet og utbredelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2025 kl. 18:48
Linje 16:		Linje 16:
	\|familie=Korsblomstfamilien}}'''[[Kalkkarse i Østfold\|Kalkkarse]]''' er en konkurransesvak art som vokser på skjellsandtørrbakker nå bare på Hvaler og i Fredrikstad i Norge. Arten er rødlistet som kritisk truet.		\|familie=Korsblomstfamilien}}'''[[Kalkkarse i Østfold\|Kalkkarse]]''' er en konkurransesvak art som vokser på skjellsandtørrbakker nå bare på Hvaler og i Fredrikstad i Norge. Arten er rødlistet som kritisk truet.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Kalkkarse er spontan og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ganske sjelden]] i 1x1 km-skalaen~~. Den har en~~ sørvestlig utbredelse<ref>Stabbetorp, Odd. Kalkkarse i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Hornungia_petraea.html Østfoldbotanikk]. </ref>. Arten er historisk sett kjent spredt i ytre kystområder, fra Kirkøy, [[Hvaler kommune\|Hvaler]] til [[Larkollen]], [[Rygge kommune\|Rygge]] med tyngdepunkt på Asmaløy sørvest, Akerøya og Seiløy, Hvaler<ref>Artsdatabanken. Kalkkarse i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/284990,6585482/7/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B133763%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22TaxonGroupIds%22%3A%5B19%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>. De største forekomstene sørvest på Asmaløy kan i gode år ha 10-tusener av planter.		Kalkkarse er spontan og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ganske sjelden]] i 1x1 km-skalaen med [[Østfoldflora/definisjoner utbredelse\|sørvestlig utbredelse]]<ref>Stabbetorp, Odd. Kalkkarse i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Hornungia_petraea.html Østfoldbotanikk]. </ref>. Arten er historisk sett kjent spredt i ytre kystområder, fra Kirkøy, [[Hvaler kommune\|Hvaler]] til [[Larkollen]], [[Rygge kommune\|Rygge]] med tyngdepunkt på Asmaløy sørvest, Akerøya og Seiløy, Hvaler<ref>Artsdatabanken. Kalkkarse i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/284990,6585482/7/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B133763%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22TaxonGroupIds%22%3A%5B19%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>. De største forekomstene sørvest på Asmaløy kan i gode år ha 10-tusener av planter.
	==Økologi==		==Økologi==
	Kalkkarse vokser først og fremst på åpne skjellsandtørrbakker med lite/ingen annen vegetasjon bare noen meter over havets overflate, mer sjelden på sandjord i nærheten av skjellsandtørrbakker.		Kalkkarse vokser først og fremst på åpne skjellsandtørrbakker med lite/ingen annen vegetasjon bare noen meter over havets overflate, mer sjelden på sandjord i nærheten av skjellsandtørrbakker.

Bplofall på 13. des. 2025 kl. 12:30

2025-12-13T12:30:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2025 kl. 12:30
Linje 20:		Linje 20:
	Kalkkarse vokser først og fremst på åpne skjellsandtørrbakker med lite/ingen annen vegetasjon bare noen meter over havets overflate, mer sjelden på sandjord i nærheten av skjellsandtørrbakker.		Kalkkarse vokser først og fremst på åpne skjellsandtørrbakker med lite/ingen annen vegetasjon bare noen meter over havets overflate, mer sjelden på sandjord i nærheten av skjellsandtørrbakker.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	~~Kalkkarse~~ ble ~~først~~ samlet på Flatskjær i Onsøy i 1878 av [[Elling Ryan (1849–1905)\|Elling Ryan]]<ref>Ryan, Elling, 1878. Herbarieark av kalkkarse samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1701235442 Digitalt] på GBIF.</ref>. Den omtales først i litteraturen under navnet ''Hutchinsia petræa'' hvor [[Axel Blytt (1843–1898)\|Axel Blytt]] ~~i 1882~~ skriver "Tem. alm., helst under Enerkrat paa Kysten og i Skjærene ved Onsø, omtrent 59°10'; Akerøen i Hvaløerne (Ryan). Ny for Norges flora"<ref>Blytt, Axel 1882. Bidrag til Kundskapen om Norges Soparter I. - ''Videnskabs-Selskabs Forhandlinger Nr. 5.'' Christiania. 29 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2024032083005_001\|side=22}}.</ref>.		Det eldste [[Herbariebelegg\|herbariebelegget]] av kalkkarse ble samlet på Flatskjær i Onsøy 1878 av [[Elling Ryan (1849–1905)\|Elling Ryan]]<ref>Ryan, Elling, 1878. Herbarieark av kalkkarse samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1701235442 Digitalt] på GBIF.</ref>. Den omtales først i litteraturen under navnet ''Hutchinsia petræa'' i 1882 hvor [[Axel Blytt (1843–1898)\|Axel Blytt]] skriver "Tem. alm., helst under Enerkrat paa Kysten og i Skjærene ved Onsø, omtrent 59°10'; Akerøen i Hvaløerne (Ryan). Ny for Norges flora"<ref>Blytt, Axel 1882. Bidrag til Kundskapen om Norges Soparter I. - ''Videnskabs-Selskabs Forhandlinger Nr. 5.'' Christiania. 29 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2024032083005_001\|side=22}}.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Arten har i lang tid blitt betraktet som sjelden, og i den den senere tid betraktet å være i sterk tilbakegang. Tilbakegangen skyldes opphør av beite med påfølgende gjengroing av skjellsandtørrbakker, særlig er krypeiner et problem for den lyskrevende og konkurransesvake planta. Det antas at det var jevnlig beite på mange av kalkkarse-lokalitetene i 1950-åra, mens beite har vært og er et uvanlig syn langs kysten på 2000-tallet.		Arten har i lang tid blitt betraktet som sjelden, og i den den senere tid betraktet å være i sterk tilbakegang. Tilbakegangen skyldes opphør av beite med påfølgende gjengroing av skjellsandtørrbakker, særlig er krypeiner et problem for den lyskrevende og konkurransesvake planta. Det antas at det var jevnlig beite på mange av kalkkarse-lokalitetene i 1950-åra, mens beite har vært og er et uvanlig syn langs kysten på 2000-tallet.

	Arten er kun angitt fra Kirkøy, Hvaler uten nærmere lokalisering en gang i 1889, ikke gjenfunnet. Forekomstene på Sveholmen, Mærrapanna og Geitøya, Onsøy er ganske godt lokalisert er alle besøkt etter 2010 uten gjenfunn. Den nåværende nordligste forekomstene er på Lyngholmen, Onsøy med små forekomster. Den upresist angitte forekomsten ved Larkollen, Rygge, eneste i Rygge, er ikke gjenfunnet etter 1932 ~~(evt.~~ etikettforveksling?).		Arten er kun angitt fra Kirkøy, Hvaler uten nærmere lokalisering en gang i 1889, ikke gjenfunnet. Forekomstene på Sveholmen, Mærrapanna og Geitøya, Onsøy er ganske godt lokalisert er alle besøkt etter 2010 uten gjenfunn. Den nåværende nordligste forekomstene er på Lyngholmen, Onsøy med små forekomster. Den upresist angitte forekomsten ved Larkollen, Rygge, eneste i Rygge, er ikke gjenfunnet etter 1932 og kan være en etikettforveksling med urett angitt lokalitet.

	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Kalkkarse regnes som kritisk truet (CR) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av kalkkarse ''Hornungia petraea'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/13293 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref> og kom inn på rødlisten allerede i 1984 med kategorien sjelden<ref>Norderhaug, Magnar (red.) 1984. Truete planter og dyr i Norge. - Statens naturvernråd, 25 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012062206132\|side=11}}.</ref> og vært med i samtlige rødlister fra den gang. I Østfold-sammenheng ble arten karakterisert som hensynskrevende i 1992<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=245}}.</ref>. Østfold-samfunnet, dvs. Hvaler og Fredrikstad kommune, har alene forvaltningsansvaret arten da dette er de eneste kommunene i Norge som har intakte lokaliteter i 2025. Regionalt vurderes arten som kritisk truet (CR).		Kalkkarse regnes som kritisk truet (CR) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av kalkkarse ''Hornungia petraea'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/13293 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref> og kom inn på rødlisten allerede i 1984 med kategorien sjelden<ref>Norderhaug, Magnar (red.) 1984. Truete planter og dyr i Norge. - Statens naturvernråd, 25 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012062206132\|side=11}}.</ref> og vært med i samtlige rødlister fra den gang. I Østfold-sammenheng ble arten karakterisert som hensynskrevende i 1992<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=245}}.</ref>. Østfold-samfunnet, dvs. Hvaler og Fredrikstad kommune, har alene forvaltningsansvaret arten da dette er de eneste kommunene i Norge som har intakte lokaliteter i 2025. Regionalt vurderes arten som kritisk truet (CR).

	På sørvestre Asmaløy og Akerøya, Hvaler innenfor nasjonalparken som har de største populasjonene av kalkkarse er beite gjenopptatt som bedrer livsvilkårene for arten. Det er også sporadisk beite på Vestre Flatskjær og Lyngholmen, Onsøy.		På sørvestre Asmaløy og Akerøya, Hvaler innenfor nasjonalparken som har de største populasjonene av kalkkarse i Norge er beite gjenopptatt som bedrer livsvilkårene for arten. Det er også sporadisk beite på Vestre Flatskjær og Lyngholmen, Onsøy.

	Det er utført rydding av skjellsandtørrbakker som dugnader på Vestre Flatskjær 2019-2023 arrangert av Rune Aae i 2019 og avløst av Oslofjorden Friluftsråd fra 2020, Østre Flatskjær 2024-2025 arrangert av Oslofjorden Friluftsråd, Lyngholmen 2021-2025 arrangert av Østfold Botaniske Forening. En stor motivasjon for skjøtselen har vært å forbedre lokalitetene for kalkkarse. På Flatskjæra er populasjonene små, mens det er noe bedre på Lyngholmen.		Det er utført rydding av skjellsandtørrbakker som dugnader på Vestre Flatskjær 2019-2023 arrangert av Rune Aae i 2019 og avløst av Oslofjorden Friluftsråd fra 2020, Østre Flatskjær 2024-2025 arrangert av Oslofjorden Friluftsråd, Lyngholmen 2021-2025 arrangert av Østfold Botaniske Forening. En stor motivasjon for skjøtselen har vært å forbedre lokalitetene for kalkkarse. På Flatskjæra er populasjonene små, mens det er noe bedre på Lyngholmen.

Bplofall: /* Hyppighet og utbredelse */

2025-11-25T09:11:08Z

Hyppighet og utbredelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2025 kl. 09:11
Linje 16:		Linje 16:
	\|familie=Korsblomstfamilien}}'''[[Kalkkarse i Østfold\|Kalkkarse]]''' er en konkurransesvak art som vokser på skjellsandtørrbakker nå bare på Hvaler og i Fredrikstad i Norge. Arten er rødlistet som kritisk truet.		\|familie=Korsblomstfamilien}}'''[[Kalkkarse i Østfold\|Kalkkarse]]''' er en konkurransesvak art som vokser på skjellsandtørrbakker nå bare på Hvaler og i Fredrikstad i Norge. Arten er rødlistet som kritisk truet.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Kalkkarse er spontan og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ganske sjelden]] i 1x1 km-skalaen. Den har en sørvestlig utbredelse<ref>Stabbetorp, Odd. Kalkkarse i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Hornungia_petraea.html Østfoldbotanikk]. </ref>. Arten er historisk sett kjent spredt i ytre kystområder, fra Kirkøy, [[Hvaler kommune\|Hvaler]] til [[Larkollen]], [[Rygge kommune\|Rygge]] med tyngdepunkt på Asmaløy sørvest, Akerøya og Seiløy, Hvaler<ref>Artsdatabanken. Kalkkarse i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/284990,6585482/7/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B133763%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22TaxonGroupIds%22%3A%5B19%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.		Kalkkarse er spontan og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ganske sjelden]] i 1x1 km-skalaen. Den har en sørvestlig utbredelse<ref>Stabbetorp, Odd. Kalkkarse i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Hornungia_petraea.html Østfoldbotanikk]. </ref>. Arten er historisk sett kjent spredt i ytre kystområder, fra Kirkøy, [[Hvaler kommune\|Hvaler]] til [[Larkollen]], [[Rygge kommune\|Rygge]] med tyngdepunkt på Asmaløy sørvest, Akerøya og Seiløy, Hvaler<ref>Artsdatabanken. Kalkkarse i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/284990,6585482/7/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B133763%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22TaxonGroupIds%22%3A%5B19%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>. De største forekomstene sørvest på Asmaløy kan i gode år ha 10-tusener av planter.
	==Økologi==		==Økologi==
	Kalkkarse vokser først og fremst på åpne skjellsandtørrbakker med lite/ingen annen vegetasjon bare noen meter over havets overflate, mer sjelden på sandjord i nærheten av skjellsandtørrbakker.		Kalkkarse vokser først og fremst på åpne skjellsandtørrbakker med lite/ingen annen vegetasjon bare noen meter over havets overflate, mer sjelden på sandjord i nærheten av skjellsandtørrbakker.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Kalkkarse ble først samlet på Flatskjær i Onsøy i 1878 av [[Elling Ryan (1849–1905)\|Elling Ryan]]<ref>Ryan, Elling, 1878. Herbarieark av kalkkarse samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1701235442 Digitalt] på GBIF.</ref>. Den omtales først i litteraturen under navnet ''Hutchinsia petræa'' hvor [[Axel Blytt (1843–1898)\|Axel Blytt]] 1882 skriver : "Tem. alm., helst under Enerkrat paa Kysten og i Skjærene ved Onsø, omtrent 59°10'; Akerøen i Hvaløerne (Ryan). Ny for Norges flora."<ref>Blytt, Axel 1882. Bidrag til Kundskapen om Norges Soparter I. - ''Videnskabs-Selskabs Forhandlinger Nr. 5.'' Christiania. 29 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2024032083005_001\|side=22}}.</ref>		Kalkkarse ble først samlet på Flatskjær i Onsøy i 1878 av [[Elling Ryan (1849–1905)\|Elling Ryan]]<ref>Ryan, Elling, 1878. Herbarieark av kalkkarse samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1701235442 Digitalt] på GBIF.</ref>. Den omtales først i litteraturen under navnet ''Hutchinsia petræa'' hvor [[Axel Blytt (1843–1898)\|Axel Blytt]] i 1882 skriver "Tem. alm., helst under Enerkrat paa Kysten og i Skjærene ved Onsø, omtrent 59°10'; Akerøen i Hvaløerne (Ryan). Ny for Norges flora"<ref>Blytt, Axel 1882. Bidrag til Kundskapen om Norges Soparter I. - ''Videnskabs-Selskabs Forhandlinger Nr. 5.'' Christiania. 29 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2024032083005_001\|side=22}}.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Arten har i lang tid blitt betraktet som sjelden, og i den den senere tid betraktet å være i sterk tilbakegang. Tilbakegangen skyldes opphør av beite med påfølgende gjengroing av skjellsandtørrbakker, særlig er krypeiner et problem for den lyskrevende og konkurransesvake planta. Det antas at det var jevnlig beite på mange av kalkkarse-lokalitetene på 1950-~~tallet~~, mens beite har vært og er et uvanlig syn langs kysten på 2000-tallet.		Arten har i lang tid blitt betraktet som sjelden, og i den den senere tid betraktet å være i sterk tilbakegang. Tilbakegangen skyldes opphør av beite med påfølgende gjengroing av skjellsandtørrbakker, særlig er krypeiner et problem for den lyskrevende og konkurransesvake planta. Det antas at det var jevnlig beite på mange av kalkkarse-lokalitetene i 1950-åra, mens beite har vært og er et uvanlig syn langs kysten på 2000-tallet.

	Arten er kun angitt fra Kirkøy, Hvaler uten nærmere lokalisering en gang i 1889, ikke gjenfunnet. Forekomstene på Sveholmen, Mærrapanna og Geitøya, Onsøy er ganske godt lokalisert er alle besøkt etter 2010 uten gjenfunn. Den nåværende nordligste forekomstene er på Lyngholmen, Onsøy med små forekomster. Den upresist angitte forekomsten ved Larkollen, Rygge, eneste i Rygge, er ikke gjenfunnet etter 1932 (evt. etikettforveksling?).		Arten er kun angitt fra Kirkøy, Hvaler uten nærmere lokalisering en gang i 1889, ikke gjenfunnet. Forekomstene på Sveholmen, Mærrapanna og Geitøya, Onsøy er ganske godt lokalisert er alle besøkt etter 2010 uten gjenfunn. Den nåværende nordligste forekomstene er på Lyngholmen, Onsøy med små forekomster. Den upresist angitte forekomsten ved Larkollen, Rygge, eneste i Rygge, er ikke gjenfunnet etter 1932 (evt. etikettforveksling?).